Barna vil møte varme og grensesettende voksne som vektlegger barnas trygghet, trivsel, kunnskaper og å gi dem omsorg.

Transkript

1 Årsplan Pedagogisk grunnsyn Det er viktig for barn å bli tatt på alvor, og alle barn har individuelle behov som vi skal ta hensyn til. Vi må derfor tilpasse handlinger og reaksjoner til det enkelte barns forutsetninger og behov. Vi ønsker å møte barna der de er. Hvert enkelt barn har ulik personlighet og skal møtes med anerkjennelse og respekt. Barn har rett til egne meninger, behov og følelser, dette må vi ta hensyn til. Barndommen har en egen verdi, og en av barnehagens viktigste oppgaver er å ivareta og verne om barndomstiden. Tidlig innsats er derfor viktig. Barna vil møte varme og grensesettende voksne som vektlegger barnas trygghet, trivsel, kunnskaper og å gi dem omsorg. Alle møtes med respekt og blir verdsatt som den de er. Lek, glede og humor er viktige virkemidler og en naturlig del av hverdagen. Båly barnehage Krabba: Sjøstjerna: Styrer:

2 Innhold Kontaktinformasjon...2 Personalet... 2 Foreldresamarbeid og forventninger... 3 Andre samarbeidspartnere... 4 Overgang fra hjem til barnehage, fra Krabba til Sjøstjerna og fra barnehage til skole... 5 Inkluderende barnehagemiljø... 6 Voksenrollens betydning...7 Arbeid med omsorg, lek, danning og læring...7 Kommunikasjon og språk...9 Barns medvirkning...9 Fagområder med progresjon...10 Fagområder med ekstra fokus Kropp, bevegelse, mat og helse... Etikk, religion og filosofi... Dagsrytme...14 Mål for hverdagen...15 Vurderingsarbeid - dokumentasjon og verktøy...16 Årshjul...17 Årsplanen gjelder for perioden Foresatte kan kontinuerlig gi barnehagen tilbakemelding på årsplanen eller det tilbudet som gis. Årsplanen revideres hvert år, og revideringsprosessen er fra februar til mai. Årsplanen ble godkjent av samarbeidsutvalget for Båly barnehage juni SIDE 1

3 Kontaktinformasjon Båly barnehage Bålyveien LINDESNES Krabba: Sjøstjerna: Styrer: Personalet Vi ønsker at ansatte skal jobbe som et team for å gi det beste tilbudet til barna og deres foresatte. For å nå det målet jobber vi med å øke de ansattes kompetanse og at alle jobber mot samme mål. Viktige elementer for å oppnå dette er: Høy trivselsfaktor. At det er ei stabil personalgruppe. At alle kan si sin mening. At ulikheter aksepteres. Våre barnehagelærer er: Bente Eliassen, styrer. Laila Skofteland, pedagogisk leder Sjøstjerna Maren Njerve Stensøy, pedagogisk leder Krabba. Julie Larsen, barnehagelærer med ansvar for førskolegruppa. Vikar for Maja Skog. Våre barne- og ungdomsarbeidere er: Edel Larsen Mariann Sneve Gunhild Fjeldskår Marit Tønnesland Vibekke Rutzen, vikar for Silje F. Romsvik Lærling barne- og ungdomsarbeider er: Hege Holmesland SIDE 2

