NR. 1 - MARS ÅRGANG 57. Omstridt eksamensform 16. farlig avfall. trivelig miljø 28 ekstremsveiser n 31 elektronikk, en guttegreie 52

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 1 - MARS 2013 - ÅRGANG 57. Omstridt eksamensform 16. farlig avfall. trivelig miljø 28 ekstremsveiser n 31 elektronikk, en guttegreie 52"

Transkript

1 NR. 1 - MARS ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING Omstridt eksamensform 16 TILBYR NESTEN ALT 4 farlig avfall. trivelig miljø 28 ekstremsveiser n 31 elektronikk, en guttegreie 52

2 innhold Leder... 3 Thor Heyerdahl vgs i Larvik tilbyr det meste... 4 IKT-servicefag i Moss Yrkesnær praksis...14 Tema: Omstridt eksamensform...16 NHO og LO...17 Grete Haaland...18 Utdanningsforbundet og Udir...19 Hellerud vgs Lørenskog vgs Etterstad vgs Interessedifferensiering Lang dags ferd mot Billakkererfagbrev Farlig avfall Trivelig miljø Ekstremsveiser n Kran- og løfteoperasjonsfaget Forbundskommentaren: Samarbeid for kvalitet? Virkelighetsnært i Svolvær NESO-skolen Interkommunalt opplæringskontor i Drammen Mye å lære på kontoret Dream team Koselig å snakke med de gamle Praktisk danning Ta hudpleieutdannelse i England Hospiteringsordninger Vurdering av lærlingordningen Elektronikk en guttegreie? Relevansen avgjør kvaliteten Viktig pedagogisk verktøy Krise i finsk yrkesopplæring Hva skjer med Design og håndverk Organiseringen av byggfaglinjer årig Service og samferdsel Yrkesopplæring i verdens farligste land Klippfiskboller Privatimport av vin 3 varianter Vil du ha besøk av YRKE?... Baksiden Petter Høglund med 3 byggfagelever på Hellerud vgs siden viser Truls Lauritzen som klargjør en pc for bruk

3 YRKE mars når eksamen ødelegger opplæringa I en del fylker i Norge praktiseres en eksamensform som kalles «trekkeksamen». Vi snakker her om en måte å avvikle den tverrfaglige eksamen etter yrkesfaglige Vg2 på. Problemet med metoden er at den kan føre til at elever som har tatt et Vg2 som leder fram til mer enn ett lærefag, kan risikere å komme opp til eksamen i et annet fag enn det eleven har fordypet seg i og søkt læreplass i. På byggfag kan man få en eksamensoppgave med problemstillinger knyttet til murerfaget, selv om man har siktet seg inn mot tømrerfaget. På samme måte kan en elev som har fordypet seg i servitørfaget komme opp som kokk, og en konditor kan komme opp i sjømathandlerfaget. Begrunnelsen for ordningen er at eleven skal ta eksamen i det Vg2 han har valgt, ikke den delen av faget han har valgt til prosjekt til fordypning. Trekkeksamen tvinger skolene til å undervise etter «Klatte-metoden»: De må dele skoleåret opp i bolker der de tar for seg fagområde etter fagområde i stedet for å la elevene velge faglig innretting etter det lærefaget de sikter seg inn mot. Vg2 Matfag som går mot 9 lærefag får dermed kort tid på hvert lærefag. På Vg2 Industriteknologi, som leder til 23 lærefag, kan konsekvensene av et slikt valg bli nær katastrofale. Motstanderne av ordningen mener dette fører til at elevene mister motivasjon og interesse, fordi de må bruke mesteparten av skoleåret på fag de ikke skal gå videre i. Det blir også vanskelig for skolene å drive tilpasset opplæring. Eksamensresultatene etter en trekkeksamen kan fort bli totalt misvisende, dersom skolen har tillatt elevene å fordype seg innenfor et fagområde, eller dersom skolen i realiteten har valgt å spesialisere seg innfor f eks kjøttfag. Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ I dette nummer av YRKE uttaler LO, NHO og representanter for de faglige rådene seg med tyngde mot trekkeksamen. Forskere fra Yrkesfaglærerutdanninga på Høyskolen i Oslo og Akershus mener ordningen må forbys. I mange fylker har man gått bort fra ordningen og mener at det viktigste er at elevene får vist hva de faktisk kan i det faget de sikter seg inn mot, slik at eksamensresultatet blir av noen verdi for en kommende lærebedrift. abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 ISSN

