Fysioterapeutiske tiltak for barn med spinal muskel atrofi Liliana Klimont og Bodil Herheim, spesialfysioterapeuter, Ahus, BUK, avdeling habilitering
|
|
- Lauritz Andersson
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysioterapeutiske tiltak for barn med spinal muskel atrofi Liliana Klimont og Bodil Herheim, spesialfysioterapeuter, Ahus, BUK, avdeling habilitering
2 Behandling og fysioterapeutiske tiltak for barn med spinal muskel atrofi
3 Klassifikasjon Medisinsk Klinisk/praktisk høyeste funksjonsnivå sitter ikke Sitter (non-ambulant) står/-og går
4 Fig. 2 Neuromuscular Disorders , DOI: ( /j.nmd )
5 Endring i kliniske bildet for SMA etter behandling med nusinersen endringer i sykdomsforløp og tilnærming??? 5
6 Fysioterapi Lungefysioterapi Posisjonering i 24 timers perspektiv/ ortopediske hjelpemidler Mobilitet og aktivitet tøying, aktiv og passiv gjennombevegelighet
7 Lungefysioterapi Internasjonale retningslinjer for SMA air clearence/pustestøtte/lungefysioterapi
8 Lungefysioterapi Internasjonale retningslinjer for SMA air clearence/pustestøtte/lungefysioterapi European Medicine Agency 2017 godkjenning av Nusinersen for personer med SMA Endring i sykdommensforløpet som resultat av ny medisinsk behandling Endring i tilnærming og behandling av barn med SMA, særlig SMA 1 Reactive approach Proactive
9 Fysioterapi for SMA 1 Optimalisering av funksjon Minske nedsettelser Øke/optimalisere toleranse for stillingsendringer SMA 1
10 Posisjonering i 24 timers perspektiv/ ortopediske hjelpemidler
11 Posisjonering i 24 timers perspektiv/ ortopediske hjelpemidler o forebygge feilstilling med hensyn til alle døgnets timer o påvirke funksjon: lunge, motorikk, sosialt samspill, kommunikasjon, spising sitte ligge stå Variasjon
12 Posisjonering og ortopediske hjelpemidler Fokusområder Lungefunksjon: atrofi av intercostale muskler og hjelpemuskulatur, mageleie og oppreiststilling utfordrende. Puster bedre i liggende (sterk diaphragma) Proksimal stabilitet Forebygge utvikling av kontrakturer og feilstillinger Lungefunksjon/deformasjoner av brystkassen Scoliose Toleranse til oppreist stilling Tiltak Posisjonering i 24 timers perspektiv (spesialstol med tilting funksjon, ståskal/ståstativ,posisjoneringssystemer i liggestilling) ortoser (AFO, KAFO) med fokus på ROM korsett med muligheter til å støtte diaphragma, Støtte for nakken og hodet (nakkestabilitet under transport, hodestøtte ved oppreisstilling) SMA 1
13 Posisjonering og ortopediske hjelpemidler Transport: barn med alvorligste form av SMA har betydelig redusert toleranse for sitte- oppreist stilling. Stellesituasjoner : tilrettelegging av bad/badekar/dusj Kontrakturprofylakse: proksimal stabilitet og forebygging av utvikling av kontrakturer og feilstilling i skjelletet Kommunikasjon og bruk av øyestyring og lek SMA 1
14 Håndortoser, AFO, andre tiltak SMA 1 : Raskt utvikling av feilstilling i ledd: «myke» AFO tilpasset til barnets alder og aktivitets nivå : her til nattbruk eller når barnet sover. Det viste seg at ortoser hemmer spontane bevegelser Alternativ: elastisk bandasje/tape til å støtte aktiv dorsalfleksjon i ankel SMA 1
15 Ortoser Hvor mye, hvor ofte, når? o Optimalt med daglig gjennombevegelse og tøyning for å bevare ROM (minst 3-5 ganger i uke) o Ortosebruk (minst 1 time daglig, optimalt flere timer) minst 5 dager i uke o Korsett som støtte i sittestilling. o Når? så fort det merkes endringer i leddutslag Mercuri E., et al. Neuromuscular disorder 28, (2018),»Diagnosis and managemment of spinal muscular atrofi: Part1, Recomendations for diagnosis, rehabilitation, ortopedic and nutritional care» SMA 1
16 Fysioterapeutiske tiltak Veiledning til alle fagpersoner rundt barnet : assistenter, hjelpearbeidere, familien Intensiteten av tiltaket: viktig med struktur/rutiner og dagsplan mange medisinske prosedyrer, travel dag- HVER DAG Skape trygghet: alle partner spiller i samme lag, men på forskellige «instrumenter»
17 Tilterrettelegging av bolig Forflytning, tilgjengelighet, selvstendighet første etasje, eller tilgang til heis rampe fjern dørterskel takheis for transport tilrettelagt for bruk av el-/manuell rullestol spesialstol omgivelseskontroll
18 Scoliose orisiko for utvikling av scoliose største hos barn med SMA 1 og 2 ohos barn med SMA 1 og 2 scoliose >20 grader bør vurderes hvert 6 mnd fram til skjelettmodighet og hvert år etterpå. okorsett for å støtte nedsatt postural kontroll og rygg anbefales. SMA 2 SMA 1
19 Scoliose
20 Scoliose Ryggoperasjoner hos barn med SMA 1 - sjelden så lenge spise- og lungefuksjoner er stabile. Vurdering basert på røntgenbilde, klinisk undersøkelse og progresjon av Cobb vinkel samt progresjonsindex <15-20 grader klinisk vurdering > grader korsett >50 grader Ta i betrakning ryggoperasjon OBS! Gruppe med meget nedsatt lungefunsjon (preoperativ vurdering av pulmonær funksjon ) Ryggkirurgi bør utsettes opp til 4 årsalder «grow-friendly» instrumentasjon/ryggoperasjon for barn med umodent skjellet SMA 1
21 Hofte deformitet og kontrakturer o hofte ustabilitet alminnelig hos denne gruppen o tendens til hofte subluksasjoner (generell og etter kirurgisk inngrep) o sjelden forårsaket smerter o forebygging av kontrakturer (bruk av ortoser, ståtrening) o kirurgi kun ved smerter SMA 1
22 Posisjonering og ortopediske hjelpemidler Målet Forebygging av kontrakturer Postural kontroll Forebygging av utvikling av hofte sub-/luksasjoner og scoliosis, deformiteter i bryskassen Tiltak Bruk av ortoser (AFO, KAFO,håndortoser (ROM og funksjon)- 5 x uke per min 60 min opp til over natten Korsett som sittestøtte Tekniske hjelpemidler OBS! kyfose /kyfoscoliose knekontrakturer SMA 2
23 Ståtrening o Nedsatt toleranse til stillingsendringer og oppreisststilling o Viktig for å stimulere alle viktige kroppssystemer: blodsirkulasjon, skjelett, mage- og tarmfunksjon o Gir bedre forutsetninger til samspill og deltagelse, kommunikasjon o Stillingsendringer en del av lungefysioterapi SMA 2 SMA 1 23
24 Spise-/ernæringsproblematikk o Behov for oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog hos alle pasienter med SMA diagnosen o Barn med diagnose SMA 1 og 2 er gruppe med høyeste risiko for underernæring o Barn med diagnose SMA 2 og 3 har høy risiko for utvikling av overvekt o Videofluoroskopi undersøkelse bør tilbys så fort som mulig (SMA 1 gruppe etter bekreftet diagnose) eller ved første kliniske tegn til dysphagia eller aspirasjon (svak sugerefleks, tretthet, lungebetennelse, svak stemme). o SMA1 : tilbud om ernæring via nasogastrisksonde eller gastrostomi (hos barn med behov for enteral ernæring skal nasogastrisk eller nasojejunal sonde benyttes i påvente av gastrostomi ) o gastrostomiprosedyre kan være trygt, og det er foreslått at barna ved anleggelse av gastrostomi også bør tilbys kirurgisk forsterkning av lukkemekanismen mellom magesekk og spiserør for å redusere risiko for refluks og aspirasjon Norsk tidskrift for Ernæring nr 4. Desember 2018 SMA 1
25 Spise-og ernæringsproblematikk SMA 2 SMA 2 o betydelig risiko for utvikling av spisevansker (mer en 25% utviklet svelgevansker knyttet til fast føde og drikke). Nedsatt muskelkraft i svelgeog nakkemuskulaturen samt vansker med å kontrollere/koordinere svelgerefleksen, bevegelser av tungen, redusert gapeevner) o ved kliniske tegn til feilsvelging/aspirasjon utredning med videofluoroskopi anbefales SMA 3 o risiko for utvikling av spisevansker lavere enn hos pasienter med SMA 2- så lenge personen har gangfunksjon o utredning av spisevansker og anbefalte tiltak likner på det som beskrives for SMA 2 Norsk tidskrift for Ernæring nr 4. Desember 2018 SMA 3
26 Fysio-ergoterapeutiske tiltak knyttet til spisevansker hors barn med SMA o SMA 1 : unngå trening/behandling rett etter måltider (ineffektiv lukkemekanisme mellom magesekk og spiserør - risiko for aspirasjon) o SMA 2 : riktig posisjonering ved måltidene ved nedsatt hodekontroll/nedsatt kraft i nakkemuskulatur; munnmotorisktrening, lungefysioterapi) o SMA 3 : OBS! risiko for overvekt, OBS! kartlegging av spisesituasjon ved tap av gangefunksjon, kostholdveiledning Posisjonering : oppreiststilling for å unngå feilsvelging, hvis får mat i liggende, ikke helt flat SMA 1
27 ICF Health conditions Body functions and structures Activity Participation Environmental factors Personal factors
28 F- words basert på ICF-CY (International Classification of Functioning for Children and Youth) FUNCTION, FAMILY, FITNESS, FUN, FRIENDS og FUTURE Rosenbaum P., Gorter J.W. The F-words in childhood disability: I swear this is how we should think!, 2011, Child:care, health and development, Blacwell Publishing Ltd
29 F- words basert på ICF-CY I swear, this is how we should think! Health condition FITNESS FUNCTION FRIENDSHIPS FAMILY FACTORS FUN Rosenbaum P., Gorter J.W. 2011
30 Funksjon, aktivitet, deltagelse Håndmotorikk og øye-hånd koordinasjon i liggende Foreldrene utviklet et enkelt hjelpemiddel for å avlaste den funksjonelle hånden med tanke på aktivitet i lek Stillingsendring for å påvirke lungefunksjon og postural aktivitet Avlastning av armer hjelper med bevegelse SMA 1
31 Lungeproblematikk/tiltak Undersøkelse hver 6 mnd / klinisk status/ spirometri hvis mulig/utelukke sleep apnea og underventilering Lungefysioterapi fra begynnelsen: opprettholdet mobilitet i brystkassen, slimmobilisering Cough assist (proactive) ved symptomer av nedsatt hostekraft Bilevel NIV ved symptomer av nedsatt lungefunksjon, ved akutt lungeinfeksjoner OBS! hyppigere lufveisinfeksjoner, «surkling», trøtthet om morgenen SMA 2
32 Fysioterapeutiske tiltak Tøying for å opprettholde ROM Opprettholde mobilitet i brystkassen Ståtrening (60 min per dag optimalt 5-7 x uke) Funksjonell trening fokusert på ADL, styrke, balanse, postural kontroll, forflytning (svømming, rideterapi, sport for rullestolbruker) Energiøkonomisering Selvstedighet, forflytning, deltagelse: introdusere manuell og powered rullestol SMA 2
33 Powered mobility Introduksjon av el-rullestol tidlig (rett fra 12 mnd alder) støtter utvikling av motorisk funksjon og mobilitet Tidlig erfaring med powered mobility hjelper med utvikling av selvstendig forflytning Støtter deltagelse og sosial samspill Påvirker psykososial utvikling Short-term, early intensive power mobilty training: Case report of an infant at risk of cerebral Palsy Ch.B.Ragonesi; J.Galloway; Pediatric Physical Therapy 2012 Effects of power wheelchairs on the development and function of young children with severe motor impairments M.Jones, I.McEven, B.Neas Pediatric Pfys. Ther R.Livingstone,,G.Paleg Practise considerations for the introduction and use of power mobility for childrem DMCN, 2013
34 Powered mobility SMA 1 : elektrisk rullestol SMA 2 : lett manuell rullestol, elektrisk rullestol før 2 års alder SMA 3 : opprettholde funksjonelt selvstendighet ved forflytning (manuell / el-rullestol, scooter
35 Fysioterapeutiske tiltak: Funksjon, aktivitet, deltagelse SMA 2
36 Svømmetrening o selvstendighet i bevegelser o lungefunksjon, mobilitet i brystkassen odeltagelse SMA 3 SMA 2
37 Fysioterapeutiske tiltak o Leddbevegelighet (tøying: pasiv og aktiv) o Utholdenhet, styrke- og balanse trening: minst 2-3 x uke. Anbefales svømmetrening, yoga, sykling, roing, rideterapi. Fritidsaktiviteter med fokus på aerobic aktiviteter. o Postural kontroll ved sitting/bordaktiviteter o Vurder manuell eller/og elektrisk rullestol ved forflytning på lange avstander o Bruk av ortoser (AFO, KAFO, ortopediske fottøy) SMA 3
38 Endring i kliniske bildet for SMA etter behandling med Nusinersen endringer i sykdomensforløp og tilnærming Supportive care? Pro-active tilnærming/tiltak 38
39 Challenge the boundaries 39
40 Challenge the boundaries o 70 % av barn behandlet med nusinersen viser forbedring i motorisk funksjon med klinisk signifikant response o jo tidligere oppstart av behandling jo bedre response -«treated SMA type1» håndhever behovet for endringer i tiltaket o Flere fagpersoner involvert i oppfølging, større engasjemanget av familie og fagpersoner (screening prosedyrer av nyfødte?/preventive strategier?) o Pro-aktiv behandling av lungeproblematikk og motorikk o Forlenget levealder, opprettholde respiratorisk wellbeing - QoL Fitzgerald D.A. et al: Changing respiratory expectations with the new disease trajectory of nusinersen treated spinal muscle atrophy (SMA) type 1, Paediatric Respiratory Reviews 28, (2018) 40
41 Challange_the_boundaries STOR TAKK TIL BARN OG DERES FORELDRENE FOR BIDRAG TIL FORSTÅELSE OG KUNNSKAP OM HVORDAN MAN KAN LEVE MED EN ALVORLIG DIAGNOSE
42 Takk for oppmerksomheten!
Når kvaliteten av livet er målet- oppfølging av barn med SMA 1
Når kvaliteten av livet er målet- oppfølging av barn med SMA 1 Liliana Klimont spesialfysioterapeut Barne- og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Formålet med innlegget er å presentere fysioterapeutenens
DetaljerAktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv
Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv Liliana Klimont, fysioterapeut, Akershus universtitetssykehus,barne-og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Gross
DetaljerDuchenne muskeldystrofi. Bodil Herheim, Liliana Klimont
Duchenne muskeldystrofi Bodil Herheim, Liliana Klimont Duchenne muskeldystrofi-retningslinjer Skandinavisk konsensusprogram for Duchenne muskeldystrofi Anamnese Dagtilbud- barnehage/skole Fritidstilbud,
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerDøgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7
Døgnet har mange timer Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske - posisjonering 24/7 Hvem er vi? Tone Joner, spesialergoterapeut BUK avdelding for habilitering, Ahus Astrid Vikingsen Fauske, ergoterapeut
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Motorisk funksjon Fødselsnummer ( siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Grovmotorisk funksjon Dato for denne kliniske
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerVurdering og kartlegging av motorikk ved nevromuskulære sykdommer
Vurdering og kartlegging av motorikk ved nevromuskulære sykdommer Bodil Herheim og Liliana Klimont fysioterapeuter ved Ahus, Barne- og ungdomskliniken, avdeling habilitering Spesialfysioterapeuter, AHUS
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerSitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont
Sitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont Fysioterapeut Ahus, Barne- og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Barn med redusert evne og mulighet til å bevege kroppen selv
DetaljerCP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1
CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerPosisjonering i 24 timers perspektiv for multifunksjonshemmede
Posisjonering i 24 timers perspektiv for multifunksjonshemmede HABU 25.02.2015 Temadag De gode hjelperne Spesialfysioterapeut HABU Tone Mari Steinmoen Disposisjon Definisjon av 24 timers posisjonering
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi
Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og
DetaljerRehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese
Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE
DetaljerFysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia
Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Seminar Fagne1verk Hun:ngton, april 2014 Jeane1e Ullmann Miller Erfaringer med trening og fysioterapi for personer med
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerShape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1
Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1 Tlf: 625 26 272 Faks: 625 21 211 E-post: post@togemo.no Grunnleggende prinsipper Målsettingene for en inngrepen i
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerKVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS
KVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS Formål - hensikt Satte spørsmåltegn ved egen praksis manglet redskaper i møte med pasientene, både ved utredning og behandling Fysioterapeutisk
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1
Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager
DetaljerHva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos
Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos Cerebral parese er en paraplybetegnelse CP er en gruppe varige forstyrrelser av bevegelser og stillinger,
Detaljerutvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer)
Fysioterapi ved muskelsykdom Muskelsykdom er en fellesbetegnelse på en gruppe sykdommer som kan ha svært forskjellige sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. Det finnes samtidig en rekke likheter mellom sykdommene
DetaljerCEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjnalt medisinsk kvalitetsregister Registrering ved 15-17 års alder MOTORISK FUNKSJON fylles ut av CPRN: Ungdmmens (U) fødselsnummer (11 siffer): _ Dat fr denne kliniske
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerBedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.
1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerEDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale
EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet Klassifikasjon av funksjonsnivå
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerOperasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet
Operasjoner på barn med cerebral parese Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet 2 GMFCS 3 GMFCS 4 GMFCS nivåer hos norske barn med CP 5 GMFCS og type operasjoner GMFCS 1 til 3: Operasjoner
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Legeskjema Samtykke: Ja Fødselsnummer (11 siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Bakgrunnsopplysninger Født i Norge?
DetaljerFYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.
DetaljerFå bedre livskvalitet! INNOWALK Up, Stand and Move
Få bedre livskvalitet! INNOWALK Up, Stand and Move OPP, STÅ OG BEVEG DEG Barn beveger seg vanligvis opp i stående posisjon når de er 9 12 måneder gamle. Oppreist stående posisjon, med mulighet for bevegelse,
DetaljerGMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised
CanChild Centre for Childhood Disability Research Institute for Applied Health Sciences, McMaster University, 1400 Main Street West, Room 408, Hamilton, ON, Canada L8S 1C7 Tel: 905-525-9140 ext. 27850
DetaljerErfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid
Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid 3 Siri Johnsen spesialfysioterapeut Master i helsefag Program Intensivert habilitering (PIH) PIH - et supplerende behandlingstilbud
DetaljerInterventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD
Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD Subgroups of CP CPOP 214 n=188 Gross Motor Function Classification System Palisano 1997, CPOP 214 171 CPOP 213 n=856 Manual
DetaljerFeltliste: CPRNung Legeskjema (ereg v 0.100)
LEGE_BAK_FODT Født i Norge? Enkeltvalg LEGE_BAK_LAND Hvilket land var ungdommen født i? Kodetabell LEGE_BAK_MMAL Morsmål: Kodetabell LEGE_STATUS_DATO Dato for denne kliniske undersøkelse: Dato LEGE_STATUS_HOYDE
DetaljerPlexusskade etter fødsel
Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22. oktober 2014 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Mål for fysioterapeutene Bidra til positive mestringserfaringer og bremse negative konsekvenser av sykdommen Gi
DetaljerGraviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer
Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap
DetaljerMotorikk, fysisk aktivitet og kroppsøving. Idrettspedagog og kroppsøvingslærer Wenche F. Wilhelmsen & Fysioterapeut Olga de Vries
Motorikk, fysisk aktivitet og kroppsøving Idrettspedagog og kroppsøvingslærer Wenche F. Wilhelmsen & Fysioterapeut Olga de Vries Motorisk utvikling Individets forutsetninger Oppgaver Omgivelsen / miljø
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!! Frambu 2019 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige tekniske
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerCP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese
CP-KONFERANSEN 2019 - Voksne med cerebral parese Erfaring fra Avdeling voksenhabilitering Ahus HF Eva Male Davidsen, avdelingsleder/spesialist i nevrologi Min erfaring: litt historie: Ferdig spesialist
DetaljerFysioterapeuten informerer
Fysioterapeuten informerer Bevegelsesutvikling Det er store variasjoner innen motorisk utvikling og barn utvikler seg i sitt eget tempo. Det å gi barn mulighet til bevegelse er viktig og at omgivelsene
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerSpisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerTilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD
Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD Frambu, 18- oktober 2017 Monica Andresen spes.ped. Hvilke utfordringer kan barn med SMA1 og SMARD ha som gjør at de har behov for ekstra tilrettelegging?
DetaljerOppstartsmøter gruppe S
Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerOperasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!
Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter
DetaljerFysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt
Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt I løpet av én generasjon Fra ute til inne Fra løkker til baner til haller Fra å gå og
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerRehabilitering ved multilevel kirurgi
Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos ikke gående barn med cerebral parese (GMFCS nivå 4-5) Retningslinjer for fysioterapeuter og ergoterapeuter Generelle retningslinjer som må tilpasses individuelt
DetaljerICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011
Fitness fun friends prioritering av energibruk Reidun Jahnsen Fysioterapeut dr philos Kroppsfunksjoner Fitness ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011 Omgivelsesfaktorer Family factors CP Aktiviteter
DetaljerEDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON
EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON HENSIKT Hensikten med Klassifikasjonssystem for spise- og drikkefunksjon (EDACS) er å klassifisere
DetaljerEt annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog
Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!
DetaljerKartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life
Kartlegging av deltakelse Child Engagement in Daily Life Juni 2016. Nina Kløve 2 Miniquiz Utdanningsstrategier som etter- og videreutdanning, konferanser, fagkurs etc, er tiltak for å implementere forskningsresultater
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerBEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.
BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth
DetaljerRyggkirurgi ved Retts syndrom Skoliose, kirurgi og oppfølging
Ryggkirurgi ved Retts syndrom Skoliose, kirurgi og oppfølging Kjetil Kivle OUS Rikshospitalet 25.04.19 Innledning Utredning Diskusjon/betydning Skoliose 3 Hva er skoliose? Sidelengs krumning i coronal
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens
DetaljerInstitusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy
2017 Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy Ragnhild Barclay Håkstad (Postdoktor) 3 748 000 Risk factors for persistent back pain in
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerIntroduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN
Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Kort om fagets historie Røtter tilbake til 1800 - tallet. Spesialiteten i dagens form eksistert
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere
DetaljerSamarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling
Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter
DetaljerPosisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort
Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerCerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier
Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og
DetaljerCerebral Parese Basiskurs for foresatte og fagpersoner Solveig Olsen, HABU 02.02.07. Fysioterapi ved CP. hva, hvorfor, hvordan?
Cerebral Parese Basiskurs for foresatte og fagpersoner Solveig Olsen, HABU 02.02.07 Fysioterapi ved CP hva, hvorfor, hvordan? 1 Valg av tema: Utgangspunkt i undersøkelse hva ser vi etter og hva er viktig
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerFysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen
Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerMunnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger
Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for
DetaljerOrtoseprosessen. Anne Cathrine Fløttum og Siri Anna Kirkvold
Ortoseprosessen Anne Cathrine Fløttum og Siri Anna Kirkvold Hvilken ortose til hvilket barn? Flere faktorer: Skade-/celenivå Alder Andre forhold skadenivå muskelutfall inndeling I II III IV V muskelgrupper
DetaljerLevo Stå stoler. Spørsmål og svar
Levo Stå stoler Spørsmål og svar Innhold 1. Introduksjon 2 2. Hvordan tilpasser jeg Levo stolen? 3 2.1 Slik oppnår jeg god stående stilling i Levo 3 2.2 Feilstillinger i stående stilling - vanlige årsaker
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerCPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual
CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerFYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14
FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.
DetaljerNormal svelgeprosess en illustrasjon
Normal svelgeprosess en illustrasjon https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=pncv6yafq-g 1 DYSFAGI spise- og svelgevansker
Detaljer