4 Foreldresamarbeid og forventninger Vi ønsker å ha et nært og konstruktivt samarbeid med foresatte. Med samarbeid menes regelmessig kontakt mellom dere og oss der vi utveksler informasjon og drøfter spørsmål angående barnet og barnehagens faglige innhold. Både foreldre og personalet sitter med kunnskaper og erfaringer som er til hjelp i arbeidet med barna. Vi vil at foreldrene opplever barnehagen som en god støttespiller, og at vi arbeider sammen for barnets trivsel og utvikling. Foreldresamtaler: Førstesamtalen, før barnet starter i barnehagen. Ca. en mnd. etter oppstart for nye barn. November, og april/mai. Ved behov fra foresatte eller personalet. Utfylling av overgangsskjema fra barnehage til barnehage. Utfylling av overgangsskjema fra barnehage til skole i mai/juni. Foreldremøter 28. august Tema: Barnehageåret , og foresattes medvirkning i årsplanleggingen. Gode tips til en aktiv hverdag v/fysioterapeut Stina T Imler 18. september 2018 Pål Roland Tema: Voksenrollen i forhold til utestenging, knuffing, krenkelser. Forventninger fra oss til deg: At du følger med på informasjon som blir gitt. At personalet informeres om begivenheter eller opplevelser som har betydning for barnet. At barn har riktig klær etter vær og årstid. At dere tar hensyn til barnet. Når barnet er sykt eller har dårlig almenntilstand er det best å være hjemme. At barnehagens åpningstider blir respektert. At du føler en moralsk taushetsplikt overfor det du observerer når du er i barnehagen. Ta kontakt med personalet, styrer eller leder i SU om det er noe dere ønsker endring på. Foreldreundersøkelse i november 2018 I Foreldreundersøkelsen får foreldre og foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. Det er Udir som lager undersøkelsen. Samarbeidsutvalg/styre: Foreldrerådet består av alle foreldre, og kan fremme deres felles interesser og bidra til et godt samarbeidsmiljø mellom barnehagen og foreldregruppe. En foreldrerepresentant leder møtet og skriver referat. SIDE 3

5 SU/styret består av valgte representanter fra foreldre, personalet og politisk oppnevnte. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ som skal ta opp saker som gjelder barns trivsel og utvikling, barnehagens utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet. Utvalget skal godkjenne og fastsette barnehagens årsplan. Dette gir foreldre medvirkning i barnehagens innhold. Det innkalles til møte i samarbeidsutvalget etter behov. Andre samarbeidspartnere Lindesnes kommune har etablert et ressursteam Målet med teamet er: Tidlig innsats for enkelte barn / barnegruppen. Utvikle barnehagens ressurser som system. Målrettet og effektiv bruk av kommunens tverrfaglige kompetanse. Medlemmer i ressursteamet. Barnevern Sør. Helsestasjonen med helsesøster og familiekonsulent. PPT med kontaktansvarlig. Barnehagen med styrer og ped.leder / baseleder. Fysioterapeut ved behov (styrer i barnehagen vurderer behovet). Språk 4: Foresatte får tilbud om 4 års kontroll i barnehagen i samarbeid med helsesøster. NAV: barnehagen tar inn personer som ønsker å ha arbeidstrening eller omskolering i barnehage. Utdanningsinstitusjoner: Elever fra ungdomsskolen og videregående kan få praksis hos oss. 24 Øvingsopplæring: Barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagoger plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring. Angående barn med spesielle behov samarbeider vi med ulike instanser ut i fra de nødvendige behov bl.a.: Fysioterapeut. Ergoterapeut. PPT: Pedagogisk, psykologisk tjeneste / Kompetansesenteret Sør. HABU: Habiliteringsseksjonen for barn og unge. ABUP: Avdeling for barn og unges psykiske helse. SIDE 4

6 Overgang fra hjem til barnehage, fra Krabba til Sjøstjerna og fra barnehage til skole Vi ønsker at alle overgangene skal være så myk og god for det enkelte barn som mulig. Dette vil vi oppnå ved: Barnehageoppstart: Ha førstesamtale med foresatte før barnehageoppstart. Invitere barn og foresatte på besøk før oppstart. Foresatte er med på innkjøring, og hver foresatt anbefaler å benytte seg av 3 dager hver. Barnet bør ha kortere dager, og ansatte fokuserer på relasjonsbygging og tett oppfølging. Fra Krabba til Sjøstjerna: En myk overgang med deltakelse i samling med Sjøstjerna. Vi er felles de yngste på Sjøstjerna og de eldste på Krabba. Bytte av personalet deler av dagen når overgangen nærmer seg. Fra barnehage til skole: Å ha førskolegruppe 2 ganger i uken. Vi bruker erfaringene fra Agderprosjektet i førskolegruppearbeidet. Å ha førskoletreff på tvers av barnehagene rundt Spangereid en gang i måneden fra september. Å ha felles foreldremøte for alle førskolebarn på skolen i november. At fadderklassen inviterer barna til skolen/på tur. At rektor kommer på besøk i barnehagen før innskrivingen i jan/februar. Å ha overgangsmøte med skolen om informasjon om språkutvikling (TRAS skjema, Alle med - skjema), motorikk, trivsel og venner dersom foresatte tillater det. At fjorårets barnehagebarn blir invitert til barnehagen en ettermiddag i september. SIDE 5

