God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus"

Transkript

1 God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus Pål Lagestad, dosent i kroppsøvings- og idrettsvitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag Introduksjon Mange barn og ungdommer finner ikke glede i å delta i den frivillige idretten etter hvert som de blir eldre. En særlig kritisk fase inntrer ved 16 års alder, da mange unge faller fra og slutter med organisert idrett (Seippel, 2005). En studie av aktivitetsnivået blant disse ungdommene som i denne alderen starter på videregående skole, viste at omtrent halvparten ikke oppnådde helseanbefalingene om 60 minutter daglig fysisk aktivitet (Kolle, Stokke, Hansen & Andersen, 2012). I så måte kan en argumentere for at kroppsøvingsfaget i den videregående skolen har et særlig ansvar for å bidra til at barn og ungdom er fysisk aktive og lærer seg hvordan en kan bli fysisk aktiv, da dette er en arena hvor de fleste ungdommer deltar. Om kroppsøvingsfaget skal klare å ivareta en slik rolle er det imidlertid avgjørende at elevene opplever faget kroppsøving som positivt og meningsfylt, slik at de møter opp til timene. I forbindelse med at jeg fikk tilgang til fraværsdata i kroppsøving blant alle de nesten 7000 elevene i Nordland som hadde kroppsøving, viste deskriptive analyser noe overraskende at kroppsøvingsfraværet som hver skole produserte blant hver elev, varierte en god del fra skole til skole. Skolen med minst fravær per elev blant alle elevene i de tre skoleårene var Knut Hamsun videregående skole, med gjennomsnittlig 7 prosent kroppsøvingsfravær. Dette var halvparten så mye fravær per elev som skolen med mest fravær per elev. Videre fant jeg at mens standardavvikene viste at de fleste elevene på Knut Hamsun videregående skole hadde mellom 0 og 12 prosent fravær, varierte fraværet på skolen med mest fravær med mellom 0 og hele 31 prosent fravær blant elevene. Hvorfor fraværsprosenten i kroppsøving blant elevene ved Knut Hamsun videregående skole skiller seg positivt ut fra andre videregående skoler i Nordland er et naturlig og viktig spørsmål som ikke kan avfeies med at dette bare skyldes tilfeldigheter. Det er nærliggende å spørre seg hvorvidt organiseringen av kroppsøvingsundervisningen ved Knut Hamsun videregående skole kan bidra til å forklare at skolen skiller seg positivt ut når det gjelder elevens oppmøte til kroppsøvingsundervisning. 1

2 Målet med studien var å se nærmere på hvordan kroppsøvingsfaget ved Knut Hamsun videregående skole ble organisert og tilrettelagt. Metode For å belyse forskningsspørsmålet ble det valgt å intervjue lærere og elever ved siste skoleår, da disse elevene hadde mest erfaring med kroppsøvingsfaget ved skolen, og dermed syntes å være best egnet til å besvare forskningsspørsmålet. Det ble valgt en induktiv tilnærming med bruk av intervju med åpne spørsmål, da det var ønskelig å gå åpent ut, uten å la ulike læringsteoretiske perspektiver ligge til grunn for spørsmålene i intervjuguiden. Det ble i denne forbindelse også foretatt et tre dagers feltarbeid blant lærerne og elevene, hvor det ble gjennomført flere uformelle samtaler. I tillegg ble det utført observasjon av to dobbelttimer i kroppsøving, hvor alle intervjuobjektene og en av lærerne deltok. To lærere ble intervjuet hver for seg, før alle de 15 elevene på tredje skoleår ble intervjuet i tre fokusgrupper, med 5 elever i hver gruppe (to grupper med gutter, en gruppe med jenter). Intervjuguiden tok for seg de samme temaene blant båe lærerne og elevene, og inneholdt åpne spørsmål som: Hvordan organiseres undervisningen i kroppsøving ved skolen? Hva synes du fungerer i kroppsøvingsundervisningen ved skolen? Etc. Prosjektet var godkjent av rektor ved Knut Hamsun videregående skole og ble rapportert inn til Personvernombudet (NSD), hvor det ble godkjent. Resultater Å få velge aktiviteter selv Analysene viste at kroppsøvingslærerne ved skolen var veldig opptatt av å la elevene få stor valgfrihet i forhold til kroppsøvingsinnhold. Som en av lærerne fremhevet: «Å kjøre alle sammen gjennom en trakt i kroppsøving og forvente at alle sammen opplever at kroppsøving er et mestringsfag, det går ikke». En annen lærer uttalte: «Om de ikke har lyst å spille fotball, hvorfor skal de de? Om de heller vil jobbe mot å få definerte muskler, da kjører vi på det. Du må bruke den indre motivasjonen som de allerede har». Nå var det ikke alltid slik at elevene styrte alle timene selv. Første skoleår hadde lærerne noen felles økter, og lærerne oppgav at de passet på at undervisningen ble variert og at læreplanmålene ble overholdt. Om det var meldt 2

