Med funn av automatisk fredete kulturminner. R u t h o l e n g b n r. 3 9 / 8. B i r g i t F y l l i n g

Transkript

1 s.nr 12/ desember 2014 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. R u t h o l e n g b n r. 3 9 / 8 Nannestad kommune B i r g i t F y l l i n g Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 12/18749, RUTHOLEN GBNR. 39/8 KOMMUNE NANNESTAD TILTAKSHAVER HUGO MUNTHE- KAAS, RUTHOLEN GBNR 39/8 GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 39, UKUSTAD 8, RUTHOLEN UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER BIRGIT FYLLING FELTARBEID 37,5 LARS SØGAARD SØRENSEN INNMÅLING 7,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG BIRGIT FYLLING RAPPORT 17 SUM 52 FUNN INGEN FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ,179682, FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL VEDARTSBESTEMMELSE 9 14C 2 2

3 Rutholen gbnr. 39/8 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk jernalder på Rutholen gbnr. 39/ Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk jernalder på Rutholen gbnr. 39/ Idnr Kokegropsfelt på Rutholen gbnr. 39/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er opparbeidelse av parkeringsarealer på Rutholen gbnr. 39/8. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Birgit Fylling i perioden tom Gravemaskin ble brukt i fem dager med fører Jon Bjarni Gudsteinsson. En dag ble brukt til innmåling av sjakter og funn, utført av arkeolog Lars Søgaard Sørensen, Funnsammendrag I d.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetning- og aktivitets om råd e Autom atisk f red et Kokegr opslokalitet Autom atisk f red et Kokegr opslokalitet Autom atisk f red et 5 k okegr ope r 1 ovn 6 k okegr ope r 4 k okegr ope r Førr om ers k jer nalder Førr om ers k jer nalder 39/ Rutholen 39/ Rutholen 39/ Rutholen Det er ovns resten s om er datert. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 39/ Uk ustad østre 8/ Rutholen Rutholen, gbnr. 39/8, ligger like sørvest for Gardermoen lufthavn, ca. 1,5 km videre langs E16 etter avkjøringen mot Nannestad, Hønefoss. Planområdet ligger i et ravinelandskap og omfatter et areal på ca. 46 daa. Østre del ligger på kanten av et platå, 196 moh. Området strekker seg vestover, i skrånende terreng, og flater ut etter ca. 100 meter, ved 185 moh. Flaten strekker ca. 100 meter videre vestover, før den avgrenses av en ravine. Bare en smal flate fortsetter utover planområdet mot sørvest. Planområdet er avgrenset av ravinedalene også i nord og sør. Litt sør i området går veien som gir adkomst til gårdsplassen. Denne skaper en deling av området i nord og sør (for veien). Fra toppen av skråningen i øst er det god utsikt til omkringliggende områder i alle himmelretninger. Flaten nedenfor er isolert av ravinedalene, men uten trær ville det vært god utsikt mot nord, sør og vest også her. Skråningene i østre del av planområdet er bakkeplanert. Dette kan tydelig sees ved plangrensen i nordøst. Det går et cm dypt "trinn" ned fra eiendomen i øst. Massene 4

5 Rutholen gbnr. 39/8 som er fylt på nedover skråningen, er svært tykke (opp til tre meter i følge grunneier), men avtar nede på flaten. Her varierer tykkelsen på toppdekket generelt fra cm. Området var tidligere jordbruksareal med dyrket mark. I dag er det gressplen som benyttes til ulike aktiviteter. Matjorden er brun og sandholdig og undergrunnen består i hovedsak av gul-/ rødoransje silt, med noe variasjon av sand og grus innimellom. Det er svært lite stein i matjordslaget og undergrunnen. Kart 1: Oversiktskart med planområdet i innfelt ramme 5

6 Området har vært brukt til ulike event-aktiviteter, blant annet kjøring av tanks på markene. Dette innebærer at visse deler av området er svært oppkjørt, og på flatene ser det ut som sporene går ned i undergrunnen. I sørvestre del av området, vest for bygningene på gårdsplassen, ble toppdekket fjernet for noen år tilbake, for å kunne bruke plassen til plassering og ferdsel av kjøretøy. Området generelt har også vært benyttet som parkering innimellom. Øst for planområdet er det i dag parkeringsplass og næringsbygg. Utover ravinedalene i nord, sør og vest består det meste av landskapet dyrket mark og skog. Kart 2: Flyfoto over planområdet Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. 6