7 Inkluderende barnehagemiljø Barnehagen skal på samme måte som skolen arbeide for et inkluderende miljø. Ved det mener vi at barnehagen skal fremme et inkluderende og stimulerende barnehagemiljø hvor alle barn skal oppleve å bli sett og kan delta i lek. Vi skal legge til rette for vennskap, og at hvert enkelt barn blir betydningsfull for fellesskapet. Miljøet skal støtte opp om lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barns trivsel er voksnes ansvar. Mobbing i barnehagen kan forstås som at barn utsettes for negative hendelser fra andre i lek og samspill, der de opplever å ikke være en betydningsfull person for fellesskapet (Ingrid Lund og Helgeland, 2016). Tiltak: Kompetanseheving av personalet i samarbeid med de 4 Spangereidbarnehagene. Vi jobber med kjernepunktet Fellesskap fra rammeplanen og verktøy er voksenrollen autoritativ, lek, språk og foreldresamarbeid. Rammeplanen sier at barnehagen skal «møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet.» Båly barnehage er deltager ved Utdanningsdirektoratets landsdekkende samlinger der Lindesnes kommunes er representert ved 2 barnehager, 3 skoler, barnevern, PPT og kompetansesenter Sør. Aktiv bruk av «Jeg trives!» planen en handlingsplan for trivsel i barnehage og forebygging mot mobbing og krenkende adferd. «Psykologisk førstehjelp» for barnehagebarn 4-6 år. «Være sammen» og regnbueløven for voksne og for barnehagebarn 2-6 år. SIDE 6

8 Voksenrollen Båly barnehage har autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn. Tiltak: Barna møtes med respekt og blir verdsatt som den de er. Individuelle behov tas hensyn til. Ansatte opptrer som stillasbyggere for barn i lek og aktiviteter. Ansatte og enkeltbarn får tid i sammen. Kjennetegn: Varme voksne som bygger gode relasjoner og setter positive grenser. Reflekterte og tilstedeværende voksne. Voksne som gir rom for humor og glede. Voksne som er gode på tilbakemeldingskultur. Arbeid med omsorg, lek, læring og danning Omsorg: Alle barnas hverdag er preget av trygghet, trivsel og varme. Hvert barn får sin kontaktperson. Ansatte skaffer seg kunnskaper om barnets behov. Sammen med hjemmet lages et godt tilbud for barnet der barnets behov blir ivaretatt. Ansatte er lydhøre og tilstede. Et inkluderende miljø der barnet opplever at det er verdifullt, og lærer å ha respekt for hverandre. At vi tilrettelegger for at alle får likeverdige muligheter. Hvert barn skal bli sett og hørt. Hvert enkelt barn skal møte utfordringer i forhold til forutsetninger (mestring). Hvert barn skal oppleve respekt for ulikheter. Vi skal styrke selvfølelsen og identiteten til det enkelte barn gjennom for eksempel: Se bilde av seg selv. Se bilde av seg selv i ulike aktiviteter. Møte voksne som ser barnet uavhengig av ferdigheter og utseende: Du er du, og jeg liker deg. SIDE 7

