Årsrapport FOLLO KVALIFISERINGSSENTER IKS Åsenveien Ski

Transkript

1 Årsrapport 2011 FOLLO KVALIFISERINGSSENTER IKS Åsenveien Ski

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. -INNLEDNING FOLLO KVALIFISERINGSSENTER IKS(FK) ORGANISASJON STYRE OG REPRESENTANTSKAP PERSONALET kollegiet administrasjon/ledelse og rådgivere for introprogrammet renhold vaktmestertjenester ØKONOMI VIRKSOMHETEN NORSKUNDERVISNINGEN lovgrunnlaget deltakere konsekvenser av innføring av lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere for fk læreplan og ferdighetsprøver organisering av opplæringen undervisningen klasser og deltakere INTRODUKSJONSPROGRAMMET antall deltakere språkpraksis introduksjonsprogrammets innhold ANNET verksted kantine bruk av ikt i undervisningen skoleavis utviklingsarbeid handlingsplan for 2011/ internkontroll diverse samarbeid med eierkommunene FORSIDEBILDE: MAGNHILD HAUGRØNNING 2

3 3 1. INNLEDNING 1.1. Follo Kvalifiseringssenter IKS(FK) Follo Kvalifiseringssenter IKS er et interkommunalt voksenopplæringssenter som eies av Frogn, Ski og Vestby kommuner. Formålet er å gi voksne minoritetsspråklige opplæring i norsk og samfunnsfag slik at de kvalifiseres til arbeid og utdanning. FK har ansvar for Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Undervisning i norsk og samfunnskunnskap gis etter målene i "Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Drift for øvrig følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere(introduksjonsloven). 2. ORGANISASJON 2.1. Styre og representantskap Styret Styret forholder seg til Lov om interkommunale selskaper og Selskapsavtale for Follo Kvalifiseringssenter IKS. Styret består av 2 representanter fra hver av de deltagende kommunene samt en representant for de ansatte. Styret velges for en periode på 4 år. Styret har i 2011 hatt følgende medlemmer: Frogn kommune Rolf B. Vedal Leder Egil Lothe Vara Merethe Solberg Medlem Hilde Wetlesen Vara Ski kommune Reidun Lappen Medlem Anne Marit Holene Vara Knut Tønnes Steenersen Nestleder Helge Underland Vara Vestby kommune Eldbjørg G. Gathe Medlem Sverre Korslund Vara Ronny Fostervold Johansen Medlem Hilde Korbi(midlertidig for Nermina Hadzialic) Vara Follo Kvalifiseringssenter IKS Todne Briseid Syvertsen Elisabeth L. Bjørnstad Medlem Vara Styret har i 2011 hatt 4 (2010:4) møter og behandlet 34(2010:25)saker, bl.a. følgende: Regnskap/styrets årsberetning 2010 Årsrapport fra FK 2010 Budsjettkontroller Økonomiplan med årsbudsjett for 2012 Seniorpolitiske tiltak 3

4 4 Ny IA-avtale Mål og handlingsplan for IA-virksomhet ved FK Styreevaluering Handlingsplan for FK Resultat av norskprøver: Måloppnåelse Lokal arbeidstidsavtale for lærere ved FK Eierkommunenes eierskapsmeldinger Representantskap Representantskapet er øverste organ for FK og består av 3 representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant. Valget gjelder for kommunevalgperioden. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Representantskapet har i 2011 hatt følgende medlemmer: Frogn kommune Ordfører Thore Vestby Medlem Varaordfører May Granum Vara Ski kommune Ordfører Georg Stub Leder Varaordfører Anne-Gunn Steen Røse Vara Vestby kommune Ordfører John Ødbehr Nestleder Politiker Lars Johan Rustad Vara Representantskapet har i 2011 hatt 2 (2010:2) møter og behandlet 8 (2010:12)saker, bl.a. følgende: Årsregnskap med revisjonsberetning og styrets årsberetning 2010 Årsrapport fra FK for 2010 Økonomiplan med årsbudsjett for 2012 Valg av revisor Godtgjørelse til styrets medlemmer 2.2. Personalet Kollegiet FK har et velkvalifisert og godt fungerende kollegium. Personalet er stabilt. Alle ansatte er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Se vedlegg 1 for statistikk over årsverk og sykefravær. TILLITSVALGTE Ledelsen og tillitsvalgte for Fagforbundet og Utdanningsforbundet har jevnlige møter. Møtene er felles med begge forbundene når felles saker skal behandles. Det ble avholdt totalt 18 møter. I 2011 ble totalt ca 25 type saker(2010:50 ) behandlet, hvorav ca 15 drøftingssaker. Eksempler på drøftingssaker er: Gruppeplan for deltakere, endring av grupper, timeplan og endring av timeplan for lærere, lokal arbeidstidsavtale for lærere, utlysning av stilling, tilsetting, fordeling av byrdefullhetsressurs, hvordan byrdefullheten tas ut for kveldslærere, mål og handlingsplan for IA, dokumentasjon av permisjon med lønn som gjelder deler av dagen, bruk av tid til skoleutvikling og andre fellesoppgaver, innspill til budsjett, lønnspolitiske retningslinjer, rutiner ang resttimer 4

5 5 for lærere, bruk av midlertidige stillinger(jfr pålegg i Arbeidsmiljøloven), bruk av kursmidler, innkjøp. Det er utarbeidet et årshjul som gir rammen for hvilke saker som skal behandles. LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger i Administrasjon/ledelse og rådgivere for introprogrammet De administrative oppgavene har vært fordelt mellom driftsoppgaver, langsiktig planlegging og videreføring av strukturelle og innholdsmessige endringer som er et resultat av et kontinuerlig arbeid med å effektivisere og tilpasse oss endringer og nye behov. Personalsituasjonen: En av rådgiverne hadde foreldrepermisjon på våren. Vikar ble tilsatt. Vårt datasystem for deltakerregistrering, Visma Unique Voksenopplæring(VUV), er et godt verktøy for deltakerregistrering. Systemet er i stadig utvikling og forbedring. Flere nye versjoner av programmet i løpet av året medfører naturlig nok ekstraarbeid og ekstrautgifter. Vi er avhengige av at kommunikasjonen mellom VUV og NIR fungerer optimalt for at vår deltakerregistrering skal bli korrekt i NIR. Videre tilsvarende, at informasjon i VUV er synkront med den i NIR. Siden registrering i VUV er grunnlag for utbetaling av introduksjonsstønad fra kommunen til introdeltakerne og registrering i NIR, legges mye arbeid i kvalitetssikring av registreringen Renhold I mars inngikk FK avtale med renholdsfirmaet Conluo. De har nå ansvaret for renhold og den årlige oppskuring/boningen av gulvene Vaktmestertjenester Gårdeiers vaktmester har ansvar for fellesarealer i bygget. For tjenester internt i lokalene hadde FK tidligere en avtale med en ekstern vaktmester som arbeidet på timebasis. Nå har FK fått hjelp av en annen person. 3. ØKONOMI 1) Statstilskudd 5

6 6 Det statlige tilskuddet er et per capitatilskudd med ulike satser for vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Tilskuddet fordeles nå over 3 år(tidligere 5 år) og utbetales direkte til kommunene etter søknad til Fylkesmannen. Tilskudd utbetales for alle innvandrere som er registrert i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), uavhengig av om personen benytter seg av norskopplæring eller ikke og uavhengig av antall timer vedkommende faktisk blir tildelt av kommunen etter individuell søknad. Statlig tilskudd til norskopplæringen: Per capitatilskudd: 2010: Kr for vestlige innvandrere fordelt over 3 år. 2010: Kr for ikke-vestlige innvandrere fordelt over 3 år. Satsene er justert for Eksakt beløp for 2011 forefinnes ikke siden tilskuddsordningen er i en overgangsfase med fordeling over 5 år til 3 år. Resultattilskudd: Kr (2010: Kr 5.500) pr prøve for inntil 4 beståtte prøver. Tilskuddet vil derfor variere fra kr kr pr deltaker alt etter antall beståtte prøver. Grunntilskudd: Kr (2010: Ca. kr ) pr kommune med tilskuddsberettigede deltakere i NIR. Alle våre 3 eierkommuner innfrir kriteriene. Asylsøkere Kr pr asylsøker(2010:16.700) uavhengig av antall timer som blir brukt. (I tillegg kommer tilskudd, bl.a. integreringstilskuddet, som skal dekke den delen av introprogrammet som ikke er norskopplæring.) Det er altså kommunene selv som søker om alle tilskuddene og får dem direkte overført fra Fylkesmannen. FK jobber kontinuerlig for en best mulig bruk av de økonomiske midlene: 1. Flere deltakere i gruppene for å redusere kostnadene på hver enkelt deltaker. 2. Lærere og deltakere har enda mer fokus på effektivitet i opplæringen; samtidig er det svært viktig å huske på at språkopplæring er en prosess hvor tid i seg selv også har betydning for læringsprosessen. 3. Få flest mulig deltakere til FK. Stort deltakerantall gir flere grupper og større mulighet for differensiering i undervisningen og dermed større effektivitet. FK merker tydelig at det er større gjennomstrømming av deltakere, de er her kortere tid. Det påvirker undervisningssituasjonen i gruppene og administrasjonen rundt deltakeren. 2) Regnskap 2011: Det vises til styrets årsberetning. Se vedlegg 2 for statistikk over antall og type deltakerne. Se vedlegg 4 for elevstatistikk. 6

7 7 4. VIRKSOMHETEN 4.1. Norskundervisningen Lovgrunnlaget Virksomheten ved Follo Kvalifiseringssenter IKS er forankret i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Rundskriv H- 20/05) Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere I Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) av 4. juli 2003, blir for første gang flyktninger og innvandreres rett til norskopplæring lovfestet. Lovens overordnete formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 1 Fra 1. september 2005 ble ordningen med rettighetsfestet og/eller pliktig norskopplæring for en definert gruppe utlendinger iverksatt. (Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.) Det er innvandrerens oppholdsgrunnlag og alder som avgjør hvilke rettigheter og/eller plikter han eller hun har (se punkt 4.1.2). Loven gir innvandrere rett og plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Timefordelingen er fastsatt i Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen er forskriftsfestet med hjemmel i introduksjonsloven 20. Det er lagt opp til at fordelingsnøkkelen for de 300 obligatoriske timene skal være 250 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen i samfunnskunnskap skal gis på et språk innvandreren forstår, men ikke nødvendigvis morsmålet. Lovfesting av opplæringen skal sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring i norsk og samfunnsfag i løpet av de første tre årene de er i Norge. Kommunene har fått ansvaret for gjennomføringen av opplæringen. De skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap 2. Kommunene har videre også ansvar for innen tre måneder etter at søknad om deltakelse til opplæring utover 300 timer blir framsatt, å sørge for ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av 17 første ledd og annet ledd innenfor rammen av 2700 timer, dersom vedkommende har behov for det. I og med at innvandrere har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger, fastsetter ikke Læreplan i norsk og samfunnskunnskap læringsmål for den pliktige opplæringen. Læringsmål for 250 timer norskopplæring må fastsettes individuelt og nedfelles i en individuell plan. Men det framheves i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap at det overordnede målet for opplæring i norsk for voksne innvandrere er at kursdeltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin medbrakte kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig 3. 1 H-20/05: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, s H-20/05, s.13 3 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, s. 6 7

8 8 1.september 2007 ble det gjeninnført norskopplæring for asylsøkere i mottak 4. Målgruppa er asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og de kan tilbys 250 timer norskopplæring Deltakere Etter innføringen av Lov om introduksjonsordning kan deltakerne ved senteret grovt deles inn i to kategorier: de i og de utenfor introduksjonsordningen. Deltakerne i disse to gruppene kan igjen deles inn som følgende: i introduksjonsordning utenfor introduksjonsordning Rett og plikt Rett og plikt / rett Asylsøkere Betale selv/plikt Mer informasjon om hvem som faller inn under de ulike ordningene, samt betingelser og rammer framkommer i vedlegg nr Konsekvenser av innføring av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere for FK Fraværsregistrering Fra og med høsten 2005 ble det to forskjellige ordninger for fravær i forskriftene ut fra om deltakerne har rett og plikt er i introduksjonsprogram Oppfølging av disse ulike forskriftene er svært arbeidskrevende både for lærerne, programrådgiver og administrasjon. Lærerne er i den situasjon at de skal håndheve to ulike fraværsreglement for en og samme klasse, da alle deltakerkategorier kan være representert i alle klasser. Fravær gir ulike konsekvenser for de ulike deltakergruppene. Alle taper opplæring ved ugyldig fravær, men for de som deltar i introduksjonsprogrammet, får det i tillegg også økonomiske konsekvenser Timetelling og rapporterting til Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) 4 A-20/2007 8

9 9 Follo Kvalifiseringssenter IKS rapporterer hver uke deltakertimer og fravær for deltakere på Introduksjonsprogram, Asylsøkere, Rett og plikt-, Rett- og Plikt-deltakere til Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Når det gjelder fraværsføring og NIR-rapportering, er det er mange aktører involvert; lærere, administrasjon og de ulike flyktningekonsulentene i våre tre eierkommuner. For at NIRrapporteringen skal gå mest mulig problemfritt, fordres et tett samarbeid. Deltakertimer kan ikke rapporteres til NIR med mindre det foreligger et vedtak om rett og plikt eller behovsprøvde timer. Dersom dette mangler, kan ikke deltakerens timer rapporteres sammen med de andres. Deltakertimer kan først oversendes når det er registrert et vedtak om timer i NIR Søknad om behovsprøvd opplæring for Rett/Plikt(R/P)-deltakerne Forskriften gir deltakere rett til å søke om ytterligere timer norskopplæring dersom de første 300 timene ikke er tilstrekkelig for å komme opp på det nivå som er satt i deltakerens individuelle plan. Da FK ikke har vedtaksmyndighet, er FK avhengig av et tett samarbeid og samvittighetsfull oppfølging av kommunene på dette området. FK sender deltakerens søknad om flere timer til kommunen, kommunen innvilger eller avslår søknaden Opplæring i samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår Ihht Læreplanen skal innvandrerne ha 50 timer opplæring i samfunnsfag på et språk de forstår. Temaene er: Innvandrer i Norge, Demokrati, velferd og verdier, Helse, Skole, utdanning og kvalifisering, Arbeid, arbeidsliv og arbeidsmarked, Barn og familie og Befolkningsstruktur og naturforhold. Kurstilbudet er meget populært blant innvandrerne. De får opplysninger om Norge og kan få svar på spørsmål de har, på et språk de forstår, fra en person som har vært i samme situasjon som dem. FK deltar i et interkommunalt samarbeid med Askim/Indre Østfold, Ås og Oppegård, totalt 12 kommuner. Samfunnsfagkursene avholdes to ganger i året; i vinterferien (avholdt ved FK) og første uke av sommerferien (avholdt i Askim). Kartlegging og registrering av deltakere som skal på kurs, innkalling til kurs, oppfølging av fravær og timetall, samt de praktiske oppgavene som følger med at FK skal huse ca nye grupper med til sammen ca 250 deltakere og flere nye morsmålslærere, medfører en god del administrativt arbeid. Men vi er stolte over at FK er vertskap for så mange deltakere og morsmålslærere. Siden FK ikke har nok lokaler, får vi låne flere rom på Ski ungdomsskole som ligger like i nærheten Individuelle planer for alle R/P- og P-deltakere Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap fastslår at det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Planen skal utarbeides i samarbeid med den enkelte og utformes på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og videre planer for livet i Norge. Den skal oppgi mål for opplæringen, tidsrammen for å nå målene og antall timer som tildeles 5. Det er viktig at det gjennomføres samtaler med deltakeren om hvor vedkommende står i forhold til den individuelle planen, og at en på bakgrunn av denne samtalen eventuelt reviderer planen. 6 5 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandre, s. 9 6 Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, 19, s. 71 9

10 10 Læreren er ikke lenger bare en fagformidler, men er pålagt en større involvering i og oppfølging av hver enkelt deltaker. Det oppleves som nyttig både for lærer og deltaker at lærer er med i kartleggingen av deltakerens bakgrunn, kompetanse og erfaring. Dette gir et bredere bilde av deltakeren, og gir nyttig informasjon ved valg av innhold, metodikk og pedagogikk for norskopplæringen. Deltakeren blir på denne måten sikret en bedre tilpasset opplæring Læreplan og ferdighetsprøver Den nye forskriftsfestede Læreplanen er teoretisk forankret i Common European Framework of Reference (CEFR). Dette rammeverket er utarbeidet i regi av Europarådets avdeling for moderne språk. Deltakerne deles inn i tre hovedgrupper spor på grunnlag av bl.a. skolebakgrunn fra hjemlandet, morsmål og ev. andre fremmedspråk. Spor definerer progresjon for undervisningen, arbeidsmåte og læremidler. Deltakeren plasseres på spor etter en innplasseringstest/ kartleggingssamtale, men plasseringen kan revideres etter oppstart etter en faglig vurdering av lærer. ( Med nybegynnere har vi ingen kartleggingssamtale, men de fyller ut et innsøkingsskjema som gir informasjon om tidligere utdanning. Deretter plasseres de i nybegynnerklasser.) Læreplanen beskriver videre 4 ulike språknivåer; A1, A2, B1 og B2. FK tilbyr undervisning på de tre første nivåene som er innenfor den grunnleggende opplæringen som staten gir tilskudd til. Det foreligger tre sentralt utviklede prøver, en for hvert av disse nivåene. Norskprøve 1 brukes diagnostisk for deltakere på spor 1. Denne avvikles lokalt etter behov. Norskprøve 2 (nivå A2) og Norskprøve 3 (nivå B1) er avsluttende prøver og avvikles på fastsatte datoer ved Ås kommunale voksenopplæringssenter. Norskprøvene avholdes 3 ganger hvert år. Norskprøver(NO) År NO2 muntlig NO2 skriftlig NO3 muntlig NO3 skriftlig Sum antall Deltakerne kan gå opp til en eller fire prøver. Se vedlegg 6 for resultat av norskprøver Organisering av opplæringen Det er den enkelte kommune som har ansvar for å tilby norskopplæring. Plikten er beskrevet i Introduksjonsloven og forskriften. Kommunene Frogn, Ski og Vestby har bestemt at all opplæring i 10

11 11 norsk og samfunnsfag, samt organisering av et fulltids introduksjonsprogram ( se punkt 4.2.) skal skje ved FK Undervisningen Undervisningen ved FK har i 2011 vært lagt til tre forskjellige økter; formiddag, ettermiddag og kveld. Det ble det gitt tilbud i 14 klasser på våren og 13 ulike klasser på høsten. For å kunne tilby en tilpasset og differensiert opplæring, slik Læreplan og forskrift pålegger oss, er det viktig med et vidt spekter av klasser og grupper. Men det er deltakergrunnlaget som til enhver tid avgjør tilbudet Klasser og deltakere Per var det 9 dagklassere og 4 kveldsklasser ved FK. Til sammen 13 klasser med 229 deltakere (Snitt for året: 226). I løpet av året 2011 var totalt 455 (2010: 506) fra 69 nasjoner (2009: 69) innom kurs ved senteret. Deltakerantallet var i snitt 17,6 (2010:17,15) per klasse. Her er det viktig å huske at spor 1- gruppene har et lavere antall enn spor 2 og 3. Per fordelte deltakerne seg som følger: På introduksjonsprogram. 60 (2010: 57) Rett og plikt (2010:151) Betale selv. 48 (2010: 72) Asylsøkere.. 4 (2010: 7) Deltakerne fordelte seg som følger på kommunene pr , totalt 229 deltakere: Frogn 54 (2010:54) Ski 99 (2010:83) Vestby...61 (2010:70) Andre 15 (2010:23) 4.2 Introduksjonsprogrammet 11

12 12 Follo Kvalifiseringssenter IKS fikk i 2004 oppdraget med å drifte introduksjonsprogrammet på vegne av kommunene Frogn, Ski og Vestby. I henhold til Lov om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere av ble programmet iverksatt fra Målet med et helårlig heldagstilbud er å styrke nyankomne flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og på denne måten bidra til deres økonomiske selvstendighet. Målet skal nås gjennom intensiv og tilpasset kvalifisering basert på: 1) Tilstrekkelig nivåtilpasset norskundervisning slik at man sikrer en rask progresjon. 2) God og variert undervisning som gir gode læringsbetingelser gjennom en lang dag. 3) En optimal kobling mellom individuell tilpasning og økonomiske hensyn. 4) Å sikre gode språkpraksisplasser. 5) Tett oppfølging av den enkelte gjennom kartlegging av bakgrunn, utarbeidelse av individuell plan og løpende samarbeid mellom deltaker, kommune/nav og skole. Introduksjonsprogrammet har en maksimal varighet på to år for den enkelte deltaker. (Kommunen kan utvide til tre år i særskilte tilfelle.) Den første fasen vil naturlig nok hovedsakelig bestå av norskopplæring og samfunnskunnskap. Når noe språk er på plass, får deltakeren tilbud om språkpraksisplass i arbeidslivet. Hovedmålsettingen er å gi språktrening i en arbeidssituasjon. FK og/eller deltakeren har ansvar for å finne språkpraksisplass. I siste del av introduksjonsprogrammet kan deltakeren få tilbud om arbeidspraksis gjennom kommunen/nav. Antall deltakere Antall personer fra kommunene som er i introduksjonsprogrammet: Kommune Des Des Des Frogn Ski Vestby Sum Totalt har FK i 2011 hatt 79 deltakere(avsluttede og aktive). Språkpraksis Språkpraksis oppleves som svært viktig. For deltakerne er dette gjerne første kontakt med arbeidslivet i Norge. Dette gir språktrening utenfor klasserommet. I tillegg gir det viktige erfaringer og referanser i forbindelse med framtidig jobbsøking. For noen etableres nye nettverk og muligheter for videre engasjement på praksisstedet. Deltakerne har stort utbytte av å være i språkpraksisplass, og vi får gode tilbakemeldinger fra både kandidatene og arbeidsgiverne. Språkpraksisplasser i 2011: Sykehjem, barnehage, SFO, butikk, lager, kantine/storkjøkken, bakeri, Rådhusteateret og rørleggerbedrift. En lærer har ansvaret for kontinuerlig oppfølging av deltakeren på arbeidsplassen. Antall språkpraksisplasser: Det var ca 30 introdeltakere utplassert på språkpraksis i Introduksjonsprogrammets innhold Det er en stor utfordring å ha tilstrekkelig bredde i tilbudet, ettersom elevgruppen har svært ulik bakgrunn når det gjelder utdanning, yrkeserfaring og ulike livserfaringer. 12

13 13 Verkstedet /systua og kantina har vist seg som en svært verdifull læringsarena, et godt supplement til klasserommet. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn for det meste kvinner - gir det praktiske arbeidet nye læringsmuligheter og en god anledning til å trene muntlig språk i et trygt miljø. Vekslingen mellom klasserommet og de praktiske aktivitetene har medført en raskere progresjon for disse deltakerne. Bruk av data/ikt er en viktig forberedelse til arbeidslivet. Det finnes knapt en arbeidsplass der dette verktøyet ikke inngår som en naturlig del. Også i jobbsøkingsprosessen blir man i stadig større grad henvist til å benytte seg av data både i leting etter jobb og i selve søknadsprosessen. Dataopplæring er derfor viktig i introduksjonsprogrammet. Informasjon om det norske samfunnet inngår som en del av norskopplæringen, men i introduksjonsprogrammet er det mulig å gå dypere inn i en del tema. Det er viktig å ta deltakerne ut i samfunnet utenfor eller bringe representanter utenfra inn i klasserommet. Nye erfaringer skal bidra til å øke forståelsen av hvordan det norske samfunnet fungerer og bidrar dermed til å gjøre den enkelte mer selvhjulpen. I tillegg til riktig kosthold blir fysisk aktivitet stadig understreket av helsemyndighetene i Norge. Deltakere fikk derfor tilbud om vanngymnastikk /svømming. Tilbudet blir foreløpig bare gitt til kvinner. FK leier svømmebassenget på Dagbo. FK tilbyr fotball for menn. FK leier Alliansehallen. Trening, helse, trivsel er et tilbud til kvinner. Andre tilbud i introprogrammet i løpet av året har vært: Arbeidsliv/jobbkurs Arbeidsnorsk Basiskompetanse Fotball Introtid Kantine Kulturkunnskap Media Migranorsk Musikk Jobb i sikte med spesielt fokus på arbeidslivet. Norsk språk relatert til arbeidslivet/spesielle yrker for de som er i språkpraksis. Nytt opplegg med opplæring i grunnleggende ferdigheter i matematikk og naturfag. Tilbud til menn. Rådgiverne har en time i uka der de tar opp aktuelle temaer som de ser introdeltakerne har spesielt behov for: Individuell plan, fravær, rutiner i arbeidslivet, selvangivelse osv. Opplæring i matlaging og norsk språk. Temaer relatert til kultur satt i et kontrastivt perspektiv. Intensjonen er å bli kjent med dagsaktuelle nyheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom ulike medier. Kjennskap til aktuelle nyheter fremmer integrering og gjør at deltakerne kan delta i samtaler på arbeidsplassen og andre sosiale arenaer. Eget dataprogram med store muligheter for differensiering. Temaene er norsk og samfunnsfag. Sang og musikk. 13

14 14 Norskverksted Nybegynner Nærmiljø/praktisk norsk Samfunnsfag Svømming Trafikkforståelse Trening, helse, trivsel Uttaletrening Verksted Språklige temaer, leksehjelp og data den siste timen 3 ganger i uka. Eget tilbud til nye deltakere med lite eller ingen norskkunnskaper. Fokus på muntlig språk og nærmiljøet. En gruppe for kvinner som kombinerer mosjon ute med muntlig begrepstrening og opplæring i nærmiljøet. Man går nærmere inn i spesielle samfunnsfaglige temaer. Tilbud til kvinner på Ski barneskole. En introduksjon til trafikk i Norge. Kurset tar spesielt opp trafikkultur og holdninger, begreper, ord og uttrykk og ulike regler. Gymnastikk for kvinner. Fokus på utfordringer som sørøstasiatene har. Stor bredde i praktiske aktiviteter på systua. Sentralt i programmet står arbeidet med den enkeltes individuelle plan som tar utgangspunkt i deltakerens bakgrunn og framtidsplaner. I programmet foregår det et tett samarbeid mellom deltaker, rådgiver, lærer og kommune/nav for å finne raskeste vei til den enkeltes mål. Oppsummering Introduksjonsprogrammet er hele tiden i en kontinuerlig utvikling, og nye tiltak settes i gang etter behov. Spesielt viktig er data og tiltak der deltakerne lærer om lover, regler og arbeidslivet generelt i Norge. Deltakerne er en svært sammensatt gruppe både med hensyn til bakgrunn og framtidsmål. Dette innebærer store utfordringer både for å få til tilstrekkelig nivådifferansiering i språkopplæringen, men også et godt nok tilpasset tilbud i den øvrige opplæringen. Manglende samsvar mellom det ordinære arbeidsåret og lærernes arbeidsår krever en stor innsats i forhold til utvikling av alternative tilbud. Spesielt gjelder dette for deltakere som er så tidlig i sin norskopplæring at utplassering i språkpraksis ikke er aktuelt. Avgjørende for et godt resultat vil også være situasjonen hos NAV. De må ha tilstrekkelig med ressurser slik at de kan gripe fatt i deltakeren FØR avslutning av introduksjonsprogrammet. På den måten vil deltakeren være sikret en helhet i kvalifiseringstilbudet og sammenheng i tiltakene. Jo tidligere NAV er inne i prosessen, jo større er muligheten for at de kan tilby et relevant tilbud til introduksjonsdeltakeren. Se vedlegg 5 for oppsummering av Introduksjonsprogrammet. 14

15 Annet Verksted Formingsaktiviteter er en god form for kommunikasjon og mestring. Mange nyttige ord og begreper er mer naturlig å øve inn på et verksted enn i klasserommet. At gruppene er små i forhold til norskklassene, gjør det lett å nå alle, fange opp deltakernes interesser, fortid, personlige utfordringer og gir en mulighet til å bli godt kjent. En svært viktig målsetting er å skape trygghet og tillit. Verkstedet tilbyr et bredt spekter av aktiviteter. Vi har deltakere på ulike språknivå i gruppene på verkstedet, og ser at de mest språksvake deltakerne, samt de med liten utdannelse fra hjemlandet, er de som har best utbytte av verkstedtimene. Spesielt vellykket er opplegg for analfabeter og funksjonelle analfabeter med minimalt med norskkunnskaper. Vi opplever at de har særdeles stor framgang mht språkutvikling, frimodighet til å bruke språket, men også rent håndverksmessig en faglig utvikling. Denne erfaringen befester verkstedets betydning som et supplement og/eller alternativ til mer tradisjonell språkopplæring. Høsten 2011 startet vi forsøk med at også deltakere på spor2/3 hadde opplegg på verkstedet. Norsklæreren og lederen på verksted samarbeidet om det pedagogiske opplegget. Prosjektet var vellykket og videreføres derfor Kantine Sosial møteplass Kantina er FKs sosiale senter. Her møtes deltakerne i pauser til mat og prat, og her kan man kjøpe god mat til en rimelig penge. Foruten daglig matservering, tar også kantina i mot bestillinger på mat til interne møter m.m. Læringsarena Men kantina har også sin berettigelse som læringsarena. Kantina gir en unik mulighet til å lære norsk gjennom praktisk arbeid i en sosial kontekst. Vårt mål er at deltakere som er tidlig i opplæringsløpet sitt eller som trenger en langsommere progresjon i sin innlæring, kan få deler av sin opplæring i kantina. Norskopplæringen i kantina fokuserer på den kommunikative, uformelle samtalen med begrepsinnlæring knyttet til kjøkken og kantinedrift. 4 ettermiddager i uka tilbys også introdeltakere et opplæringstilbud i kantina. Det er imidlertid en stadig utfordring å kombinere krav til produksjon, der forventningsfulle deltakere står i kø for å kjøpe mat, og den pedagogiske opplæringen. I tillegg har det, på grunn av høyt fravær hos deltakerne og en til dels ustabil deltakergruppe, i perioder vært en utfordring å få kantina til å fungere etter intensjonen. 15

16 Bruk av IKT i undervisningen Å stimulere til økt bruk av IKT i norskopplæringen av voksne innvandrere har lenge vært et uttalt ønske fra statlig hold 7. Man snakker i dag om digital analfabetisme hos deler av befolkningen, og i denne gruppen er det mange minoritetsspråklige, de utgjør en større prosent enn antallet skulle tilsi. Digital kompetanse blir i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring regnet som en av de fem basisferdighetene. Basisferdigheter i bruk av IKT bør derfor også være et satsningsområde for norskopplæringen av voksne innvandrere. Opplæring i bruk av IKT har to ulike mål: Å bli en bedre databruker (økt datakompetanse), og å bruke IKT som verktøy for å lære seg norsk. Av fagprogram som FK bruker, kan nevnes: Migranorsk alfa, migranorsk start og migranorsk allmenn, TV 2 Skole og fagprogram tilknyttet læreverk Utstyr og tekniske forhold Kapasitet FK har 15 datamaskiner tilgjengelig for deltakerne, plassert på et eget datarom. Det sier seg selv, at når alle deltakere på dagtid skal dele på så få maskiner, blir tilgangen og muligheten til å bruke maskinene svært begrenset. Alle deltakere på dagtid har tilbud om 2 timer på datarommet hver uke. Datarommet er fullbooket hele uka, og lærerne rapporterer at datatimene er godt likt av deltakerne. Teknisk utstyr Alle maskinene på datarommet har headset og mikrofoner og er koplet til en egen lokal skriver. FK har avtale med et eget datafirma, NiSec, om drift av server for ansatte og deltakerne. NiSec dekker også vårt behov for support og vedlikehold. FK har 2 bærbare projektorer til bruk for lærerne i klasserommene.. De fleste lærerne har også egne bærbare PC-er til disposisjon. Med en projektor kan internett også bli trukket mer med i undervisningen i klasserommet. Dagsaktuelle saker fra TV, aviser og lokale hjemmesider blir tilgjengelig Follo Kvalifiseringssenters hjemmeside ( FK har egen hjemmeside. Der har vi lagt ut informasjon om norskopplæring generelt og kurstilbud ved FK spesielt. Nye søkere kan registrere seg elektronisk og finne nødvendig informasjon før oppstart på kurs ved FK Skoleavis FK har sin egen skoleavis, Livet på FK. Den blir laget av norskkursdeltakere, i samarbeid med en lærer som hadde det redaksjonelle ansvaret. Målet med avisa er å motivere deltakerne til praktisk språkbruk, og å øke interessen for og kunnskapen om norsk medievirkelighet. Massemedier er et hovedtema i læreplanen. Skoleavis er et svært populært tiltak ved FK, og både deltakere og lærere bruker avisa aktivt. 7 Stortingsmelding nr 17,

17 17 Eksemplarer av avisa legges ut i kantina, slik at nye deltakere eller besøkende kan få et innblikk i hva som skjer på FK Utviklingsarbeid I en kvalifiserings- og kunnskapsinstitusjon vil det være et løpende behov for at de ansatte oppdaterer og viderekvalifiserer seg. Med alle de endringer som har vært innenfor vårt fagområde, er behovet for systematisk kompetanseheving større enn noensinne. Læreres og lederes kunnskap og kompetanse er av stor betydning for kvaliteten på opplæringstilbudet som vi kan tilby. Kompetansehevingsarbeidet skjer både internt gjennom fagdiskusjoner og møter, men også ved deltakelse på eksterne kurs og seminarer. Se vedlegg 6 for flere detaljer Handlingsplan for 2011/2012 Hovedmålsetting: 1. FK skal være en trygg, positiv og utfordrende læringsarena der den enkelte deltakers mål skal stå i sentrum. FK vil kvalifisere deltakerne for videre utdanning eller arbeid, samt motivere for samfunnsdeltakelse. Delmålene er: 1. Videreutvikle tilbudet for deltakerne i intro-programmet, både når det gjelder språkpraksisplasser og introkurs. 2. Videreutvikle arbeidslivsretting av undervisningen. 3. Fokus på spor 1 deltakere 4. Fokus på IMDI s målsetting for norskopplæringen for 2010(Jfr styresak 23/10): Av de innvandrere som går opp til norskprøvene 2 og 3, skal 65% bestå skriftlig prøve og 90% bestå muntlig prøve 5. Fokus på IMDIs målsetting av Introduksjonsprogrammet: 55% av deltakerne som avslutter eller avbryter introduksjonsprogrammet, skal gå over i arbeid eller utdanning. 6. Fokusere på demokratiet. 7. Gi deltakerne grunnleggende dataopplæring. 2. FK skal ha et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Delmålene er: 1. Arbeidsmiljøet skal være preget av fleksibilitet, åpenhet, tillit og raushet. 2. Sikre et utviklende fagmiljø. 3. Bedre det fysiske arbeidsmiljøet/opprusting av klasserommene 4. Bruk av bedriftshelsetjenesten 17

18 Internkontroll Internkontroll-arbeidet er en kontinuerlig prosess. 5 brannøvelser er gjennomført på formiddag, ettermiddag og kveldstid. Det brannforebyggende arbeidet har høy prioritet ved FK. FK inngikk en avtale med Follo Bedriftshelsetjeneste fra Samarbeidet har basis i en egen samarbeidsavtale. FK og NAVs Arbeidslivssenter har fornyet Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. NAV stiller med egen kontaktperson. Nytilsatte blir orientert om rutiner og regler ved FK Diverse Sikkerhetsuka: FK deltok på Sikkerhetsuka i regi av Ski kommune. Forberedelser/etterarbeid ble gjort gruppevis. Hovedprogrammet var trafikkatferd, forebyggende brannvern og hjerte/lungeredning. Gjennom et tilbud fra Ahus er vi så heldige å få nyte godt av statens satsning innen området kvinneliv og kvinnehelse. En somalisk jordmor har et opplegg med bl.a. følgende temaer: Hvilke tradisjoner ønsker vi å videreføre til våre barn. Hva betyr integrering for deg? Kvinners helse med bl.a. kjønnslemlestelse. Befrukning og fødsel. Hva er nordmenns forestillinger om oss, og hva er våre forestillinger om dem? Sosial kontroll: Hvordan forsøker vi å passe på at andre oppfører seg etter gruppas normer. Tilbudet blir gitt til både menn og kvinner i egne grupper. Målgruppa er deltakere fra land/områder der omskjæring blir praktisert. FK har samarbeidet med helsetjenesten som har hatt opplegg ved FK flere ganger i løpet av året. FK har hatt besøk av politi og krisesenter. Leksehjelp: Gjennom et samarbeid med Røde Kors stiller de med leksehjelpere to dager i uka á 1,5 timer, et populært og meget nyttig tiltak. Ski bibliotek: En gruppe av våre deltakere har et eget opplegg på Ski bibliotek som biblioteket har ansvar for. Diverse tiltak ved FK: Ekskursjoner til nærmiljøet og Oslo, kinobesøk for hele senteret, skidag, loppemarked, div fester, hjemmebesøk hos ansatte, skogstur. Sommertur til Hovedøya(Oslofjorden) for deltakerne. FK deltok i innsamling til Operasjon dagsverk. 18

19 Samarbeid Med eierkommunene Faste samarbeidsmøter holdes mellom FK, representert ved daglig leder, undervisningsinspektør og rådgivere, og konsulenter fra hver av eierkommunene. I disse møtene blir aktuelle saker diskutert for å finne fram til felles rutiner og løsninger som er tjenlige for alle parter; både den enkelte kursdeltaker, kommunene og senteret. 5 møter(2010:7) har vært avholdt og de viktigste sakene i 2011 har vært: Introprogram og norskopplæring Legenes bruk av sykemeldinger og andre typer meldinger ang introdeltakernes helse. Skal FK starte nye kurs på bestemte tidspunkt for å være forutsigbare for deltakerne, kommunene og FK? Det vil medføre en merkostnad. Samarbeidsrutiner mellom kommunene og FK. Her prøver vi kontinuerlig å bli bedre med utgangspunkt i konkrete saker. Hva innebærer fritak fra 300t i norsk og samfunnskunnskap. Den daglige kontakten med kommunene om enkeltelever skjer per telefon og e-post. FK og kommunene har et tett og godt samarbeid om den enkelte deltaker. 19