Årsrapport FOLLO KVALIFISERINGSSENTER IKS Åsenveien Ski

Transkript

1 Årsrapport 2016 FOLLO KVALIFISERINGSSENTER IKS Åsenveien Ski

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING FOLLO KVALIFISERINGSSENTER IKS(FK) ORGANISASJON STYRE OG REPRESENTANTSKAP PERSONALET kollegiet administrasjon/ledelse evaluering av fk renhold vaktmestertjenester og gårdeier ØKONOMI VIRKSOMHETEN NORSKUNDERVISNINGEN deltakere konsekvenser av innføring av lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere for fk læreplan og ferdighetsprøver organisering av opplæringen undervisningen klasser og deltakere INTRODUKSJONSPROGRAMMET antall deltakere «hulldager»(vanlige arbeidsdager utenom skoleruta) leksehjelp språkpraksis introduksjonsprogrammets innhold oppsummering ANNET verksted kantine bruk av ikt i undervisningen skoleavis utviklingsarbeid handlingsplan for 2013/ kompetansehevingsplan 2015/ hms(helse, miljø og sikkerhet) og internkontroll diverse samarbeid med eierkommunene FORSIDEBILDE: LÆRER ELIN NORDHAGEN FØLGER OPP DELTAKER PÅ SPRÅKPRAKSISPLASS 2

3 3 1. INNLEDNING 1.1. Follo Kvalifiseringssenter IKS(FK) Follo Kvalifiseringssenter IKS er et interkommunalt voksenopplæringssenter som eies av Frogn, Ski og Vestby kommuner. Formålet er å «gi voksne minoritetsspråklige opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kvalifiseres til arbeid og utdanning. Opplæringen skal så langt mulig kombineres med praktisk arbeidserfaring»(selskapsavtalen). FK drifter Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Undervisning i norsk og samfunnskunnskap gis etter målene i "Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Drift for øvrig følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere(introduksjonsloven, rundskriv Q-20/2015). Vedlegg 1: «Styringsdokumenter for Follo Kvalifiseringssenter IKS» 2. ORGANISASJON 2.1. Styre og representantskap Styret Styret forholder seg til Lov om interkommunale selskaper og Selskapsavtale for Follo Kvalifiseringssenter IKS. Styret består av 2 representanter fra hver av de deltagende kommunene samt en representant for de ansatte. Styret velges for en periode på 4 år og følger kommunevalgperioden. Styret har i 2016 hatt følgende medlemmer og varamedlemmer: Frogn kommune Sigbjørn Kvistad Leder(tom ) Gunvald Øyna Medlem(fom ) Aboulaye Mar Vara Gro Ravne Medlem Inger K. Fjeld Vara Ski kommune Anne Gunn Steen Røse Nestleder Tore Bernt Kristiansen Vara Tommy Schierning Medlem Solveig Kvakkestad Vara Vestby kommune Anita Wulvig Medlem(tom ) Anita Wulvig Leder(fom ) Thor Stokstad Vara Ronny Johansen Medlem Nina Brun Ludvigsen Vara Follo Kvalifiseringssenter IKS 3

4 4 Malin Mjelva Todne Briseid Syvertsen Medlem Vara Styret har i 2016 hatt 5 (2015:4) møter og behandlet 30(2015:21)saker, bl.a. følgende: Regnskap/styrets årsberetning 2015 Økonomiplan med årsbudsjett for 2017 Årsrapport fra FK 2015 Budsjettkontroller Budsjettjustering/behov for ekstra økonomiske overføringer i forbindelse med økt antall flyktninger Evalueringsrapport Follo Kvalifiseringssenter Oppfølging av evalueringsrapporten(rådmennene deltok under første behandling av saken) Kontaktlærerfunksjon Valg av forhandlingsutvalg Mål og handlingsplan for IA-bedrift Økning av timesatser for deltakere som betaler selv for undervisningen Representantskap Representantskapet er øverste organ for FK og består av 3 representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte eierkommune er kommunens representant. Valget gjelder for kommunevalgperioden. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Representantskapet har hatt følgende medlemmer: Frogn kommune Ordfører Odd Haktor Slåke Medlem Ski kommune Ordfører Tuva Moflag Leder Vestby kommune Ordfører Tom Anders Ludvigsen Nestleder Representantskapet har i 2016 hatt 4 (2015:3) møter og behandlet 15 (2015:15)saker, bl.a. følgende: Årsregnskap 2015 med revisjonsberetning Disponering av overskudd i regnskap 2015 Styrets årsberetning 2015 Årsrapport fra FK for 2015 Økonomiplan Årsbudsjett for 2017 Endring i valg av styre, valg av nytt styremedlem fra Frogn og valg av ny leder i styret Budsjettjustering 2016 i forbindelse med økt antall introduksjonsdeltakere Evalueringsrapport for FK(ekstern evaluering) og oppfølging av denne Valg av revisor og fastsettelse av revisjonshonorar Godtgjørelse til styrets medlemmer «Ski kommune varslet at fremtidig deltakelse i IKSet vil bli vurdert i forbindelse med kommunesammenslåingsprosessen.»(jfr møteprotokoll av ) 4

5 Personalet Kollegiet FK har et velkvalifisert og godt fungerende kollegium. Personalsituasjonen er stabil. Sykefraværet har vært lavere enn i Vi har hatt få langtidssykmeldinger i løpet av året. Pga økt antall introduksjonsdeltakere er det foretatt flere ansettelser av lærere, rådgiver og kontormedarbeider. Alle ansatte er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Se vedlegg 2 for statistikk over årsverk og sykefravær. TILLITSVALGTE Ledelsen og tillitsvalgte for Fagforbundet og Utdanningsforbundet har jevnlige møter. Møtene er felles med begge forbundene når felles saker skal behandles. Det ble avholdt 14 møter(2015: 9); 5 drøftingssaker(bruk av tidsressurs og midlertidig ansatte) og 1 forhandlingssak(arbeidsårets lengde for lærere.). De viktigste sakene har vært: Faglig tilbud og timeplan for deltakerne, endring av grupper/timeplan, endring av timeplan/stillingsplan for lærere, introtiltak, ukeplan for deltakerne, utlysning av stillinger og innstilling til samme stillinger, fordeling av tidsressurs, bruk av tid til skoleutvikling og andre fellesoppgaver, ukentlig arbeidstid på skolen, bruk av midlertidige stillinger(drøftes to ganger pr år, jfr pålegg i Arbeidsmiljøloven/Hovedtariffavtalen), bruk av bedriftshelsetjeneste. Andre saker har vært den eksterne evalueringsrapporten, bruk av eksterne klasserom, omdisponering av rom på FK, ønske fra tillitsvalgte om opprettelse av kontaktlærerfunksjon, fornyelse av IA-avtale, innspill til budsjett 2017, oppfølging av årets budsjett, skoleruta og innhold i planleggingsdager. Det er utarbeidet et årshjul som gir ramme for hvilke saker som skal behandles til hvilken tid. Tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet deltar på møte med eierkommunene. LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger i Administrasjon/ledelse Evaluering av FK De administrative oppgavene har vært fordelt mellom driftsoppgaver, langsiktig planlegging og videreføring av strukturelle og innholdsmessige endringer som er et resultat av et kontinuerlig arbeid med å effektivisere og tilpasse oss endringer og nye behov. I 2016 har vi videreført arbeidet med å utvikle introprogrammet til å bli enda mer arbeidsrettet. Den nye versjonen av NIR(Nasjonalt introduksjonsregister) som IMDi lanserte i 2015, har det fremdeles vært knyttet svært mange problemer til. Det gjelder både selve programmet og dets kommunikasjon med vårt fagprogram Visma Velferd Voksenopplæring. Evaluering av FK Den eksterne evaluering av FK som startet i november 2015, ble avsluttet i januar Evalueringen som var bestilt av representantskapet, ble gjennomført av firmaet Varde Hartmark. Rapporten ble presentert for kommunene i mars, senere behandlet i styre og representantskap. Rapporten viser at FK gjør et meget godt arbeid med faglig dyktige, dedikerte og engasjerte ansatte. Brukerundersøkelsen viser at de aller fleste deltakerne er godt fornøyd med undervisningen og kurstilbudet ved FK. 5

6 6 Rapporten anbefaler flere forbedringstiltak: 1. Samarbeidsmøtets innhold, mandat og funksjon.(møte mellom kommunene og FK.) 2. Informasjonsflyt mellom kommunene og FK. 3. Rutiner, samarbeid og informasjonsdeling i IP-prosessen(Individuell plan). 4. Intensivere og tilpasse norskopplæringen for deltakere med høy progresjon. 5. Sikre planmessig fornyelse av lærerstaben over tid. 6. Utarbeide en pedagogisk plattform. 7. Opprette dedikerte samarbeidsgrupper for typiske grupper man vet vil slite med å nå målene innen to år. 8 Etablere felles målsettinger med eierkommunene om hva som skal måles. 9. Etablere systematisk måling av omforente mål over tid. 10 Gjennomføre årlige brukerundersøkelser for nåværende og tidligere deltakere. 11 Iverksette plan for omdømmebygging. Eierkommunene og FK jobber med oppfølging av foreslåtte tiltak. Daglig leder rapporterer til styret på hvert møte om hva som er gjort. Styret rapporterer videre til representanskapet. Sterk økning av deltakerantall Den sterke økningen i antall introdeltakere som startet på slutten av 2015, fortsatte i I februar hadde vi hele 140 introdeltakere som er en fordobling fra september Hele året var sterkt preget av den sterke volumøkningen og tiltak i den forbindelse; økt behov for ansatte og klasserom og utstyr. Vi måtte leie 6 eksterne klasserom i tillegg til rommene i Åsenveien. Omdisponering og deling av rom ble gjennomført Renhold FK har egen avtale med et renholdsfirma. De har ansvaret for renhold og den årlige oppskuring/boning av gulvene Vaktmestertjenester og gårdeier Gårdeiers vaktmester har ansvar for fellesarealer i bygget. For vaktmestertjenester internt i lokalene har FK fått noe hjelp av gårdeier. Våre lokaler eies av Ragde Eiendom AS. 3. ØKONOMI 1) Statstilskudd Det statlige tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er et per capitatilskudd med ulike satser for vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Tilskuddet fordeles over 3 år og utbetales direkte fra IMDi til kommunene. Tilskudd utbetales for alle innvandrere som er registrert i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), uavhengig av om personen benytter seg av norskopplæring eller ikke og uavhengig av antall timer vedkommende faktisk blir tildelt av kommunen etter individuell søknad. 6

7 7 Statlig tilskudd til norskopplæringen: Per capitatilskudd: 2016: Kr for vestlige innvandrere fordelt over 3 år. (2015: kr ) 2016: Kr for ikke-vestlige innvandrere fordelt over 3 år. (2015: kr ) Grunntilskudd: Kr pr kommune med tilskuddsberettigede deltakere i NIR. (2015: kr ) (I tillegg kommer bl.a. integreringstilskuddet som skal dekke den delen av introprogrammet som ikke er norskopplæring.) Det er altså kommunene selv som får midlene direkte overført fra IMDi. FK jobber kontinuerlig for en best mulig bruk av de økonomiske midlene: 1. Fulle grupper for å redusere kostnadene for hver enkelt deltaker. 2. Lærere og deltakere har fokus på effektivitet i opplæringen; samtidig er det svært viktig å huske på at språkopplæring er en prosess hvor tid i seg selv også har betydning for læringsprosessen. 3. Omstrukturering av grupper slik at undervisningen blir mest mulig tilpasset den enkelte. 2) Regnskap 2016: Det vises til styrets årsberetning. Se vedlegg 3 for statistikk over antall og type deltakere. Se vedlegg 4 for elevstatistikk. 4. VIRKSOMHETEN 4.1. Norskundervisningen Virksomheten ved Follo Kvalifiseringssenter IKS er forankret i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Rundskriv Q-20/2015) (Rundskriv G-01/2016) Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere I Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) av 4. juli 2003, blir for første gang flyktninger og innvandreres rett til norskopplæring lovfestet. Lovens overordnete formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 1 1 Q-20/2015: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, 1. 7

8 8 Fra 1. september 2005 ble ordningen med rettighetsfestet og/eller pliktig norskopplæring for en definert gruppe utlendinger iverksatt. (Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.) Det er innvandrerens oppholdsgrunnlag og alder som avgjør hvilke rettigheter og/eller plikter han eller hun har (se 17). Loven gir innvandrere rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I ny revidert plan fra september 2016 vektlegges en styrket individuell tilrettelegging og mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Ved revideringen av Introduksjonsloven ble det fra september 2012 innført ny forskriftsfestet læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen skal gi en forsterkning av undervisningen på spor 1 i form av en egen alfabetiseringsmodul. For deltakere på spor 3 heter det at «Opplæringen til nivå B2 skal gis hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene». Timefordelingen er fastsatt i Introduksjonsloven. Læreplanen er forskriftsfestet med hjemmel i introduksjonsloven 20. Det er lagt opp til at fordelingsnøkkelen for de 600 obligatoriske timene skal være 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen i samfunnskunnskap skal gis på et språk innvandreren forstår, men ikke nødvendigvis morsmålet. Lovfesting av opplæringen skal sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring i norsk og samfunnsfag i løpet av de første tre årene de er i Norge. Kommunene har fått ansvaret for gjennomføringen av opplæringen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. 2. Kommunene har videre også ansvar for innen tre måneder etter at søknad om deltakelse til opplæring utover 600 timer blir framsatt, å sørge for ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av 17 første ledd og annet ledd innenfor rammen av 2400 timer, dersom vedkommende har behov for det. I og med at innvandrere har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger, fastsetter ikke Læreplan i norsk og samfunnskunnskap læringsmål for den pliktige opplæringen. Læringsmål for 550 timer norskopplæring må fastsettes individuelt og nedfelles i en individuell plan. Men det framheves i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap at Målet for opplæringen i norsk for voksne innvandrere er at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig 3 2 Q-20/ Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, s 7 8

9 Deltakere Etter innføringen av Lov om introduksjonsordning kan deltakerne ved senteret grovt deles inn i to kategorier: de i og de utenfor introduksjonsordningen. Deltakerne i disse to gruppene kan igjen deles inn som følgende: i introduksjonsordning utenfor introduksjonsordning Rett og plikt Rett og plikt / rett Betale selv/plikt Mer informasjon om hvem som faller inn under de ulike ordningene, samt betingelser og rammer framkommer i vedlegg nr Konsekvenser av innføring av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere for FK Fraværsregistrering Forskriftene har to forskjellige ordninger for fravær ut fra om deltakerne har rett og plikt er i introduksjonsprogram Oppfølging av disse ulike forskriftene er svært arbeidskrevende både for lærere, programrådgivere og administrasjon. Lærerne er i den situasjon at de skal håndheve to ulike fraværsreglement for en og samme klasse, da alle deltakerkategorier kan være representert i alle klasser. Fravær gir ulike konsekvenser for de ulike deltakergruppene. Alle mister opplæring ved ugyldig fravær, men for de som deltar i introduksjonsprogrammet, får det i tillegg også økonomiske konsekvenser Timetelling og rapportering til Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) Follo Kvalifiseringssenter IKS har tidligere rapportert annenhver uke deltakertimer og fravær for deltakere på Introduksjonsprogram, Rett og plikt-, Rett- og Plikt-deltakere til Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Når det gjelder fraværsføring og NIR-rapportering, er det mange aktører involvert; lærere, administrasjon og de ulike flyktningkonsulentene i våre tre eierkommuner. For at NIRrapporteringen skal gå mest mulig problemfritt, fordres et tett samarbeid. Deltakertimer kan ikke rapporteres til NIR med mindre det foreligger et vedtak om rett og plikt eller behovsprøvde timer. 9

10 10 Dersom dette mangler, kan ikke deltakerens timer rapporteres. Deltakertimer kan først oversendes når det er registrert et vedtak om timer i NIR. Lanseringen av nye NIR har gjort at det har vært store utfordringer med å rapportere og få overført korrekte data fra fagsystemet Visma til NIR. Dette førte til at vi brukte mye mer tid og ressurser på rapporteringen enn det man burde forutsette, da mye av arbeidet har måttet foregå manuelt. Vi har videre brukt mye tid og energi på å rydde i Visma og kvalitetssikre data slik at rapporteringen til NIR skal bli bedre. Vi venter fortsatt på at nye NIR skal fungere etter intensjonen slik at rapporteringen kan flyte godt og være korrekt Søknad om behovsprøvd opplæring for Rett/Plikt(R/P)-deltakerne Forskriften gir deltakere rett til å søke om ytterligere timer norskopplæring dersom de første 600 timene ikke er tilstrekkelig for å komme opp på det nivå som er satt i deltakerens individuelle plan. Da FK ikke har vedtaksmyndighet, er FK avhengig av et tett samarbeid og nøyaktig oppfølging av kommunene på dette området. FK sender deltakerens søknad om flere timer til kommunen, kommunen innvilger eller kan avslå søknaden Opplæring i samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår Ihht Læreplanen skal innvandrerne ha 50 timer opplæring i samfunnsfag på et språk de forstår. Temaene er: 1)Ny innvandrer i Norge, 2) Historie, geografi og levesett, 3) Barn og familie, 4) Helse, 5) Utdanning og kompetanse, 6) Arbeidsliv, 7) Demokrati og velferdssamfunn. Kurstilbudet er meget populært blant innvandrerne. De får opplysninger om Norge og kan få svar på spørsmål de har, på et språk de forstår, fra en person som har vært i samme situasjon som dem. FK deltar i et interkommunalt samarbeid med Askim/Indre Østfold, Ås og Oppegård, totalt 13 kommuner. Samfunnsfagkursene avholdes to ganger i året; i vinterferien og høstferien. Språkgruppene fordeles mellom sentrene i Askim, Oppegård, Ås og Ski. Vi er stolte av dette omfattende interkommunale samarbeidet, og av vår meget godt kvalifiserte lærerstab som gjør oss i stand til å gi deltakerne et godt tilbud. Det er svært få deltakere vi ikke kan gi tilbud til. De kjøper vi plasser til andre steder. Fra 2015 til 2016 har det vært en stor økning av deltakere ved FK som deltok i samfunnskunnskapsopplæringen. Vinterferien: Totalt 321 deltakere (2015:272), hvorav 133 fra FK (2015:78), fordelt på 19 grupper (2015:18). Høstferien: Totalt 370 deltakere (2015:247), hvorav 160 fra FK (2015:81), fordelt på 20 grupper. (2015: 18 grupper) 10

11 11 Prøver i samfunnskunnskap De obligatoriske prøvene i samfunnskunnskap har blitt avholdt tre ganger i 2016 med totalt 108 kandidater fra FK. Prøvetidspunkt Antall Sum Sum Individuelle planer for alle Rett/Plikt- og Plikt-deltakere Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap fastslår at det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Planen skal utarbeides i samarbeid med deltakeren og utformes på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og videre planer for livet i Norge. Den første individuelle planen skal oppgi mål for opplæringen og antall timer som tildeles. Planen må også angi hvor og når opplæringen skal finne sted. 4. Det er viktig at det gjennomføres jevnlige samtaler med deltakeren om hvor vedkommende står i forhold til den individuelle planen. På bakgrunn av disse samtalene kan planen eventuelt revideres. 5 Læreren er ikke lenger bare en fagformidler, men er pålagt en større involvering i og oppfølging av hver enkelt deltaker. Det oppleves som nyttig både for lærer og deltaker at lærer er med i kartleggingen av deltakerens bakgrunn, kompetanse og erfaring. Dette gir et bredere bilde av deltakeren, og gir nyttig informasjon ved valg av innhold, metodikk og pedagogikk for norskopplæringen. Deltakeren blir på denne måten sikret en bedre tilpasset opplæring Læreplan og ferdighetsprøver Den forskriftsfestede Læreplanen er teoretisk forankret i Common European Framework of Reference (CEFR). Dette rammeverket er utarbeidet i regi av Europarådets avdeling for moderne språk. Deltakerne deles inn i tre hovedgrupper spor på grunnlag av bl.a. skolebakgrunn fra hjemlandet, morsmål og ev. andre fremmedspråk. Spor definerer progresjon for undervisningen, arbeidsmåte og læremidler. Deltakeren plasseres på spor etter en innplasseringstest/ kartleggingssamtale, men plasseringen kan revideres etter oppstart etter en faglig vurdering av lærer. (Med 4 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, s. 10(Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, 6) 5 Se pkt 4 11

12 12 nybegynnere har vi ingen kartleggingssamtale, men de fyller ut et innsøkingsskjema som gir informasjon om tidligere utdanning. Deretter plasseres de i nybegynnerklasser.) Læreplanen beskriver videre 4 ulike språknivåer; A1, A2, B1 og B2. FK tilbyr undervisning på alle de fire nivåene som er innenfor den grunnleggende opplæringen som staten gir tilskudd til. Det har blitt utviklet tre sentrale prøver som skal teste deltakernes norskkunnskaper. Prøvene ble implementert i 2014 og B2 høsten De blir avholdt på det enkelte senter og ikke, som tidligere, på utvalgte prøvesteder. Prøven gjennomføres i månedsskiftet mai/juni og november/desember hvert år. Norskprøver(NP) Deltakere som var oppmeldt til norskprøve hos oss i 2015 og Sommer 2015 Vinter 2015 Sum 2016 Sommer 2016 Vinter 2016 sum A1/A2 muntlig A1/A2 skriftlig A2/B1 muntlig A2/B1 skriftlig B1/B2 muntlig B1/B2 Skriftlig Sum Ikke startet Ikke startet Resultat av norskprøvene i mai og desember 2015 foreligger ikke samlet i testsystemet slik som tidligere. Det er meldt til VOX at det er ønskelig, men foreløpig har disse dataene kun vært tilgjengelig på kommunenivå for større kommuner. Dette tallmaterialet skiller heller ikke på hvilke prøvekandidater som er senterets deltakere og hvilke som er eksterne. Vi har derfor utarbeidet egen statistikk for 2016 med tall fra senterets deltakere som har meldt seg opp til prøve og det resultatet de har oppnådd. Se vedlegg 6 for resultater av norskprøven. Obligatoriske norskprøver Stortinget vedtok i juni 2011 å innføre obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Forskriftsbestemmelsene ble fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og trådte i kraft 1.september Utlendinger med rett og plikt til deltakelse i norsk og samfunnskunnskap har plikt til å ta de avsluttende prøvene i norsk og i samfunnskunnskap. Ikke bestått obligatorisk prøve vil ikke medføre noen sanksjoner. 12

13 13 Det er tidspunktet for vedtak om oppholdstillatelse som avgjør om en person har plikt til å gå opp til avsluttende prøve eller ikke. Prøven er obligatorisk for personer som har fått en oppholdstillatelse som gir rett og plikt til opplæring etter 1. september Det gjelder personer mellom 16 og 55 år. Disse gruppene kan ta prøven: Personer med bare plikt eller bare rett. Personer som fikk oppholdstillatelse som gir rett og plikt til opplæring før 1. september Asylsøkere, personer som er i Norge etter EØS/EFTA-regelverket, personer bosatt i utlandet VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har det faglige ansvaret for prøven. Bostedskommunen har ansvaret for at personer omfattet av introduksjonsloven, får tilbud om opplæring og prøve, og delegerer den formelle og praktiske gjennomføringen av prøven til Follo Kvalifiseringssenter. Det er ikke lenger en bestått/ikke bestått prøve. Den nye prøven gir deltakeren en profil som skal fortelle hvilke språklige handlinger vedkommende behersker i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. Det foreligger to sentralt utviklede prøver som skal dekke disse nivåene, nivå A1-A2 og A2 B1. Prøven på nivå B2 ble avviklet første gang høsten 2015 på Follo Kvalifiseringssenter. Begge prøvene skal være avsluttende prøver og avvikles på fastsatte datoer ved Follo Kvalifiseringssenter to ganger hvert år. Vi har et samarbeid med Follokommunene Oppegård, Ås og Nesodden om utveksling av sensorer og samkjøring av opplæring i vurderingsferdigheter av lærerne, samt sensoropplæring Organisering av opplæringen Det er den enkelte kommune som har ansvar for å tilby norskopplæring. Plikten er beskrevet i Introduksjonsloven med tilhørende forskrift. Kommunene Frogn, Ski og Vestby har bestemt at all opplæring i norsk og samfunnsfag, samt organisering av et fulltids introduksjonsprogram (se punkt 4.2) skal skje ved FK. Kompetanse- og utviklingsarbeid Kompetansehevingsplanen Vi har utarbeidet en kompetansehevingsplan som har sin forankring i Introduksjonsloven, Læreplanen, Handlingsplanen og IMDi sine nasjonale målsettinger. Kompetansehevingsplanen tar videre utgangspunkt i skriftlige evalueringer og muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne og lærerne. Hovedmålet er å bidra til at alle medarbeidere i organisasjonen videreutvikler sine evner til å skape det ønskede resultatet med sin opplæring. Kompetansehevingsplanen er laget i samarbeid mellom daglig leder, undervisningsinspektør, lærere og rådgivere, basert på deltakernes og lærernes evalueringer, samt kommunene/nav sine ønsker og behov. 13

14 14 Forslaget behandles i personalmøtet der man også vurderer hvilket opplæringsbehov som foreligger i relasjon til kompetansehevingsplanens satsningsområder. Personalmøtet drøfter hvilke tiltak som bør settes i verk og behovet for eksternt opplæringsbehov. Se for øvrig vedlegg 8 «Utviklingsarbeid og kompetanseheving». Opplæring og etterutdanning Skolens lærere deltar hvert år på et todagers kurs i regi av VOX. De velger i samråd med undervisningsinspektør hvilke temaer som er mest relevante for sin egen praksis. Fylkesmannen gir også midler til etterutdanningskurs som arrangeres i samarbeid mellom Akershuskommunene. Lærere som jobber innen bestemte satsningsområder som f.eks alfabetisering av deltakere uten tidligere skolegang, deltar på kurs relatert til temaet. Lærerne har jobbet videre med Vurdering for læring (VFL). VFL er et verktøy som skal hjelpe deltakerne til en mer effektiv læring. VFL brukes over hele den vestlige verden og i New Zealand. Forskning viser at det forbedrer læringsresultatene til den enkelte student og gir en bedre undervisning. Studentene blir mer aktive og selvregulerte. Skolen har hentet inn eksterne forelesere for å gi opplæring innen utvalgte områder innen VFL. Vi arbeider også aktivt innad på skolen med innføring og videreutvikling av VFL i alle klasser. Satsningsområdet dette året har vært: Hvordan gi gode tilbakemeldinger på deltakernes arbeider. Videre har lærerkollegiet pedagogiske møter hver uke hvor de har erfaringsdeling, forelesninger med utgangspunkt i egen kompetanse og refleksjon over egen praksis. I relasjon til Norskprøvene har det vært en omfattende opplæring av lærerne for å oppnå den nødvendige kompetansen til å gjennomføre, eksaminere eller være sensor ved de ulike norskprøvene. Den formelle opplæringen har vært i regi av VOX, men en stor del av kompetansen har blitt utviklet ved planlegging, gjennomføring og høsting av erfaringer gjennom prosessen. Vi ser på dette som en vedvarende prosess. Arbeid- og yrkesretting av opplæringen. Språkinnlæring Introduksjonsprogrammets intensjon om at flest mulig av deltakerne skal ut i arbeid eller utdanning er en viktig rettesnor for vår opplæring. I den ordinære norskopplæringen fokuseres det på å lære norsk som er en viktig faktor for å lykkes i arbeidsliv og samfunnsliv, eller å komme videre i utdanningssystemet. Vi jobber mot at flest mulig av deltakerne skal oppnå best mulig språklige ferdigheter. Det er kontinuerlig arbeid gjennom hele året med ferdigheter som er nødvendig for å oppnå gode resultater på prøvene. Det holdes intensivkurs for deltakerne de tre siste ukene før de går opp til prøve. Der jobber de med prøveformen og temaer direkte rettet mot prøven. Lærerne jobber også i klassene med å spisse kunnskapen mot prøven. Lærerne har samarbeid om utveksling av deltakere der det er ulike kunnskaper og ferdigheter som må forbedres. Alle læreverkene som brukes i undervisningen hos oss, har temaer relatert til arbeid. På introtiltakene har vi valgt å satse på arbeidsrettede tiltak som helsefag og salg & service, samt arbeidsrettet undervisning som omfatter blant annet kunnskap om ulike yrker, forventinger på arbeidsplassen og jobbsøking. Lærerne deltar på kurs som er relatert til temaet arbeid. Deltakere som skal videre i utdanning 14

15 15 Opplæringsdomenet i ordinær norskundervisning gir en god innføring i skole og utdanningsmuligheter i Norge på nivå A2, B1 og B2. Vi gir basiskompetanse på spor 1 i ordinær norskopplæring. Det omfatter fagene matematikk, samfunnsfag, norsk, Ikt og naturfag. Basiskompetanse gir deltakerne generell kunnskap fra grunnskolenivå som er verdifull i det norske samfunnet. Videre får de en tilnærming til grunnskolefagene som letter overgangen til en eventuell grunnskole for voksne. Rådgivere og lærere har vært på seminar i veiledning. Videre har vi fått eksterne veiledere hit for å informere om utdanningsveier og realkompetansevurdering for våre deltakere. Deltakere som skal over i arbeid I ordinær norskopplæring har man et eget domene som omhandler arbeidsliv. Vi har møter der lærere og ledere sammen reflekterer over hvordan vi kan trekke inn arbeidsretting i enda større grad i opplæringen. Timeplanen for introtiltakene er laget for å dekke tre ulike målsetninger som vi anser å være viktige for deltakernes framtid. Vi tilbyr tiltak rettet mot arbeid, data, utdanning og fysisk aktivitet som er viktig for å opprettholde en god helse. Av arbeidsrettede tiltak kan vi nevne bransjekurs i helsefag og Salg & service, språkpraksis, «Jobb i sikte» og «Karriereveiledning». «Jobb i sikte» skal gi innføring i hvordan man finner en jobb, og hva som kreves for å få og beholde en jobb. «Karriereveiledning» skal gi en utvidelse av «Jobb i sikte» der man kontakter arbeidsgivere for om mulig å få en samtale om praksis eller jobb. Vi tilbyr praksisplass i kantina for spor 1 deltakerne og introduksjonsdeltakerne. Der får de praktisk arbeid med kjøkken og kantine, samt muntlig begrepstrening og lesetrening. Verkstedet gir også mulighet for kreativt arbeid, tekstilarbeid og muntlig begrepstrening i relasjon til arbeidet Undervisningen Undervisningen ved FK har i 2016 vært lagt til to forskjellige økter; formiddag og ettermiddag på våren. Vi hadde ikke tilstrekkelig antall deltakere for å starte grupper på kvelden. Det ble gitt tilbud i 12 klasser i januar og økte til 15 klasser i mai. På høsten hadde vi 13 klasser i august og 14 klasser i desember. For å kunne tilby en tilpasset og differensiert opplæring, slik Læreplan og forskrift pålegger oss, er det viktig med et vidt spekter av klasser og grupper. Men det er deltakergrunnlaget som til enhver tid avgjør tilbudet Klasser og deltakere Per oktober 2016 var det 13 dagklassere med 209 deltakere ved FK(Snitt for året:216 ). Vi hadde ingen kveldsklasser i løpet av hele året, men kjøpte plasser for 13 deltakere i voksenopplæringa i Ås og Oppegård. Det ble en reduksjon i antall deltakere på høsten slik at vi reduserte med 2 klasse på dagtid. I løpet av året 2016 deltok totalt 397 (2015: 368) fra 50 nasjoner (2015: 54) på kurs ved senteret Deltakerantallet var i snitt 14,4 (2015:13,5) per klasse. Her er det viktig å huske at spor 1-gruppene har et lavere antall enn gruppene på spor 2 og 3, og at dette vil gi seg utslag i gjennomsnittstallet. 15

16 Introduksjonsprogrammet Follo Kvalifiseringssenter IKS fikk i 2004 oppdraget med å drifte introduksjonsprogrammet på vegne av kommunene Frogn, Ski og Vestby. I henhold til Lov om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere av ble programmet iverksatt fra Målet med et helårlig heldagstilbud er å styrke nyankomne flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og på denne måten bidra til deres økonomiske selvstendighet. Målet skal nås gjennom intensiv og tilpasset kvalifisering basert på: 1) Tilstrekkelig nivåtilpasset norskundervisning slik at man sikrer en rask progresjon. 2) God og variert undervisning som gir gode læringsbetingelser gjennom en lang dag. 3) En optimal kobling mellom individuell tilpasning og økonomiske hensyn. 4) Å sikre gode språkpraksisplasser. 5) Tett oppfølging av den enkelte gjennom kartlegging av bakgrunn, utarbeidelse av individuell plan og løpende samarbeid mellom deltaker, kommune/nav og skole. Introduksjonsprogrammet har en maksimal varighet på to år for den enkelte deltaker. (Kommunen kan utvide til tre år i særskilte tilfelle.) Den første fasen vil naturlig nok hovedsakelig bestå av norskopplæring og samfunnskunnskap. Når noe språk er på plass, får deltakeren tilbud om språkpraksisplass. Hovedmålsettingen er å gi språktrening i en arbeidssituasjon. FK og/eller deltakeren har ansvar for å finne språkpraksisplass. I siste del av introduksjonsprogrammet kan deltakeren få tilbud om arbeidspraksis gjennom kommunen/nav Antall deltakere Antall personer fra kommunene i introduksjonsprogrammet ved FK: Kommune Totalt for 2016 Okt.16 Okt.15 Des.14 Des.13 Des.12 Des.11 Des.10 Frogn Ski Vestby Sum «Hulldager»(Vanlige arbeidsdager utenom skoleruta) Når det er fri fra norskopplæringen, skal intro-deltakere fra FK og Grunnskolen ( vi gir tilbud til deltakere fra GS etter avtale med kommunen/nav) ha et eget tilbud. Det gjelder eksempelvis planleggingsdager, høst- og vinterferie samt siste uke i juni og de to første i august. Rådgiverne planlegger og har ansvar for gjennomføringen av undervisningen i hulldagene. Innholdet i tilbudet varierer, vi tar opp viktige temaer som kosthold og helse, kvalifisering til arbeid, arbeidsliv, intensivt grammatikk-kurs i norsk, personlig økonomi samt turer til interessante steder i nærområdet Leksehjelp Senteret tilbyr leksehjelp i samarbeid med Ski Røde Kors på torsdager fra kl Tilbudet gis i våre lokaler. Vi får gode tilbakemeldinger fra deltakerne om at dette er et nyttig og hyggelig 16

17 17 tilbud. Det er gunstig for utviklingen både språklig og sosialt at deltakerne må forholde seg til andre personer enn de ansatte på senteret. I 2016 har vi hatt en stor økning i intro- deltakere; det har vært en utfordring å skaffe nok leksehjelpere Språkpraksis Språkpraksis oppleves som svært viktig. For deltakerne er dette gjerne første kontakt med arbeidslivet i Norge. Dette gir språktrening utenfor klasserommet. I tillegg gir språkpraksis viktige erfaringer og referanser i forbindelse med framtidig jobbsøking. For noen etableres nye nettverk og muligheter for videre engasjement på praksisstedet. Deltakerne har stort utbytte av å være i språkpraksisplass, og vi får gode tilbakemeldinger fra både kandidatene og arbeidsgiverne. Språkpraksisplasser i 2016: Sykehjem, bo og servicesenter, barnehage, SFO, ulike type butikker, lager, kantine/storkjøkken, Ski kommune/virksomhet eiendom, Teten fritidsklubb, bilvaskeri, frisør, Outlet Vestby, på ordførerens kontor i Ski og på en gård. På grunn av den store økningen i antall deltakere har vi nå hatt to lærere som har hatt ansvaret for kontinuerlig oppfølging av deltakerne på arbeidsplassen. Deltakerne får arbeidsoppgaver de skal jobbe med, til neste gang læreren kommer. Læreren har også et samarbeid med deltakerens nærmeste leder for å sikre god oppfølging. Deltakerne får en sluttattest fra arbeidsplassen som de kan bruke når de søker jobb. Antall personer på språkpraksisplass: Det har vært utplassert 60 introdeltakere på språkpraksis i Introduksjonsprogrammets innhold Det er en stor utfordring å ha tilstrekkelig bredde i tilbudet, ettersom elevgruppen har svært ulik bakgrunn når det gjelder utdanning, yrkeserfaring og ulike livserfaringer. Verkstedet /systua og kantina har vist seg som en svært verdifull læringsarena, et godt supplement til klasserommet. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn gir det praktiske arbeidet nye læringsmuligheter og en god anledning til å trene muntlig språk i et trygt miljø. Vekslingen mellom klasserommet og de praktiske aktivitetene har medført en raskere progresjon for disse deltakerne. Pga sykefravær har tilbudet om opplæring i kantina dessverre vært redusert i Bruk av data/ikt er en viktig forberedelse til arbeidslivet. Det finnes knapt en arbeidsplass der dette verktøyet ikke inngår som en naturlig del. Også i jobbsøkingsprosessen blir man i stadig større grad henvist til å benytte seg av data både i leting etter jobb og i selve søknadsprosessen. Dataopplæring er derfor viktig i introduksjonsprogrammet. Informasjon om det norske samfunnet inngår som en del av norskopplæringen, men i introduksjonsprogrammet er det mulig å gå dypere inn i en del tema. Det er viktig å ta deltakerne ut i samfunnet utenfor eller bringe representanter utenfra inn i klasserommet. Nye erfaringer skal bidra til å øke forståelsen av hvordan det norske samfunnet fungerer og bidrar dermed til å gjøre den enkelte mer selvhjulpen. I tillegg til riktig kosthold blir fysisk aktivitet stadig understreket av helsemyndighetene i Norge. Deltakerne fikk derfor tilbud om vanngymnastikk /svømming. Tilbudet blir gitt både til kvinner og 17

18 18 menn. FK leier svømmebassenget på Dagbo. FK tilbyr fotball for menn, vi leier Alliansehallen. Kvinnene har også tilbud om gymnastikk i Alliansehallen. Tiltak i introprogrammet i 2016: Bo og familielæring Data spor 2 Fysisk aktivitet kvinner Fysisk aktivitet menn Internett Jobb i sikte Kunne sette opp eget budsjett. Riktig påkledning i norsk klima. Norsk ungdomskultur og barn i to kulturer. Hvor kan man handle fornuftig? Kunne skrive og redigere tekst i Word -Kunne kopiere og lime inn, lage tabeller, avsnitt, topptekst /bunntekst -Kjenne til, og kunne bruke verktøylinjene -Kunne lagre dokumenter og filer på riktig sted. -Kunne bruke e-post -Kunne hente informasjon fra nettet, navigere i nettlesere og bruke lenker -Kunne stille enkle kildekritiske spørsmål, og kjenne til sikker netthandel -Kjenne til ordbøker og nettsider om norsk grammatikk. -Å vite når man trenger PowerPoint -Kunne velge tema -Kunne kopiere inn bilder -Kunne skrive tekst på lysark -Kunne bruke lysbildefremvisning Aktivitet hvor hele kroppen tas i bruk. Kondisjonstrening. Bruk av rytme og musikk. Enkle ballspill. Samhandling og samspill. Glede skaper motivasjon. Sunt kosthold og næringsstoffer. Sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Spille riktig fotball og volleyball. Lære de helsemessige fordelene med kroppsøving. -Planer og regler i fotball og volleyball. -Lære om ulike skader ved fysisk aktivitet. -Treningen dette semesteret skal fokusere på ferdighetene knyttet til ballspill. -Kunne navigere på nettet og på ulike nettsider, søke etter informasjon og bruke lenker og pekere -Kjenne til symbolet for «trygg e-handel» og enkle tips for trygg e-handel. -Kunne sende og motta e-post, legge til og åpne vedlegg og videresende e- post -Kunne logge seg inn og ut av nettbanken, navigere rundt i nettbanken og betale regning gjennom nettbanken. -Få oversikt over egen saldo gjennom nettbanken Lytte: -Forstå vanlige begreper som beskriver personlige egenskaper. -Kan få med seg hovedinnholdet i muntlige beskjeder og forstå spørsmål om arbeidsliv. 18

19 19 Snakke og samtale: - Kunne fortelle om egen utdanning, arbeidserfaring og jobbønsker -Kunne formidle hovedinnholdet i en stillingsutlysning.. -Kunne presentere seg selv for en arbeidsgiver og svare på spørsmål i intervju Lese: -Kunne lese tekster fra læreboken, lese og forstå stillingsutlysninger. -Kunne finne, lese og forstå informasjon om en bedrift på nett. Skrive: -Kunne skrive en enkel CV. - Kunne fylle ut egenmelding. -Kunne skrive korte beskjeder til arbeidsgiver. Karriereveiledning Lesegruppe 1 (Spor 1 - alfa) Lesetrening spor2 (1) Lesetrening spor2 (2) Lytte: -forstå hva som blir sagt i en telefon- innkalling og i en intervjusituasjon -oppfatte muntlige beskjeder, muntlige arbeidsinstruksjoner Snakke og samtale: -kunne presentere eget yrke, utdanning, arbeidserfaring og jobbønsker -kunne gjennomføre en telefonsamtale og gjøre avtaler per telefon -kunne gjennomføre en samtale i en intervjusituasjon -Gjennomføre en samtale med arbeidsgiver ansikt til ansikt og levere åpen søknad Lese: -lese og forstå aktuelle jobbannonser -lese og forstå informasjon på CV-portal -lese og forstå mail fra arbeidsgiver om mottatt søknad -lese og forstå ulike regler i arbeidslivet (fraværsregler, arbeidstid, arbeidsmiljøloven, plikter, rettigheter.) -lese og forstå skattekortet sitt Skrive: -kunne skrive sin egen CV -kunne skrive egen jobbsøknad og åpen søknad -kunne skrive beskjeder Målet er å bli bedre lesere. Øver leseteknisk på å trekke sammen og lese hele ord. Prøve å forstå hva man leser. Kunne formidle videre hva man har lest. Lytte til det andre leser og forstå. Øke leseforståelsen, leselysten og lesegleden. Øke ordforrådet. Muntlig norsk er sentralt Lære å bruke noen enkle lesestrategier. Bli kjent med norsk barnelitteratur. Forstå hovedinnholdet i en bok og gi en muntlig presentasjon av boka. Kjenne til ulike former for tekster/litteratur, for eksempel dikt, noveller, eventyr, barnelitteratur og avistekster. Deltakerne er med på å utforme planen Å bli bedre kjent med norsk samfunnsliv, norske politiske partier, Norges geografi og dyreliv Skaffe seg lånekort på biblioteket og finne fram i biblioteket 19

20 20 Kunne forstå hovedinnholdet i og presentere en lettlest bok på norsk. Kjenne til ulike former for tekster som dikt, noveller, eventyr, religiøse tekster, barnelitteratur, ulike typer annonser, brev, bruksanvisninger osv. Grunnskoleforberedende matematikk Muntlig /les spor1 -kunne begrepene grunntall og ordenstall, og bruke ordenstallene opp til 31. muntlig og skriftlig -kunne forklare begrepene partall og oddetall -forstå forskjell på et tall og et siffer -forstå plassverdiene i titallssystemet -kunne anvende begreper knyttet til de fire regneartene, f.eks. addisjon, substraksjon, ledd, sum, differanse, produkt, mm -kunne stille opp addisjons- og subtraksjonsstykker i et rutesystem på «norsk måte» - kunne addere og subtrahere flersifrete tall uten og med tierovergang -automatisere gangetabellene bruke begrepene teller, nevner og brøkstrek -bruke enkle brøker og forstå når brøker er likeverdige -skille mellom desimaltall med en og to desimaler -plassere desimaltall og prosent på tallinja -forstå sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent Lese/snakke/samtale Kan stille og svare på enkle spørsmål om personlige forhold og fortelle om egne erfaringer Kan delta i enkle samtaler Kan lese og forstå ord og ordbilder Kan motta og forstå meldinger på SMS og e-post Kan lese og forstå enkle, tilrettelagte tekster Skrive Kan skrive etter diktat Kan få med seg hovedinnholdet i enkle litterære tekster (dikt, bildebøker, osv.) Kan skrive korte beskjeder og e-poster Salg og service Grunnskoleforberedende samfunnsfag Deltakerne skal få en innføring i ulike serviceyrker og forberedes til å jobbe i dem Få praktisk erfaring med salg og service Kunne jobbe med et produkt fra start til slutt Kunne grunnprinsippene i hvordan starte sin egen bedrift og hvor man evt. kan få hjelp til dette Deltakerne skal få trening i å finne frem i stillingsannonser og forstå disse Deltakerne skal få trening i jobbintervju Deltakerne skal få økt selvstendighet i forhold til faget og i en jobbsøkingsprosess Naturfag: Norsk flora og fauna Kropp og helse (kosthold, tannhelse, livsstilssykdommer) SAMFUNNSFAG Geografi: 20

21 21 Norge (landsdeler, fylker, kommuner, byer, klima, folketall, naturforhold mm.) Offentlig kommunikasjon (rutetabeller, mm.) Historie: Vikingtid og norrøne guder, og samling av Norge til ett rike Innføringen av kristendommen til Norge Primær- og sekundærnæringene, og overgangen fra bonde- til industrisamfunn Urbefolkning samene Samfunnskunnskap: FN og menneskerettighetene Alfred Nobel/Nobels fredspris Demokrati, politiske partier Ulike former for barneoppdragelse, likeverd, kjønnsroller Forbrukerrettigheter (postordre, telefonsalg, netthandel) Kommunikasjon og kulturforståelse: Skikk og bruk Akseptabelt kroppsspråk Hygiene/kleskoder relatert til yrke Sosialt småsnakk, diskusjon Skrivekurs B1-B2 Svømming kvinner Gjøre elevene bevisste på hvordan kommer man fra B1 til B2 nivå? Forskjellene mellom nivåene. Lære av feil(ortografiske, morfologiske, syntaktiske og semantiske) de gjør når de skriver tekster. Å skrive nøkkelord og disposisjon (innledning, hoveddel og avslutning). Jobbe med tekstoppbygging. Å kunne skrive saklige tekster og bruke forskjellige typer argumenter for å underbygge sine meninger. Trening i å finne argumenter for og mot en sak. Å kunne utvikle et argument: Hva mener man om saken? Hvorfor? Hovedmål er å lære seg å svømme. Bli trygg i vannet. Lære brystsvømming, senere krål for noen Distansesvømming og dykking For de som kan svømme: Lengdesvømming er et mål, trene på å svømme 100 m bryst Lære riktig pusteteknikk Dykke etter ting på bunnen Livredning Svømming menn Hovedmål er å lære seg å svømme/bli bedre svømmere. Helsemessige fordeler med svømming. Grunnleggende svømming og livredning. Økte svømmeferdigheter. Delmål gruppe 2): svømmeferdigheter -Kunne svømme minimum hundre meter brystsvømming. -Lære riktig pusteteknikk -Lære crawl- svømming 21

22 22 -Dykke etter ting på bunnen Uttaletrening Verksted Yrker og praksis Yrkesveiledning Helsefag Praksiskandidater kantine Fokus på utfordringer som sørøstasiatene har i uttale av det norske språket. Det er hovedsakelig muntlig kommunikasjon. Deltakerne har mulighet for å bli godt kjent og kunne snakke om seg selv. Gir gode muligheter for å øve inn nyttige ord og begreper. Deltakerne får også praktiske oppgaver knyttet til håndverk, kreativitet og egne prosjekter. Kommunikasjon generelt, i praksis og i jobb. Språklige misforståelser, Kroppsspråk og det å være en god lytter. Problemstillinger fra deltakernes språkpraksis. Innføring i utvalgte yrker. Betydningen av et godt arbeidsmiljø. Problemstillinger fra deltakernes språkpraksis. Lære de viktigste reglene for god kommunikasjon, spesielt kroppsspråket. Orientering om ulike jobber/yrker i Norge. Hvilken jobb ønsker de seg i Norge- og hvorfor. Hvordan unngå yrkesrelaterte skader Forstå sammenhengen mellom å ta vare på kroppen sin- og fravær på jobben Lære navn på yrker og arbeidsoppgaver. Lære viktige og nyttige «jobbord». Utvide sitt generelle ordforråd og sitt muntlige vokabular. Motivere for yrkesdeltakelse. Kunne lese skjemaer knyttet til personalia og sette egne persondata inn i en CV. Ha kjennskap til ulike yrker og aktiviteter knyttet til yrkene. Nødvendig utdanning. Kurs i helsefag som skal forberede for arbeid i sykehjem. Kokebok for alle. Lage egen kokebok med egne oppskrifter som de kan utføre og lese. Lære om hygiene. Lage flotte smørbrød. Lage eplemos og bake eplekake. Bake brød og kaker. Lage lunsjretter og suppe. Lære å skrive arbeidslogg. Sentralt i introduksjonsprogrammet står arbeidet med den enkeltes individuelle plan som tar utgangspunkt i deltakerens bakgrunn og framtidsplaner. I programmet foregår det et tett samarbeid mellom deltaker, rådgiver, lærer og kommune/nav for å finne raskeste vei til den enkeltes mål. 22