9 Lek: Barna får tid, rom og ro for variert og selvbestemt lek. Leken fremmer barns utvikling på flere områder, blant annet intellektuelt, fysisk, sosialt, emosjonelt og språklig. For å oppnå dette må: De voksne bidra til at alle barna inngår i lekerelasjoner og kan/lærer lekekodene. Lekekodene kan være ulike måter å komme inn i lek på, forhandlingsteknikker, å skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for seg selv og opplevelsen av humor. Ulike omgivelser skape rom for ulike utfordringer og dermed ulik lek. I leken lærer de av hverandre, og de voksnes rolle blir å oppmuntre, inspirere og støtte barna når det er ønske om eller behov for det. De voksne skal sørge for variasjon i lekemulighetene. Leken er barnas viktigste arena for læring. Læring: Læring foregår i lek, hverdagsaktivitet og omsorg. Barna lærer gjennom formelle og uformelle aktiviteter hvor opplegg er knyttet til tradisjoner, høytider, ulike årstider og turer. Barns nysgjerrighet, undring og lærelyst blir stimulert ved utforskning av areal inne og ute. Danning: Barna skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og danning i leken. Voksnes tilrettelegging i frilek og organiserte aktiviteter på barnas premisser. Verne om og respektere barnas lek slik at de kan holde fokus i leken. Bruke verktøyet Være sammen i aktiviteter med barna. Voksne har kompetanse på egenledelse i lek og læring. Voksne er observante, bevisste og i stand til å gripe inn dersom tilfeller av krenking/mobbing finner sted. Voksne gir barna trygghet og tilhørighet i et fellesskap hvor respekten for mangfoldet er gjeldende. Voksne har kompetanse på håndtering av utfordrende adferd, og kan veilede foresatte. Blant annet gjennom teorien fra «Være sammen». Kjennetegn på inkluderende barnehagemiljø: Alle barn har noen å leke med. Barn kan regulere egen atferd. Barn kan hevde seg selv på en god måte. Barn kan utsette eget behov. Barn kan sette ord på følelser og tolke andres følelser. Barn kan vise omsorg og empati. Barn kan forhandle i lek. SIDE 8

10 Kommunikasjon, språk og tekst De grunnleggende ferdigheter innen språk er både verbal og non-verbal kommunikasjon, samt begrepsforståelse og sosiale ferdigheter. Tiltak: Barna blir lest for og får erfaringer/høre sanger, rim og regler i forhold til sitt utviklingsnivå hver dag. Barnehagebibliotek. Sette ord til handling og benevne begrepene i hverdagssituasjoner. Språkgrupper med bruk av ulike språkverktøy. Leke og tøyse med språket. Oppmuntre til å fortelle om bla opplevelser, hva bøker handler om, og vitser og gåter. Oppmuntre og legge til rette for begynnende kjennskap til tall og bokstaver. Kjennetegn: Barnet viser aldersadekvat språkutvikling. o Se mål fagområde med progresjon s 10. Barnet bruker språket aktivt i hverdagen og i sosialt samspill med andre. Barnet viser leseglede. Barnet kjenne igjen bokstaver og enkle ordbilder for eksempel navnet sitt. Barnet vise interesse for lekeskriving. Barns medvirkning Barna skal få mulighet til jevnlig og aktiv deltakelse angående hverdagen i barnehagen. Med det mener vi at barnas synspunkter blir vektlagt i samsvar med dets alder og modenhet. Tiltak: Å ha voksne som ser det barna gir uttrykk for både kroppslig og språklig. Å ha voksne som er lydhør for det enkeltes barns behov og ønsker. Både kroppslig og språklig gir barna utrykk for hvordan de har det. Å ha voksne som legger til rette slik at der blir tid og rom for medvirkning. Å la barna møte voksne som er positiv til de forslag og ønsker de kommer med. Voksne som ser muligheter. SIDE 9

11 FAGOMRÅDER MED PROGRESJON Fagområde De yngste De mellomste De eldste Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal utvikle språkferdigheter. De grunnleggende ferdigheter innen språk er både verbal og non - verbal kommunikasjon, samt begrepsforståelse og sosiale ferdigheter. Barna skal oppleve gleden ved å bli lest for, og få erfaring/høre sang, rim og regler i forhold til sitt utviklingsnivå. Barna skal forstå ord og begreper som brukes i hverdagen. Barna skal daglig oppleve å være i dialog/samspill med andre voksne og barn. yngste. Barn skal bruke ord og begreper som brukes i hverdagen. Barnet skal bruke språket i samspill med barn og voksne. yngste og de mellomste. Barna skal kunne sette ord på sine tanker, følelser og erfaringer. Barnet skal kunne bruke språket i samspill og til konfliktløsning. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal oppleve mestrings - og skapergleder, og små og store opplevelser som gir næring til fantasien og leken. Fagområdet omhandler billedkunst, kunsthåndverk, musikk, drama, dans, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Bli kjent med ulike formingsmateriell. Leke med instrumenter. Bli kjent med eventyr. Få dans og drama opplevelser. Markering av merkedager. yngste. Turer til lokale severdigheter og historiene der. (Sagnet om Kråka; Kråkebekken, Kråkevika, kappskyttersagnet; Klovnehaugen) Få erfaring med ulik bruk av formingsmateriell og uttrykksformer. yngste og de mellomste. Tur til lokale severdigheter. (Lindesnes fyr, Nyresnes) SIDE 10