4 4 YRKE MARS 2013 tilbyr nesten alt og enda litt til Thor Heyerdahl Videregående skole er stor, veldig stor. Og bygningsmessig blir den ikke mindre av at den henger sammen med den enorme Larvik Arena hallen. Tekst og Foto: petter opperud LARVIK - Vi tilbyr nesten alle utdanningsprogrammene. Det eneste vi mangler er Naturbruk, forteller Karianne Balchen, studierektor for yrkesfag. Skolen ble tatt i bruk i 2009, men det er egentlig dette skoleåret som er det første med en fullt utbygd og utstyrt skole. Og vi er veldig fornøyde! Og fornøyde har de ca 2000 menneskene som tilbringer hverdagene på skolen all grunn til å være. Bygningene er romslige og lyse med mye luft. Om det er en fordel med glassvegger til klasserom og arbeidsrom kan sikkert diskuteres. Om det er lurt at hele skoleledelsen og administrasjonen sitter i åpent landskap kan sikkert også diskuteres, men de YRKE snakket med, fortalte at dette fungerer kjempefint. Thor Heyerdahl Videregående skole ligger sentralt i Larvik og er en fusjon av 4 tidligere videregående skoler. Den har 1670 elever og ca 320 ansatte, hvorav ca 240 i pedagogiske stillinger. Skolen ble tatt i bruk i 2009 etter en byggeperiode på 2 år. Kostnad 1,1 milliarder kroner. Skolen har et areal på m 2. I tillegg kommer Larvik Arena, som bl a brukes som idrettshall, på 6000m 2. - De tunge verkstedene ligger på grunnplan. Det er TIP, kjøretøy, byggfag, restaurant og matfag. TIP og Byggfag har felles teorirom. Så ligger øvrige teorirom oppover i etasjene. Vi har dessuten laget en mengde «møteplasser». Det er alt fra store og små møterom, kuber med plass til 4, runde bord med stoler rundt, og så sittegrupper. Dessuten noen små «arenaer» med vegger, men ikke tak og så auditorier. Det eneste vi ikke har er personalrom, «lærerrommet». Mange savner det, men erfaringer fra så store skoler viser at det blir ganske få som bruker det. Nå har lærerne egen, skjermet avdeling i kantina, så den gjør omtrent samme nytten. Alle klasserom har glassvegger Team, men ikke teamledere - Vi er teamorganisert, forteller Karianne Balchen. Alle lærerne som underviser på et utdanningsprogram utgjør et team, også fellesfaglærerne. Disse har felles arbeidsrom. Men vi hadde en stund også teamledere som et lederskikt, men det har vi kuttet ut. Lærerne i fellesfagene har en dag i uka sammen til faglig bruk. Da sprer vi også momenter fra de som har vært på «Fyr»- samlingene i Ny Giv. Vi har 3 avdelingslederkontorer spredd rundt på skolen. Der sitter 3 5 avdelingsledere i kontorlandskap omgitt av glassvegger, som alle andre kontorer. Avdelingslederne, særlig de nyansatte, er veldig fornøyde med denne ordningen Ledelsen bruker et ikt-verktøy som kalles PULS. PULS - pedagogisk utviklingsog læringsspeil - har som mål å være fylkeskommunenes portal for vurdering og utvikling av kvalitet i skolen. PULS er et verktøy som skal bidra til at skoleeier og den enkelte skole styrer mot det som skal ha høy kvalitet i opplæringen. Her legger vi inn alt av karakterer, resultater og sosial profil. Ut mot elevene bruker vi It s learning. Elevene våre er mye ute i ekstern praksis. Elevene er ulike og da må opplæringen være ulik, tilpasset den enkelte elev. Vi prøver å gjøre opplæringen på skolen også så virkelighetsnær som mulig og har fått til mange gode avtaler med lokalt næringsliv som hjelper oss med dette. Elevene på Helse- og Oppvekstfag er ute 1 dag i uka på Vg1, og opp til 4 dager i uka på Vg2. Vg1 elevene er med på et prosjekt som finnes flere steder i landet som heter «Livsglede for eldre». Det starter med at elevene besøker en

5 YRKE mars Byggfagklassen med lærer Espen Schanche

6 6 YRKE MARS 2013 institusjon for eldre og blir litt kjent med brukerne. Så kan de kanskje en dag spørre: Vil dere være med på kino? Nå har vi en del eldre på besøk her på skolen 1 dag i uka. Det setter de veldig stor pris på og elevene lærer masse. Dette har ført til at mange av elevene har fått lyst til å bli helsefagarbeidere. Og da vil jeg også få skyte inn at samarbeidet med Larvik kommune om læreplasser er veldig godt!. Søkningen til skolen er også bra, vi har ventelister i de fleste fag. Byggfag Byggfag holder til i en stor og luftig hall på grunnplan. Hallen er så stor at det nok kan bygges et helt normalt hus her, men man har valgt å bygge en «hems» over inngangsdøra fra foajeen, for å få plass til et forholdsvis stort teorirom med trapp opp rett fra hallen. Her kan man gå rett opp dersom det skulle dukke opp problemer som krever teoretisk avklaring under arbeidet i hallen. Byggfag er selvsagt godt utstyrt med verktøy og materialer, og hver klasse har sitt eget låsbare «containerskap» for verktøy og utstyr. Espen Schanche er faglærer på byggfag og underviser i jernbinding da Yrke kommer på besøk. Han er også utdannet allmennlærer, har fagbrev som tømrer og flere års yrkespraksis som brannmann. Elevene sliter litt med å få til den rette vrien på tanga som gjør at ståltråden både blir stram og på rett plass. Så er det en treningssak å se for seg at det de setter opp skal være midt inne i en betongmur, slik at jernene ikke skal være inntil forskallingsplata bak, men stikke det rette antall cm ut, både på flatene og i hjørnene. Jernbinding krever både fagkunnskap, sterke og øvede hender, teknikk og evne til abstraksjon. Faglærer Torstein Kiste og studierektor Karianne Balchen sammen med elev Tallak Hansen

7 YRKE mars TIP Tip på Thor Heyerdahl har flere haller. Her er hall med dreie/frese/drillemaskiner, her er sveisehall, her er egen avdeling for anleggsmaskinreparatører og egen kjøretøyhall. Alle er svært godt og helt moderne utstyrt. En fryd for øyet for alle som er opptatt av god yrkesopplæring i skoletida. Elevene jobbet så mye som mulig med produkter som skyldes eksterne bestillinger. Simen Østgård er vel kanskje i et grenseland når han bruker en topp moderne CNC-dreiemaskin til å lage bondesjakkbrikker på bestilling fra medelever. Men programmering, innstilling og gjennomføring/produksjon blir selvsagt helt det samme som om bestilleren hadde vært fylkeskommunen. Og brikkene ble veldig fine Faglærer Aleksander Oppedal veileder en elevgruppe i å lage lange metallgangveier med rekkverk til badeanlegg. Michael Karlsen liker denne typen arbeid. Han har tenkt å bli platearbeider og komme seg ut på oljeplattform. Torstein Kiste er faglærer for vg2 arbeidsmaskinmekanikere. Her har de en mengde motorer stående rundt i en stor hall. - De gamle kan vi skru fra hverandre og sette sammen igjen og starte dem opp og de går som da de var nye. Her har vi f eks en 14 liters Volvo som gir 480 hestekrefter. Den kan vi starte opp. Men de nye motorene kan vi ikke sette i gang, for de er avhengig av datautstyr som vi ikke får tilgang til. 6 elever jobber på en autentisk borerigg med svært komplisert hydraulikk. Her skal elevene også skifte de digre beltene den bruker for å bevege seg. Det er både tungt, skittent og vanskelig og krever Faglærer Jørgen Tveitan underviser Håkon Seierstad og Jahn Håkon Wiike i digital feilsøking på en gravemaskin

8 8 YRKE MARS 2013 svært mye hensyn til sikkerheten. Tallak Hansen prøver å sette sammen en 2x7 stemplers variabel, høytrykks vinkelpumpe som han har demontert og smurt. Han håper også på jobb i Nordsjøen. I hjørnet i hallen står en splitter ny gravemaskin. Skolen får en slik hvert år fra importøren som til gjengjeld får lærlinger som kan gå rett inn i arbeid på verksted/ servicesenter. Faglærer Jørgen Tveitan underviser elevene Håkon Seierstad og Jahn Håkon Wiike i digital feilsøking. En PC med fabrikkens feilsøkingsprogram er koblet med kabel direkte til gravemaskinen. Her kan man så kjøre forskjellige varianter av tester og søkeprogrammer. Man kan også kjøre en total logg av alt maskinen har gjort, og alle feil som har oppstått, reparasjoner som er utført og deler som er skiftet. I salen ved siden av holder vg2 Kjøretøy til. Her er det opprydding på gang, men oppunder taket og langs alle vegger står det forskjellige typer biler mer eller mindre demontert. Faglærer Patrick Iversen forteller at noe er skolens egne øvelsesbiler, men mange er kundebiler. Disse kundene kan leve med at reparasjonen tar litt tid, for prisen blir til gjengjeld lav. Iversen er autorisert som bilreparatør, men skolen har ikke valgt å registrere seg som fullt verksted. Lasse Jakobsen har bestemt seg for å bli bilmekaniker og trives godt på skolen. Neste år blir det ut som lærling, men han har ikke søkt læreplass ennå. Kombinasjonsklassen Noe helt spesielt for Thor Heyerdahl vgs er et tilbud de kaller kombinasjonsklassen. - Vi oppdaget at fremmedspråklige elever som hadde vært kort tid i Norge eller som snakket dårlig norsk av andre grunner gjorde det dårlig på skolen selv om de egentlig var faglig sterke. Dette måtte vi gjøre noe med. Løsningen ble et tilbud som er å anse som et forsøk. Faglig ligger det mellom grunnskolen og videregående. Altså før Vg1. Hver uke har elevene i utgangspunktet 11 timer norsk, 6 timer matte, 4 timer engelsk, 4 timer samfunnsfag 3 timer naturfag og 2 timer gym. Fagsammensetningen og timetall kan tilpasses den enkelte elev. Poenget er å lære norsk språk, nors kultur og det norske samfunnet. De kan også ta utvalgte fag fra Vg1. Det å gjøre elevene trygge på helt grunnleggende kunnskaper er svært viktig både for faglige prestasjoner og på trivsel på skolen og i samfunnet. Dette er det 4. Kombinasjonsklassen

9 YRKE mars være verter og kameraassistenter. De lager videoer for de lokale artistene og en av elevene lager sjekken som vinneren får overrakt. Bibliotek og leseprosjekt Studierektor Karianne Balchen viser gjerne fram skolens bibliotek, som ser ut til å være flittig besøkt. Hun forteller også at skolen har kjørt et eget leseprosjekt for elevene på yrkesfag. - Alle yrkesfagelevene bruker første skoletime til å lese hver dag i 8 uker. Dette har gitt svært gode resultater. Elevene får en rolig start på dagen og konsentrasjonen har økt resten av dagen. Vi kjørte også en test før og etter prosjektet og den viste at elevene hadde hatt en klar øking i ordforrådet. året vi har dette tilbudet, og vi har fulgt disse elevene videre gjennom skoleløpet. Frafallsprosenten for elever som har tatt kombinasjonsklassen er helt nede i 4,5% I år har klassen elever fra Spania, Afghanistan, Island, Eritrea, Litauen, Tyskland, Filippinene og Cuba. Faglærer Gunhild Sørdahl med elev Madelén Lindhjem Media og kommunikasjon Da Yrke besøkte Thor Heyerdahl vgs var det få dager igjen til en av delfinalene i Grand Prix skulle kjøres i Larvik Arena. MK-elevene var sterkt involvert i arrangementet på mange fronter. Faglærer Gunhild Sørdahl forteller at elevene skal Restaurant, matfag og tanker om alternativer - Vi har i dag 60 elever på Restaurant og matfag, men skolen har utstyr og lokaler til langt flere, forteller avdelingsleder Sten Vidar Johannesen. Han har mange tanker om faget og utdanningsprogrammet. Egentlig kunne godt vg2 også hatt betegnelsen Restaurant og matfag. Det dreier seg mye om å utdanne til serviceyrker og veldig mye av teorien er svært lik. I Europa er det vanlig å tenke at de som står bak disken skal bidra til å øke salget, ikke bar gi kunden det kunden ber om. ASKO planlegger nå et kjempekjøkken i Vestfold. Jeg tenker mye på hva de skal produsere? Hvordan vil de lage det, hvordan vil de oppbevare det, hvordan vil de distribuere det og hvordan vil de selge det? Jeg lurer også veldig på om 2+2 modellen egentlig passer like bra i alle deler av faget. Og størrelsen på gruppene kan vi være litt løsere og mer fleksible her. I dag må en skole ha ca 15 søkere for å