3 veldig fint vær, overstyrte lærerne, og gav beskjed om at kroppsøvingen foregikk ute for alle, sommer som vinter. På denne måten gjennomførte de for eksempel aktiviteter som snørugby, myrrugby, «capture the flagg» eller gåturer i nærområdet, og oppfylte læreplanmålet om friluftsliv. Også elevene fremhevet at det var veldig fritt til å velge de aktivitetene de selv ville i kroppsøvingen, og at nettopp dette gjorde at de fikk lyst til å møte opp til kroppsøvingstimene. Denne friheten til å velge selv var noe av det alle jentene og guttene trakk frem som det beste med kroppsøvingsfaget ved skolen. Som en elev uttrykte det: «Jeg blir kjempemotivert av å få lov til å bli bedre i det jeg har lyst til å bli bedre i. Da får jeg lyst til å fortsette å trene». Elevene oppgav videre at det også var mer motiverende å fortsette med fysisk aktivitet på fritiden når de fikk velge aktiviteter selv. Mer og mer ansvar Ifølge både lærere og elever ble valgfriheten i forhold til aktiviteter mer og mer fremtredende i løpet av de tre årene. Første året oppgav lærerne å ha et felles opplegg de to første månedene for at alle skulle få et grunnlag for å kunne trene selv. Lærerne oppgav at det var mer typiske hallaktiviteter i første klasse. I andre og tredje klasse ble fokuset flyttet mer over på treningsplanlegging og egenvalgt aktivitet. Lærerne var bevisst på at elevene måtte få både et fysisk grunnlag for egen trening og ikke minst lære seg hvordan de skulle planlegge egen trening før de fikk frihet til å velge aktiviteter selv. Hovedmålet for lærerne var «at elevene skal bli selvgående», som lærerne uttrykte det. Også elevene opplevde at de ble gitt mer og mer ansvar underveis i studieløpet. Selv om det ble gitt mer frihet i forhold til valg av aktiviteter etter hvert, fortalte elevene også at de ikke fikk velge aktiviteter uten å ha en plan for hva de skulle gjøre og hvordan de skulle gjøre det. Å mestre Lærerne opplevde at når elevene fikk velge aktiviteter selv, førte dette til mestring gjennom økt motivasjon for kroppsøving. Dette fordi elevene fikk oppgaver ut fra sitt eget nivå, og ikke minst ut fra sine egne ønsker. Elevene så at treningen i timene gav effekt ifølge lærerne, «og da har vi lykkes» påpekte de. Lærerne oppgav videre at mange elever ikke hadde hatt opplevelse av mestring i kroppsøving tidligere, og at det var sentralt å ta utgangspunkt i eleven for å legge til rette for mestring. Analysene viser at i tråd med lærernes intensjoner, opplevde elevene stor grad av mestring i kroppsøving. Elevene fortalte at denne opplevelsen av mestring var særdeles viktig for deres motivasjon for oppmøte og aktivitet i kroppsøvingstimene. På spørsmål om hva som kjennetegnet god undervisning i kroppsøving 3