12 FAGOMRÅDER MED PROGRESJON FORTSETTER Fagområde De yngste De mellomste De eldste Nærmiljø og samfunn. Barna skal få mulighet for deltagelse og medvirkning i eget liv og lokalsamfunn. Hvert barn skal bli sett og hørt. Gi gutter og jenter like muligheter og erfaringer. Bli kjent i og rundt bhg. Lære å ta hensyn til andre. Lære å samarbeide med andre. Etablere tilhørighet til fellesskapet. yngste. Lære om demokratiske prinsipper, medvirkning. Utvikle tilhørighet og deltagelse til fellesskapet. Bli kjent med yrkesmuligheter på Båly. Bli kjent med skikker og tradisjoner. Videreføre mål fra de yngste og de mellomste. Bli kjent med 4.klasse på skolen og de eldste barna i de andre barnehagene. Antall, rom og form. Barna skal utvikle matematikkferdigheter. Med grunnleggende ferdigheter menes: form, mønster, størrelse, rom, sortering, konstruksjon, tallbegrep og mengde. Lære å rydde etter sortering. Få erfaring med trekanter, firkanter og running/sirkel. Liten stor/tykk tynn. Telle til 3 mengde 3. Konstruksjonslek. yngste. Bli kjent med Numicon. Få tall og mengde erfaringer. Lek og aktivitet med mønster. Utvide konstruksjonsleken. Videreføre mål fra de yngste og de mellomste. Kjenne igjen tall og mengde Øve opp tidsforståelsen. Få oppgaver som stimulerer til matematisk tenkning ved hjelp av Numicon. Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal bli bevisst sin egen kropp. Oppleve glede med fysisk aktivitet. Få sunne matvaner. Lære navnet på de største kroppsdelene. Bli kjent med egen kropp gjennom fysisk aktivitet og oppleve gleden ved å mestre. Erfare turer i ulendt terreng. Ha ukentlige turer nær barnehagen. yngste. Få forståelse for betydning av gode vaner og sunt kosthold. Få fysiske utfoldelse og opplevelser i naturen. Glede seg til turer. Utvide turene i nærområdet. Videreføre mål fra de yngste og de mellomste. Ha forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Kunne utvide turer til hele Spangereid. SIDE 11

13 Fagområder med progresjon fortsetter Fagområde De yngste De mellomste De eldste Natur, miljø og teknologi. Barna skal oppleve gleden over å være i naturen, dens muligheter og hvordan man tar vare på naturen omkring oss. Få opplevelser og erfaringer med hva som fins i naturen og dens endringer gjennom alle årstider. Ta i bruk alle sanser. Bli kjent med norske husdyr. Bli kjent med barnehagens konstruksjonsleker. yngste. Hvor kommer maten fra? Erfare spenning og glede ved å studere småkryp. Kildesortering, hva og hvorfor. Utforske konstruksjonslekenes muligheter. yngste og de mellomste. Være med på eksperimenter. Gi begynnende kunnskaper om fødsel, vekst, aldring og død. Etikk, religion og filosofi. Barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandre, og lære seg å innrette seg etter barnehagens normer og etiske verdier. Barna skal få kjennskap til kristen tro og tradisjon, og reflektere og respektere det mangfoldet som barnegruppen representerer. Lære om rett og galt. Delta i religiøse tradisjoner og høytider som angår barnehagen. yngste. Møte voksne som møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Få kjennskap til hvorfor vi feirer jul/påske og andre religiøse tradisjoner som angår barnehagen. yngste og de mellomste. Kunne forstå barnehagens normer og verdier. Ha kunnskaper om og kunne fortelle om hvorfor vi feirer jul/påske og andre religiøse tradisjoner som angår oss. Tenke selvstendig og undre seg frem til at det fins flere svar. SIDE 12

