God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus"

Transkript

1 God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus Pål Lagestad, dosent i kroppsøvings- og idrettsvitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag Introduksjon Mange barn og ungdommer finner ikke glede i å delta i den frivillige idretten etter hvert som de blir eldre. En særlig kritisk fase inntrer ved 16 års alder, da mange unge faller fra og slutter med organisert idrett (Seippel, 2005). En studie av aktivitetsnivået blant disse ungdommene som i denne alderen starter på videregående skole, viste at omtrent halvparten ikke oppnådde helseanbefalingene om 60 minutter daglig fysisk aktivitet (Kolle, Stokke, Hansen & Andersen, 2012). I så måte kan en argumentere for at kroppsøvingsfaget i den videregående skolen har et særlig ansvar for å bidra til at barn og ungdom er fysisk aktive og lærer seg hvordan en kan bli fysisk aktiv, da dette er en arena hvor de fleste ungdommer deltar. Om kroppsøvingsfaget skal klare å ivareta en slik rolle er det imidlertid avgjørende at elevene opplever faget kroppsøving som positivt og meningsfylt, slik at de møter opp til timene. I forbindelse med at jeg fikk tilgang til fraværsdata i kroppsøving blant alle de nesten 7000 elevene i Nordland som hadde kroppsøving, viste deskriptive analyser noe overraskende at kroppsøvingsfraværet som hver skole produserte blant hver elev, varierte en god del fra skole til skole. Skolen med minst fravær per elev blant alle elevene i de tre skoleårene var Knut Hamsun videregående skole, med gjennomsnittlig 7 prosent kroppsøvingsfravær. Dette var halvparten så mye fravær per elev som skolen med mest fravær per elev. Videre fant jeg at mens standardavvikene viste at de fleste elevene på Knut Hamsun videregående skole hadde mellom 0 og 12 prosent fravær, varierte fraværet på skolen med mest fravær med mellom 0 og hele 31 prosent fravær blant elevene. Hvorfor fraværsprosenten i kroppsøving blant elevene ved Knut Hamsun videregående skole skiller seg positivt ut fra andre videregående skoler i Nordland er et naturlig og viktig spørsmål som ikke kan avfeies med at dette bare skyldes tilfeldigheter. Det er nærliggende å spørre seg hvorvidt organiseringen av kroppsøvingsundervisningen ved Knut Hamsun videregående skole kan bidra til å forklare at skolen skiller seg positivt ut når det gjelder elevens oppmøte til kroppsøvingsundervisning. 1

2 Målet med studien var å se nærmere på hvordan kroppsøvingsfaget ved Knut Hamsun videregående skole ble organisert og tilrettelagt. Metode For å belyse forskningsspørsmålet ble det valgt å intervjue lærere og elever ved siste skoleår, da disse elevene hadde mest erfaring med kroppsøvingsfaget ved skolen, og dermed syntes å være best egnet til å besvare forskningsspørsmålet. Det ble valgt en induktiv tilnærming med bruk av intervju med åpne spørsmål, da det var ønskelig å gå åpent ut, uten å la ulike læringsteoretiske perspektiver ligge til grunn for spørsmålene i intervjuguiden. Det ble i denne forbindelse også foretatt et tre dagers feltarbeid blant lærerne og elevene, hvor det ble gjennomført flere uformelle samtaler. I tillegg ble det utført observasjon av to dobbelttimer i kroppsøving, hvor alle intervjuobjektene og en av lærerne deltok. To lærere ble intervjuet hver for seg, før alle de 15 elevene på tredje skoleår ble intervjuet i tre fokusgrupper, med 5 elever i hver gruppe (to grupper med gutter, en gruppe med jenter). Intervjuguiden tok for seg de samme temaene blant båe lærerne og elevene, og inneholdt åpne spørsmål som: Hvordan organiseres undervisningen i kroppsøving ved skolen? Hva synes du fungerer i kroppsøvingsundervisningen ved skolen? Etc. Prosjektet var godkjent av rektor ved Knut Hamsun videregående skole og ble rapportert inn til Personvernombudet (NSD), hvor det ble godkjent. Resultater Å få velge aktiviteter selv Analysene viste at kroppsøvingslærerne ved skolen var veldig opptatt av å la elevene få stor valgfrihet i forhold til kroppsøvingsinnhold. Som en av lærerne fremhevet: «Å kjøre alle sammen gjennom en trakt i kroppsøving og forvente at alle sammen opplever at kroppsøving er et mestringsfag, det går ikke». En annen lærer uttalte: «Om de ikke har lyst å spille fotball, hvorfor skal de de? Om de heller vil jobbe mot å få definerte muskler, da kjører vi på det. Du må bruke den indre motivasjonen som de allerede har». Nå var det ikke alltid slik at elevene styrte alle timene selv. Første skoleår hadde lærerne noen felles økter, og lærerne oppgav at de passet på at undervisningen ble variert og at læreplanmålene ble overholdt. Om det var meldt 2