7 Rutholen gbnr. 39/8 Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Ukustad er omtalt i Biskop Eysteins Røde bok fra Navnet har hatt ulike former og skrivemåter, fra Akustadhum til Okustad, og til Ukustad. Gården er en av de store - stadgårdene (-staðir) som ble ryddet i Nannestad i eldre jernalder 2. I følge Rygh er den opprinnelige forstavelsen til gårdsnavnet, Aka-, men det er uvisst hva dette betyr. Stavelsen finnes igjen i gården Ukuset, gnr 83 i Ullensaker kommune. Begge gårder ligger i nærheten av en elv og Rygh foreslår at dette kan ha med aka- å gjøre. Det er derimot ingenting i dagens navn på elvene (Leira ved Ukustad) som leder til det. Gården ble delt i to, østre og vestre, i Rutholen har vært husmannsplass under Ukustad, trolig fra midten av 1600 tallet 3. Utdrag fra Rygh: Ukustad østre og vestre. Udt. u2kusta. -- i Aku-stadhum (østre) RB i Akulstadhom RB Okustad DN. II 497, 1422 Wgestad NRJ. I 17. Okulstadt Ockustadt /1, 1/1. Auckestad OC. 53. Wkustad JN Uckestad Wchustad Uchestad (2 Gaarde) Akustaðir (&bmaapeno;kustaðir), se Ullensaker GN Ukuset. Udt. u2kusett. -- i Akusætrom RB i Aku-sætre (vestre) RB Ackußetter Reg. 110, Uchesætt DN. XV 128, 1521(trykt efter Afskrift fra 1732). Wchuset Ucheset /4. 1ste Led synes efter de foreliggende Oplysninger at have lydt Aka, deri den nuv. Udtale maa være forandret ved Ligedannelse. Samme Forled maa b.2,s.317 man have i Ukustad, GN. 39 i Nannestad. Paa begge Steder synes der efter Stedforholdene at kunne være Spørgsmaal om Elvenavn (dannet af aka, at age?). Tidligere funn på den berørte gården Det er gjort flere funn på den berørte gården, Ukustad østre, og områdene rundt Rutholen 4. Automatisk fredete kulturminner På flaten øst for planområdet, ble det i 2001 registrert et kokegropfelt, 50x60 meter stort, bestående av 15 kokegroper og 2 brannflak (id ), et felt på 50x70 meter med bosetningsspor fra jernalder (id ), og en steinalder lokalitet (id ) påvist ved løsfunn av flint i pløyelag, i et område på 60x60 meter 5. I nordøst ligger det en gravhaug fra jernalder (id ). Litt nordøst for denne igjen, er det registrert bosetning- og aktivitetsspor fra jernalder (id , ) og middelalder (id ). Nordvest for planområdet, i åkeren på nordsiden av ravinen, er det gjort løsfunn av slagg og et knekt bryne, samt områder med kokstein og kull, som id Kirkeby, Birger. 1971: Nannestad Bygdebok 4. bind. Utgitt av Nannestad kommune, Flisa. S Kirkeby, Birger. 1971: Nannestad Bygdebok 4. bind. Utgitt av Nannestad kommune, Flisa. S Hill, David J. A., 2001: Registreringsrapport fra Sør-Gardermoen/Rutholen,gbnr. 39/2,6,8,12, Nannestad kommune. Akershus fylkeskommune 7

8 As k eladd ens i dnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetningaktivitetsom råd e Løsfunn Yngr e s t einalder Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 39/ Rut hol en 10 meter 39/ Rut hol en 100 meter J erna lde r 39/ Rut hol en 80 meter Gra vm inne J erna lde r 163/ Sundb y ø vr e 50 meter Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 163/ Sundb y ø vr e 295 meter Førr om ers k jer nalder 163/ Sundb y ø vr e 400 meter Middel alder 163/ Sundb y ø vr e 440 meter Løsfunn Uviss tid 163/ Sundb y ø vr e 65 meter Nyere tids kulturminner Det er to sefrak registrerte bygninger innenfor planområdet. Kart 3: Planområdet med omkringliggende kulturminner 8

9 Rutholen gbnr. 39/8 Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble åpnet 16 sjakter, med ca. 3 meters bredde og varierende lengde, i området. Det ble lagt noen i skråningen i nordøst for å vurdere planeringen og utstrekningen av påfylte masser. På toppen av skråningen, i nordøst, ble det åpnet en sjakt langs plangrensen, for å vurdere muligheten for bevarte strukturer etter planeringen. Sammen med det synlige hakket i terrenget i øst, indikerte også sjaktene at potensialet for bevarte kulturminner i skråningene var svært dårlig. I områdene vest/sørvest for bygningene på gårdsplassen ble torv og matjord fjernet for noen år tilbake. Utenom en liten, tilsynelatende uforstyrret flate, ble det ikke sjaktet i dette området. Det ble i hovedsak prioritert å sjakte de flatere arealene nedenfor skråningen, som strekker seg fra nordvestre del av planområdet, i sørøstlig retning, mot midtre del av planområdet i sør. Dette arealet ble vurdert å ha det høyest potensialet innenfor området. Fra toppen av skråningen i nordøst, kunne det sees to topografisk skilte flater på nordsiden av veien og en på sørsiden av veien. Det ble åpnet to sjakter på hver av de to flatene i nord, og fire sjakter på flaten i sør. Seks sjakter var funnførende, med totalt 16 strukturer. 9

10 Foto 1: Utsikt mot flaten i nord for veien, sett mot vest/nordvest. De to skilte flatene er markert med piler Foto 2: Flaten i nord sett mot sørøst (motsatt sikt fra foto 1). Spor etter tanks sees i forgrunnen av bildet 10

11 Rutholen gbnr. 39/8 Foto 3: Flaten i sør sett mot sørvest Kart 4: Planområdet med plassering av sjakter 11

12 Funn Det ble registrert 16 strukturer, fordelt på seks sjakter i undersøkelsen. I sjakt 5 og 6, på flaten lengst nord i planområdet, ble det registrert 6 strukturer, F1-F6; lok. 1, id I sjakt 8 og 9, på flaten rett nord for veien og sør for lok. 1, ble det registrert åtte strukturer, F1- F6; lok. 2, id I sjakt 11 og 13, på den sørlige flaten, ble det registrert fire strukturer, F1-F4; lok. 3, id To strukturer i sjakt 8, registrert som mulige stolper underveis, ble snittet og avskrevet. De registrerte strukturene er kokegroper/ mulige kokegroper og ett mulig ovns-/ ildproduserende anlegg. Trekull fra ,F1 og , F1 er radiologisk datert. Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 395 f.kr og 170 f.kr Kart 5: Plassering av lokalitetene med sjakter og funn, uten buffersone på 5 meter 12

13 Rutholen gbnr. 39/8 Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk jernalder på Rutholen gbnr. 39/8 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i nordvestre hjørnet av planområdet, på et høydedrag med ca. 20 meter til ravinekant i nord og vest (kart 5). Området har tidligere vært jordbruksareal med dyrka mark. De er nå gressplen brukt til diverse aktiviteter, som for eksempel kjøring av tanks. Det er kraftige spor av dette rundt og på lokaliteten. Toppdekket er torv og brun, sandblandet matjord, cm dyp. Noen steder er det dypere søkk i undergrunnen og toppdekket er tykkere. Undergrunnen består av grå og oransje, fin silt. Mot ravinekanten i vest, er undergrunnen lysere grå og silten enda finere. 14C dateringer viser at det har vært aktivitet i førromersk jernalder. Avgrensning Lokaliteten er ca kvm (ikke medregnet buffersone på 5 meter). Den avgrenses av skrånende terreng, med planerte og påfylte masser i øst, funntom sjakt og forstyrret område frem til ravinekanten i nord. Lengst vest har terrenget tydelig vært mer ujevnt, og området er fylt på masser og planert, fra ca. 20 meter fra ravinekanten. I sør avgrenses lokaliteten topografisk ved legg skrånende terreng mot noe fuktigere område. Kjøring av tanks på flaten har ført til en del oppkjørt undergrunn og dype spor i terrenget. Dette kan bidra til å gi et falskt inntrykk av den topografiske avgrensingen, spesielt mot sør. Men terrenget heller lett nedover på sørsiden og er fuktigere enn øvrige deler av planområdet. I tillegg stiger terrenget noe igjen mot lok. 2, noe som forsterker inntrykket av ett "søkk" mellom to flater. På grunn av tidspress ble det ikke tid til å sjekke området mellom lok. 1 og lok. 2. Avgrensingen av lok. 1 mot sør og lok. 2 mot nord må derfor sies å være noe usikker. 13

14 Kart 6: Oversikt, lok. 1 med sjakter og funn Foto 4: Lok. 1 sett fra skråningen i øst. Sjakt 5 er åpnet på flaten og maskinen står ved starten av sjakt 6 Strukturer/funn: Sjakt 5 ble åpnet i nordre del av den flaten. Sjakten var ca. 67 meter lang og varierte i dybde fra cm. Sjakten ble dypere et stykke vest for F3 og F4, og så grunnere mot kanten av ravinen igjen. Det ble registrert tre strukturer i sjakten, F1-F3. 14

15 Rutholen gbnr. 39/8 F1 mulig ovns-/ildproduserende anlegg Mål: 160x240, rundet rektangulær Foto 5: F1 sett mot nord, 1 meter målestokk Anlegget fremstod først som to strukturer. Ved nærmere opprens ble det tydelig at de tilhører samme anlegg. Den vestlige delen av anlegget består av lys leire. Det kan se ut som om denne delen har vært tilnærmet sikulær og lagt helt inntil den mørke gropen i øst. Det er et varmepåvirket felt i midten av leiren, og tydelig rødbrent sand/undergrunn rundt. Den østre strukturen i anlegget er en 130x120 cm stor, rundet rektangulær grop, med kullflekker, kullblandet jord og noe skjørbrent stein. Det kan skimtes en lyserød stripe fra denne gropen og inn mot midten av den rødbrent leiren i vest. Randen av rødbrent sand og undergrunn kan skimtes rundt denne delen også, noe som indikerer at alt er del av et ildproduserende anlegg Strukturen kan representere et ovnsanlegg, hvor leiren i den vestlige delen er kollapset masse fra ovn, eventuelt sammenrast kuppel i en ovn, mens gropen i øst kan være en forbrenningsgrop eller materialgrop. En konstruksjon som kan minne om dette ble gravd ut på Moflaten ved Ørsta 6. En annen mulig tolkning er at det er restene av et oppbygd ildsted, med leirefundament i bunnen og med en kokegrop ved siden av. På Vaula i Rennesøy er det funnet sammensatte 6 Diinhoff, Søren. 1999: Den førromerske jordbruksbosætning på Moflaten ved Ørsta i " Fra funn til samfunn. Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-års dagen". Bergsvik, K.A. og Engevik, A. jr. (red.). Universitetet i Bergen. S

16 ildsted, med en hellebygd del og en kokegrop 7. Disse er vel og merke funnet i tufter og med bevart hellekonstruksjon. Men sammensetningen kan kanskje minne noe om dette anlegget. F2 kokegrop Mål: 90x120 cm, oval Kullblandet og rødbrent sand. Mye skjørbrent stein og kull i kanten. Tydelig avgrenset mot grålig silt. Foto 6: F2 (t.v.) og F3 (t.h.) sett mot sørvest, 20 cm målestokk F3 kokegrop Mål: 107x120 cm, oval Kullblandet sand, skjørbrent stein og kullkonsentrasjoner. Tydelig avgrenset mot grålig silt. F3 ligger ca. 50 cm nordvest for F2. Sjakt 6 ble lagt 13 meter sør for sjakt 5, mot utkanten av flaten. Sjakten var ca. 80 meter lang og cm dyp. Her ble det også et dypere søkk i vest, før det ble grunnere igjen mot kanten av ravinen. 7 Myhre, Bjørn. 1980: Gårdsanlegget på Ullandhaug I. AmS-Skrifter 4. Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger. S

17 Rutholen gbnr. 39/8 F4 kokegrop Mål: 240x150 cm, rundoval Foto 7: F4 sett mot vest, 20 cm målestokk Rødbrun, kullblandet sand og silt. Mye skjørbrent stein i nordvestre del, men de ligger ganske løst og virker forstyrret. Kull, skjørbrent stein og fragmenter av brent bein i østre del. Tydelig avgrenset i øst og vest, men vag i nord og sør. Det er mulig at dette er to strukturer som er pløyd ut. F5 Kokegrop Mål: 220x180 cm, rundoval. Foto 8: F5 sett mot vest, 20 cm målestokk 17

18 Kullblandet matjord med skjørbrent stein. Tydelig avgrenset mot guloransje sand og silt i undergrunnen. Brent sand i kantene. Noe brent bein er observert i flaten. Ligger ca. 40 cm under toppdekket F6 kokegrop Mål: 90x70 cm, oval. Foto 9: F6 sett mot sørvest, 20 cm målestokk Svart kull og skjørbrent stein. Tydelig avgrenset mot oransje silt og sand i undergrunnen cm brun matjord og torv over. Datering Det er tatt ut kullprøver i plan etter opprens fra F1, F2, F5 og F6. Bare F1 og F6 hadde godt daterbart materiale. Kull fra F1 er datert til f.kr og fkr. Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk jernalder på Rutholen gbnr. 39/8 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på en flate, ca. 38 meter sør-sørøst for lok. 1, 30 meter nordøst for stabburet på gårdsplassen og 20 meter nord for veien (kart 5). Det er godt utsyn mot nord, vest og sør. Området var tidligere jordbruksareal med dyrket mark, nå gressplen brukt til diverse aktiviteter. Toppdekket er torv og brun, sandholdig matjord, og varierer i tykkelse fra 60 cm i øst til 30 mot vest. Undergrunnen er oransje, gråbrun fin sand til oransjebrun sand og grus. Mot vest er det tydelige pløyespor i undergrunnen. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet i førromersk jernalder. 18

19 Rutholen gbnr. 39/8 Kart 7: Oversikt, lok. 2 med sjakter og funn 19

20 Foto 10: Lok. 2 sett mot vest. Sjakt 8 er åpnet og maskinen har begynt på sjakt 9 Avgrensning Lokaliteten er omtrent 690 kvm. (ikke medregnet buffersone på 5 meter), og avgrenses topografisk av lett skrånende terreng i øst, vest og sør. Terrenget heller nedover også mot nord, men som med lok. 1, er deler av området svært oppkjørt av tunge kjøretøy. Det er mulig at "søkket" mellom lok. 1 og lok. 2 er noe manipulert av denne aktiviteten. På grunn av tidspress ble det helle ikke anledning til å få undersøkt området nærmere. Den nordlige avgrensningen er derfor noe usikker. Strukturer/funn: Det ble lagt to sjakter med ca. 12 meters mellomrom over sentrale deler av flaten, sjakt 8 og 9. De ble funnet fem strukturer i sjakt 8, F1, F2, F3, F4, og F5, og en struktur i sjakt 9, F6. F1 Kokegrop Mål:97x92 cm, rund. 20

21 Rutholen gbnr. 39/8 Foto 11: F1 (t.v.) og F2 (t.h.) sett mot sørøst, 20 cm målestokk Mørkebrun, kullblandet sand, kull og skjørbrent stein. Tydelig avgrenset mot rødbrun, fin sand. 30 cm brun matjord over struktur. Ligger tett inntil F2 i nordøst. F2 kokegrop (forstyrret) Mål: 60 cm nø-sv. Forstyrret i sø. og utstrekning denne veien er usikker. Svart kull og skjørbrent stein. Tydelig avgrenset i nv. mot rødbrun, fin sand i undergrunn. Forstyrrelsen i sørøst kan være en gjerdestolpe av nyere tid. To lignende strukturer, som ble avskrevet som moderne stolper, befant seg noen meter øst i samme sjakt. Det er ca. 30 cm brun matjord over strukturen. F3 kokegrop Mål: 60x70 cm, rundoval. 21

22 Foto 12: F3 sett mot øst, 20 cm målestokk Mørk, kullblandet sand med noe skjørbrent stein. Tydelig avgrenset mot brunrød, fin sand, men ikke like tydelig i fyllet som de øvrige strukturene i sjakt 8. Ca. 30 cm brun matjord over strukturen F4 kokegrop Mål:75x73 cm, rund. Foto 13: F4 sett mot øst, 20 cm målestokk Svart, sandblandet kull med skjørbrent stein. Dratt noe utover, men tydelig avgrenset mot rødoransje sand. 30 cm brun matjord over. F5 kokegrop Mål: 67x68 cm, rund 22

23 Rutholen gbnr. 39/8 Foto 14: F5 sett mot nordøst, 20 cm målestokk Svart, kullblandet sand og skjørbrent stein. Tydelig avgrenset mot rødoransje sand. 30 cm brun matjord over strukturen F6 kokegrop Mål: 110x120 cm, rundoval. Foto 15: F6 sett mot nord, 20 cm målestokk Registrert i sjakt 9. Svart kull og skjørbrent stein. Tydelig avgrenset mot rødoransje sand. Det er moderne grøft rett sør for strukturen, i retning nø-sv. F6 skiller seg fra de øvrige strukturene på lokaliteten. Den er større, med mer kull og skjørbrent stein. Det er ca cm brun matjord over. 23

24 Datering Det er tatt ut kullprøver i plan etter opprens fra F1, F4 og F6. Bare F1 og F6 hadde godt daterbart materiale. Kull fra F1 er datert til f.kr. Idnr Kokegropsfelt på Rutholen gbnr. 39/8 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på en flate sør i planområdet, 15 meter sør for veien og 25 meter sørøst for låvebygningen/verkstedet. Mot sør er det ca. 40 meter til skogen. Det er godt utsyn i nord, vest og sør. Området var tidligere jordbruksareal med dyrket mark, nå gressplen brukt til diverse aktiviteter. Toppdekket er torv og brun, sandholdig matjord, med lys, grågul til oransje silt i undergrunnen. Ved sjakting gir flaten inntrykk av å ha mer massive lag av påfylte masser, enn de to flatene på nordsiden av veien. Det var tidvis vanskelig å avgjøre om undergrunnen hva som var naturlig undergrunn, da fyllmassene og undergrunnen var relativt lik i farge og sammensetning. Flaten har nok ikke været så jevn som ved lok.1 og lok.2 heller, da dypere søkk ble observert i undergrunnen flere steder. Dybden i sjaktene varierte mellom 30 og 80 cm Kart 8: Oversikt, lok. 3 med sjakter og funn 24

25 Rutholen gbnr. 39/8 Foto 16: Lok. 3 sett mot vest. Sjakt 11 sees til venstre i bildet og sjakt 15 til høyre bak bjørketreet. Maskinen er på vei mot sjakt 16 Avgrensning Lokaliteten er ca. 770 kvm. (ikke medregnet buffesone på 5 meter), og avgrenses av skrånende terreng i øst og vest, og funntomme sjakter i nord og sør. Strukturer/funn: Det ble åpnet 4 sjakter på flaten sør for veien. Det ble registrert funn i to av dem. Sjakt 11 var 25 meter lang og ligger lengst sør i lokaliteten. Dybden varierte fra cm og det ble registrert en struktur, F4. Sjakt 14 var 45 meter lang med en dybde mellom 30 og 60 cm. Det ble registrert tre strukturer, F1-F3. Det ble observert en del skjørbrent stein i matjordslaget i sjakt 14, som tyder på at strukturene er kraftig overpløyet. 25

26 F1 Kokegrop Mål: 100x65 cm, oval Foto 17: F1 (t.h.) og F2 (t.v.) sett mot nordøst, 20 cm målestokk Kull og skjørbrent stein i gulbrun/oransje sand og silt. Nordre delen av strukturen virker utpløyd og forstyrret. Det er mulig at den er nærmere 100x90 cm stor opprinnelig. Det var ca. 40 cm brun matjord over strukturen. F2 kokegrop Mål: 85x72 cm, oval. Kullspettet og kullblandet silt og sand. Noe skjørbrent stein, men svært lite. Toppdekke av brun matjord er ca. 40 cm tykt. F3 kokegrop (mulig rest) Mål:60x45 cm, oval Svært usikker struktur. Kullflekker og brent sand i undergrunnen. En del skjørbrent stein i massene rundt, men den er ikke tydelig avgrenset. Strukturen virker svært forstyrret og utdradd. 26

27 Rutholen gbnr. 39/8 F4 kokegrop Mål: 94x84 cm, rundoval. Foto 18: F4 sett mot nordøst, 20 cm målestokk Funnet i sjakt 11. Svart, sandblandet kull, kullbiter og skjørbrent stein. Pløyespor gjennom NV del. Tydelig avgrenset mot gulbrun oransje sand. Toppdekket er brun matjord, ca. 30 cm tykt. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet tre lokaliteter med aktivitetsspor fra førromersk jernalder i form av 15 kokegroper/mulige kokegroper og ett ovns-/ ildproduserende anlegg. Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 12/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetnings- og aktivitetslokalitet Periode Førr om ers k jern alder Datering FK f.kr Dateringsmetode 14C Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) Antall fun n 6 27

28 J ordsmonn Fors t y rr elser Funn dybd e Totalt sjaktet (%) Silt Oppkjørt av t u ng e kjøretøy cm Registre ring FK Saksnumm er FK 12/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opslokalitet Periode Førr om ers k jern alder Datering FK f.kr. Dateringsmetode 14C Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 690 Antall fun n 6 J ordsmonn Silt, fin sand og gr us Fors t y rr elser Oppkjørt av t u ng e kjøretøy/ kabel/plø yespor Funn dybd e cm Totalt sjaktet (%) Registre ring FK Saksnumm er FK 12/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opslokalitet Periode Datering FK Dateringsmetode Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 770 Antall fun n 4 J ordsmonn Silt Fors t y rr elser Pløyespor Funn dybd e 40 cm Totalt sjaktet (%) Fotoliste Foto 1: Utsikt mot flaten i nord for veien, sett mot vest/nordvest. De to skilte flatene er markert med piler...10 Foto 2: Flaten i nord sett mot sørøst (motsatt sikt fra foto 1). Spor etter tanks sees i forgrunnen av bildet...10 Foto 3: Flaten i sør sett mot sørvest...11 Foto 4: Lok. 1 sett fra skråningen i øst. Sjakt 5 er åpnet på flaten og maskinen står ved starten av sjakt Foto 5: F1 sett mot nord, 1 meter målestokk...15 Foto 6: F2 (t.v.) og F3 (t.h.) sett mot sørvest, 20 cm målestokk...16 Foto 7: F4 sett mot vest, 20 cm målestokk...17 Foto 8: F5 sett mot vest, 20 cm målestokk...17 Foto 9: F6 sett mot sørvest, 20 cm målestokk...18 Foto 10: Lok. 2 sett mot vest. Sjakt 8 er åpnet og maskinen har begynt på sjakt Foto 11: F1 (t.v.) og F2 (t.h.) sett mot sørøst, 20 cm målestokk...21 Foto 12: F3 sett mot øst, 20 cm målestokk...22 Foto 13: F4 sett mot øst, 20 cm målestokk...22 Foto 14: F5 sett mot nordøst, 20 cm målestokk

29 Rutholen gbnr. 39/8 Foto 15: F6 sett mot nord, 20 cm målestokk...23 Foto 16: Lok. 3 sett mot vest. Sjakt 11 sees til venstre i bildet og sjakt 15 til høyre bak bjørketreet. Maskinen er på vei mot sjakt Foto 17: F1 (t.h.) og F2 (t.v.) sett mot nordøst, 20 cm målestokk...26 Foto 18: F4 sett mot nordøst, 20 cm målestokk...27 Kartliste Kart 1: Oversiktskart med planområdet i innfelt ramme... 5 Kart 2: Flyfoto over planområdet... 6 Kart 3: Planområdet med omkringliggende kulturminner... 8 Kart 4: Planområdet med plassering av sjakter...11 Kart 5: Plassering av lokalitetene med sjakter og funn, uten buffersone på 5 meter...12 Kart 6: Oversikt, lok. 1 med sjakter og funn...14 Kart 7: Oversikt, lok. 2 med sjakter og funn...19 Kart 8: Oversikt, lok. 3 med sjakter og funn...24 Kullprøveliste VP Gammelt Id Lokalitet Materiale Sendt til Beta strukturnummer Rutholen_1 F Kull/ Betula 05.des Rutholen_2 F Kull/ Pinus Rutholen_3 F Kull/ Pinus Rutholen_4 F Kull/ Betula Rutholen_5 F Kull/ Betula Rutholen_6 F Kull/ Betula 05.des Rutholen_7 F Kull/ Pinus Rutholen_8 F Kull/ Pinus Rutholen_9 F Kull/ Pinus Naturvitenskaplige prøver, resultater Kullprøvene som ble sendt til BETA for datering ga resultater innenfor førromersk jernalder. 29