14 Fagområder med ekstra fokus Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal oppleve glede og mestring ved fysisk aktivitet, og bli kjent med kroppen sin og egne følelser. Samt at de skal bli kjent med, og utvikle gode vaner for kosthold. Ved det mener vi at barnehagen skal legge til rette for at barna skal få oppleve bevegelsesglede, sosial samhandling og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal legge til rette for at barna skal få sanse, oppleve og skape med kroppen som utgangspunkt. Barna skal få forståelse av et variert kosthold, og motiveres til et sunt kosthold. Tiltak: Går på turer i ulendt terreng. Blir lagt til rette for fysisk aktivitet daglig. Lage mat med barna i små grupper. Borddekkingsgruppe Bli kjent med egen kropp. Sette egne grenser og respektere andres grenser. Ta i bruk psykologisk førstehjelp. Etikk, religion og filosofi Barna skal bli kjent med ulike religioner og livssyn som er representert i barnehagen. Og de skal få utforske og undre seg over etiske og filosofiske spørsmål. Ved det mener vi at barnehagen skal legge til rette for at barna skal få kjennskap til at de ulike livssyn har egenverdi. Vi skal skape interesse for mangfoldet, og bidra til at barna får respekt og forståelse for andres levesett. Barnehagen skal bidra til undring og samtale rundt etiske og filosofiske spørsmål. Tiltak: Fokus på positive holdninger og verdier. Markerer høytider og tradisjoner. Invitere til undring i hverdagen. Ha tid og rom for den gode samtalen. SIDE 13

15 DAGSRYTMEN ANKOMST/LEK FROKOST Ca GRUPPENE DELER SEG Kjernetid på Krabba Kjernetid på Sjøstjerna 9.30 PÅKLEDNING/UTELEK MÅLTID LEK/SOVING MÅLTID SAMLING NÅR FLEST KAN DELTA 9.30 AKTIVITETER/LEK SAMLING MÅLTID PÅKLEDNING/UTELEK MÅLTID LEK/AVSKJED Vi vil stort sett holde oss til denne dagsrytmen, men ser samtidig at det er viktig å gi plass for fleksibilitet. SIDE 14

16 MÅL FOR HVERDAGEN Aktivitet De yngste De mellomste De eldste Velkomst Hvert barn skal bli sett og hørt. Voksne tar imot, og er tilgjengelig for barn og foresatte. Hilser ved å bruke navnet på barnet. Barn og foresatte blir møtt med aksept for ulike behov. Barna får oppfølging av den voksne som tar imot til å få en positiv start på dagen i barnehagen. Vi sørger for å protokollere at barnet er kommet og skriver ned eventuelle beskjeder. Måltid Ønsker at barna skal få sunne matvaner og hyggelige måltider. Av- og påkledning Lære å spise selv. Lære å drikke av kopp. Velge pålegg. Sitte rolig ved bordet. Begynne å smøre maten. Delta i påkledningen. Lære begreper. Finne plassen sin. Hjelper å rydde klærne på plass. Lek, se s 12. Finne leker som fenger nysgjerrigheten, erfaringer fra hverdagen og som stimulerer sansene. Lære å dele, øve på samspill og begynne å bruke enkle sosiale spilleregler. Aktivitet Å være ute Bli kjent med ulike formingsaktiviteter. Leke med instrumenter. Få dans og dramaopplevelser. Oppleve glede og mestringsfølelsen. Ta egne valg med pålegg. Prøve nye matsorter. Øve på å smøre selv. Kunne sende maten. Bordskikk. Er med å finner tøyet sitt. Klare en del av påkledningen selv. Kunne bruke begrepene. Klarer å rydde klærne på plass. Lære å leke sammen, øve på å holde konsentrasjonen i leken. Øve på å si ifra til hverandre når vi vil noe annet og rydde leken før de begynner på ny. Kunne bruke språklig og sosiale spilleregler i leken som bla skal vi leke?, bytte på å bestemme/komme med innspill. yngste. Få erfaring med ulik bruk av formingsmateriell og uttrykksformer. Selvstendighet rundt bordet. Bordskikk. Føre en hyggelig samtale. yngste og mellomste. Kan kle seg selv. Finne ut av hva som er rett klær etter vær. Klare strikken under dressen. Kunne holde konsentrasjonen over tid, kunne inkludere flere i leken. Rydde/avslutte lek. yngste og de mellomste. Jobbe med større prosjekter. Bli vant med å være ute i all slags vær hver dag unntatt ved sterk kulde og vind. Utelekeplassen er rommet i barnehagen som stimulerer best til fysisk utfoldelse, sansebruk og rollelek. SIDE 15

17 VURDERINGSARBEID HVA VURDERES Dokumentasjon Verktøy BEARBEIDELSE ANSVAR NÅR BARNEGRUPPE Observasjon av gruppa og smågruppene. Ressursteam Se på utnyttelse av personalet og gruppeinndeling. Styrer Ped leder Fortløpende BARNETS TRIVSEL OG UTVIKLING Observasjoner Barnesamtaler TRAS skjema Alle med - skjema Motorisk skjema Ressursteam Språk 4 Personalet gjennomgår observasjoner, barnesamtaler og foreldresamtaler. Ped leder Fortløpende Okt/nov April/mai PERSONAL ARBEID Gjort lært lurt Veiledning Refleksjon over dokumentasjon. Styrer Ped leder Alle Avdelingsmøter Personalmøter Planleggingsdager FORESATTES OPPLEVELSE AV BARNEHAGEN Daglige samtaler Beskjeder skrives ned i beskjedbok. Alle ansatte Fortløpende Foreldresamtaler Oppsummering tas med til personalet ved behov. Kontaktperson Høst nov Vår april/mai BARNS SIKKERHET Sikkerhetsrunde Inne/vernerunde Rette opp feil /mangler. Styrer Verneombud Vaktmester Okt/ Mai Sikkerhetsrunde Ute/vernerunde Rette opp feil /mangler. Styrer Verneombud Vaktmester Ukentlig 3.Hver mnd. Årlig ÅRSPLAN MÅNEDSPLAN UKEPLAN Foresatte/ personal Innspill til ny årsplan. Styrer Ped leder Fortløpende Vurderingsarbeid Felles oppsummering. Styrer Ped leder April SIDE 16

18 ÅRSHJUL MED TEMA, AKTIVITETER OG KULTURBEGIVENHETER Måned Tema Dato Aktivitet August September En god start på barnehageåret for barna og barnas familie. Fokus på barnets trivsel og etablere gode relasjoner til barn og voksne. Fokus på å forebygge mobbing og skape vennskap PLANLEGGINGSDAG Foreldremøte Uke 36 Vennskapsuke Oktober Kommunikasjon, språk og tekst Besøk av «våre» 1.klassinger. Foreldresamtale med nye barn Foreldremøte med Pål Roland. Fysisk aktivitet og kosthold. Psykisk helsedag «Vær raus» Psykisk helsedag Besøk av GE PLANLEGGINGSDAG FN-dag November Filosofi Foreldresamtaler Foreldreundersøkelse Religion Uke 48 Start av advent og juleforberedelser. Desember Advent og jul. Uke 49 1.Søndag i advent i bhg Luciafeiring på eldresenteret Julefrokost Nissefest Kirkebesøk Stengt: Juleaften Stengt: 1.juledag Stengt: 2. juledag Stengt: Nyttårsaften SIDE 17

19 Måned Tema Dato Aktivitet Januar Etikk 1.1. Stengt: 1. nyttårsdag 2.1. Stengt: Planleggingsdag Februar Kropp og helse Samefolkets dag Fastelavn Uke 9 Mars Filosofi og språk. April Påske og påskeaktiviteter Påskefrokost Mai Vi ser tilbake på året som er gått: Kommunikasjon, språk og tekst. Etikk, religion og filosofi. Kropp, bevegelse, mat og helse Barnehagen stenger kl Stengt: Påske Stengt: Planleggingsdag Foreldresamtaler april/mai Stengt: offentlig fridag Vi går i tog sammen med Naturbarnehagen Vi går i tog. Møt på skolen. Se etter 17.mai fana Stengt: Kr.Himmelfartsdag Stengt: Planleggingsdag Juni Sommer og sommerferie Stengt: 2. pinsedag Overnatting for førskolebarna. Sommerfest Juli Ferietid 30 og 31 Feriestengt SIDE 18