3 veldig fint vær, overstyrte lærerne, og gav beskjed om at kroppsøvingen foregikk ute for alle, sommer som vinter. På denne måten gjennomførte de for eksempel aktiviteter som snørugby, myrrugby, «capture the flagg» eller gåturer i nærområdet, og oppfylte læreplanmålet om friluftsliv. Også elevene fremhevet at det var veldig fritt til å velge de aktivitetene de selv ville i kroppsøvingen, og at nettopp dette gjorde at de fikk lyst til å møte opp til kroppsøvingstimene. Denne friheten til å velge selv var noe av det alle jentene og guttene trakk frem som det beste med kroppsøvingsfaget ved skolen. Som en elev uttrykte det: «Jeg blir kjempemotivert av å få lov til å bli bedre i det jeg har lyst til å bli bedre i. Da får jeg lyst til å fortsette å trene». Elevene oppgav videre at det også var mer motiverende å fortsette med fysisk aktivitet på fritiden når de fikk velge aktiviteter selv. Mer og mer ansvar Ifølge både lærere og elever ble valgfriheten i forhold til aktiviteter mer og mer fremtredende i løpet av de tre årene. Første året oppgav lærerne å ha et felles opplegg de to første månedene for at alle skulle få et grunnlag for å kunne trene selv. Lærerne oppgav at det var mer typiske hallaktiviteter i første klasse. I andre og tredje klasse ble fokuset flyttet mer over på treningsplanlegging og egenvalgt aktivitet. Lærerne var bevisst på at elevene måtte få både et fysisk grunnlag for egen trening og ikke minst lære seg hvordan de skulle planlegge egen trening før de fikk frihet til å velge aktiviteter selv. Hovedmålet for lærerne var «at elevene skal bli selvgående», som lærerne uttrykte det. Også elevene opplevde at de ble gitt mer og mer ansvar underveis i studieløpet. Selv om det ble gitt mer frihet i forhold til valg av aktiviteter etter hvert, fortalte elevene også at de ikke fikk velge aktiviteter uten å ha en plan for hva de skulle gjøre og hvordan de skulle gjøre det. Å mestre Lærerne opplevde at når elevene fikk velge aktiviteter selv, førte dette til mestring gjennom økt motivasjon for kroppsøving. Dette fordi elevene fikk oppgaver ut fra sitt eget nivå, og ikke minst ut fra sine egne ønsker. Elevene så at treningen i timene gav effekt ifølge lærerne, «og da har vi lykkes» påpekte de. Lærerne oppgav videre at mange elever ikke hadde hatt opplevelse av mestring i kroppsøving tidligere, og at det var sentralt å ta utgangspunkt i eleven for å legge til rette for mestring. Analysene viser at i tråd med lærernes intensjoner, opplevde elevene stor grad av mestring i kroppsøving. Elevene fortalte at denne opplevelsen av mestring var særdeles viktig for deres motivasjon for oppmøte og aktivitet i kroppsøvingstimene. På spørsmål om hva som kjennetegnet god undervisning i kroppsøving 3

4 svarte en elev: «Det er for eksempel at man føler at man mestrer det. At det her klarer jeg faktisk, at det her er artig og jeg ser fremgang.» Sitatet får frem betydningen av mestring på en god måte. Også elevene var tydelig på at det å mestre var sterkt knyttet til å få lov til å velge aktiviteter selv, og at de med en slik tilnærming også slapp negativ sosial sammenligning ved at «ingen må drite seg ut i noe de ikke mestrer». At kroppsøvingen fant sted på en liten skole hvor elevene oppgav å være trygge på hverandre, å kjenne hverandre og lærerne, og ikke «var redd for å drite seg ut ovenfor hverandre», ble også trukket frem som positivt av elevene. Å sette krav Lærerne var veldig samstemte i betydningen av å måtte sette krav til studentenes deltakelse og innsats. Dette innebar at ingen fikk sitte å se på i kroppsøvingstimene, men måtte delta med selvvalgte aktiviteter de kunne utføre. Nettopp det å sette krav til elevene opplevde lærerne motiverte elevene. Elevene opplevde også at lærerne satte krav til dem i kroppsøving, og at «det ikke nyttet å lure seg unna». Noe overraskende var elevene samstemt veldig positiv til denne kravsettingen. Elevene uttrykte videre at når læreren satte krav til dem, oppfattet de det som om læreren ønsket at de skulle forsøke å nå et mål. Denne kravsettingen skjedde blant annet ved at lærerne hele tiden gikk rundt og «pushet» elevene. «Vi blir jo pushet hele tiden. Når jeg står og trener styrke kommer han bort og spør hva jeg gjør og hvorfor. Så må jeg begynne å forklare, og det må være en grunn til det en gjør». Oppfølging Både analyser av intervjuer og observasjoner tyder på at lærerne fulgte tett opp hver enkelt elev, men også at noen elever ble særlig prioritert. Lærerne påpekte under intervjuene at mens noen elever var selvgående, måtte andre elever følges tett opp individuelt. Lærerne fremhevet at det var mange som hadde negative opplevelser med seg fra tidligere som de måtte hjelpe i gang. De erfarte at mange elever hadde vegring for kroppsøving, og bestemte seg for å sette i gang et prosjekt for å gjøre noe med det for noen år tilbake. «Det handlet om å tilrettelegge og tilpasse individuelt. Tilpasning i det uendelige for å si det på den måten», som en lærer uttalte. Elevene underbygde lærernes opplevelse av å gi tett oppfølging til elevene. En elev pekte på at god undervisning var «når læreren veileder og følger opp hver elev skikkelig», og fremhever på denne måten betydningen av oppfølging. Elevene hevdet videre at de fikk veldig god oppfølging i hvordan de skulle bli bedre, og at dette var særdeles viktig i kroppsøving. Som en elev fortalte: «Oppfølgingen er viktigst. Om du føler at læreren ikke 4

5 bryr seg har du ikke noen lyst til å fortsette.» Elevene opplevde at lærerne var flinke til å tilpasse undervisningen til hver enkelt. Både lærere og elever hevdet at oppfølgingen ble tett på en liten skole «hvor alle kjenner alle». Dette handlet blant annet om at lærerne kjente elevene og viste hvilke elever som trengte særlig oppfølging, samtidig som elevene var trygge på hverandre og følte en forpliktelse til å møte opp til timene. «Du får et annet forhold til læreren på en liten skole, og særlig med bare 15 elever», påpekte en elev. Engasjerte lærere som ser elevene Både intervjuer, uformelle samtaler og observasjoner tydet på at kroppsøvingslærerne fremstod som veldig engasjerte i faget kroppsøving, og de var opptatt av å by på seg selv. Som en lærer uttrykte det: «Du skal faktisk vise at du er personlig engasjert i hver enkelt. Det gjør at elevene vokser og at de blir sett. Han ser meg og han bryr seg om meg, og det er det som teller». Dette engasjementet og denne nærheten viste seg blant annet i en lærers fortelling om elev som kom fra ungdomsskolen, og som ifølge læreren aldri hadde tatt en armheving: «Når du ser etter seks måneder at de tar 20 armhevinger - det gjør livet verdt å leve. Det er de som gjør kroppsøvingen så fantastisk fasinerende, det er å få de som aldri har rørt seg til å begynne å bevege seg». Også elevene oppgav at lærerne viste mye engasjement og innlevelse. De oppfattet at læreren ville at de hele tiden skulle gjøre sitt beste, og at de var flink til å motivere de elevene som ikke hadde særlig lyst. En elev fremhevet: «Det som gjør kroppsøvingsundervisningen ved skolen så bra er den oppfølgingen du får, den personlige interessen lærerne tar i elevene. De har mye motivasjon for at elevene skal få motivasjon til å gjøre det bedre. De bruker mye av sin tid på å motivere oss». Både lærere og elever påpekte på at kroppsøvingen fant sted på en liten skole hvor alle kjente alle, noe som førte til nære relasjoner og opplevelse av sosial tilhørighet. Dette gjorde at det var lettere for lærerne «å se» elevene mente de, og det var også lettere for elevene «å se» hverandre. Diskusjon Å kunne velge aktiviteter selv - en forutsetning for mestring hos alle Resultatene viser at elevene får velge aktiviteter i kroppsøvingen ut fra egne ønsker, og at dette oppleves veldig positivt av elevene. Deci og Ryan (2000) fremhever i sin selvbestemmelsesteori at nettopp det å ta elevens perspektiv er viktig for å øke elevens trivsel. 5

6 Det handler om å ta inn over seg den enkelte elevs perspektiv, og la den enkelte elev føle at de blir tatt på alvor. Selvbestemmelse (autonomi) er ifølge Deci og Ryan (2000) et av tre basale behov elever har. Å la elever få selvbestemmelse over aktiviteter i kroppsøving tar utgangspunkt i indre motivasjon og vil også styrke den indre motivasjonen hevder de. En slik selvbestemmelse er også i tråd med opplæringsloven. I opplæringslovens paragraf 1 heter det blant annet at «elevane [ ] skal ha medansvar og rett til medverknad» (NOU, 2010:7, s.139). Deci (1995) peker på at eleven ikke kan ta alle valg selv, og at det er visse tema lærerne må inkludere. I forhold til kroppsøving er for eksempel ferdigheter i friluftsliv et læreplanmål, og vi har sett at lærerne overstyrer elevene for å utøve friluftsliv når været er gunstig. Læreplanen viser også til at elevene skal lære ferdigheter i lagidretter, men som Deci (1995) påpeker: Det er alltid rom for å bestemme hvordan en skal nå målet, og det er mulig å ta utgangspunkt i elevenes interesser for å nå målet. I stedet for at læreren skal spørre seg hvordan han kan motivere elevene bør læreren spørre seg hvordan han kan skape forutsetninger for at elevene vil motivere seg selv hevder Deci (1995). Resultatene gir grunn til å hevde at lærerne ved Knut Hamsun videregående skole i stor grad synes å lykkes med en slik strategi som Deci beskriver. Også kroppsøvingsstudier med utgangspunkt i norske elever underbygger betydningen av selvbestemmelse. Dahl og Kjørmo (1982) påpekte allerede for over 30 år siden at det var viktig å ta tak i elevenes interesser og behov, og også Hallum (1984) fant tidlig at elevinnflytelse i kroppsøving var viktig for elevenes trivsel. Flere senere studier har pekt på at nøkkelen til trivsel og utbytte i kroppsøvingstimene synes å ligge i å ta utgangspunkt i elevens ønsker og interesser, samt å følge eleven tett opp (Flagestad & Skisland, 2002; Hansen, 2005; Holstad, 2011; Markussen et al., 2008; Myrlund, 2008; Strandmyr, 2013; Tenvig, 2013; Træland, 2012). Holstad (2011) konkluderte i sin studie med at et mestringsorientert og autonomistøttende klima syntes å gi gode forutsetninger for læring i kroppsøving. Resultatene i denne studien slutter seg til rekken av studier som peker i retning av at selvbestemmelse er særlig viktig i kroppsøving om en skal oppnå trivsel og mestring. Mestring i form av opplevd kompetanse er ifølge Deci og Ryan (2000) et annet av de tre basale behov elever har, og opplevelse av mestring er viktig for å styrke den indre motivasjonen. Å gi utfordringer på elevens eget nivå er viktig for å skape følelsen av kompetanse og mestring. Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2009) peker på at elever med dårlig erfaring fra kroppsøvingsfaget og lave forventinger om mestring vil forsøke å 6

7 unngå utfordringene og arbeidsoppgavene. Disse elevene vil ofte skape uro i klassen eller trekke seg helt bort fra faget eller lar være å møte. Også Hallum (1984) fant at mestring var viktig for gode opplevelser i kroppsøving. I en studie av Wabakken (2010) tallfestes betydningen mestring har på trivsel. Av trivselshemmende årsaker i en bestemt aktivitet fant Wabakken at 68 prosent av elevene oppgav mangel på mestring som årsak. Av den grunn fremstår viktigheten av å legge til rette for mestring som særdeles viktig noe resultatene tyder på at Knut Hamsun videregående skole har lykkes med. Kravsetting og tett oppfølging av engasjerte lærere Resultatene viser at lærerne var veldig opptatt av å sette krav til studentenes deltakelse og aktivitet i kroppsøvingstimene. Noe overaskende var det at elevene opplevde denne kravsettingen som positiv. Omfattende studier av lærergjerningen i USA viser til at det å stille krav og forventninger til elevene er et av de viktigste punktene for å skape læring (Farr, 2010). I en norsk studie fant Tenvig (2013) at lærere som ikke stilte krav eller som ikke forventet noe av elevene, ble av elevene sett på som likegyldige og tolket dit hen at de ikke brydde seg. En kan hevde at resultatene i denne studien underbygger dette funnet, da vi har sett elevene nettopp vise til en kobling mellom det å bli satt krav til og lærerens engasjement. Det er grunn til å påpeke at når lærerne gir elevene en slik frihet til selv å få velge aktiviteter som vi har sett de gjør, er det vanskelig å tenke seg at de ville ha lykkes med en slik strategi om de ikke også samtidig satte krav til studentenes deltakelse og aktivitet. Både analyser av intervjuer og observasjoner av lærere og elever tyder på at lærerne følger opp hver enkelt elev tett, og at elevene selv opplever å få tett oppfølging. Flere studier i den norske videregående skolen indikerer at tett oppfølging er essensielt for elevens opplevelse av kroppsøvingsfaget, og bidrar til å hindre frafall (Bjørnstad & Sveen, 2013; Myrlund, 2008; Skogseid & Skogseid, 2012; Markussen m. flere, 2008). Både Træland (2012) og Tenvig (2013) fant at tilrettelegging og tilpasset opplæring var helt avgjørende faktorer for hvordan det gikk med enkeltelever i videregående opplæring. I så måte synes det å være fordelaktig at kroppsøvingslærerne i denne studien fremstår som veldig engasjerte i faget kroppsøving, og at de var opptatt av å by på seg selv. Forskning har også vist at det å bli sett eller oversett kan ha betydning for unges deltakelse i videregående opplæring (Tenvig, 2013). Også på dette området synes kroppsøvingslærerne ved Knut Hamsun videregående skole å ha en god tilnærming til elevene. Resultatene tyder videre på at den sosiale tilhørigheten og nærheten til 7

8 hverandre var sterk blant elever og lærere, og at dette påvirket kroppsøvingsdeltakelsen positivt. Sosial tilhørighet blir da også av trukket frem som ett av tre basisbehov hos elever i selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (2000). Oppsummering og avsluttende betraktninger Å kunne velge aktiviteter selv, opplevelse av mestring og opplevelse av sosial tilhørighet fremstår som tre hovedfunn som beskriver kroppsøvingsundervisningen ved Knut Hamsun videregående skole. Som nevnt viser Deci og Ryan (2000) til nettopp selvbestemmelse, sosial tilhørighet og mestring som tre basisbehov hos elever gjennom sin selvbestemmelsesteori. Disse tre faktorene er ifølge Deci og Ryan essensielle når det gjelder å oppnå optimal motivasjon, integrering og trivsel på skolen, og leder til indre motivasjon. En slik tilnærming kan bidra til å forklare hvorfor kroppsøvingsfraværet ved skolen skilte seg positivt ut ved skolen, slik det ble presentert i innledningen. Ifølge Jang, Reeve og Deci (2010) vil en autonomistøttende lærerstil føre til økt engasjement og mestring hos eleven, noe funnene i denne studien underbygger. Samtidig er det grunn til å fremheve at en slik selvbestemmelse som det legges opp til ved skolen synes å kreve at det blir satt krav til studentenes aktivitet i timene, slik også lærerne gjør. Å gi elevene mer og mer frihet i forhold til aktivitetsvalg i takt med deres økte kunnskap om hvordan de skal planlegge egen trening synes også å være en riktig vei å gå ut fra både resultater og tidligere forskning. Det samme kan sies om det å av og til overstyre eleven ved at lærerne velger tema som er sentrale for å nå læreplanmålene, som for eksempel i forhold til friluftsliv. Denne studien indikerer at selvbestemmelse, oppfølging og tydelige krav synes å være en suksessformel i forhold til å skape deltakelse og mestring i kroppsøvingsfaget ved Knut Hamsun videregående skole. Disse funnene underbygger i så måte tidligere studier som er gjort i løpet av de siste 30 årene. Det er imidlertid grunn til å spørre seg i hvilken grad kroppsøvingsundervisningen rundt om i landets videregående skoler legger opp til en slik tilnærming. I tråd med lærernes oppfatning er det også grunn til å reflektere om det er mulig for lærere med eksempelvis 28 elever å legge til rette for så mye selvbestemmelse som vi har sett de 15 elevene ved tredje skoleår ved Knut Hamsun videregående skole får. 8

9 Litteraturliste Bjørnstad, N.O., & Sveen, K.G.L. (2013). Hvilke faktorer bidrar til at elever fullfører videregående skole? Noen suksesskriterier for gjennomføring av yrkesfaglig opplæring. Mastergradsoppgave ved Avdeling for økonomi- og ledelsesfag. Høgskolen i Hedmark. Dahl, H.A., & Kjørmo, O. (1982). Illegitimt fravær fra kroppsøvingsundervisning ved Sogn Videregående Skole i Oslo. Oslo: Norges idrettshøgskole. Deci, E.L. (1995). Why we do what we do: the dynamics of personal autonomy. New York: Putnam's Sons. Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2000). The What and Why of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry, 11, Farr, S. (2010). Teaching as Leadership. San Francisco: Jossey-Bass. Hallum, H. (1984). Trivsel og mistrivsel i kroppsøvingsundervisningen: En empirisk belysning av hendelser i kroppsøvingsundervisningen som elever i videregående skole opplever er knyttet til trivsel og mistrivsel. Mastergradsoppgave ved Norges Idrettshøyskole. Holstad, H. (2012). Fråfall i kroppsøving, motivasjon og motivasjonelt klima. Ei kvalitativ undersøking om ei gruppe elevar sitt fråfall i kroppsøvingsfaget. Masteroppgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Flagestad, L., & Skisland, J. O. (2002). Årsaker til mistrivsel i kroppsøving. Kroppsøving, 52(4). Jang, H, Reeve, J.B., & Deci, E.L. (2010). Engaging students in learning activities: It is not autonomy support or structure, but autonomy support and structure. Journal of Educational Psychology, 102, Kolle, E., Stokke, J.S., Hansen, B.H., & Anderssen, S. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Helsedirektoratet. Markussen, E., Frøseth, M.W., & Lødding, B. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Oslo: NIFU STEP. Myrlund, V. (2008). Skolevegring i videregående skole- elevers erfaringer på vei mot mestring. Masteroppgave i spesialpedagogikk,. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 9

10 Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, Oslo. Ryan, R.M., & Deci, E.L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivation: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25, Skogseid, E.T., & Skogseid, E.M. (2012). Jeg vil, jeg vil, men får jeg slippe til? En studie av frafall i videregående opplæring med fokus på avbruddsprosessen til ungdom som opplevde avbrudd i fagopplæringen etter videregående trinn 2. Universitetet i Agder. Fakultet for humaniora og pedagogikk. Institutt for pedagogikk. Seippel, Ø. (2005). Orker ikke, gidder ikke, passer ikke? Om frafallet i norsk idrett. Tilgjengelig på: (nedlastet 24 April 2014). Strandmyr, A. (2013). Frafall i kroppsøvingsfaget: En kvalitativ analyse av 6 jenters erfaringer med frafall i kroppsøving på yrkesfaglige studieretninger, med fokus på hva jentene oppgir som grunnlaget i frafallet. Mastergradsoppgave ved Universitetet i Agder. Tenvig, C. (2013). Gnist i sjela. En kvalitativ studie av hva ungdom mener har betydning for om de fullfører videregående opplæring. Master i helse og empowerment. Fakultet for helsefag. Institutt for helse, ernæring og ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus. Træland, S. (2012). Hvordan kan en forklare høyt fravær og lav måloppnåing for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram? En kvalitativ studie av elevers forklaringer på høyt fravær og lav måloppnåing. Masteravhandling i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen, Bergen, Norway. 10

Å velge aktiviteter selv som grunnlag for trivsel og mestring En casestudie av kroppsøvingsundervisningen ved en videregående skole

Å velge aktiviteter selv som grunnlag for trivsel og mestring En casestudie av kroppsøvingsundervisningen ved en videregående skole Pål Lagestad Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Nord Universitet E-post: pal.a.lagestad@nord.no Å velge aktiviteter selv som grunnlag for trivsel og mestring En casestudie av kroppsøvingsundervisningen

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Skolens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid St.meld. nr. 34: Folkehelsemeldingen

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at

Detaljer

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå. Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard

Detaljer

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013 Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Fra observasjon til kompetanseløft

Fra observasjon til kompetanseløft Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som

Detaljer

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Kursholder: Dato Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Dagens plan Oppsummere fra i går Hvordan skape et MOTIVERENDE TRENER KLIMA i barne- og ungdomsfotball?

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr

LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Ung i Rogaland En introduksjon

Ung i Rogaland En introduksjon Ung i Rogaland 2016 - En introduksjon Hva er Ungdata? En levekårsundersøkelse. En standardisert spørreskjemaundersøkelse med oppstart i 2010. Ungdommenes fortelling om livet, de sin stemme, til å brukes

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Trening helse, trivsel

Trening helse, trivsel Elbjørg J. Dieserud John Elvestad Anders O. Brunes Trening helse, trivsel Arbeidsbok Bokmål Innlevert dato Kommentarer fra læreren Lærerens signatur Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1994 (Universitetsforlaget

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg av videregående opplæring Hvor mange? Hvorfor? Hva kan gjøres? Eifred Markussen og Nina Sandberg Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oslo, 5. mars 2008 Bakgrunn Kjønn

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Frafall i videregående opplæring. Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014

Frafall i videregående opplæring. Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014 Frafall i videregående opplæring Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014 Fire deler Frafall og gjennomføring Forskning på feltet Mitt eget arbeid Oppsummering Gjennomføring videregående opplæring

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Elsykling og fysisk aktivitet - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»

Elsykling og fysisk aktivitet - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv» - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv» Av: Nicolai T. Borgen og Solveig T. Borgen Innhold - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»...1 Innledning...1 Data...1 Resultater...2

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye Høgskolen i Østfold og Østfold fylkeskommune Sammendrag Helsefremmende skoler er et prosjekt i

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post: Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? 17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer