utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer)"

Transkript

1 Fysioterapi ved muskelsykdom Muskelsykdom er en fellesbetegnelse på en gruppe sykdommer som kan ha svært forskjellige sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. Det finnes samtidig en rekke likheter mellom sykdommene i gruppa. En av dem er at muskelsykdommer ikke kan stanses eller forbedres. En annen er at mange muskelsykdommer har de samme følgetilstandene. Det er derfor viktig at det gis forebyggende behandling for å forhindre eller redusere komplikasjonene som kan følge sykdommene. Fordi de fleste muskelsykdommer er fremadskridende, og fordi utvikling på ett område raskt kan påvirke utviklingen på ett eller flere andre, har barn og voksne med muskelsykdommer ofte behov for oppfølging fra fysioterapeut kontinuerlig eller i lengre perioder. Særlig kan det være behov for slik oppfølging ved tap eller endring i funksjoner eller i forbindelse med operasjoner eller lungeproblematikk. Vi vil i denne brosjyren se nærmere på de viktigste av følgetilstandene som krever fysioterapeutisk oppmerksomhet. Dette er: nedsatt fysisk aktivitet utvikling av ryggskjevhet (skoliose) utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer) utvikling av respirasjonsproblemer Fysioterapeuten Fysioterapeuten skal gi informasjon og veiledning til den muskelsyke (eller foreldre der det er snakk om barn), hjelpere og andre. Fysioterapeuten må derfor ha kunnskap om muskelsykdommer, biomekanikk, treningslære og lungefysioterapi ved lungeproblematikk. Fysioterapeuten deltar ofte i ansvarsgrupper, og skal sammen med den muskelsyke og hans eller hennes familie evaluere hvordan igangsatte tiltak virker og ta ansvar for videre utvikling av program som er tilpasset den enkelte. Organisering og gjennomføring av fysioterapi Fysioterapi kan gjennomføres og organiseres på mange forskjellige måter. Dette avhenger av målsettingen for den enkelte, og vil variere etter om det gjelder spesifikke eller akutte situasjoner, som oppfølging etter operasjoner, respirasjonsproblemer eller medisinering, eller fysioterapi integrert i hverdagslivet. I perioder må behandlingen gjennomføres daglig for ha effekt. Det gjelder særlig tøyninger og lungefysioterapi. Fysioterapeuten må da organisere slik at omgivelsene forstår og kan gjennomføre tiltakene. Veiledning og undervisning blir svært viktig i et slikt opplegg. Titlakene må utformes i et samarbeid mellom den enkelte bruker og fysioterapeut. For å lykkes med tiltakene, er det en forutsetning at partene er enig i målsettingen med fysioterapien. Det er viktig at fysioterapeuten kontinuerlig vurderer den muskelsykes fysiske ressurser i et helhetsperspektiv, og at hun eller han ser behovet for aktivitet i sammenheng med forebygging av muskelsykdommens følgetilstander. Fysioterapeuten skal bidra til å legge forholdene til rette for at den muskelsyke skal få et så aktivt liv som mulig, blant annet ved å finne tiltak og metoder for å forbedre, opprettholde eller forsinke svekkelse av muskelkraft

2 bidra til å opprettholde evnen til å stå og gå forebygge, redusere og behandle feilstillinger i ledd forebygge skjevstilling i ryggen opprettholde og eventuelt forbedre respirasjonen forebygge og behandle luftveisproblemer vurdere effekten av eventuell medisinering uttale seg om hvem som kan ha nytte av operasjon følge opp i etterkant av operative inngrep legge forholdene til rette for et så aktivt liv som mulig Fysisk aktivitet og muskelkraft Muskelkraft kan måles manuelt etter en skala fra 0 til 5, eller maskinelt ved forskjellige typer muskelmålinger (myometri). Muskelkraften kan også vurderes ved hjelp av fysiske belastningsprøver over flere ganger, for eksempel at man går i samme trapp hver gang, gjør gangtest over samme lengde eller tar en tredemølletest for dem som kan gjennomføre det. For barn vil det gjerne være morsommere å gå gjennom en hinderløype. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe den muskelsyke til å bruke og trene musklene i dagliglivets aktiviteter gjennom bestemte øvelser, for eksempel bistå i tilrettelegging av gymnastikkundervisning på skolen og vurdere daglige aktiviteter på arbeid eller hjemme gi råd om og eventuelt lede målrettet og lystbetont fysisk aktivitet i form av gruppeaktivitet, svømming e.l. påse at den muskelsyke ikke overtrener, slik at man risikerer ekstra slitasje av allerede svake muskler bistå ved tilpassing av omgivelser og anskaffelse av tekniske hjelpemidler for å gjør den enkeltes funksjon så god som mulig både hjemme og på jobb Det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet, trening og hvile, slik at muskelkraften opprettholdes på et så godt nivå som mulig så lenge som mulig. Den muskelsyke, hans/hennes pårørende og fysioterapeuten kan i fellesskap finne frem til lystbetonte aktiviteter som kan gjennomføres i hverdagen. Fysioterapeuten kan også lage gruppeopplegg og veilede i vanlig gymnastikkundervisning for å oppnå dette. Kontrakturer og ryggskjevhet Feilstillinger i ledd (kontrakturer) kan måles i grader av leddbeveglighet og leddtilstivning. De kan også vurderes i forhold til aktivitet, men dette gir ikke konkret informasjon om annet enn synlig endring av bevegelighet og funksjon. Det kan ofte være vanskelig å foreta en klinisk vurdering av hvordan ryggskjevheten utvikler seg. Et konkret mål på dette kan derimot fås ved hjelp av røntgen som måler den såkalte Cobbs vinkel, det vil si en måling av vinkelgradene mellom rygghvirvlene. Man kan også fra et tidlig tidspunkt følge med på den muskelsykes sittestilling for på denne måten å oppdage eventuelle endringer over tid. Dersom det skjer slike endringer i sittestilling, bør man se nærmere på hva man kan gjøre for å forebygge utvikling av ryggskjevhet. Det er her spesielt viktig å følge med på bekkenets

3 stilling. Skjevstilling i bekkenet påvirker ryggens utgangspunkt, og er svært vanskelig å gjøre noe med når den først er etablert. For å motvirke eller redusere stramme ledd, feilstillinger og ryggskjevhet, kan fysioterapeuten blant annet: utføre spesielle tøyninger gi den enkelte muskelsyke hjelp til å opprettholde gang- og ståfunksjonen så lenge som mulig tilpasse setet i rullestolen for å forebygge skjevstilling i bekkenet tilpasse setekomforten for å forhindre belastningsproblemer være med i diskusjoner om bruk av skinner eller korsett være med og vurdere om eller når man kan ha nytte av operasjon mot ryggskjevhet og leddkontrakturer Den beste måten å forebygge utvikling av kontrakturer og skjev rygg på, er å opprettholde stående stilling så lenge som mulig. I tillegg er ståing også positivt for respirasjon, blodomløp og mave-, tarm- og nyrefunksjon. Tegn tyder på at det også har positiv effekt mot utvikling av sprø knokler (osteoporose). Fysisk aktivitet, stillingsendringer og bruk av forskjellige ståhjelpemidler er effektive metoder for å opprettholde ståfunksjonen etterhvert som muskelkraften svekkes. Å opprettholde gangfunksjonen kan ha samme positive effekt, men når muskelkraften blir marginal, kan gangfunksjonen være svært uttrettende og bidra til å øke muskelsvinnet. Man må derfor etterhvert vurdere hvilken nytte opprettholdelsen av gangfunksjonen har i forhold til hvilken skade den eventuelt kan føre til. Tøyninger Tøyninger må gjennomføres daglig og vare i minst 20 sekunder for å være effektive. Man må også sikre at tøyningene foretas korrekt. De vanligste tøyningsprogrammene omfatter tøyning av ankelledd, kneledd og hofteledd. Noen barn har kramper og vondt i musklene som kan være en del av muskelsykdommen, men som også kan være et tegn på slitasje/ overbruk. Disse barna kan ha glede av massasje og tøyning. Barn med Spinal muskelatrofi liker ofte å bli tøyet. Det finnes selvsagt også personer med muskelsykdom som ikke liker å bli tøyet fordi de føler seg holdt fast eller at det gjør vondt. Hos en del gutter med Duchennes muskeldystrofi, vil tøyning være vanskelig å få til fordi de "stritter" imot. Man bør da vurdere andre tiltak. Skinner Nattskinner har vist seg å være et effektivt middel mot kontraktur i ankelleddet hos gutter med Duchennes muskeldystrofi. God tilpasning og oppfølging er nødvendig, ettersom guttene vokser og de biomekaniske forholdene endres. Også her er det noen gutter som ikke greier slappe av i en slik skinne. Man bør da tenke i andre baner. En kombinasjon av operativ kutting av hælsener (eventuelt sener rundt andre ledd) og lange skinner kan gi gutter med Duchennes muskeldystrofi bedret gang- og/eller ståfunksjon i opptil to år. Operasjonen skal ikke gjøres før like før gutten slutter å gå. Stå- og gangfunksjon har gunstig innvirkning både på skjevutvikling i rygg og respirasjon. Gangforlengende tiltak er derfor viktig i et lengre perspektiv. Det er viktig å finne riktig tidspunkt

4 for den enkelte, samt gjøre gode muskelkraft- og funksjonsundersøkelser i forkant. I etterkant av operasjonen har man behov for tett oppfølging fra fysioterapeut (førtelinjetjenesten). Hos barn med Spinal muskelatrofi, vil kontrakturene ofte komme etterhvert som knokkelveksten øker i forhold til muskelbukens lengde. Inntil dette skjer, er det mulig å drive et godt tøyningsregime hos disse barna. Den videre tøyningen må derimot vurderes i forhold til om målet er å opprettholde funksjonen og om tøyningen har noen effekt. Noen opplever det som godt å bli strukket ut, men dette er individuelt. Stå- og gangforlengende prosedyrer kan være aktuelt, men krever en nøye biomekanisk vurdering i forkant. Hos noen voksne kan det oppleves som godt å få strukket ut stive ledd, hos andre kan det være vondt og ha liten eller ingen effekt. Tilpasning av rullestol Tilpassing av sete i rullestol er et viktig tiltak for å forebygge skoliose. Det kan her lages skall eller brukes puter og setetilpasninger. Målet er å gi bekkenet og ryggen et best mulig utgangspunkt for å opprettholde rett rygg og hindre beslastningsproblemer. Det kan være for enkelte også være nødvendig med sidestøtte for gi lårene støtte og hindre at de faller ut til siden. Tilpasning og justering av fotbrettet er også viktig å huske på. Ankelleddet holdes i 90 graders vinkel så lenge som mulig med tanke på fortsatt ståfunksjon. Valg og tilpasning av rullestolsete er en vanskelig og langvarig prosess, særlig fordi det må gjentas med jevne mellomrom ettersom stillingen endres på grunn av progresjon. Luftveisproblemer Respirasjonen kan måles ved hjelp av ulike lungefunksjonstester. Måling av evnen til å trekke pusten (vitalkapasiteten) gir det beste svaret på om lungemusklene svekkes. Det kan imidlertid være vanskelig å få gjennomført lungefunksjonsmålinger hos personer med muskelsykdom, ettersom en del ikke klarer å lukke munnen tett nok rundt måleapparatet og/eller har problemer med få nok muskelkraft til blåse kraftig ut. Det øvrige kliniske bildet (pustemønster, infeksjonshyppighet, infeksjonsvarighet, evnen til hoste effektivt ol.) kan i slike tilfeller gi god informasjon om hvilke respirasjonsproblemer den enkelte har. Fysioterapeuten kan bidra til at den muskelsyke opprettholder eller forbedrer respirasjonsevnen ved å være i fysisk aktivitet forebygge eller behandle opphopning av slim i lungene ved å benytte manuelle teknikker eller tekniske hjelpemidler som hjelper til med å løsne slim fra luftveien og fremmer effektiv hoste, for eksempel PEP-maske, CPAP-apparat og ulike former for hostestøtte lage et godt forebyggende system for slimdrenasje i samarbeid med behandlende lege lage et opplegg for intensivering av behandlingen ved forkjølelse og/eller infeksjon delta i arbeidsgrupper rundt respiratorbrukere Svekkede respirasjonsmuskler kan gi problemer med trekke pusten dypt inn og å hoste opp slim. Dette kan medføre slimopphopning, som igjen medfører økt infeksjonsfare og livstruende situasjoner. I tillegg til muskelsvekkelsen, kan sittestilling og eventuell ryggskjevhet medføre forverring av pustemusklenes arbeidsforhold.

5 Sekretmobilisering Her finnes et uttall av hjelpemidler og metoder. Det mest effektive for personer med muskelsykdommer, er å være fysisk aktive, endre stilling og eventuelt puste ut mot motstand. Hjelpemidler som kan benyttes her er PEP-maske og CPAP-behandling, forskjellige drenasjestillinger (og eventuelt vibrasjoner), samt hostehjelp. Hensikten er øke slimmobiliseringen. Behovet for lungefysioterapi vil variere i forskjellige situasjoner. Lungefysioterapi må derfor legges opp i forhold til behovet. Ved slimopphopning, infeksjon eller etter operasjoner vil man ha ekstra behov for oppfølging fra fysioterapeut. Ofte er det behov for et forebyggende opplegg som er godt innarbeidet i det daglige. Samarbeid mellom bruker, hjelpeapparat, omgivelser og fysioterapeut, lege er viktig for lage et godt opplegg tilpasset den enkeltes behov. Respiratorbrukere har i tillegg til det vi tidligere har nevnt, ofte også behov for oppfølging når det gjelder slimmobilisering. Oppfølging ved operasjon Operasjon av kontrakturer gjelder i hovedsak barn. Operasjon av rygg er aktuelt når ryggskjevheten har utviklet seg over en viss vinkel og er påvist ved røntgen og hos ortoped. Fysioterapeutens oppgaver i forhold til operasjoner er å undersøke i forkant og gjennomføre funksjonstrening og lungefysioterapi i etterkant av operasjonen. Fysioterapeuten kan være med på utvelgelse til operasjon lage en funksjonsanalyse i forkant av operasjon gi oppfølging etter operasjon bistå i funksjonsopptrening etter operasjon tilpasse eventuelle hjelpemidler etter operasjon drive lungefysioterapi både før og etter operasjonen Fordi barn med muskelsykdommer skal være kortest mulig immobilisert, er det viktig at skinnetilpasning gjøres så raskt som mulig. På denne måten kan man så raskt som mulig kan starte funksjonstreningen igjen. Det er også viktig å være oppmerksom på de lungemessige konsekvenser et operativt inngrep kan ha. Hos barn med SMA er det spesielt viktig å foreta både biomekanisk og lungemessig vurdering for å få vite mer om eventuelle problem som kan oppstå i etterkant av en operasjon. Erfaring viser at enkelte SMA-barn får store respirasjonsproblemer i etterkant av en ryggoperasjon, ettersom deres svake mellomgulvsmuskel da mister sitt vanemønster og ofte blir enda svakere. I slike tilfeller er det behov for økt lungefysioterapeutisk oppfølging med mellomgulvstøtte og hostehjelp. Oppfølging ved medisinering Fysioterapeuten kan benyttes for å vurdere effekten av eventuell medisinering måle muskelkraft, bevegelighet og fysiske ferdigheter før og etter man tar i bruk medisinen Denne informasjonsbrosjyren inngår i en brosjyreserie som er gitt ut at Foreningen for Muskelsyke (FFM) våren 2000.

6 Teksten er skrevet av fysioterapeut Inger Lund Petersen, og er en omarbeidet og utvidet versjon av en tidligere utgitt informasjonsbrosjyre om fysioterapi i forbindelse med muskelsykdom. Inger Lund Petersen har arbeidet med muskelsyke i en årrekke, og er fremdeles aktiv i forhold til denne gruppen. Foreningen for Muskelsyke har kontaktpersoner (likemenn) for en rekke av de ulike diagnosegruppene som sorterer under samlebegrepet muskelsykdom. Det finnes likemenn både for den som har diagnosen og for foreldre, søsken og andre pårørende. Informasjonsbrosjyren er redigert av FFM ved Mona K. Haug og finansiert ved tilskudd av EXTRAmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Beckers muskeldystrofi

Beckers muskeldystrofi Beckers muskeldystrofi Sykdommens latinske navn er dystrophia musculorum progressiva, typus Becker, som betyr fremadskridende sykdom i musklene av typen Becker. I Norge kalles sykdommen Beckers muskeldystrofi,

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Operasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet

Operasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet Operasjoner på barn med cerebral parese Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet 2 GMFCS 3 GMFCS 4 GMFCS nivåer hos norske barn med CP 5 GMFCS og type operasjoner GMFCS 1 til 3: Operasjoner

Detaljer

Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer

Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer Fysioterapeuten nr. 13/2000: Lungefysioterapi ved restriktive lungesykdommer Inger Lund Petersen, Fysioterapeut, Hovedfag fra Statens spesiallærerhøgskole. Lungefysioterapi omfatter mange fysioterapeutiske

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips. 1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Charcot-Marie-Tooth (CMT)

Charcot-Marie-Tooth (CMT) Charcot-Marie-Tooth (CMT) Charcot-Marie-Tooth sykdom (CMT) er en samlebetegnelse på en del muskelsykdommer av typen perifer polynevropati (skade eller sykdomsprosess som rammer nervene i kroppen). Sykdommene

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1

Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1 Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1 Tlf: 625 26 272 Faks: 625 21 211 E-post: post@togemo.no Grunnleggende prinsipper Målsettingene for en inngrepen i

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Ortopedisk avdeling. Ryggoperasjon. Prolaps Spinal stenose. Pasientveiledning Sørlandet sykehus HF Arendal Telefon:+47 37 01 40 00

Ortopedisk avdeling. Ryggoperasjon. Prolaps Spinal stenose. Pasientveiledning Sørlandet sykehus HF Arendal Telefon:+47 37 01 40 00 Ortopedisk avdeling Ryggoperasjon Prolaps Spinal stenose Pasientveiledning Sørlandet sykehus HF Arendal Telefon:+47 37 01 40 00 FØR OPERASJONEN Du legges inn en dag før operasjonen og møter på sykehushotellet

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker

Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker Nevromuskulære sykdommer - respirasjonsvansker Magnhild Rasmussen Barneavdeling for nevrofag og Kompetansesenter for medfødte muskelsykdommer Oslo Universitetssykehus Nevromuskulære sykdommer rammer den

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Levo Stå stoler. Spørsmål og svar

Levo Stå stoler. Spørsmål og svar Levo Stå stoler Spørsmål og svar Innhold 1. Introduksjon 2 2. Hvordan tilpasser jeg Levo stolen? 3 2.1 Slik oppnår jeg god stående stilling i Levo 3 2.2 Feilstillinger i stående stilling - vanlige årsaker

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter

Detaljer

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet Forebyggende fysisk gruppeaktivitet HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Krabat Jockey. Bruksanvisning

Krabat Jockey. Bruksanvisning Krabat Jockey Bruksanvisning Sikkerhet Etterlat aldri et barn i stolen uten tilsyn av en voksen. Kontroller jevnlig at hoftebeltet er korrekt justert og fungerer. Hoftebeltet er barnets sikkerhet mot å

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Seminar Fagne1verk Hun:ngton, april 2014 Jeane1e Ullmann Miller Erfaringer med trening og fysioterapi for personer med

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Målsetting for Samhandlingsprosjektet Utarbeide konkrete tiltak for et godt pasientforløp

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Organisasjonskart Tittel Solveig Hodne Riska Fagkonsulent Byhagen Ingunn Sveine Ytredal Resultatenhetsleder Byhagen ' Fysioterapeuter med kommunalt

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab. BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter. VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for

Detaljer

Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram

Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Treningsprogram Kostholdsveiledning Mentaltrening Atlasvirvelkorrigering

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Årsrapport 2009. Ergo- og fysioterapitjenesten i Årstad. Årsrapport 2009 Side 1 av 5. Ergo- og fysioterapitjenesten i Årstad

Årsrapport 2009. Ergo- og fysioterapitjenesten i Årstad. Årsrapport 2009 Side 1 av 5. Ergo- og fysioterapitjenesten i Årstad Årsrapport 2009 Side 1 av 5 Årsrapport 2009 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE - MÅL OG RESULTATKRAV FAKTA OM VIRKSOMHETEN: Resultatenhetsleder: Marianne Sommersten Brutto utgifter i 2009: kr. 20 208 000 Antall ansatte

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22. oktober 2014 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Mål for fysioterapeutene Bidra til positive mestringserfaringer og bremse negative konsekvenser av sykdommen Gi

Detaljer

Tekniske data. Utmerkelser

Tekniske data. Utmerkelser Krabat Jockey Tekniske data A I B A B I C C J J D D G G E E SITTE Krabat Jockey Utmerkelser F F H H Krabat Jockey er en aktiv barnestol fra Krabat. Barnet sitter på et sal-sete som skiller bena fra hverandre.

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR

HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR objørn Bjørnstad Capralhaugen 70 1358 Jar 90727547 bjorn@alltidlittsterkere.org HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR Av Bjørn Bjørnstad VOL. III @Bjørnstad / Bruk av respirator / 2 Innledning. I 2010 var

Detaljer