10 10 YRKE MARS 2013 Aleksander Oppedal med elev Michael Karlsen starte undervisning i et fag. Men vi har 2 matfagelever som retter seg inn mot konditorfaget på vår kokk- og servitør linje. Det er svært mye felles i programfagene og fellesfagene. Vi hadde ikke hatt utstyrsmessige problemer med å ha elever som ønsker innretting mot kjøtt eller fisk heller. Skal vi klare å utdanne fagpersoner innen små fag også i framtida, så må vi tørre å organisere annerledes. Norge trenger kompetanse innen fiskefag. Men vi kommer aldri il å få 15 fiskefagelever her i Larvik. Men vi må vel kunne ta i mot 1 også? Så må vi kunne hente inn fagekspertise utenfra. I selve programfaget kunne vi jo få inn byens fiskehandler til å ta noen moduler eller blokker? Men vi har også veldig mye kompetanse og ekspertise på huset. Disse må vi få lov til å bruke på nye måter for å få utnyttet fullt ut. Da kunne vi også fått mye bedre lokal tilpasning. Så må vi selvsagt få på plass interessespesifisert eksamen. Næringslivet her er veldig positive. De 60 elevene våre er fordelt på 3 klasser på vg1 og 2 på vg2. Så har vi også en grunnkompetanseklasse på hvert trinn. De har 31 timer programfag, ikke fellesfag og sikter seg inn mot en lærekandidatordning. Deretter kan de, om de vil, prøve å gå mot et fullt fagbrev. I våres var det 5 av 7 som klarte ordinær tverrfaglig eksamen. Selvsagt har vi elever som skulker, men det litt spesielle er at de stort sett er her på skolen, de går bare ikke inn i timene. Det skyldes delvis at de ikke har noe naturlig annnet sted å være. Stort sett oppholder de seg i en sittegruppe vi kaller «Tinget» dit går vi av og til og henter dem inn eller snakker med dem. Vi legger veldig mye ressurser og arbeid inn mot hver enkelt elev. Stor grad av integrering er krevende. Vi har egen rådgiver og egen kontakt i pp-tjenesten knyttet til programmet. Fraværsprotokoller gjennomgås på alle

11 YRKE mars avdelingsmøter der vi også på andre måter har sterkt fokus på elevsaker, slutter Sten Vidar Johannesen. Arbeids- og hverdagstrening Vi har et tilbud som vi kaller Arbeidsog hverdagstrening, forteller Karianne Balchen. Dette er et 3-årig tilbud. I år har vi ca 40 elever her. De deles inn i grupper etter fag og nivå. Elevene søker seg inn til det Utdanningsprogrammet de vil gå på, men utfra erfaringer fra tidligere skolegang, blir de overført til dette tilbudet. Hverdagstrening er for de som i framtida vil tilhøre et dagsenter. Dette dreier seg om å lære hygiene, oppførsel, daglige gjøremål, litt om mat og samfunn. De er for svake til å kunne delta i ordinær produksjon, men kan kanskje ha noen arbeidstimer. Arbeidstrening er for elever som i framtida kanskje kan bo for seg selv og som vil kunne jobbe på en verna bedrift. De kan få litt grunnleggende opplæring rettet mot det faget de har valgt. Kompetansemålene hentes fra programfaget. De kan være utplassert i en verna bedrift 1 2 dager i uka det siste året, så ser vi hvordan det går og ser på hvilke muligheter som finnes for dem innen kommunen. Mange av elevene på Arbeids- og hverdagstrening får stor språklig utvikling i løpet av de 3 årene. Leksehjelp og onkler Hver tirsdag tilbyr Thor Heyerdahl vgs leksehjelp i to skift, kl 14 og kl Hver økt starter med suppe og brød. Dette er et samarbeidsprosjekt med Larvik kommune og det er pensjonerte lærere som stiller opp for å hjelpe elevene. I utgangspunktet er det fellesfagene man jobber med, men det er lov å spørre om programfag også. Elevene kan sitte alene Avdelingsleder Sten Vidar Johannesen

12 12 YRKE MARS elever fra allmenn påbygg bruker en av de små «kubene» ved biblioteket. Fra venstre Baraa, Hibo og Edvina eller i grupper, og mye av tiden brukes egentlig til at elevene hjelper hverandre eller rett og slett løser oppgaver i samarbeid. Det tilbys hjelp på arabisk, afghansk og somali. Skolen har flere ansatte miljøarbeidere som bærer grønne vester. De rusler rundt i skolens fellesrom og hjelper til der det trengs. Skulle det oppstå håndgemeng, så går vi mellom og skiller. Jeg har aldri opplevd at noen har forsøkt å bruke vold mot meg. Det dreier seg om å være en trygg og tilgjengelig voksenperson. Mange kaller meg onkel Abdul. Det kan være noen som ikke finner veien, det kan være noen som er lei seg eller har problemer, det kan dreie seg om konflikter, forteller Abdul Ilah. Abdul Ilah er miljøarbeider på skolen

13 YRKE mars Det er mye lys og luft på Thor Heyerdahl vgs

14 14 YRKE MARS 2013 YRKESNÆR PRAKSIS Tekst og Foto: petter opperud Dette er så nær virkeligheten i yrket som du kan komme, sier faglærer Nils Petter Johnsrud om opplegget han og kollega Hans Skog har laget for Prosjekt til fordypning for Vg2 IKT-servicefag på Kirkeparken vgs i Moss. - Jeg var på foreldremøte på Øreåsen skole der min sønn går, forteller Johnsrud. - Der fikk vi se det IKT-utstyret skolen brukte på 1-4 avdelingen. Så tenkte jeg at dette er jo dårligere enn det utstyret vi kaster på Kirkeparken, og dermed var ideen der. På en videregående skole bruker vi programvare som krever stor datakapasitet og som krever at maskinparken skiftes ut ca. hvert 4. år. Men på en grunnskole brukes maskinene stort sett til Office-pakken og til nettsurfing. De maskinene som vi skifter ut, holder i massevis til slikt bruk, forteller Johnsrud. Dermed fikk jeg avtalt med skolen vår og fylkeskommunen at IKT-servicefag overtok alle pc-ene som skolen skifter ut, Nils Petter Johnsrud og elevene hans reparerer pc er som skulle kasseres, slik at de kan brukes i grunnskolen de skulle da kastes. Dette var mest bærbare, men også en del stasjonære. De som var mest slitt, eller delvis ødelagt, tok vi til side som delelager. Herfra fikk vi nok reservedeler til at vi kunne sette sammen mange fullgode bærbare pc er. Deretter legger vi inn Windows 07 og Officepakke, samt noen gratis tilleggsprogrammer. Skolene som låner PC fra oss betaler selv for programvarelisenser. De første PC ene satte vi så opp på Øreåsen skole. Noe må gjøre på stedet, aktivere pc ene på skolens nettverk og legge inn lisensnøkler Så drifter vi dette anlegget. Om vi ikke mottar noen «alarm» så er vi på besøk for service onsdager. Disse service-turene er det eneste utlegget Kirkeparken videregående har ved vårt Prosjekt til fordypning. Mesteparten av servicearbeidet kan vi gjøre på stedet men noen ganger må vi ta med en pc tilbake hit. Derfor fikk den aktuelle grunnskolen 35 pc er for at det alltid skal være nok der til et fullt klassesett med lærer. Nå er vi i gang med å gjøre det samme for Bytårnet skole, og etter hvert som det skiftes ut pc er på Kirkeparken kan vi i teorien utvide opplegget med stadig flere skoler eller klasser. Dette opplegget er så nær det en IKTservice-medarbeider jobber med i yrkeshverdagen som det er mulig å komme. Vi har nå også vært gjennom installasjon av servere, slik at elevene kan få erfaring med hvordan denne jobben gjøres i virkeligheten. I tillegg har klassen ansvaret for Seniorsurf på Moss bibliotek og en ungdomsbedrift som selger IKT-tjenester avslutter en entusiastisk faglærer Johnsrud. Interessant yrke Da vi spør elevene som er i klasserommet hvor mange som tror de går i lære i IKT-servicefaget neste år, rekker samtlige opp armen. Det er ikke ofte vi har sett så stor interesse for å fortsette i faget i en Vg2 klasse. Truls Lauritzen jobber med å klargjøre en bærbar PC for bruk på Bytårnet skole. Han skal først skifte tastaturet, deretter formattere harddisken og så legge inn Windows 07 og Officepakken. Det tar ca en halv time å klargjøre hver pc. - Jeg kunne ingenting om dette fra før av,

15 YRKE mars MOSS har lært alt her på skolen, sier Truls. Jeg vil gjerne fortsette i dette yrket, og derfor satser jeg på at jeg er i lære neste år. Jeg tror det skal være mulig om man tar initiativet selv og har bra oppmøte på skolen. Et firma der jeg har vært i praksis er kanskje interessert. Opplegget med PTF på grunnskoler gjør at vi får prøvd oss i faget, slik det virkelig er i yrkeshverdagen, og det er fint. Jobben er veldig avvekslende og man veksler bl a mellom å være ute i service og være inne på verkstedet sammen med kollegene. Før vi fant på dette var PTF for det meste basert på skoleoppgaver, som ble veldig teoretiske, forteller faglærer Johnsrud. Det kan også fungere bra, f eks har alle elevene selv bygd den stasjonære PCen de har på pultene sine. Men allikevel blir ikke det like virkelighetsnært, og vi har sett at antallet som vil ha dette som jobb har steget dramatisk. Det er 13 elever Ingen tvil om hvilket fag denne eleven går på i klassen hvorav 12 gutter, og det er selvsagt stor forskjell på hvor interesserte de er. Noen har aldri mekka på en pc før, andre er superinteresserte og har lang erfaring før de begynner på IKT-servicefag, men slik vil det alltid være. Hans Skog og jeg har klassen i programfagene, men også i andre fag og dekker totalt 29 av de 35 uketimene. Det gjør at vi blir veldig godt kjent med elevene, noe som også fungerer positivt.

16 16 YRKE MARS 2013 TREKKEKSAMEN Trekkeksamen er en variant av den tverrfaglige eksamen som avslutter Vg2. Ordningen går ut på at man trekker hvilket eller hvilke fag man skal prøves i av de lærefagene man kan gå til etter det aktuelle Vg2. Har man f eks tatt Vg2 Matfag, så kan man etter loddtrekning komme opp i enten Baker, Butikkslakter, Industriell matproduksjon, Sjømatproduksjon, Kjøttskjærer, Konditor, Pølsemaker, Sjømathandler eller Slakter. Hvis man da gjennom Vg2 har spesialisert seg i retning konditor og søkt læreplass i det faget og så trekker Sjømathandler til eksamen, sier det seg selv at eksamensresultatet kan bli dårlig, og uansett er lite relevant for å vurdere elevens kompetanse i det lærefaget eleven har valgt. På samme måte kan en elev fra Vg2 Byggteknikk, og som har spesialisert seg som tømrer, komme opp i f eks murerfaget. For å forberede elevene på denne eksamensformen, velger mange skoler å undervise elevene etter den såkalte «smakebitmodellen» eller «klattemetoden», der man gjennom skoleåret i påfølgende moduler gir elevene en grunnleggende innføring i alle de lærefagene det aktuelle Vg2 kan føre til. Det blir da liten tid til å lære det lærefaget eleven kanskje har valgt å gå i retning av. Andre skoler har valgt å spesialisere seg innen f eks kjøttfag (Nannestad) eller baker/konditor (Sentrum vgs, Kongsvinger). Hvis dette kombineres med trekkeksamen kan utslagene bli katastrofale for elevene Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med. Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den andre er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. En tredje variant er «interessedifferensieringsmodellen», der skoleåret kan deles inn i moduler som har fokus på det lærefagene i utdanningsprogrammet har til felles, for eksempel verktøy, hms, råstoff, produksjonsprosesser og dokumentasjon. Elevene kan da innen hver modul gjennom hele året velge, i tråd med egne yrkesinteresser, hvilket lærefag i utdanningsprogrammet de vil utvikle sin kompetanse i forhold til. Her vil også trekkeksamen kunne slå uheldig ut, men ikke så katastrofalt som etter spesialiseringsmodellen. Skoler som ikke velger trekkeksamen har vanligvis oppgaver der elevene skal vise sin helhetlige kompetanse i forhold til programfagene i læreplanen for VG2, og hvor elevene selv kan velge hvordan, for eksempel i forhold til hvilket lærefag, de vil vise sin VG2-kompetanse. Oppgaven kan altså besvares ut fra et murerperspektiv eller et tømrerperspektiv. Det kan variere fra skole til skole og fra fylke til fylke hvilken eksamensform som velges. Dette sier forskriften Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere: a) skriftleg eksamen inntil 5 timar b) munnleg eksamen inntil 30 minutt per elev eller privatist c) munnleg-praktisk eksamen inntil 45 minutt per elev eller privatist d) praktisk eksamen inntil 5 timar... Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg I 3-25, heter det bl a: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Noen eksempler Fra Retningslinjer for planlegging og gjennomføring av eksamen i Østfold fylkeskommune Oppgaveproduksjon Eksamenskontoret oppnevner oppgavenemnder som produserer oppgaver til praktisk eksamen i fag som flere enn én skole tilbyr. Disse oppgavene skal brukes av alle offentlige og private skoler i Østfold. Tverrfaglig praktisk eksamen innebærer at eksamen skal prøve kompetansemål fra alle de felles programfagene i den aktuelle læreplanen. Eksamensoppgaven kan ha tyngdepunkt i flere fag, eller den kan ha tyngdepunkt i ett fag og være løsere tilknyttet andre fag. Vektleggingen av de ulike fagene bør variere mellom eksamener over tid. Eksamensoppgave fra Vestfold Vg kokk/servitør, tema middag I dag skal du lage, anrette, klargjøre serveringslokalet og servere og presentere måltidet du har planlagt i forberedelsestiden. Hovedråvaren du har valgt legger grunnlaget for menyen. Lokalene skal også være ferdigstilt innenfor tidsrammen på 5 timer. Sensor og gjestene må få informasjon om hvilken kultur/religion du har valgt.

17 YRKE mars Tema: OMSTRIDT EKSAMENSFORM kan ikke aksepteres Espen Lynghaug har lang erfaring fra arbeid med yrkesopplæring. Han har vært daglig leder i matindustrien, er lærerutdannet og er nå Spesialrådgiver i NHO Mat og Landbruk. Han er leder for Faglig råd for Restaurant og matfag og har vært leder og nestleder i SRY. - Ordningen med trekkeksamen er ødeleggende for fagopplæringa, sier han. At en elev kan risikere å komme opp til eksamen i et annet fag enn det han har fordypet seg i kan ikke aksepteres. Det underminerer hele eksamensordningen. Meningen med eksamen må jo være å teste hva eleven faktisk kan. Og det som er viktig for en lærebedrift er jo at eksamensresultatet sier noe om hva eleven kan i det faget han eventuelt skal få en læreplass i. Benedikte Sterner (LO) Helt feil! - Når vi skal vise den faglige bredden i et Vg2-program, så er jo den bredden bare relevant i forhold til det faget eleven sikter seg inn mot. Så snart eleven har bestemt seg for et framtidig lærefag, så må det trekkes inn i og sette sitt preg på både Vg1 og 2, hver på sin måte. Arbeidslivet tenker her vertikalt, da må ikke skolen tenke horisontalt, i sin forståelse av faglig bredde. På denne bakgrunn er det LOs syn at systemet med trekkeksamen blir helt feil. Eleven må få bruke det lærefaget han har gått i dybden på, som perspektiv for sin besvarelse. Trekkeksamen står i veien for at eleven kan få jobbe godt med lærefaget. Espen Lynghaug er sterkt kritisk til trekkeksamen At en servitørelev kan risikere å komme opp i kokkefaget, betyr jo at eleven gjennom skoleåret ikke kan fordype seg med full tyngde i det faget han vi gå videre i. Han må bruke store deler av året på å lære et yrke han ikke skal ha. En elev som er faglig sterk og har godt frammøte kan stryke til eksamen fordi han kom opp i feil fag. Skolene settes dessuten i en vanskelig situasjon om de bruker trekkeksamen, fordi lærerne må undervise i fag de egentlig ikke kan. En faglærer med fagbrev i tømrerfaget må kanskje undervise i murerfag. Elevene oppdager fort at lærerne ikke kan det de snakker om, og så får du en dårlig undervisningssituasjon. Direktør Carl Rønneberg i NHO Mat og drikke er leder i SRY. Han deler Espen Lynghaugs synspunkter Faglærer Trygg Rimala underviser i mekaniske fag på Vadsø vgs

18 18 YRKE MARS 2013 ødeleggende eksamensform - Trekkeksamen gjør det umulig å drive tilpasset opplæring og faglig fordypning innenfor rammene av læreplanen. Det vanskeliggjør elevmedvirkning og ødelegger elevenes motivasjon. Og det fører åpenbart til større frafall. Grete Haaland er professor på Høyskolen i Oslo og Akershus og har doktorgrad på temaet studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering. Hun er ikke nådig i sin omtale av «trekkeksamen», som handler om i hvilket lærefag elevene må vise sin VG2- kompetanse. I en forskningsrapport hun skrev samen med Jorunn Dahlback, Kari Hansen og Ann Lisa Sylte juli 2011 heter det bl a: «Funnene viser eksempler på umyndiggjøring av både elever og lærere i en hverdag som preges av manglende elev- og lærermedvirkning i forhold til trekkeksamen og lokale/regionale begrensninger i tilbud for elevenes valg av prosjekt til fordypning fra skoleeiere og skoleledere. Organisering av opplæringen i obligatoriske lærefagsmoduler (smakebitspedagogikk), som ofte begrunnes i nevnte system for trekkeksamen, vil på bakgrunn av funnene i dette prosjektet være uaktuelt, dersom elevenes og arbeidslivets kompetansebehov skal ivaretas og intensjonene i Kunnskapsløftet følges.» «Trekking av hvilke lærefag elevene skal vise kompetanse i til eksamen i Vg2 må forbys» Udemokratisk - Trekkeksamen gjør det umulig å drive tilpasset opplæring, fordi elevene ikke får fordype seg i det faget de er interesserte i. Elevenes faglige interesse er det som driver opplæringen framover. Trekkeksamen gir et dødsstøt til elevenes motivasjon for å lære. Elevene skal ikke måtte risikere å møte noe helt nytt til eksamen. Alt blir da uforutsigbart og det hindrer utvikling. Det har aldri stått noe sted at elevene skal lære mange forskjellige fag. Jeg så dette første gang i 2008 da jeg sammen med andre forskere skulle evaluere den første Vg2-eksamenen etter Kunnskapsløftet på vegne av Utdanningsetaten i Oslo. Elever som hadde utdannet seg i retning kokk kom opp til eksamen i servitørfaget. Da blir hele vitsen med å ha en eksamen borte, for formålet med en eksamen er jo å måle elevenes VG2-kompetanse i forhold til det de utdanner seg til, ikke i hvilke som helst andre lærefag. Elevene får ikke hjelp til å utvikle interesser eller identitet. Det må være en sammenheng mellom innholdet i et skolefag, opplegget for undervisningen og formen på eksamen. Utdanningsdirektoratet sier nå at de ikke vil ta stilling til hvordan skolene velger å gjennomføre undervisning og eksamen. De må jo i alle fall i denne saken, kunne gå ut og si at denne formen for trekkeksamen, hvor elevene tvinges til å lære litt av mange lærefag, for å kunne bestå, er en feiltolkning og i strid med de nasjonale føringene for yrkesopplæringen! De nasjonale Grete Haaland er professor på Høyskolen i Oslo og Akershus føringene omhandler for eksempel elevenes rettigheter knyttet til tilpasset opplæring, elevmedvirkning og yrkesrelevans. Interessedifferensiering - Av de tre modellene for opplæringen som er skissert på side 24-25, er Interessedifferensieringsmodellen den eneste som holder, rent juridisk. Den legger til rette for tilpasset opplæring, elevmedvirkning og er yrkesrelevant for hver enkelt elev. Det har stor betydning for å motvirke frafallet som ofte skjer før læretida i bedrift begynner.

19 YRKE mars Tema: OMSTRIDT EKSAMENSFORM Utdanningsforbundet: eleven skal få vise kompetansen sin Spesialkonsulent Rune Baklien sier: Det du sikter til er ordningen med at elever trekker eksamensoppgaven de skal besvare/utføre. Dette er i seg selv ikke uvanlig ved muntlige eller muntligpraktiske eksamener. Det kritikkverdige med denne praksisen er at elever åpenbart har kunnet trekke tematiske oppgaver som ikke ligger innenfor kjernen av læreplanmålene for respektive programfag. Dette kan være i strid med forskrift til opplæringsloven Her heter det blant annet at eksamen skal være i samsvar med læreplanverket og at «Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget.» Dersom eleven ikke får anledning til å vise kompetansen sin i faget, brytes også 3-30 siste ledd, hvor det fremkommer at eksamineringen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i en så stor del av faget som mulig. Ifølge Rundskriv Udir kan eleven prøves i hele læreplanen for faget, og eleven vil etter 5-11 kunne klage på gjennomføringen av eksamen dersom formelle feil kan ha noe å si for resultatet. For øvrig har direktoratet nettopp sendt på høring forslag til forskriftsendringer vedr. lokalt gitt muntlig eksamen. Dette for å legge til rette for en mer enhetlig nasjonal praksis. Det foreslås ikke endringer i andre former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring. Utdanningsforbundet vil nok mene at direktoratet like gjerne kunne ha gjort det, siden det åpenbart er Rune Baklien er spesialkonsulent i Utdanningsforbundet store variasjoner mht. muntlig-praktiske og praktiske eksamener også. Direktoratet: ikke systematisk kartlagt Yrke har sendt Utdanningsdirektoratet 4 spørsmål angående tverrfaglig eksamen og har fått dette svaret fra avdelingsdirektør Solveig Carelius Brustad. 1) Hvilke former for tverrfaglig eksamen etter Vg2 (yrkesfag) kjenner direktoratet til? Hovedmodellen (for de fleste utdanningsretninger) er at eleven skal opp til en tverrfaglig praktisk eksamen som blir gitt og sensurert lokalt. Utdanningsdirektoratet har ikke gjennomført systematisk kartlegging og analyse av hvilke varianter som benyttes innenfor gjeldende regelverk, men kjenner til at det er forskjellige løsninger. 2) Hvem bestemmer formen på denne eksamenen? Opplæringslova med generell forskrift, og fagspesifikk forskrift/læreplanene, bestemmer rammene for eksamen, mens den enkelte skoleeier treffer avgjørelser innen for disse rammene. 3) Har direktoratet noen tanker om de eksamensvariantene dere kjenner til? Utdanningsdirektoratet antar at ulike aktører er i prosess/endring om hvilken former for eksamen de mener er hensiktsmessig. 4) Kan direktoratet gripe inn, dersom dere får underretning om eksamensformer som dere opplever som uheldige? Som fagorgan gir direktoratet innspill til Kunnskapsdepartementet - KD om behov for endringer i eksamensordningen. Utdanningsdirektoratet gir også tilbakemeldinger når KD kommer med forslag. Dersom Utdanningsdirektoratet blir kjent med brudd på Opplæringsloven kan vi melde fra til Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet.

20 20 YRKE MARS 2013 ikke stasjonsundervisning Tekst og Foto: petter opperud «Du og laget ditt kommer til en byggeplass. Følgende arbeid gjenstår:.» Så velger murerelevene murerarbeidene og besvarer oppgaven ut fra det. De skal besvare den tverrfaglige oppgaven til Vg2 Byggteknikk, men ut fra et murerperspektiv. OSLO Avdelingsleder Petter Høglund sammen med Julian, Aleksander og Ahmed på Tekniske byggfag på Hellerud vgs Petter Høglund er avdelingsleder ved byggfag på Hellerud vgs i Oslo. Han forteller at mange byråkrater ville at man skulle ta i bruk systemet med trekkeksamen etter at Kunnskapsløftet ble innført i Men de skolene og lærerne som jobber med Byggfag i Oslo var sterkt i mot og vi fikk avverget dette. Elevens interesser og valg må komme i første rekke og det viktigste med en eksamen er jo tross alt å finne ut hva eleven faktisk kan. Da kan du ikke risikere at de blir testet i noe annet enn det de faktisk har jobbet med. Vi driver ikke med stasjonsundervisning, eller «klatteundervisning», som noen kaller det. Elevene bruker Vg2 til å gå i dybden inn mot det lærefaget de har bestemt seg for. Har de ikke bestemt seg, får de gå litt rundt og teste ut fag til de bestemmer seg. Men alle kompetansemålene gjennomgås av alle og mange mål kan man drive fellesundervisning i. Til eksamen må elevene velge materialer, lage kappliste, drøfte HMS-faktorer osv. Alle målene er tatt fra Vg2 læreplanen. Så har vi dessuten maks 8 elever pr sensor. Akkurat murerne må starte med hjørnesteinene allerede på forberedelsesdag 1, ellers kan de ikke få noe å pusse på siste dag. Vi lager eksamensoppgavene sammen med de 3 andre byggfagskolene: Sogn, Bjørnholt og Stovner. Søkningen til byggfag har sunket i Oslo, men vi klarer å opprettholde tilbudet foreløpig. De fleste vil bli tømrere. I betongfaget er det stor mangel på lærlinger og det er litt rart, for lønna i dette faget er ofte mye høyere enn i f eks tømrer eller murer. Her på Hellerud har vi ekspertkompetanse i de store fagene innen byggfag. Så må vi reise f eks opp til prøvesenteret på Fossum for å se på noen fag der, og så må vi kanskje hente inn fagpersoner i f eks glassfaget. Jeg sitter i Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, og rådet er mot stasjonsundervisning eller «litt av alt». Vi har tro på å la elevenes interesser og valg styre undervisningen.

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring

Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring Innhold Meningsfull opplæring for alle elevene Samfunnstjenlig og relevant opplæring For den enkelte elev For bransjene og samfunnet

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

VG1 Restaurant og Matfag

VG1 Restaurant og Matfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING VG1 Restaurant og Matfag Restaurantkokk, institusjonskokk og servitør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Presentasjon NHO-konferanse 17. Oktober 2014 Halvor Spetalen, Høgskolen i Oslo og Akershus Arild

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 1 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN Retningslinjene

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 10.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4975 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole REGLEMENT FOR MUNTLIG EKSAMEN 2015 Dette reglement er fastsatt av rektor med hjemmel i forskrift til Opplæringsloven, 3-29. 1. Før offentliggjøring av eksamen faglærer/sensor

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013

Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013 Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 04.02.2013 Vår referanse: 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013 Dato: 12.02.13 Tid:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift

Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Jorunn Dahlback 28.02.2012 Litt om min bakgrunn Utdannet blomsterdekoratør med fagbrev, mester- og teknikkerutdanning fra Tyskland Arbeidet

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE Revidert januar 2012 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 1 Ansvarsfordeling 1 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Uttalelser fra de faglige rådene:

Uttalelser fra de faglige rådene: Vedlegg 3 Uttalelser fra de faglige rådene: 1) Faglig råd TIP: Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Faglig råd TIP har mottatt henvendelse

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Innspill til Faglig råd for restaurant- og matfag om fremtidig organisering av yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag

Innspill til Faglig råd for restaurant- og matfag om fremtidig organisering av yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag Innspill til Faglig råd for restaurant- og matfag om fremtidig organisering av yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag,

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 15.2.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 13. februar 2013 kl. 11:30-15:30

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer