Ortoseprosessen. Anne Cathrine Fløttum og Siri Anna Kirkvold

Transkript

1 Ortoseprosessen Anne Cathrine Fløttum og Siri Anna Kirkvold

2 Hvilken ortose til hvilket barn? Flere faktorer: Skade-/celenivå Alder Andre forhold

3 skadenivå

4 muskelutfall inndeling I II III IV V muskelgrupper Svekket små fotmuskler og lange tåbøyere, plantarfleksjon > 3 Plantarfleksjon 3, knefleksjon 3, hofteekstensjon/abduksjon 2-3 Hoftefleksjon og kneekstensjon 4-5, knefleksjon 3, mangler hofteekstensjon, hofteabduksjon og leggmukulatur Kneekstensjon 2, hofteadduksjon 2, hoftefleksjon 2, bekkenelevasjon 2-3 Ingen muskelaktivitet i underekstremitetene, ingen bekkenelevasjon

5 gangfunksjon

6 Benevninger FO - fotortoser AFO ankel-fotortoser KAFO kne-ankel-fotortoser HKAFO hofte-kne-ankel-fotortoser

7 Ortoser til de ulike nivåene

8 Svekket små fotmuskler og lange tåbøyere, plantarfleksjon > 3. I: Sakral

9 I: Sakral Spesialsko: stødig hælkappe, rotasjonsstabil, knekker ved tåballen Fotsenger SMOsupramalleolære ortoser (DAFO) Ved feilstillinger subtalart

10 Plantarfleksjon 3, knefleksjon 3, hofteekstensjon/abdu ksjon 2-3 II: lav lumbal

11 AFO: GRFO Ground Reaction Force Ortose, fremre ortose for å stoppe leggen fra å sige fram under påvirkning av tyngda II: lav lumbal

12 Spring-ortose Spring = fjær på engelsk Karbonfjær som tar opp energi tidlig i steget og gir den tilbake ved fraspark Ferrari: sperret for dorsalfleksjon ved ca 5 gr, gir litt plantarfleksjon

13 KAFO KAFO : ved varus/valgusfeilstilling i kneet

14 III: Mellomlumbal Dårlige/ingen hofteekstensorer Hoftefleksjon og kneekstensjon 4-5 Begynner gjerne med ståskall Deretter HKAFO m hofteleddledd med 7 o bevegelse i alle plan Evt KAFO

15 IV: Høy lumbal Dårlig kneekstensjon og hoftefleksjon Treningsgange Ståskall HKAFO RGO (vekselvirkende ortose) Evt sittestøtte

16

17 V. Høy lumbal/thorakal Ingen bekkenelevasjon Ståskall Evt med swiwelwalker Sittestøtte Sitteskall korsett

18 STÅSKALL

19 korsett Sittehjelpemidler skallstol

20 Ortoseprosessen - et tverrfaglig samarbeid

21 MMC-klinikk, St.Olavs Hospital Nevrokirurg Ortoped Ortopediingeniør Fysioterapeut Pediater Barnekirurg Sykepleier,uroterapeut

22 Oppfølgingsprogram for MMC ved St. Olavs Hospital Halvårlige innkallinger til fellesklinikk fram til ca 6 år Deretter tilbud om årlige kontroller i fellesklinikk fram til 18 år Koordinerende sykepleier skreddersyr et dagsprogram Habiliteringstilbud ved Trondsletten Habiliteingsenter. Sikre overgang til avd. for fys.med. og rehabilitering og voksenhabilitering

23 Faktorer som påvirker gangfunksjonen hos barn med MMC Nevrologisk skadenivå, dvs motoriske pareser Ortopediske faktorer Energiforbruk Nevrologiske tilleggsproblem Personlige faktorer Ortose-tilpassing

24 Når skal barnet ha ortoser? Nivå1 Sakral: når barnet begynner å reise seg opp ved møbler, omkr. 1-årsalder Nivå 2 Lav lumbal: når barnet begynner å krype, 8-9mnd. Stå og gåortoser Nivå 3 Mellomlumbal og Nivå 4 Høy lumbal: når barnet setter seg opp. Stå eller gåortoser Nivå 5 Høy lumbal/ thorakal: når barnet vil opp - ståortoser

25 Fysioterapi og trening 1. leveår: stimulering av golvlek Ståtrening med ortoser i lekesituasjoner Gangtrening Tøying, obs. hoftefleksjon og rectus femoris. Nivå 4: stå i stedet for å tøyes.

26 Motorisk innlæring og ortosetilvenning Bevegelseslek med ortoser på, gi erfaring med rom og fart, falle og ta seg for Tilrettelegging av omgivelser og lekemiljø, bruk av hjelpemidler som bord og ståstativ Hverdagsfunksjoner: klær, hygiene, hente fra golvet, over hinder, reise seg Forflytning fra stol til stol

27 Noe å tenke på.. Prioritering av innsats fra familien ortoser og trening eller inkontinenstiltak? Gangtrening og ortoser eller barnets valg med fysisk aktivitet uten ortoser? Kompiser er det viktigste, med eller uten rullestol.