4 svarte en elev: «Det er for eksempel at man føler at man mestrer det. At det her klarer jeg faktisk, at det her er artig og jeg ser fremgang.» Sitatet får frem betydningen av mestring på en god måte. Også elevene var tydelig på at det å mestre var sterkt knyttet til å få lov til å velge aktiviteter selv, og at de med en slik tilnærming også slapp negativ sosial sammenligning ved at «ingen må drite seg ut i noe de ikke mestrer». At kroppsøvingen fant sted på en liten skole hvor elevene oppgav å være trygge på hverandre, å kjenne hverandre og lærerne, og ikke «var redd for å drite seg ut ovenfor hverandre», ble også trukket frem som positivt av elevene. Å sette krav Lærerne var veldig samstemte i betydningen av å måtte sette krav til studentenes deltakelse og innsats. Dette innebar at ingen fikk sitte å se på i kroppsøvingstimene, men måtte delta med selvvalgte aktiviteter de kunne utføre. Nettopp det å sette krav til elevene opplevde lærerne motiverte elevene. Elevene opplevde også at lærerne satte krav til dem i kroppsøving, og at «det ikke nyttet å lure seg unna». Noe overraskende var elevene samstemt veldig positiv til denne kravsettingen. Elevene uttrykte videre at når læreren satte krav til dem, oppfattet de det som om læreren ønsket at de skulle forsøke å nå et mål. Denne kravsettingen skjedde blant annet ved at lærerne hele tiden gikk rundt og «pushet» elevene. «Vi blir jo pushet hele tiden. Når jeg står og trener styrke kommer han bort og spør hva jeg gjør og hvorfor. Så må jeg begynne å forklare, og det må være en grunn til det en gjør». Oppfølging Både analyser av intervjuer og observasjoner tyder på at lærerne fulgte tett opp hver enkelt elev, men også at noen elever ble særlig prioritert. Lærerne påpekte under intervjuene at mens noen elever var selvgående, måtte andre elever følges tett opp individuelt. Lærerne fremhevet at det var mange som hadde negative opplevelser med seg fra tidligere som de måtte hjelpe i gang. De erfarte at mange elever hadde vegring for kroppsøving, og bestemte seg for å sette i gang et prosjekt for å gjøre noe med det for noen år tilbake. «Det handlet om å tilrettelegge og tilpasse individuelt. Tilpasning i det uendelige for å si det på den måten», som en lærer uttalte. Elevene underbygde lærernes opplevelse av å gi tett oppfølging til elevene. En elev pekte på at god undervisning var «når læreren veileder og følger opp hver elev skikkelig», og fremhever på denne måten betydningen av oppfølging. Elevene hevdet videre at de fikk veldig god oppfølging i hvordan de skulle bli bedre, og at dette var særdeles viktig i kroppsøving. Som en elev fortalte: «Oppfølgingen er viktigst. Om du føler at læreren ikke 4

5 bryr seg har du ikke noen lyst til å fortsette.» Elevene opplevde at lærerne var flinke til å tilpasse undervisningen til hver enkelt. Både lærere og elever hevdet at oppfølgingen ble tett på en liten skole «hvor alle kjenner alle». Dette handlet blant annet om at lærerne kjente elevene og viste hvilke elever som trengte særlig oppfølging, samtidig som elevene var trygge på hverandre og følte en forpliktelse til å møte opp til timene. «Du får et annet forhold til læreren på en liten skole, og særlig med bare 15 elever», påpekte en elev. Engasjerte lærere som ser elevene Både intervjuer, uformelle samtaler og observasjoner tydet på at kroppsøvingslærerne fremstod som veldig engasjerte i faget kroppsøving, og de var opptatt av å by på seg selv. Som en lærer uttrykte det: «Du skal faktisk vise at du er personlig engasjert i hver enkelt. Det gjør at elevene vokser og at de blir sett. Han ser meg og han bryr seg om meg, og det er det som teller». Dette engasjementet og denne nærheten viste seg blant annet i en lærers fortelling om elev som kom fra ungdomsskolen, og som ifølge læreren aldri hadde tatt en armheving: «Når du ser etter seks måneder at de tar 20 armhevinger - det gjør livet verdt å leve. Det er de som gjør kroppsøvingen så fantastisk fasinerende, det er å få de som aldri har rørt seg til å begynne å bevege seg». Også elevene oppgav at lærerne viste mye engasjement og innlevelse. De oppfattet at læreren ville at de hele tiden skulle gjøre sitt beste, og at de var flink til å motivere de elevene som ikke hadde særlig lyst. En elev fremhevet: «Det som gjør kroppsøvingsundervisningen ved skolen så bra er den oppfølgingen du får, den personlige interessen lærerne tar i elevene. De har mye motivasjon for at elevene skal få motivasjon til å gjøre det bedre. De bruker mye av sin tid på å motivere oss». Både lærere og elever påpekte på at kroppsøvingen fant sted på en liten skole hvor alle kjente alle, noe som førte til nære relasjoner og opplevelse av sosial tilhørighet. Dette gjorde at det var lettere for lærerne «å se» elevene mente de, og det var også lettere for elevene «å se» hverandre. Diskusjon Å kunne velge aktiviteter selv - en forutsetning for mestring hos alle Resultatene viser at elevene får velge aktiviteter i kroppsøvingen ut fra egne ønsker, og at dette oppleves veldig positivt av elevene. Deci og Ryan (2000) fremhever i sin selvbestemmelsesteori at nettopp det å ta elevens perspektiv er viktig for å øke elevens trivsel. 5

6 Det handler om å ta inn over seg den enkelte elevs perspektiv, og la den enkelte elev føle at de blir tatt på alvor. Selvbestemmelse (autonomi) er ifølge Deci og Ryan (2000) et av tre basale behov elever har. Å la elever få selvbestemmelse over aktiviteter i kroppsøving tar utgangspunkt i indre motivasjon og vil også styrke den indre motivasjonen hevder de. En slik selvbestemmelse er også i tråd med opplæringsloven. I opplæringslovens paragraf 1 heter det blant annet at «elevane [ ] skal ha medansvar og rett til medverknad» (NOU, 2010:7, s.139). Deci (1995) peker på at eleven ikke kan ta alle valg selv, og at det er visse tema lærerne må inkludere. I forhold til kroppsøving er for eksempel ferdigheter i friluftsliv et læreplanmål, og vi har sett at lærerne overstyrer elevene for å utøve friluftsliv når været er gunstig. Læreplanen viser også til at elevene skal lære ferdigheter i lagidretter, men som Deci (1995) påpeker: Det er alltid rom for å bestemme hvordan en skal nå målet, og det er mulig å ta utgangspunkt i elevenes interesser for å nå målet. I stedet for at læreren skal spørre seg hvordan han kan motivere elevene bør læreren spørre seg hvordan han kan skape forutsetninger for at elevene vil motivere seg selv hevder Deci (1995). Resultatene gir grunn til å hevde at lærerne ved Knut Hamsun videregående skole i stor grad synes å lykkes med en slik strategi som Deci beskriver. Også kroppsøvingsstudier med utgangspunkt i norske elever underbygger betydningen av selvbestemmelse. Dahl og Kjørmo (1982) påpekte allerede for over 30 år siden at det var viktig å ta tak i elevenes interesser og behov, og også Hallum (1984) fant tidlig at elevinnflytelse i kroppsøving var viktig for elevenes trivsel. Flere senere studier har pekt på at nøkkelen til trivsel og utbytte i kroppsøvingstimene synes å ligge i å ta utgangspunkt i elevens ønsker og interesser, samt å følge eleven tett opp (Flagestad & Skisland, 2002; Hansen, 2005; Holstad, 2011; Markussen et al., 2008; Myrlund, 2008; Strandmyr, 2013; Tenvig, 2013; Træland, 2012). Holstad (2011) konkluderte i sin studie med at et mestringsorientert og autonomistøttende klima syntes å gi gode forutsetninger for læring i kroppsøving. Resultatene i denne studien slutter seg til rekken av studier som peker i retning av at selvbestemmelse er særlig viktig i kroppsøving om en skal oppnå trivsel og mestring. Mestring i form av opplevd kompetanse er ifølge Deci og Ryan (2000) et annet av de tre basale behov elever har, og opplevelse av mestring er viktig for å styrke den indre motivasjonen. Å gi utfordringer på elevens eget nivå er viktig for å skape følelsen av kompetanse og mestring. Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2009) peker på at elever med dårlig erfaring fra kroppsøvingsfaget og lave forventinger om mestring vil forsøke å 6

7 unngå utfordringene og arbeidsoppgavene. Disse elevene vil ofte skape uro i klassen eller trekke seg helt bort fra faget eller lar være å møte. Også Hallum (1984) fant at mestring var viktig for gode opplevelser i kroppsøving. I en studie av Wabakken (2010) tallfestes betydningen mestring har på trivsel. Av trivselshemmende årsaker i en bestemt aktivitet fant Wabakken at 68 prosent av elevene oppgav mangel på mestring som årsak. Av den grunn fremstår viktigheten av å legge til rette for mestring som særdeles viktig noe resultatene tyder på at Knut Hamsun videregående skole har lykkes med. Kravsetting og tett oppfølging av engasjerte lærere Resultatene viser at lærerne var veldig opptatt av å sette krav til studentenes deltakelse og aktivitet i kroppsøvingstimene. Noe overaskende var det at elevene opplevde denne kravsettingen som positiv. Omfattende studier av lærergjerningen i USA viser til at det å stille krav og forventninger til elevene er et av de viktigste punktene for å skape læring (Farr, 2010). I en norsk studie fant Tenvig (2013) at lærere som ikke stilte krav eller som ikke forventet noe av elevene, ble av elevene sett på som likegyldige og tolket dit hen at de ikke brydde seg. En kan hevde at resultatene i denne studien underbygger dette funnet, da vi har sett elevene nettopp vise til en kobling mellom det å bli satt krav til og lærerens engasjement. Det er grunn til å påpeke at når lærerne gir elevene en slik frihet til selv å få velge aktiviteter som vi har sett de gjør, er det vanskelig å tenke seg at de ville ha lykkes med en slik strategi om de ikke også samtidig satte krav til studentenes deltakelse og aktivitet. Både analyser av intervjuer og observasjoner av lærere og elever tyder på at lærerne følger opp hver enkelt elev tett, og at elevene selv opplever å få tett oppfølging. Flere studier i den norske videregående skolen indikerer at tett oppfølging er essensielt for elevens opplevelse av kroppsøvingsfaget, og bidrar til å hindre frafall (Bjørnstad & Sveen, 2013; Myrlund, 2008; Skogseid & Skogseid, 2012; Markussen m. flere, 2008). Både Træland (2012) og Tenvig (2013) fant at tilrettelegging og tilpasset opplæring var helt avgjørende faktorer for hvordan det gikk med enkeltelever i videregående opplæring. I så måte synes det å være fordelaktig at kroppsøvingslærerne i denne studien fremstår som veldig engasjerte i faget kroppsøving, og at de var opptatt av å by på seg selv. Forskning har også vist at det å bli sett eller oversett kan ha betydning for unges deltakelse i videregående opplæring (Tenvig, 2013). Også på dette området synes kroppsøvingslærerne ved Knut Hamsun videregående skole å ha en god tilnærming til elevene. Resultatene tyder videre på at den sosiale tilhørigheten og nærheten til 7

8 hverandre var sterk blant elever og lærere, og at dette påvirket kroppsøvingsdeltakelsen positivt. Sosial tilhørighet blir da også av trukket frem som ett av tre basisbehov hos elever i selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (2000). Oppsummering og avsluttende betraktninger Å kunne velge aktiviteter selv, opplevelse av mestring og opplevelse av sosial tilhørighet fremstår som tre hovedfunn som beskriver kroppsøvingsundervisningen ved Knut Hamsun videregående skole. Som nevnt viser Deci og Ryan (2000) til nettopp selvbestemmelse, sosial tilhørighet og mestring som tre basisbehov hos elever gjennom sin selvbestemmelsesteori. Disse tre faktorene er ifølge Deci og Ryan essensielle når det gjelder å oppnå optimal motivasjon, integrering og trivsel på skolen, og leder til indre motivasjon. En slik tilnærming kan bidra til å forklare hvorfor kroppsøvingsfraværet ved skolen skilte seg positivt ut ved skolen, slik det ble presentert i innledningen. Ifølge Jang, Reeve og Deci (2010) vil en autonomistøttende lærerstil føre til økt engasjement og mestring hos eleven, noe funnene i denne studien underbygger. Samtidig er det grunn til å fremheve at en slik selvbestemmelse som det legges opp til ved skolen synes å kreve at det blir satt krav til studentenes aktivitet i timene, slik også lærerne gjør. Å gi elevene mer og mer frihet i forhold til aktivitetsvalg i takt med deres økte kunnskap om hvordan de skal planlegge egen trening synes også å være en riktig vei å gå ut fra både resultater og tidligere forskning. Det samme kan sies om det å av og til overstyre eleven ved at lærerne velger tema som er sentrale for å nå læreplanmålene, som for eksempel i forhold til friluftsliv. Denne studien indikerer at selvbestemmelse, oppfølging og tydelige krav synes å være en suksessformel i forhold til å skape deltakelse og mestring i kroppsøvingsfaget ved Knut Hamsun videregående skole. Disse funnene underbygger i så måte tidligere studier som er gjort i løpet av de siste 30 årene. Det er imidlertid grunn til å spørre seg i hvilken grad kroppsøvingsundervisningen rundt om i landets videregående skoler legger opp til en slik tilnærming. I tråd med lærernes oppfatning er det også grunn til å reflektere om det er mulig for lærere med eksempelvis 28 elever å legge til rette for så mye selvbestemmelse som vi har sett de 15 elevene ved tredje skoleår ved Knut Hamsun videregående skole får. 8

9 Litteraturliste Bjørnstad, N.O., & Sveen, K.G.L. (2013). Hvilke faktorer bidrar til at elever fullfører videregående skole? Noen suksesskriterier for gjennomføring av yrkesfaglig opplæring. Mastergradsoppgave ved Avdeling for økonomi- og ledelsesfag. Høgskolen i Hedmark. Dahl, H.A., & Kjørmo, O. (1982). Illegitimt fravær fra kroppsøvingsundervisning ved Sogn Videregående Skole i Oslo. Oslo: Norges idrettshøgskole. Deci, E.L. (1995). Why we do what we do: the dynamics of personal autonomy. New York: Putnam's Sons. Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2000). The What and Why of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry, 11, Farr, S. (2010). Teaching as Leadership. San Francisco: Jossey-Bass. Hallum, H. (1984). Trivsel og mistrivsel i kroppsøvingsundervisningen: En empirisk belysning av hendelser i kroppsøvingsundervisningen som elever i videregående skole opplever er knyttet til trivsel og mistrivsel. Mastergradsoppgave ved Norges Idrettshøyskole. Holstad, H. (2012). Fråfall i kroppsøving, motivasjon og motivasjonelt klima. Ei kvalitativ undersøking om ei gruppe elevar sitt fråfall i kroppsøvingsfaget. Masteroppgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Flagestad, L., & Skisland, J. O. (2002). Årsaker til mistrivsel i kroppsøving. Kroppsøving, 52(4). Jang, H, Reeve, J.B., & Deci, E.L. (2010). Engaging students in learning activities: It is not autonomy support or structure, but autonomy support and structure. Journal of Educational Psychology, 102, Kolle, E., Stokke, J.S., Hansen, B.H., & Anderssen, S. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Helsedirektoratet. Markussen, E., Frøseth, M.W., & Lødding, B. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Oslo: NIFU STEP. Myrlund, V. (2008). Skolevegring i videregående skole- elevers erfaringer på vei mot mestring. Masteroppgave i spesialpedagogikk,. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 9

10 Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, Oslo. Ryan, R.M., & Deci, E.L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivation: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25, Skogseid, E.T., & Skogseid, E.M. (2012). Jeg vil, jeg vil, men får jeg slippe til? En studie av frafall i videregående opplæring med fokus på avbruddsprosessen til ungdom som opplevde avbrudd i fagopplæringen etter videregående trinn 2. Universitetet i Agder. Fakultet for humaniora og pedagogikk. Institutt for pedagogikk. Seippel, Ø. (2005). Orker ikke, gidder ikke, passer ikke? Om frafallet i norsk idrett. Tilgjengelig på: (nedlastet 24 April 2014). Strandmyr, A. (2013). Frafall i kroppsøvingsfaget: En kvalitativ analyse av 6 jenters erfaringer med frafall i kroppsøving på yrkesfaglige studieretninger, med fokus på hva jentene oppgir som grunnlaget i frafallet. Mastergradsoppgave ved Universitetet i Agder. Tenvig, C. (2013). Gnist i sjela. En kvalitativ studie av hva ungdom mener har betydning for om de fullfører videregående opplæring. Master i helse og empowerment. Fakultet for helsefag. Institutt for helse, ernæring og ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus. Træland, S. (2012). Hvordan kan en forklare høyt fravær og lav måloppnåing for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram? En kvalitativ studie av elevers forklaringer på høyt fravær og lav måloppnåing. Masteravhandling i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen, Bergen, Norway. 10

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Frafall i videregående opplæring. Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014

Frafall i videregående opplæring. Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014 Frafall i videregående opplæring Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014 Fire deler Frafall og gjennomføring Forskning på feltet Mitt eget arbeid Oppsummering Gjennomføring videregående opplæring

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye Høgskolen i Østfold og Østfold fylkeskommune Sammendrag Helsefremmende skoler er et prosjekt i

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Fem år etter: elevers valg og veier i videregående opplæring En studie på helse- og oppvekstfag i Sør- Trøndelag

Fem år etter: elevers valg og veier i videregående opplæring En studie på helse- og oppvekstfag i Sør- Trøndelag Fem år etter: elevers valg og veier i videregående opplæring En studie på helse- og oppvekstfag i Sør- Trøndelag Britt Karin Utvær Program for lærerutdanning Avdeling for yrkesfag 2. febr 2016 Kunnskap

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013 Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Trening helse, trivsel

Trening helse, trivsel Elbjørg J. Dieserud John Elvestad Anders O. Brunes Trening helse, trivsel Arbeidsbok Bokmål Innlevert dato Kommentarer fra læreren Lærerens signatur Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1994 (Universitetsforlaget

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred. birgit-bremer.mejdal@ntfk.no

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred. birgit-bremer.mejdal@ntfk.no Overgangsprosjektet Prosjektledere Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred birgit-bremer.mejdal@ntfk.no Dagfinn Johansen prosjektleder kommune -Indre og Midtre Namdal dagfinn.johansen@namsos.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke»

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» Siri Marie Johannessen «Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» En kvalitativ studie av jenter på 10. klassetrinn som ikke ønsker å delta i kroppsøvingstimene. Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim,

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere: Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå masteroppgaven/undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225

Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225 Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225 Studentnr: 648933 9. juni 2004 Sammendrag Matematikk og matematisk tekning er ofte assosiert med å være to vanskelige områder når vi snakker om å undervise

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag 2014 INVITASJON TIL KARRIEREDAG 12. februar Norges idrettshøgskole arrangerer karrieredag for studenter og arbeidsgivere, og inviterer dere til å komme og

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer