Registreringsrapport

Transkript

1 1 3 / Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. V a n n o g a v l ø p s l e d n i n g e r i B l a k e r Sørum kommune M a r i a S p i t a l e n V a l u m Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 13/37008 KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN SØ RU M SØRUM KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 106 KVEVLI 1 STORE, 26 LERJORDET 108 NEBBENÆS SKUKSTAD 1, 28 MOEN 110 MO KJØLSTAD 1, 4 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIU S 3/ FELTARBEID 7,5 MARIA SPITALEN VALUM 4-13/ FELTARBEID 54,5 MARIANNE JOHANSSON 15/ FELTARBEID 3 MARIA SPITALEN VALUM 3/3-14/ RAPPORT / SUM 98 FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 3 RADIOLOGISK DATERING 2 2

3 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på de berørte gårdene... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN ID Kokegropslokalitet fra eldre jernalder på Kjølstad gbnr. 111/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Plan og profiltegninger Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er etablering av vann- og avløpsledninger i Blaker, på gbnr 106/1 Kvevli store, 106/26 Lerjordet, 108/1 Nebbenæs, 109/1 Skukstad, 109/28 Moen, 110/1 Mo og 111/1, 4 Kjølstad i Sørum kommune. Vann- og avløpsledningene skulle legges mellom Bruvollen og krysset Tertittvegen/Sørlivegen. Traséen var lagt langs gårdsvei fra Blakerveien fv. 171 og fram til Kjølstad gbnr 111/4, og videre over områder med dyrka mark. Det er i moderne tid bakkeplanert i store deler av området. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius , Maria Spitalen Valum i perioden og Marianne Johansson Det ble funnet én automatisk fredet kokegropslokalitet (ID ) med syv kokegroper på gbnr 111/4 Kjølstad. Det gjøres oppmerksom på at ID er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr opl okalitet Autom atisk fred et Områdebeskrivelse Berørte gårder: Syv k okegr ope r Eldre jernalder 111/ 4 Kjølstad Lokalitet en er utgr avd ved utvi det reg istre ring Gnr./navn Bnr./navn 106 K ve vli 1 Store, 26 Lerj or det 108 Neb be næs Skukstad 1, 28 Mo en 110 Mo Kjølstad 1, 4 4

5 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Kart 1: Planområdet for vann- og avløpsledninger i Blaker. Utsnitt av traséen er markert med blått på kartet. Kart 2: Traséen for vann- og avløpsledning går fra Blakerveien i øst mot Tertittvegen i vest. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Kjølstad tilhører gruppen gårdsnavn som ender på stad (-staðir). Betydningen er sted eller bosted, og har sin opprinnelse i yngre jernalder i perioden mellom 400 og 1000 e.kr 2. I bygdebok for Aurskog og Blaker 1 står det at gården ble hetende Kjôlstaðir etter at Kjôll tok opp gården omkring år 1000 e.kr. Videre står det at gården skal ha klart seg gjennom ødetiden etter svartedauden. Utdrag fra Rygh 3 : 65. Kjølstad. Udt. Kø2 sta. -- i Kiolstadum RB Kiølstadt St /1. Kiølstad Kjólsstaðir, formentlig af et forlængst aflagt Mandsnavn Kjóll, se Aas GN. 63. Kvevli tilhører gruppen gårdsnavn som slutter på -vin. I dag uttales denne endelsen som f.eks. -e, -i eller -en. Navnet betyr naturlig eng eller beitemark, og antas å ha opprinnelse i yngre jernalder mellom e.kr 2. navnet var antakelig opprinnelig Kveflvin 1. Utdrag fra Rygh 3 : Kvevli store og lille. Udt. kvæ2v i. -- i Kuæflini DN. IX 164, 1360 RB Kueflenæ (i Udgaven trykt Kneflenæ) RB. 290 s. Quefflenn /1, 1/4. Quefflen Quefflin (2 Gaarde) Queflie De gamle Former vise, at Navnet ikke er sms. med líð, men at vin er sidste Led (1ste Led altsaa Kvefl-). Intet lignende Navn kjendes; jeg kan ikke give nogen Oplysning om Betydningen. Mo er et usammensatt gårdsnavn, som trolig har tidlig opprinnelse. Gården var kjent som ødegård i 1577, etter at den ble liggende nede fra svartedauden av. Slik den ligger i dag ble den trolig etablert på begynnelsen av 1600-tallet 1. Utdrag fra Rygh 3 : 64. Mo. Udt. mó. -- Mou Moe Mór m., se Indl. S Lillevold, Erik 1987: Aurskog og Blaker. Utgitt av bygdeboknemda for Aurskog og Blaker. Side Harsson, Margit 2002: Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo. s Rygh, Oluf 1989a-b. Opplysninger hentet fra 6

7 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Nebbenes slutter på -s, og tilhører gruppen gårdsnavn býr/bær. Betydningen er eng, innmark eller bosted, og knyttes til perioden e.kr 2. Det første leddet kommer antakelig fra ordet nebba som betyr spiss 1. Etter svartedauden lå gården øde i 250 år 1. Utdrag fra Rygh 3 : 62. Nebbenes. Udt. næ2bbenæs. -- Nebbenes Nebnes Nebbenes Ligger paa et af Bække paa begge Sider omgivet Nes, der gaar ned mod Hovedelven. 1ste Led sandsynlig et gammelt Ord nebba, beslægtet med nef, Næse, Næb; kan derfor betegne noget, som løber spidst ud. I Solør synes Ordet efter Anførsler i Matrikelen endnu at bruges som Fællesord, saa- vidt skjønnes med Betydning af en Strimmel eller Tunge af Slaatteland. Nebba er almindeligt Fjeldnavn i Kystegnene i det nordenfjeldske (længere sydpaa Nibba, især hyppigt i den nordre Del af Bergens Stift). Nebba findes oftere som Navn paa Smaajorder paa Østlandet, tildels tilsyneladende som Navn paa Nes. Det i DN. IX 164omtalte Næbbærud a Blakom har vist Sammenhæng med denne Gaard, maaske er det netop denne. Skukstad tilhører også gruppen gårdsnavn som ender på stad eller -staðir. Den gamle formen har antakelig vært Skokulsstaðir, med forleddet skokull eller skakle 1. Slektsnavnet var Skugstad. Utdrag fra Rygh 3 : 63. Skukstad. Udt. sku2kksta. -- Schogelstad NRJ. I 3. Skuckelstadt Schuckelstadt / Schuchestad Formodentlig Skokulsstaðir, ligesom Skukestad i Eidsberg (Bd. I S.148), af skokull m., Skagle; Formerne fra 16de Aarh. tyde bestemt derpaa. Dette Ord maatte da her forudsættes brugt som Mandstilnavn; det kjendes som saadant fra Island (K. Rygh S ). 7

8 Tidligere funn på de berørte gårdene Det er flere kjente kulturminner på de berørte gårdene. På Kjølstad 111/1 er det kjent et gravfelt fra jernalder, og et røysfelt med uavklart status. Det er også kjent en haug/groplokalitet med uavklart status, som kan være et gravminne, på Kjølstad 111/2. Også på Mo 110/1 ligger det et gravminne fra jernalder, og et røysfelt med uavklart status. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 111/ 1 Kjølstad 230 m Røys felt Ua vk lart 111/ 1 Kjølstad 700 m Hau g/grop lokalit et Ua vk lart 111/ 2 Kjølstad 30 m Gra vm inne J erna lde r 110/ 1 Mo 100 m Røys felt Ua vk lart 110/ 1 Mo 200 m Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Fra 110/1 Mo: Defekt sve rd av jer n fra vik ingtiden. Ove rhj altet og knapp en mangl er, und erh jalt et er svakt buet i leng de retning en, og s ver det har da vel nærm est vært som Vikingesver d, type Q. Klinge n er for vr idd og ned r e del mangl er. St. len gd e ca. 70 cm, klingens st. bred de 5 cm und er hjalt ets leng de 10,8 c m. F. av Finn Stre ng elsru d på Mo e (g. nr. 64, b.nr. 1), Blaker s., Aurs k og pgd., Akers h us, ved bulldozer ar bei de for vannledni ng. Fi nne re n mente, at han også så en del av en arm ring, men den ne ble borte i jord - og sandm assene før h an fikk tak i den. Ifølge Ab , s. 185, skal det på Mo i Blaker i nærhet en av Kjølstad br o ha vært en gra vh aug. Etter de opp lys ninge r som er mottatt, kan det ikke godt være fra dette sted s ver det stam m er. Sannsynl igvis drei er det seg da om en flatmark s gra v. Ga v e fra finne ren. Ove rs en dt fra Aurs k og og Blaker Lensmannskontor. ID Ikke innleve rt, kun re gistrert i Askeladd en: Fra 10 6/1 Kvel vli stor e: Eggpa rti av sim pel skafthul løks avs lått ve d skafthulls partiet. Grø nnstein. F unn et juni 1967 und er såi ng. Op pb evar es hos finne re n Alf Gulleru d. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 8

9 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Undersøkelsen Registreringen ble i hovedsak gjennomført i perioden Det var surt og kaldt, en del vind og regn, og noen dager var det nattefrost. Det utgjorde ikke veldig store problemer for registreringen, men ga noen utfordringer i henhold til dokumentasjon tidlig på dagen. Det var lav sol og tidvis vanskelige fotograferingsforhold. I utgangpunktet omfattet undersøkelsen overvåkning på en del av strekningen, og registrering i deler av ledningstraséen. I store deler av området traséen går igjennom er det bakkeplanert i moderne tid. Det er også svært hellende, bratt terreng flere steder. Den første delen av stekningen fra fv. 171 Blakerveien og langs gårdsvei over Kjølstad gbnr 111/1, 4, skulle i utgangspunktet kun overvåkes (se kart 3). Her var det antatt mindre potensiale fordi traséen skulle gå langs etablert gårdsvei. Ved oppstart ble det imidlertid raskt avklart at gårdsveien ikke var oppbygd, og at ledningstraséen dessuten skulle legges i dyrka mark ved siden av gårdsveien. Her hadde det stått en allé med bjørketrær som var hugget i forkant av registreringen, og det sto igjen store stubber langs gårdsveien. Fordi potensiale for å finne bevarte kulturminner i dyrka mark er stort, ble det gjennomført en tradisjonell sjakting også på denne delen av strekningen. Det ble gravd fire sjakter med ca. 3 meters bredde. Sjaktene ble lagt etter hverandre og fulgte ledningstraséen vestover jordet mot gården. Foto 1: Sjakting langs gårdsvei over Kjølstad gbnr 111/1, 4. Gården på 111/4 i bakgrunnen. Tatt mot vest-sørvest. Videre ble det gravd fram til der traséen skulle krysse gårdsveien, og deretter ble det sjaktet én sjakt innenfor inngjerding til hestebeitet like øst for låven på Kjølstad gbnr 111/4. Det ble 9

10 gravd en sjakt sør for låven, og deretter en sjakt langsmed gårdsvei fra tunet på Kjølstad gbnr 111/4 og vest-sørvest over jordet. I denne sjakten ble det funnet en kokegropslokalitet (ID ) med åtte kokegroper. Sjaktingen på Kjølstad gbnr 111/4 ble avsluttet med en kort sjakt i skråningen ned mot søkket mellom Kjølstad gbnr 111/4 og Mo gbnr 110/1. Innmåling av lokalitet ID ble gjort av Jan Ronald Helander ved Sørum kommune. Foto 2: Sjakt like øst for låven på Kjølstad gbnr 111/4. Tatt mot vest. Videre ble det sjaktet på Kvevli store 106/1 (se kart 4). Her ble det gravd én sjakt med 3 meters bredde og ca. 130 meters lengde, men det ble ikke gjort noen funn. Undergrunnen var lys gulhvit leire. Den siste delen av traseen ble registrert i mai. Traseen skulle i utgangspunktet gå over riggplassen ved Tertittvegen, men var nå endret slit at den gikk rett ut i veien (se kart 4). Det ble gravd en kort sjakt på ca. 15 meter og med ca. 3 meters bredde. Undergrunnen var lys gul leire og silt. Det ble ikke gjort noen funn. 10

11 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Kart 3: Oversikt over sjakter på Kjølstad gbnr 111/4. Kart 4: Oversikt over sjakter på Nebbenæs gbnr 108/1 og Kvevli store gbnr 106/1. 11

12 Funn Det ble funnet én automatisk fredet kulturminnelokalitet på gården Kjølstad gbnr 111/4. Lokaliteten med ID er gravd ut som en utvidet registrering. ID Kokegropslokalitet fra eldre jernalder på Kjølstad gbnr. 111/4 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av syv kokegroper og ligger på en slakt hellende flate ca. 100 m sørvest for tunet på gården Kjølstad gbnr. 111/4. Lokaliteten ligger i dyrka mark med fin sandundergrunn, på en høyde med vidt utsyn over jordbrukslandskap. Den ligger ut mot kanten av en stor slakt hellende flate, som bratt heller ned mot et søkk i vest og en bekk i sør. 160 meter vest-nordvest for lokaliteten ligger gården Mo 110/1. Lokaliteten ligger rett ved siden av og parallelt med gårdsvei som går fra tunet på Kjølstad 111/4 og ut på jordet. Det gjøres oppmerksom på at lokaliteten ikke er avgrenset. Ledning for vann- og avløp skulle anlegges midt i registreringssjakta, og tilgang i anleggsperioden var mulig via gårdsvei parallelt med sjakta. Arbeidet var tiltenkt igangsatt snarlig etter registreringen, og Riksantikvaren ble kontaktet for å ta en rask avgjørelse med tanke på eventuell utgravning. Siden potensialet var stort for å påtreffe ytterligere kulturminner ved flytting av traséen, ble det vurdert som hensiktsmessig å grave ut lokaliteten. På bakgrunn av at det er gravd en rekke kokegropslokaliteter i Sørum tidligere, ble det besluttet å undersøke lokaliteten gjennom en utvidet registrering mens fylkeskommunen allikevel var på stedet. Lokaliteten ble gravd ut i tidsrommet Det var til dels vanskelige forhold med lav sol og nattefrost. Det ble gjort et representativt utvalg basert blant annet på beliggenhet innenfor lokaliteten og antatt bevaringsgrad. Fire av åtte kokegroper ble gravd ut og dokumentert med beskrivelse, foto og tegning. Det ble gjort funn av fragmenter av brent bein, leirklining og flint under utgravningen. Det ble tatt kullprøver fra de fire utgravde anleggene, og to av disse ble datert. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet både i førromersk og romersk jernalder på lokaliteten. Dateringene spenner over et tidsrom på bortimot 400 år, hvilket vil si at lokaliteten har vært i bruk over lang tid. 12

13 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Det er ikke uvanlig å finne store kokegropfelt i tilknytning til gravminner, som det er registrert flere av både på gården og i nærområdet. Kokegroper finnes også ofte i tilknytning til bosetning, og beliggenheten så nært dagens tun på gården er interessant. Opprinnelsen til gårdsnavnet Kjølstad knyttes til mellom 400 og 1000 e.kr., altså noe senere enn lokalitetens datering, men det er nærliggende å anta at det har vært gårdsbosetning her også tidligere. Foto 3: Fra lokaliteten er det vidt utsyn mot jordbrukslandskap. Tatt mot vest-sørvest. 13

14 Foto 4: Oversiktsbilde av lokaliteten på Kjølstad gård gbnr 111/4. Tatt mot øst-nordøst. 14

15 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Kart 5: Kartet viser lokalitetens plassering i forhold til de nærliggende gårdene. Avgrensning Lokaliteten er kun avgrenset av registreringssjakta. Det er stor sannsynlighet for at det er flere kulturminner bevart både sørøst og nord for lokaliteten. Mot nord er det en stor flate med stort potensiale for å finne flere kulturminner som kokegroper, bosetning- og aktivitetsspor, eller flatmarksgraver. Gårdsveien fra tunet og over jordet er ikke oppbygd, og har trolig ikke forstyrret eventuelle kulturminner i dette området. 15

16 Strukturer/funn: Alle anleggene/strukturene ble funnet i samme sjakt. Fire usikre strukturer ble undersøkt og avskrevet. De resterende strukturene er syv kokegroper, hvor det også ble gjort noen gjenstandsfunn i kokegropene. Anlegg Type Funn Kullprøve Datering (kalibrert) A1-A4 Mulige strukturer A5 Kokegrop F1 Flint KP2 F2 Leirklining A6 Kokegrop A7 Kokegrop A8 Kokegrop KP4 BP 2220+/-30 ( f.kr) A9 Kokegrop F3 Brente bein KP3 BP 1730+/-30 F4 Leirklining ( e.kr) A10 Kokegrop Kvarts (ikke KP1 tatt inn) A11 Kokegrop Merknad Avskrevet Snittet Snittet Snittet Snittet Kart 6: Kokegropslokalitet ID , med strukturenes plassering i forhold til hverandre. 16

17 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r A1-A4: Avskrevet Fire mulige strukturer ble snittet og avskrevet i forbindelse med registreringen. A5 Kokegrop Mål: 190 cm i diameter, rund form. Stor, sirkulær kokegrop. Fyllmasser av fettet, brun silt med kull og enkelte store kullbiter. Store skjørbrente stein i toppen med kullkonsentrert rundt disse. I profil er kokegropa ca. 35 dyp, og det er et solid lag med skjørbrent stein i profilen. Under steinene er det et ca. 5 cm tykt kullag som følger gropa og definerer bunnen. Under kullaget er det i vestre del av kokegropa et 15 cm. dypt utvaskingslag. Under gravingen ble tatt ut til sammen ca. 50 liter skjørbrent stein. Det ble funnet et fragment flint (F1) og noe leirklining (F2) under gravingen. Funnene lå ca. 5 cm under markflaten og blant de øverste skjørbrente steinene. Det ble tatt kullprøve (KP2) fra kokegropa og sendt til vedartsbestemmelse. Alle bitene var pinus (furu), og det ble ikke prioritert å datere denne, da furu har høy egenalder og gjør dateringen forholdsvis upresis. Figur 1: Tegning av F5 kokegrop i plan og profil. 17

18 Foto 5: Kokegrop A5. Tatt mot vest-sørvest. Foto 6: Profil av kokegrop A5. Tatt mot sør-sørøst. 18

19 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r A6 Kokegrop Mål: 120 cm i diameter, rund form. Ca. 1,5 m sør for A5: Sirkulær kokegrop. Tydelig definert av mørk brun sand med kull. Rødbrent sand i østre og vestre del av kokegropa. Store skjørbrente stein i nordre del. Foto 7: Kokegrop A6. Tatt mot vest-sørvest. A7 Kokegrop Mål: 80 cm i diameter, rund form. Sirkulær kokegrop, tydelig definert av kullag og mørk brunsvart sand. Noen skjørbrente stein i toppen. Foto 8: Kokegrop A7 i forgrunn. Kokegrop A8 i bakgrunn. Tatt mot vest-sørvest. 19

20 A8 Kokegrop Mål: 130 cm i diameter, rund form. Ca. 1,5 m vest for A7: Sirkulær kokegrop med mye skjørbrent stein i toppen, og et klart, fettet kullag som spesielt er synlig i øst. I profil er kokegropa grunn og svært utvasket. Nedgravningen er kun ca. 5 cm dyp, men under er det et tydelig, ujevnt utvaskingslag med kullspetter og partier med mer kull, som er ca. 20 cm dypt. Det ble tatt ut ca. 5 liter skjørbrent stein fra den fjernete halvdelen. Det ble tatt kullprøve (KP4) fra profilen. Kokegropa ble datert på betula (bjørk), og fikk datering til BP 2220+/-30. Kalibrert gir dette en datering til f.kr, som tilsvarer førromersk jernalder. F i g u Figur 2: Tegning av F8 kokegrop i plan og profil. 20

21 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Foto 9: Kokegrop A8. Tatt mot vest-sørvest. Foto 10: Profil av kokegrop A8. Tatt mot vest-sørvest. 21

22 A9 Kokegrop Mål: 80 cm i diameter, rund form. Sirkulær kokegrop, som er tydelig avgrenset av kull og skjørbrent stein. Fyllmasser av brun sand med kull. I profil er kokegropa utvasket. Under selve nedgravningen er det et lag med gul sand med renner av utvasket kull fra kokegropa. Det ble tatt ut ca. 1 liter stein fra den fjernete halvdelen. Det ble funnet to små fragmenter brent bein (F3) og leirklining (F4) med tydelig kvistavtrykk. Det ble tatt kullprøve (KP3) fra profilen. Kokegropa ble datert på sorbus, og fikk datering BP 1730+/-30. Kalibrert blir dette e.kr, som daterer kokegropa til romersk jernalder. Figur 3: Tegning av F9 kokegrop i plan og profil. 22

23 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Foto 11: Kokegrop A9. Tatt mot vest-sørvest. Foto 12: Profil av A9 kokegrop. Tatt mot nordvest. 23

24 Foto 13: Sjakt med kokegrop A9 i forgrunn og kokegrop A10 ca. 1,5 m lenger vest. Tatt mot vest. 24

25 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r A10 Kokegrop Mål: 135 cm i diameter, rund form. Kokegrop med skjørbrent stein synlig i toppen. Fyllmasser av noe mørkere gulbrun sand enn undergrunnen, med spettet kull. Sør i kokegropa ligger det flere biter kvarts, og noen er tydelig varmepåvirket. I profil er kokegropa cm dyp, med skjørbrent stein helt i bunnen. Kokegropa er veldig utvasket. Det ble tatt ut ca. 5 liter skjørbrent stein fra den fjernete halvdelen. Figur 4: Tegning av F10 kokegrop i plan og profil. 25

26 Foto 14: Kokegrop A10. Tatt mot vest-sørvest. Foto 15: Profil av kokegrop A10. Tatt mot nordvest. 26

27 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r A11 Kokegrop Mål: 130x70 cm, oval form. Uklart definert kokegrop. Det er skjørbrent stein i toppen, ellers er kokegropa avgrenset av oransjebrent silt og kullflekker. Foto 16: Kokegrop A11. Tatt mot vest-nordvest. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet én automatisk fredet kokegropslokalitet med syv kokegroper (ID ), som ble datert til eldre jernalder. Lokaliteten er gravd ut som en utvidet registrering. 27

28 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 13/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opslokalitet Periode Eldre jer nal de r førrom ers k og rom ers jerna lde r Datering FK 380 f. Kr 390 e.kr. Dateringsmetode Radi ologisk Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 114 Antall fun n s yv J ordsmonn Sand Fors tyrr elser Funn dybd e 30 cm Totalt sjaktet (%) Fotoliste Foto 1: Sjakting langs gårdsvei over Kjølstad gbnr 111/1, 4. Gården på 111/4 i bakgrunnen. Tatt mot vest-sørvest Foto 2: Sjakt like øst for låven på Kjølstad gbnr 111/4. Tatt mot vest Foto 3: Fra lokaliteten er det vidt utsyn mot jordbrukslandskap. Tatt mot vest-sørvest Foto 4: Oversiktsbilde av lokaliteten på Kjølstad gård gbnr 111/4. Tatt mot øst-nordøst Foto 5: Kokegrop A5. Tatt mot vest-sørvest Foto 6: Profil av kokegrop A5. Tatt mot sør-sørøst Foto 7: Kokegrop A6. Tatt mot vest-sørvest Foto 8: Kokegrop A7 i forgrunn. Kokegrop A8 i bakgrunn. Tatt mot vest-sørvest Foto 9: Kokegrop A8. Tatt mot vest-sørvest Foto 10: Profil av kokegrop A8. Tatt mot vest-sørvest Foto 11: Kokegrop A9. Tatt mot vest-sørvest Foto 12: Profil av A9 kokegrop. Tatt mot nordvest Foto 13: Sjakt med kokegrop A9 i forgrunn og kokegrop A10 ca. 1,5 m lenger vest. Tatt mot vest Foto 14: Kokegrop A10. Tatt mot vest-sørvest Foto 15: Profil av kokegrop A10. Tatt mot nordvest Foto 16: Kokegrop A11. Tatt mot vest-nordvest

29 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r Kartliste Kart 1: Planområdet for vann- og avløpsledninger i Blaker. Utsnitt av traséen er markert med blått på kartet Kart 2: Traséen for vann- og avløpsledning går fra Blakerveien i øst mot Tertittvegen i vest. 5 Kart 3: Oversikt over sjakter på Kjølstad gbnr 111/ Kart 4: Oversikt over sjakter på Nebbenæs gbnr 108/1 og Kvevli store gbnr 106/ Kart 5: Kartet viser lokalitetens plassering i forhold til de nærliggende gårdene...15 Kart 6: Kokegropslokalitet ID , med strukturenes plassering i forhold til hverandre...16 Plan og profiltegninger Figur 1: Tegning av F5 kokegrop i plan og profil Figur 2: Tegning av F8 kokegrop i plan og profil Figur 3: Tegning av F9 kokegrop i plan og profil Figur 4: Tegning av F10 kokegrop i plan og profil Kullprøveliste Kullprøvenr. Struktur Vedar t Bet a Kalibre rt date ring 1 A10 2 A5 40 bit er pi nus 3 A9 10 bit er betul a, 6 s orbus, 4 pinus BP / e. Kr. 4 A8 4 biter bet ula BP / f. Kr. 29

30 Naturvitenskaplige prøver, resultater 30

31 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r 31

32 32

33 Va n n o g a v løps le d n ing e r i B la k e r 33

34 34