-33- Trekk fra Nord-Norges oceanografi sett i sammenheng med torskefisket. Når vi tar alle disse forhold

Transkript

1 32 Det er så meget vktg å ta hensyn tl at det er mere hanfsk blandt de unge aldersgrupper enn de eldre, da hanfsken er ca. kortere enn en lkegammel hunfsk. skreen Når v tar alle dsse forhold sløet. Den vl 3 cm betraktnng får v som resultat at 1938 vl ha en sannsynlg gjennemsnttsvekt på 3,23,4 kg det store hele være meget lk skreen 1937 hvad størrelsesfordelng angår omregnet tl de handelsmessge mål som tørrfsk skulde v vente følgende fordelng: 4050 cm 5060 cm 6070 cm 7080 cm 15 pct. 53 pct. 27 pct. 5 pct. Hvad der her er sagt om skrebestandens størrelse alder gjelder kun lnefsk. Garnfsken betegner et utvalg av de største skre med de maskevdder man nu bruker Lofoten. Som grunnlag for dsse analyser beregnnger av skreens alder har v et materale som består av stykker hvert år. betraktnng at der år om annet fskes op 20 mlloner Når v tar stykker skre Lofoten da er eller kke meget ennu mndre blr det når v må ta med de 4050 mlloner som slpper ut av Vestfjorden gjen rent ubetydelg blr det når v så må regne med den hele skrebestand som kanskje er på mlloner stykker. V kan med rette trekke den sammenlgnng at v lke gjerne kunde gjøre oss op en menng om Norges hele befolknng ved å undersøke 20 men nesker valgt Det er nnlysende at vårt materale burde være større, men som fleng. forholdene lgger an er det vanskelg å bearbede mere v må være takknemlg for de resultater som allerede er nådd. V vl derfor takke både de fskemålere som har samlet materalet de som har avsett brygge- eller kaplass tl fskemålerne under deres arbede kke mnst vl v takke de båtlag de høvedsmenn som beredvllg har stllet sn fangst tl vår rådghet for målng under søkelse. vasjoner Trekk fra Nord-Norges oceanraf sett sammenheng med torskefsket. Av cand, real. Jens Eggvn. Fskerundersøkelsene 1937 ute på feltet begynte 6.januar med obser Hjeltefjorden et sntt fra Fee over tl Vkngbanken med»johan Hjort(. På turen nnover fra Vkngbanken mot Holmengrå blev der ved hjelp av ekkoloddet regstrert store mengder sld. Også på turen utover regstrertes sld, men sparsomt. De oceanrafske observasjoner gav beskjed om hvlken temperatur hvlken saltholdghet der var de vannlag slden stod observasjonene så beskjed om strømforholdene. Ved utregnng efter hjemkomsten gav LOFOTEN. snttet.»johan Hjort» blev så gjort klar for Lofottoktet som startet fra Bergen blev der arbedet på flere steder langs k sten med ankomst tl Lofoten 19. januar under ledelse av fskerkonsulent Sund. Underves F januar. Den del av undersøkelsene som omfatter temperatur, strøm Vest- forhold, saltholdghet fjorden drevet andre kjemske bestemmelser, blev et område fra Hellgvær_Værøy tl Ofotfj orden med flere sntt tvers over fjorden samt speselle ùndersøkelser på bankene langs nnerscla av Lofoten. Der blev så arbedet på yttersda, nemlg Vesterålen. Også Egga blev der gjort endel observasjoner. Under hele toktet blev der på bankene utenfor Senja tatt 190 oceanrafske stasjoner med observasjoner punkter, d. v. s. sted) blev gjort undersøkelser Som nevnt vannmasser dyphavet utenfor tlsammen 1975 at der gjennemsntlg på hver stasjon (observasjons ca. 10 forskjellge dybder. Temperatur saltholdghet. Lofotberetnngen fjor hadde de dyperelggende Vestfjorden fra 170 m tl bunns avtatt fra 1935 tl 1936 under lofotfsket. En lgnende synknng temperatur tempe raturen har man så akttatt både nordenfor sønnenfor Lofoten. Ved en nngående undersøkelse av den nordlge del av Nordsjøen fra Egersund tl Møre vestover tl Skottland Shetland som Fskerdrektoratet har foretatt våren 1935, 1936 vst sg en nedgang temperaturen 1937, har det så der dypvannet fra 1935 tl Fskerer SVEN RUNNSTRbM: 1937,. Sldeundersøkelsene Årsberetnng vedk. Norges

2 ,_ 36 mdlertd vannet betydelg varmere enn fjor varmere enn normalt. Forholdsvs varmest var det 75bO m med 1,600 over normalen mars for Skråva 1,43 over normalen aprl. Det samme forhold gjorde sg så gjeldende for Høla hvor temperaturen dette lag ( m) lå 1,32 over normalen hele 2,56 over fjorårets temperatur mars (se fg. 3). Saltholdgheten lå høere enn normalt alle dybder fra overflaten tl bunnen, hvlket vl fremgå av fg. 2. Man vl se at kke bare temperaturen men så saltholdgheten lå forholdsvs høt rn. Dette henger sammen med at gjennemblandngen av de Øvre vannlag 37 33,007.. J5OY.. 34A0r.. 34,.50Y...\ \. - :\ %... -, k..norma!.l : \ For Hølas vedkommende vl dette forhold fremgå vel så tydelg av fg. 4. Hvorledes fordelngen av temperatur saltholdghet var et sntt tvers over fjorden mellem Stamsund Måløy-Skarholmen, vl fremgå av fg. 5. Man vl se at temperaturen kke rekker op 7 noe sted snttet. fjor dermot nntokes mesteparten av området mellem m av vann over 7 (se Lofotberetnngen 1936 sde 135). Hølarnunnnyen DJuj.h.zla. ndre Hscz s;zg 1R Om... %.. 6 \..: , f \....,, s_ \..... j 37 %.-._.) Høla mars. 1. Fg. 3. Gjennemsnttlg temperatur saltholdghet på Djuphøla mars samt den tlsvarende tårge mddelverd (normal). roo på grunn av vnteravkjølngen kke rakk så dypt ned sjøen som f. eks, fjor, med andre ord det gjennembandede kolde lag blev tynnere år regnet fra overflaten. Under dette kolde vannlag kommer så det velkjente overgangslag som altså danner overgangen mellem det kolde gjennemblandede vannlag det varme, saltere dypvann Vestfjorden. Ved hjelp av fgurene (1 3) kan man stlle op følgende tabell som vser at det vann som holder 5 6D, altså belggende overgangs laget, lå gjennemsnttlg høere sjøen under lofotfsket 1937 enn 1936 nærmet sg forholdene Mars Aprl Skråva Høla Skråva m lolm 66m 54m losm 66m 72m 103m 51m Fg. 4. Temperaturen et lengdesntt av Høla under lofotfsket 1935, Mens de forhold som er fremstllet fg. 13 representerer den gj ennemsntlge fordelng av temperatur saltholdghet under fsket de nevnte områder, vser snttet fg. 5 som er tatt 2. aprl, en noe unormal fordelng av t S de øverste 150 ru. Således legger man merke tl at på st. 216, 2 nautske ml utenfor»egga4, er f. eks vann å fnne forholdsvs dypt, men dsse sotermer hever sg nnover banken mot land. Således lgger på st soter men på 128 m, mens den nne på banken på st. 217 rekker op 40,

3 m. De optegnede lnjer for lke saltholdghet sees å ha et lgnende forløp, det dsse så hever sg nnover banken mot land, altså vendt av hvad der almndelghet er tlfelle. Årsaken tl denne unormale fordelng av vannmassene dette sntt må skyldes vndforholdene. tden 28. mars. aprl blåste der vedholdende SVtV vnd av gjennemsntlg styrke 4,3, den var somme tder oppe stv kulngs styrke. Denne vedholdende vnd måtte nødvendgvs forårsake en transport av overfatelagene ut fra Lofoten. Stam SL = sotermer sokalner Vtstfjorden, 2/37 om zzr1 35,0QX Fg. 5. Temperatur saltholdghet et tverrsntt av Vestfjorden fra Stamsund tl Mäløy, Skarholmen fyr 2. aprl kraft For å forklare nærmere hvordan dette foregår kan nevnes at når vnden blåser henover et område av havet, vl den del av luften som befnner sg grenselaget mellem hav luft forbl kontakt med vannet. Den nærmest overlggende luft vl på grunn av frksjon vskostet øve et drag på det underste skkt. Resultatet er at der kommer gang et tangentaltrykk på havoverfaten vndkraftens retnng. Denne vrknng forøkes ved det drekte trykk som vnden øver på bølgene. Hastgheten av den overfatestrom som vnden setter gang vokser følge Ekman samme forhold som tangentaltrykket avhenger dessuten av hvor på jordkloden man befnner sg. På høere bredder er den ca. 2 pct. av vndhastgheten på lavere bredder ca. 4 pct. Såsnart overfatestrømmen er kommet gang, grper jordrotasjonens avbøende nn avbøer strømmen tlhøre for vndretnngen på den nordlge halvkule. overflaten er avbønngen 450, men med dybden slk at den samlede vanntransport blr på vndretnngen at der kke er land som hndrer transporten at havet er tlstrekkelg dypt. dette kke tlfelle blr transportens avbønng fra vndretnngen mndre. Slk som vnden blåste 28. mars. aprl blev der følgelg en transport av overflatevann fra land. Dette bevrket en synknng av overflaten nær kysten en hevnng mot øst, hvlket medførte et trykkfall dypet nnover mot land, følgelg strømmet vannet gangslaget henmot Lofoten mot NE det jordrotasjonens avbøende kraft (tl høre) grper nn så her. Derved blr det vann som er fjernet fra overflaten med vann fra dyperelggende lag på grunn av nnstrømnngen langs bunnen blev bunnvannet på Lofotbankene saltere varmere hvorved man fkk den hevnng sotermene sohalnene nn mot Lofoten som v har sett på fguren. Overgangslaget kom derved tl å stå høere nne på bankene enn lengere ute. overensstemmelse hermed vste strerngene ved hjelp av ekkolodd at fsken på denne td stod forholds vs høt oppe sjøen var å fnne langt nne på bankene. Mellem Hennngsvær Lofotodden blev der således på flere steder regstrert fsk dybder mellem m. Denne undersøkelse av bankene vste vdere at fskeforekomstene blev regstrert forholdsvs nær land. Også for Hølas vedkommende fnner man et lgnende forhold. over Høla 3. aprl vser der strømmet vann nnover Høla dypet fra 35 m dybde av, mens der foregkk en utstrømnng de øvre lag, hvorved såvel saltholdghet som temperatur t1tok. Dette bevrket at sohalnene sotermene hevet sg høere op sjøen, slk at overgangslaget kom tl å lgge så høt som mellem m. Det ferskere vann under 33,50 0/00 som man tdlgere hadde de øverste 35 m, var kke lenger å fnne snttet, det det met vekk. Sammenholder man dette med fsket, fnner man at følge»johan Hjortos observasjonsjournal, blev der samme dag (3. aprl) fanget 500 torsk på fløtgarn nne på Høla, noen juksefskere fkk endel fsk 25 favner. bltt sntt tltar tatt forutsatt ut erstattet at Er FNNMARK. 1oddett vann over Lofot reg hatt Et var strøm Fnnmarkstoktet begynte 3. ma det»johan Hjort» da gkk over under ledelse av fskerkonsulent Sund. Der blev arbedet et område fra Torsvåg tl østpynten av Fskerhalvøya. Tlsammen blev der 109 oceanrafske stasjoner med observasjoner 1019 punkter. Undersøkelsene på Fnnmark avsluttedes jun. På sydtur arbedet man på forskjellge steder langs kysten ankom tl Bergen 8. jun. tatt. nord

4 Fg. 6. Temperaturen 100 m dyp vàren 1936 (helt optrukne kurver) v.ren 1934 (strekete kurver). De små åpne crkler angr observasjonssteder våren Fg. 7. Tenperaturen 100 m dyp våren De små crkler er observasjonssteder.

5 42 43 fg. 7 Fnnmark våren 1937 Temperatur saltholdghet. er nntegnet temperaturen 100 m dyp utenfor Troms (5. ma). Man vl se at den avtar fra 60 utenfor Andenes tl 30 utenfor Fskerhalvøya. Ved munnngen av 21. Varangerfjorden avtar temperaturen raskt mot sydøst. dette område foregår nemlg en forholdsvs sterk blandng av koldt arktsk vann med varmere saltere vann fra syd vest. Lkesom har sotermene tungeformede utløpere fortrnsvs rettet østover. Sammenlgner man fg. 6 7, vl man se at der var varmere vann ùtenfor Fnnmark våren 1937 enn på samme td året før. Mens 50 sotermen rakk østover tl Nordkapp våren 1937, rakk den på samme td Og grensen for det forholdsvs kolde 3 vann som helt vestover tl Honnngsvåg, fantes 1936 bare ltt østenfor Torsvåg strakk sg 1937 først så langt øst som munnngen av Varangerfjorden på bankene utenfor Fskerhalvøya, lkeså 50 tl 70 nautske ml tlhavs på streknngen VardøBerlevåg. Stuasjonen nærmet sg tl den man hadde våren 1934 holdghet fg. 8, 9 10 (se fg. 6). er nntegnet fordelngen av temperatur salt sntt fra Nordkapp rett mot nord henholdsvs våren 1934, Atlanterhavsvannet som har en saltholdghet av 35 derover uansett temperatur, er tyngre enn kystvannet som nne- 0k,, st: Nordkapp 0/00 Fg. 9. st. [l 0k lo 3 st LZ4 EEE :c: : laosntt tl Nordkapp, %-36. 3otermr sohalner Temperatur saltholdghet Det skraverte område samme sntt er Nordkapp som fg. 8, 30. atlanterhavsvann. 0km !100 aprl Nordkapp 299 om 100 \\. 200 nn Fg. 8. Temperatur 21. Baosntt tl Nordkapp, 21/34 ma sotermer saltholdghet Det skraverte område sohalner sntt nn mot Nordkapp, retnng er atlanterhavsvann. NS Fg. 10. lausntt tl Nordkapp, 8/_37,ofermer sohalner Temperatur saltholdghet Det skraverte område er samme sntt atlanterhavsvann. som fg. 8, 8. ma 1937.

6 44 45 holder mndre salt, trenger sg nn under dette på bankene utenfor Fnnmark som på norskekysten forøvrg. Det skraverte område de 3 fgurer betegner atlanterhavsvann. Man ser med engang at der var betydelg mndre atlanterhavsvann tlstede snttet tatt 1936 enn 2 år tdlgere. Vdere at der våren 937 var mere atlanterhavsvann tlstede enn 1936, men mndre enn Man vl så se at den vertkale temperaturfordelng snttet stemmer overens med de horsontale temperaturkart på sde OJO Nordkapp St S t r 0 ru forhold. Strømforholdene dette sntt våren 1937, beregnet på grunnlag av tetthetsfordelngen, er fremstllet fg. 11. Hastghetene er angtt cm pr. sek. Hvs man ønsker strømhastgheten km pr. døgn får man lettvnt dette ved å multplsere de verder som står fg. 11 med 0,864. De helt optrukne lnjer angr strøm mot øst, de brukne lnjer betegner strøm mot vest. Man vl se at strømmen er sterkest østover nne ved bakken avtar så utover nntl den mellem nautske ml nord Nord kapp er vestgående rekker mdt området ned tl et dyp av 185 n. Lengere ut er så strømmen østgående gjen, men svak. Og ytterst snttet vser beregnngene svak vestgående strøm fra 60 tl 250 m dyp. Største strømstyrke fnnes lke utenfor bakken 1025 m dybde med 19,6 cm pr. sek. (16,9 km pr. døgn). Den sterkest vestgående strøm, 4,7 cm pr. sek. fnnes overflaten 39 nautske ml nord Nordkapp. Strømhastgheten er beregnet forhold tl strømmen nede ved bunnen, der sees bort fra tdevannsbevegelsen frksjonen. Sammenlgner man vanntransporten dette sntt fnner man at der våren 1937 blev transportert betydelg mere vann østover enn på tlsvarende td Mens transporten 1936 var m3 pr. sek. var den m3 pr. sek. Lkesom den totale vanntransport var så transporten av atlanter havsvann østover større 1937 enn 1936 overensstemmelse her med var den varmemengde som blev transportert østover betydelg større 1937 enn Det samme var tlfelle 1934 sammenlgnet Dette er overensstemmelse med sannsynlgvs hoved mec årsaken tl at temperaturgrensene 3 40 var å fnne så meget lengre østpå enn Som nevnt Lofotberetnngen for 1936 sde 140, blev der både påvst en sammenheng mellem østfnnmarksfsket vsse temperaturgrenser: - 4 Havsn l Nordkapp, % jsosterer nomal) sotaker (Cm%ek) Fg. 11. Strømforhold samme sntt som fg ma Strømhastg heten (d. v. s. strømkomponenten loddrett på snttet) er angtt cm pr. sek. Helt optrukne kurver betegner strøm mot øst (019). Strekede kurver angr strøm mot vest (04). Prkkede kurver (3580) betegner specfk volum uttrykt som anomaler d. v. s. forskjellen mellem det vrkelge specfkke volum (trykket tatt betraktnng) den verd som vlde være bltt funnet om vannet alle dybder hadde hatt en saltholdghet 35 temperatur 00 C.»Det er verd å legge merke tl at den vesentlge del av østfnn marksfsket 1934 foregkk så langt øst som på Ostbanken Nord ostbanken, hvor temperaturen vannet var omkrng 3. Vestenfor på selve Fnnmarkskystefl med høere temperatur var fsket temmelg skralt da vannet var koldere grensen for det relatvt kolde 3 vann kke rakk lenger øst enn tl Honnngsvåg, foregkk der som bekjent et godt fnnmarksfske, det beste på mange år for øst Fnnmark, nettop så langt vest som tl Honnngsvåg. Fsket foregkk altså begge år vann av omtrent 3 grader. Om det er synknngen temperaturen som har vært årsak tl at fsket år foregkk lenger vest, eller om det er andre oceanrafske forhold som spller nn, kan kke med skkerhet avgjøres. Det er under alle omstendgheter verd å merke sg denne relasjon som synes å være tlstede mellem østfnn marksfsket vsse temperaturgrenser.» - /, / 300

7 46 Observasjonene våren forsommeren 1937 stadfester denne anta gelse ytterlgere. Som v har sett har den forholdsvs lave temperatur som hersket på Fnnmark 1936 forandret sg derhen at vannet atter er bltt varmere. Man måtte derfor 1937 betydelg lenger øst ut for å fnne gjen de temperaturgrenser som man hadde 1936 f. eks. ved Honnngsvåg (se fg. 6 7). Og overensstemmelse hermed foregkk fsket år betydelg lenger ut fra land østpå. Stuasjonen nærmet sg den man hadde Summary n Englsh of the four papers contaned n ths fasccle. By Oscar Sund. 1. COD TAGGNG EXPERMENTS, By Oscar Sund. n 1935, 581 adult cod taken by handlne durng the skre fshery at Lofoten were tagged n marchaprl. Of these 29 were recaptured n the same season, 24 n the Lofoten area and 5 on ther way North, the farthest at Omgang n East Fnnmark havng used 41 days on the dstance of nearly 500 mles. The followng year 17 were retaken, 16 at Lofoten and one off Vesterålen. n 1937 four of the tagged cod were recaught, partculars beng gven n the table p. 3. and on the chart fg. 1. (»Utsetnngssteders places where lberated, sgjenf. nnen 1 ukes recaught wthn week.). n 1937 a seres of taggngs were made on four ponts outsde Troms and on two ponts near Værøy as shown n the chart 2. (»Dato» = date,»dybde» = depth n metres,»antall» = number of cod tagged). All fsh were bg, adult cod. The recaptures from the several taggngs are shown the charts fg. 36. (»Utsatt» = tagged, lberated),»gjenf.» = recaught,»nnen» = wthn,»md» = month). The recaptures from the taggng of March st4th whch could be suffcently located are shown n fg. 7. The majorty of these were retaken n the deep channel separatng the bank from the coast of Senja. (»efter 7lO dager» = 710 days after taggng,»terr.gr.» terrtoral lmt). Fg. 8 shows the drft of the fsh marked March near Værøy. The majorty were retaken along the Lofoten banks, one n June near Bear sland and one n Sept. a short dstance north of Lofoten.

8 50 The age at frst maturty was n the years found to average about 1O years whle n the average age of frst-tme spawners averages 89 years, probably on account of the general accelleraton n growth n the lastnamed perod. Fnally, also the mortalty has been found to have changed n the last years, havng ncreased from a value of 40 % n to about 60 % n There s a very conspcuous concdence between ths ncreased mortalty and the movement of the foregn trawler fleets to the Senja, Andenes and Røst banks from other areas n wnter and sprng. t was n 1934 that the German trawlers started fshery on the cod approachng the spawnng areas and an dea of the extent of the new, extra taxaton of the spawnng stock may be ganed from the fact that n the frst half of 1937 German trawlers alone rnade ca. 900 trps to the Vesterålen and Lofoten banks and brought home ca. 90 mllon kg fsh of whch probably 3540 mllon kg were adult cod, apart from the toll leved by the fleets of otber countres. The catch of adult cod must therefore be at least twce as heavy as a few years ago, and t seems natural, at ths juncton, to ascrbe the ncreased mortalty to the development of the foregn trawlrg. As shown n SUND S paper (p. 14) a conspcuous change n the sze of the fsh at Lofoten took place about 15. March. Our age analyses show that ths phenomenon s dnc to the older age classes arrvng at an earler date than the younger as shown n fg. 3. Accordng to the observatons durng a seres of years the younger groups are man ly composed of males (shanfsks), the older of females. On the other hand the percentage of females n the catches use to decrease durng he season frorn 75 % n the begnnng of February to 40 % n the begnnng of Aprl. These two phenomena, shown n the two tables p. 29 account well for the condtons shown n fg. 3. Forecastng sze and comoston of stock. The nvestgatons of the sze composton has enabled SL ND to demonstrate the effect on the stock of the succeedng waves of recrutment resultng from the ntermttent good year-classes, and the regularly repeated age analyses from 1932 onwards have enhanced our nsght n supplyng data on recrutment and mortalty so that t should now be possble wth a hgher degree of certanty to forecast the character of the fsh to be expected. The weak pont s that the recrutment of the spawnng stock from the young fh can be conjectured from a part only of the young-fsh stock, vz. the Fnnmark fsh whch appear to represent only a porton of the stock, as shown by the nvestgatons of VERSEN n the Sptsbergen waters. From the far eastern regons of the Barents Sea we have as yet no age determnatons at all. Wth these reservatons -51- we must restrct ourselves to say that 1938 can not be expected to of the whole catch. produce more 6 and 7 year old fsh than 45 % The older groups wll probably be present n the followng percentages n the Lofoten catch: the 8-group 12 %, the 9-group 35 %, the 10- group 29 %, the 11-group 11 %, the 12-group 6 % and older fsh 7 %. The stock as a whole s expected to be less numerous than n 1937, but ths need not necessarly affect the output to any great extent as the success of the fshery s also nfluenced by a number of other crcumstances; state of the sea and currents, weather, fshng effort a.s.f. Consderng the age and sze dstrbuton n 1937 and the changes n growth rate whch have taken place n later years, the average gutted weght of the Lofoten cod n 1938 s expected to le between 3,2 and 3,4 kg and the dstrbuton on the commercal casses of dred fsh are expected to run lke ths: 4050 cm 15 %, 5060 cm 53%, cm 27 % and 7080 cm 5 %. (Commercal length dstance from shoulder blade to end of spne). These forecasts must, however, be regarded as more or less tentatve as the number of age determnatons s only per year out of a catch of, say, 20 mllon fsh, and moreover apply only to lne caught fsh. The gll-netted fsh have not been consdered as they have been strongly sorted by the very large mesh n use these later years. 4. OCEANOGRAPHCAL CONDTONS N NORTH NORWAY CONNETCED WTH THE COD FSHERES. By Jens Eggvn. The banks n the West Fjord along the Lofoten slands form the spawnng place of the largest porton of the Barents Sea cod and the depresson called Høla n the bank between the northernmost of the bg slands formng the Lofoten sland (Austvågøy) on the west sde chan and the chajn of lesser slands (Skråva, Lllemolla and Storemolla) on the east sde, s generally the scene of the densest congregatons of spawnng cod. The oceanraphcal condtons n the West Fjord are therefore nvestgated every year n order to establsh the relatonshps obtanng the condtons and movements n the sea and the occurrence of the spawnng multtudes of cod. One of the observaton ponts les n deep water not far from the SE pont of the sland Skråva and may be taken as typcal of the condtons n the nner West Fjord. Fg. 1 shows the temperature condtons at ths pont n the three last seasons (march, resp. aprl) compared wth normal values ganed durng the years The correspondng salntes are shown n fg. 2. The deep (atlantc) water of the West Fjord has contnued to cool down

9 52 n 1937 and approached normalty whle the layers above, say, 150 m were consderably warmer than n prevous wnter. The cod accor dngly occurred at a hgher (and more convenent) levelfgs. 3 shows the temperature and salnty n the outer basn of Høla where generally the densest concentratons of fsh occur. Fg. 4 shows the temperature n a secton along the axs of Høla from S to N. Fg. 3 refers to the staton. Djuphøla n fg. 4. Fg.5 shows a NWSE secton across the mdde West Fjord wth a layerng strongly affected by 3 days strong wnd rom SW by W forcng the fsh-carryng ntermedate layer upwards on the Lofoten sde (left) Fsh shoals were regstered on the bank between 50 and 75 m and qute near to the shore. At the same tme the current n the ntermedate layer was also flowng nto the Høla basn where good catches were obtaned on Aprl 3rd after a very poor season n ths area, most of the fshng ths season was done on the bank farther W. The sprng fshery Fnnmark was unfavourably nfluenced by the oceanraphcal condtons whch resembed those of 1934 wth a strong nflux of varm water fram the West, whle n 1936 the colder Barents Sea water came near to the coast as far XV as the North Cape. n 1935 unfortunately no cruse could be arranged to Fnnmark n the sprng. The output of the fshery were good n 1936, rather poor n 1934 and 1937 on account of the great dstances to be covered from thd fshng ports across the Fnnmark deep whch was flled wth warrn water contanng very lttle fsh. Fgs. 6 and 7 show the sotherms n 100 m n the three sprngs mentoned (the ful-drawn lnes n fg. 6 refer to 1936, the broken lnes to 1934). A smlar dfference s apparent fram fgs. 8lO, a N S secton at the North Cape. The currents calculated from ths secton n May 1937 are shown n fg. 11. The drft s towards E near land wth maxmum velocty 19,6 cm/sec., but 5070 klometers from the shore the drft s west-gong wth maxmum velocty 4,7 cm/sec. or 2,2 mles per 24 hrs. The water-transport eastward through ths secton was greater than n 1936 wth cub.m per sec. aganst the year before at nearly the same date.