Kunnskapsöversikt arbete över axelhöjd och skulderbesvär
|
|
- Vebjørn Larssen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsöversikt arbete över axelhöjd och skulderbesvär Seminarium AFA Försäkring 3. April 2019, kl Markus Koch Morten Wærsted Bo Veiersted 1
2 Kan arbeid over skulderhøyde forårsake skulderlidelser en systematisk litteraturgjennomgang. Bakgrunn, mandat og metode /ved post doc Markus Koch Resultater /ved overlege Morten Wærsted Diskusjon /ved seniorforsker og lege Bo Veiersted 2
3 Bakgrunn og mandat - eksponering og utfall 3
4 Bakgrunn - generelt Arbeid over skulderhøyde Skulderlidelser Work demands Musculoskeletal Disorders and the workplace, NRC, 2001 (s. 294) - (etter Sauter and Swanson 1996) 4
5 Hvor mange er eksponert? Arbetar med händerna upplyfta i höjd med axlarna eller högre minst ¼ av tiden (SCB 2017) Omsorgsyrken 11 Transport- och maskinföraryrken 13 Service-, omsorgs- och försäljningsyrken 18 Butikspersonal 26 Yrken inom byggverksamhet och tillverkning 45 Alla yrken i Sverige (%) Og plaget? Arbeidsrelatert nakke, skulder og arm, siste 12 mdr (SCB 2018) 2018 (%)
6 Utvalgte tidligere systematiske litteraturgjennomganger: Amerikansk NIOSH-rapport (Bernard 1997) Overall, there is epidemiological evidence for a relationship between repeated or sustained shoulder postures with more than 60 degrees of flexion or abduction and shoulder MSDs (=musculoskeletal disorders). Svensk SBU-rapport (SBU 2012) (inkluderte ikke tverrsnittstudier) Vitenskapelig dokumentasjon ga utilstrekkelig dokumentasjon for en sammenheng mellom "arbete med händerna över axelhöjd" og skulderlidelser. Rapport for Arbejdskadestyrelsen (Ramazzini centret Danmark,Dalbøge 2016) om risikofaktorer for subakromial impingement syndrom (SIS) "Selv om der var forskelle mellem de enkelte studier, var der generelt enighed om, at arm elevation medfører en øget risiko for SIS. På baggrund heraf vurderes der at være nogen grad af evidens for en årsagssammenhæng." 6
7 Mandat Kan arbete över axlarna orsaka besvär/sjukdom i axlarna? Finns det något dos-respons-samband? 7
8 Eksponeringsmåling Målemetode Spørreskjema Ekspertvurdering Videomåling Tekniske målinger Enhet Tid per dag Prosent av arbeidstiden Antall år 8
9 Eksponeringsmåling Spørreskjema (frågeformulär): Arbeid over skulderhøyde ( arbete över axlarna ) (Mikkonen 2012) Arbeid over hodehøyde (Sakakibara 1987) Hendene over skulderhøyde (Wiktorin et al. 1999) Armene over skulderhøyde (Bodin 2012) Armene løftet > 60 eller >90 grader (Roquelaure 2011) Ekspertvurdering Spesielt tid >90 grader arm elevasjon (Dalbøge 2018) Video Eks. tid <45, og >90 grader arm elevasjon (Punnett 2000) Tekniske målinger (inclinometri) Eks. tid over 60 eller 90 grader arm elevasjon (Hanvold 2015) 9
10 Eksponeringsmåling Lavere eksponering ved tekniske målinger! Koch 2016 Selv-rapportert del av arbeidsdagen som man arbeider med hendene løftet i høyde med skuldrene eller høyere 10
11 Utfall (samlet: Skulderlidelser ) Selv-rapporterte skuldersmerter Diagnostiserte uspesifikke skuldersmerter Definerte diagnoser (eksempler, delvis overlappende) Subacromial impingement syndrome (SIS) Supraspinatus tendinopati Rotator cuff tendinose Rotator cuff ruptur 11
12 Metode 12
13 Kunnskapsstatus Systematisk gjennomgang av eksisterende viten Søkestrategi Litteratursøk i internasjonale databaser Vurdering av kvalitet av de foreliggende studier Vurdering av evidensstyrke for sammenheng mellom arbeid over skulderhøyde og skulderlidelser (modifisert GRADE- Modifisert etter Balshem et al. 2011, Guyatt et al. 2011a,b,c,d, og SBU 2014) 13
14 Inklusjonskriterier Arbeidsrelaterte studier Eksponeringer i arbeidstiden, arbeid i ulike yrker eller med ulike arbeidsoppgaver Relevant eksponering F.eks. selv-rapportert eller ekspertvurdert arbeid over hodehøyde, arbeid med hevete armer eller arbeid med hender over skulderhøyde, eller studier som kvantifiserer overarmens vinkel ut fra kroppen ved videoanalyse eller inklinometri. Utfall Sammenhengen til smerte, ubehag, kliniske tegn eller kliniske diagnoser i skulderen. Studiedesign epidemiologiske studiedesign (kasus-kontroll, tverrsnitt, intervensjon og prospektive kohortstudier). Dette inkluderer også register- og populasjonsstudier. 14
15 Eksklusjonskriterier resultater hvor nakke- og skuldersmerter er slått sammen resultater om sykefravær eller uførepensjon eksponering i krig eller ved terrorhandlinger studier pa idrettsutøvere (ogsa profesjonell idrett) intervensjonsstudier som ikke beskrev tiltak rettet mot eksponeringer i arbeidsmiljøet studier pa deltakere med kreft eller sukkersyke studier som evaluerte behandlingseffekter (prognostisk design) 15
16 Kvalitetsvurdering Skåringssystem benyttet på STAMI (Knardahl et al. 2008; Knardahl et al. 2017; Veiersted et al. 2017) To forfattere uavhengig av hverandre Ved uoverensstemmelse i skåringen felles gjennomgang Artikler med skåring >50% = høy kvalitet Artikler med skåring <40% ekskludert (N=6) Resultatene ekstrahert av to forfattere (uavhengig) 34 artikler inkludert 16
17 Skårings- skjema 17
18 En (MK) Kvalitetsvurdering To uavhengig (MK, MW, BV) 18
19 Evidensstyrke Symbol Studiedesign Sterk +++ Randomiserte studier Moderat ++ Begrenset + Observasjonsstudier GRADE Ikke tilstrekkelig - Kasus-kontrollstudier alene Gradering senkes ved svekkende forhold Gradering forhøyes hvis forsterkende forhold finnes Mangler i studiekvalitet Maks -2 Store effekter og få konfundere Maks +2 Lav overensstemmelse mellom studier Maks -2 Høy overensstemmelse mellom studier*, og god håndtering av konfundere Mangler i overførbarhet Maks -2 Tydelig dose-respons sammenheng, eller at eller relevans endret eksponering gir endring i effekt Lav presisjon Maks -2 Konfundere som ikke er med i analysen, gir stor sannsynlighet for undervurdering av sammenheng Stor risiko for Maks -2 publikasjonsskjevhet Maks +1 Maks +1 Maks +1 *Tilleggskriterier å kunne øke styrken et nivå: større grupper i sitt vanlige arbeid / heterogene populasjoner 19
20 Evidensstyrke sannsynlighet for en sammenheng Sterk evidens (+++): Det vitenskapelige grunnlaget utgjøres av randomiserte studier uten bias av betydning. Det er liten sannsynlighet for at konklusjonen vil endres ved fremtidig forskning. Moderat evidens (++): Det vitenskapelige grunnlaget utgjøres av observasjonsstudier av høy eller middel kvalitet for hvilke forsterkende forhold finnes. Det er moderat sannsynlighet for at konklusjonen kan endres ved fremtidig forskning Begrenset evidens (+): Det vitenskapelige grunnlaget utgjøres av observasjonsstudier av høy eller middel kvalitet. Det er større sannsynlighet (enn for «++») for at konklusjonen kan endres ved fremtidig forskning, men det er fortsatt tilstrekkelig evidens for en sammenheng. Ikke tilstrekkelig evidens (-): Manglende vitenskapelig grunnlag, enten i antall studier eller manglende kvalitet. Hvis det forekommer svekkende forhold, selv om det foreligger observasjonsstudier av høy- eller middel kvalitet. Svekkende forhold kan være at det bare er en enkelt bra studie, eller at det er lav overensstemmelse mellom studier. Det er mulig at konklusjonen kan endres ved fremtidig forskning. 20
21 Resultater 21
22 Resultater fra 34 inkluderte artikler Gruppert etter metode for vurdering av eksponering Spørreskjema eller intervju 20 artikler (5 fra samme franske befolkningsstudie) Ekspertvurdering (JEM jobbeksponeringsmatrise) 4 artikler (alle fra Danmark, 3 fra samme befolkningsstudie) Video 5 artikler Inklinometri 5 artikler 22
23 Artiklene vurderes også etter. Studiedesign Tverrsnitt, prospektiv, kasus-kontroll, (intervensjon) Kvalitetsskåre Vurderes arm over skulderhøyde (antatt >90 )? Utfall: Selvrapporterte smerter eller klinisk undersøkelse? Sammenheng mellom hevete armer og utfall? Vektlegger risikoestimater 2 Eksponering-repons(dose-respons)sammenheng? 23
24 Spørreskjema eller intervju (20 artikler tabell 4) Studiedesign Tverrsnitt (10), Prospektiv kohort (9), Kasus-kontroll (1) Kvalitetsskåre Tverrsnitt 50 (44-78), Prospektiv kohort 51 (44-70), Kasus-kontroll 51 8 artikler vurderer arm over skulderhøyde 6 artikler har klinisk undersøkelse som utfall 13 artikler finner minst en signifikant sammenheng (10 2) 7 av 8 passer med en eksponering-responssammenheng 24
25 Ekspertvurdering (4 artikler tabell 5) Studiedesign Prospektiv kohort (3), Kasus-kontroll (1) Kvalitetsskåre Prospektiv kohort 58 (53-63), Kasus-kontroll 76 4 artikler vurderer arm over skulderhøyde 4 artikler har klinisk undersøkelse som utfall (kirurgi for SIS) 4 artikler finner minst en signifikant sammenheng (4 2) 4 av 4 passer med en eksponering-responssammenheng 25
26 Video (5 artikler tabell 6) Studiedesign Tverrsnitt (2), Prospektiv kohort (2), Kasus-kontroll (1) Kvalitetsskåre Tverrsnitt 63 (62-64), Prospektiv kohort 65 (63-67), Kasus-kontroll 69 1 artikkel vurderer arm over skulderhøyde 3 artikler har klinisk undersøkelse som utfall 4 artikler finner minst en signifikant sammenheng (3 2) 1 av 2 passer med en eksponering-responssammenheng 26
27 Inklinometri (5 artikler tabell 7) Studiedesign Tverrsnitt (3), Prospektiv kohort (2) Kvalitetsskåre Tverrsnitt 67 (58-73), Prospektiv kohort 61 (54-67) 4 artikler vurderer arm over skulderhøyde 3 artikler har klinisk undersøkelse som utfall 3 artikler finner minst en signifikant sammenheng (3 2) 3 av 4 passer med en eksponering-responssammenheng 27
28 Diskusjon 28
29 Konklusjoner Vi konkluderer med at dokumentasjonen per i dag viser begrenset evidens for sammenheng mellom arbeid med hevete armer og skulderlidelser. Arbeid med albuer over skulderhøyde (dvs. >90 ) viser en moderat evidens for en sammenheng med skulderlidelser. Evidensen er moderat for en eksponering-responssammenheng mellom både intensitet/nivå og varighet av arbeid med hevete armer og skulderlidelser. Det var ikke mulig å etablere en grense for en "sikker" eksponering. 29
30 Kan man stole på våre konklusjoner? Metodeoverveielser Metoder brukt i denne kunnskapsstatus Studiedesign av inkluderte studier? «Kvalitet» av eksponeringsmål? «Kvalitet» av utfallsmål? Fokus på høyeste eksponering (>90 )? Fokus på risikoestimater 2? Ved tilstrekkelig epidemiologisk dokumentasjon: Finnes det støtte i mulige og kjente mekanismer (eks lab funn)? Har dette betydning for den endelige konklusjon? 30
31 Metoder brukt i denne kunnskapsstatus. 31
32 Gjennomføring av litteraturgjennomgang og utforming av rapport Fulgt stort sett gjeldende retningslinjer til GRADE og PRISMA Bortsett fra: En forsker vurderte relevant forskning blant søkeresultat (burde være to). Ikke utarbeidet meta-analyser («Forest plots», begrunnelse var heterogene studier i forhold til eksponerings- og utfallsmål). Ikke vurdert publikasjonsbias (Funnel plots). 32
33 Inkluderte artikler kategorisert etter metode for eksponeringsvurdering og om de har minst ett resultat med risikoestimat 2 (tabell 9 i rapporten) 33
34 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Videoopptak Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. Design: Studiedesign: P=Prospektiv, KK=kasus-kontroll, TS=tverrsnitt. Kval: Kvalitetskåre i % av maksimalt oppnåelig skåre for det aktuelle studiedesign. >90 : Inkluderer eksponering med armer(albue) over 90. Ved selvrapport antas en slik eksponering (f.eks. «armer over skulderhøyde») Klin: Utfall bestemt ved klinisk undersøkelse. Sign: + = minst en statistisk signifikant positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 (0.98;2.5)) Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 34
35 Studiedesign av inkluderte studier? 35
36 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Videoopptak Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. 10 av 16 prospektive studier fant en statistisk signifikant positiv sammenheng mellom eksponering og effekt. Design: Studiedesign: P=Prospektiv, KK=kasus-kontroll, TS=tverrsnitt. Kval: Kvalitetskåre i % av maksimalt oppnåelig skåre for det aktuelle studiedesign. >90 : Inkluderer eksponering med armer(albue) over 90. Ved selvrapport antas en slik eksponering (f.eks. «armer over skulderhøyde») vs 11 av 16 prospektive studier fant liten eller ingen sammenheng. Klin: Utfall bestemt ved klinisk undersøkelse. Sign: + = minst en statistisk signifikant positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 (0.98;2.5)) Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 36
37 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Videoopptak Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. Design: Studiedesign: P=Prospektiv, KK=kasus-kontroll, TS=tverrsnitt. 10 av 34 studier er designet spesifikt for å evaluere bl.a. armelevasjon relatert til skulderlidelser. (grønn) Kval: Kvalitetskåre i % av maksimalt oppnåelig skåre for det aktuelle studiedesign. >90 : Inkluderer eksponering med armer(albue) over 90. Ved selvrapport antas en slik eksponering (f.eks. «armer over skulderhøyde») 2 studier har resultater knyttet til armelevasjon kun som et bifunn. (rød) Klin: Utfall bestemt ved klinisk undersøkelse. Sign: + = minst en statistisk signifikant positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 (0.98;2.5)) Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 37
38 «Kvalitet» av eksponeringsmål? 38
39 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. Enkelte studier med «objektive» eksponeringsmål viser ingen (eller negativ) sammenheng. (rød) Design: Studiedesign: P=Prospektiv, KK=kasus-kontroll, vs TS=tverrsnitt. Ekspertvurdering Kval: Kvalitetskåre kombinert i % av maksimalt med oppnåelig skåre for det aktuelle «objektive» målinger studiedesign. viser tydelig sammenheng. (grønn) >90 : Inkluderer eksponering med armer(albue) over 90. Ved selvrapport antas en slik eksponering (f.eks. «armer over skulderhøyde») Punktestimat kontra kumulativ vurdering av eksponering? Klin: Utfall bestemt ved klinisk undersøkelse. Videoopptak Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Sign: + = minst en statistisk signifikant positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 (0.98;2.5)) Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 39
40 Fokus på høyeste eksponering (>90 )? 40
41 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. Design: Studiedesign: P=Prospektiv, KK=kasus-kontroll, TS=tverrsnitt. For studier inkluderende høyeste eksponering Kval: Kvalitetskåre i %(>90 ) av maksimalt oppnåelig skåre for det aktuelle viste 14 av 18 statistisk signifikant positiv sammenheng. studiedesign. 10 av 16 studier som ikke inkluderte >90 viste statistisk signifikant positiv sammenheng. >90 : Inkluderer eksponering med armer(albue) over 90. Ved selvrapport antas en slik eksponering (f.eks. «armer over skulderhøyde») Fordel å maksimere eksponering. Klin: Utfall bestemt ved klinisk vs undersøkelse. Videoopptak Ulempe at man ikke får vurdert lavere eksponeringer. Sign: + = minst en statistisk signifikant positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 (0.98;2.5)) Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 41
42 «Kvalitet» av utfallsmål? 42
43 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. Hvis bare studier Design: med Studiedesign: klinisk P=Prospektiv, utfall KK=kasus-kontroll, TS=tverrsnitt. inkluderes viser 15 av 16 statistisk signifikant positiv Kval: Kvalitetskåre sammenheng i % av maksimalt oppnåelig skåre for det aktuelle (13 viste OR 2) studiedesign. >90 : Inkluderer eksponering med armer(albue) over 90. Ved selvrapport antas en slik eksponering (f.eks. «armer over skulderhøyde») Klin: Utfall bestemt ved klinisk undersøkelse. Videoopptak Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Sign: + = minst en statistisk signifikant positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 (0.98;2.5)) Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 43
44 Fokus på risikoestimater 2? 44
45 OR 2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res OR <2 Design Kval >90 Klin Sign Eks/res Selvrapport Selvrapport Bodin 2012b TS 58 X X + Bodin 2012a P 53 X X + Bodin 2012c P 51 X X + Descatha 2012 P 46 X Nei Bovenzi 2015 P 70 + Ja Harkness 2003 P 51 +* Ja Engholm 2005 TS 47 + Ja Hoe 2012 TS 47 Hoozemans 2002 TS 53 + Hooftman 2009 P 67 + Melchior 2006 TS 53 X X + Ja Leclerc 2004 P 44 X Miranda 2005 TS 73 + Ja Luime 2004a P 47 Niedhammer 1998 TS 44 X X + Miranda 2001 P 44 Ja** Roquelaure 2011 TS 58 X X + Nahit 2001 TS 44 Seidler 2011 KK 51 + Ja Sim 2006 TS 44 X Gj.snitt kval. 56 Gj.snitt kval. 49 Ekspertvurdering Ekspertvurdering Dalbøge 2018a P 63 X X + Ja Svendsen 2013 P 53 X X + Ja Dalbøge 2017 KK 76 X X + Ja Dalbøge 2014 P 58 X X + Ja Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 53 Videoopptak Videoopptak Punnett 2000 KK 69 X X + Ja Coenen 2016 P 63 Silverstein 2009 TS 62 X + Smith 2009 P 67 + Nei Silverstein 2008 TS 64 X + Gj.snitt kval. 65 Gj.snitt kval. 65 Inklinometri Inklinometri Hanvold 2015 P 67 X + Ja Koch 2017 P 54 X Nei Svendsen 2004a TS 73 X X + Ja Nordander 2016 TS 58 X Svendsen 2004b TS 67 X X + Ja Gj.snitt kval. 69 Gj.snitt kval. 56 Forklaringer: OR 2: Minst en odds/risk/hasard/prevalens-ratio over 2 i resultatene for sammenheng med arbeid med hevete armer. Uten dette funn: OR <2. Fordel av å fokusere på større effekter: Gjennomsnittlig bedre kvalitet enn Design: Studiedesign: P=Prospektiv, OR<2. Alle studier KK=kasus-kontroll, viste statistisk TS=tverrsnitt. signifikante positive Kval: Kvalitetskåre sammenhenger, i % av maksimalt oppnåelig skåre for det aktuelle 13 av 19 studier brukte klinisk studiedesign. undersøkelse og 12 av 19 viste >90 : Inkluderer eksponering med eksponering-respons armer(albue) relasjon. over 90. Ved selvrapport antas slik eksponering (f.eks. «armer Totalt vises på denne over skulderhøyde») måte en klar sammenheng mellom Klin: Utfall bestemt eksponering ved klinisk og undersøkelse. effekt. Sign: + = minst en statistisk signifikant vs positiv sammenheng. (+* = OR 1.6 Faren er at man (0.98;2.5)) øker risiko for publiserings bias og ikke differensierer forskjellige funn i studier Eks/res: Ja eller nei markerer resultatet av undersøkt eksponeringresponssammenheng. Angis for de artikler der en slik sammenheng er vurdert. Ja**=sammenhengen er kun signifikant i univariat analyse 45
46 Mulige og kjente mekanismer 46
47 Høyre skulder: Subacromial impingement syndrome Rotator cuff ruptur / (seneavrivning) Belastningsrelatert tendinopati (senebetennelse) Karthikeyan S et al. J Shoulder Elbow Surg (24),
48 IMP (mm Hg) Intramuskulært trykk ved arm abduksjon Infraspinatus Supraspinatus Grense for sterkt redusert blodgjennomstrømning Arm abduksjon (grader) (Palmerud et al. 2000) 48
49 Gir «støttelitteratur» noe ekstra? Flere studier har vist økt risiko ved visse mekaniske eksponeringer for skulderen alene eller spesielt kombinert med hevete armer: Kraftbruk (eks: Andersen 2007; Bodin 2012; Descatha 2012) Repetetive bevegelser (eks: Andersen 2003; Herin 2014; Svendsen 2013) Skulderregionens anatomi og fysiologi gir støtte for mulig skadepotensiale: Potensielt nedsatt blodgjennomstrømning i sene Nedsatt blodgjennomstrømning i skuldermuskler (spesielt supraspinatus) ved armløft uten støtte Mekanisk påvirkning av rotatorsenen ved trykk mot skulderutspring (acromion) 49
50 Konklusjoner Vi konkluderer med at dokumentasjonen per i dag viser begrenset evidens for sammenheng mellom arbeid med hevete armer og skulderlidelser. Arbeid med albuer over skulderhøyde (dvs. >90 ) viser en moderat evidens for en sammenheng med skulderlidelser. Evidensen er moderat for en eksponering-responssammenheng mellom både intensitet/nivå og varighet av arbeid med hevete armer og skulderlidelser. Det var ikke mulig å etablere en grense for en "sikker" eksponering. 50
51 Begrunnete konklusjoner Vi konkluderer i denne litteraturgjennomgangen med at foreliggende dokumentasjonen gir begrenset evidens for en sammenheng mellom arbeid med hevete armer og skulderlidelser. Dette er basert på 24 av 34 studier som fant en statistisk signifikant positiv sammenheng mellom eksponering og effekt. Konklusjonen begrunnes med mange artikler av høy kvalitet som har funnet sammenhenger, dokumentasjon av mulige patofysiologiske mekanismer og av en eksponering-responssammenheng mellom eksponeringsvarighet og skulderlidelser. Imidlertid hadde flere av artiklene (N=15) som viste en mindre effekt (OR<2) og ikke signifikante funn, et prospektivt studiedesign. Dette reduserer evidensen fra moderat til begrenset. Arbeid med albuer over skulderhøyde (dvs. arm elevasjon >90 ) viser en moderat evidens for en sammenheng med skulderlidelser. Denne høyere evidensen for arbeid med armer >90 begrunnes med at man i gruppen av studier der man dokumenterte større effekter (OR 2), ble arm elevasjon >90 oftere studert og man fant alltid minst en statistisk signifikant sammenheng og i en stor andel av studiene også en eksponering-respons sammenheng. Tolv av 19 artikler som fant OR 2, undersøkte arbeid med armer over skulderhøyde, og tolv av disse 19 artiklene fant også en eksponeringresponssammenheng. Funnene gjelder både skuldersmerter og klinisk diagnostiserte skulderlidelser. Tretten av de 19 studiene som fant OR 2, brukte kliniske diagnoser som hovedutfall. Evidensen er moderat for en eksponering-responssammenheng mellom både intensitet/nivå og varighet av arbeid med hevete armer og skulderlidelser. Det var ikke mulig å etablere en grense for en "sikker" eksponering. 51
52 Takk til Göteborgs universitet og AFA Försäkring for bidrag så denne kunnskapsstatus kunne utarbeides. Og takk for oss!..takk til hovedbibliotekar Benedicte Mohr for hjelp med litteratursøk. 52
53
Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen?
Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Rådet for muskelskjeletthelse,
DetaljerHva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager?
Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Ergonomiseminar, Petroleumstilsynet, 30. november
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerKritisk vurdering av forskningspublikasjoner
Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
DetaljerHvordan kvalitetsvurderer vi
Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier
DetaljerMuskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?
Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerSystematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser
Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerFysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur
Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
Detaljer«Mekaniske eksponeringer i arbeid og muskelog skjelettplager» kunnskapsoversikt 2017
«Mekaniske eksponeringer i arbeid og muskelog skjelettplager» kunnskapsoversikt 2017 Ptil, 8. april 2019 Seniorforsker, lege, Bo Veiersted bove@stami.no 1 Disposisjon Årsaksmodell, definisjoner Kunnskapsstatus
DetaljerSjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)
Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerHar Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016
Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Oversikt Seksjon for velferdstjenester, Kunnskapssenteret Oppdraget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerForskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske 4ltak Forskningsmetoder primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Eva Denison, forsker S- pyramiden Systematiske
DetaljerMekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager en kunnskapsstatus
Nr. 6 / Årgang 18 (2017) / STAMI-rapport / ISSN nr.1502-0932 Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager en kunnskapsstatus Denne rapporten er skrevet av Bo Veiersted Stein
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Pål Romundstad Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere konsistens og divergens En observasjonsstudie
DetaljerVond skulder De vanligste skulderlidelsene
Vond skulder De vanligste skulderlidelsene Håndtering i allmennpraksis Tilbudet ved Kysthospitalet Tore Prestgaard overlege, spes. fys. med. & rehab., idrettslege NIMF. Skuldersmerter hyppig årsak til
DetaljerBelastningsskader hos skogsmaskinførere
Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling
DetaljerGammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerKunnskapsesenterets Cochrane collaboration
Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400
DetaljerSystematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison
Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison Cochrane handbook for systematic reviews of interventions Kilder Systematisk kunnskap Svarer på et spesifikt spørsmål Forekomst Årsak Effekt av tiltak
DetaljerSystematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser
Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400
DetaljerFaktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge
Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke
DetaljerSKULDER INJEKSJONER. Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering
SKULDER INJEKSJONER Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Skuldersmerter Prevalens 6.9 34% generell befolkning 21% ved > 70 år (Chard 1991) 1.2% av konsultasjoner
DetaljerHvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:
DetaljerMuskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste?
Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Kurs 5.-6. nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Ingrid Sivesind Mehlum overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt Yrkessykdommer som skal likestilles med
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerKirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus
Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel
DetaljerUtarbeidelse av forskningsprotokoll
Utarbeidelse av forskningsprotokoll Rubrikker :Utarbeidelsen av forskningsprotokollen skjer gjerne i flere trinn. Det er vanlig at man tar utgangspunkt i en problemstilling eller et spesifikt forskningsspørsmål
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
Detaljernye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist
Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerPrognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?
Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no
DetaljerForskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerMuskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»
Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv» Rådet for muskelskjeletthelse Årskonferansen 2017 Karl-Christian Nordby, avd.dir., overlege dr.med. STAMI En offensiv og nyskapende bedriftshelsetjenste
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerOppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerPostoperative symptoms - etiology. prevention, and treatment
, C01.~"'T! 00:; O... ~ \. TAN[I'IOC.'ORfNINC SYMPOSIUM 2004 14.0-17.00 14.0-1.10 1.10-1.30 1.30-1.0 1.0-16.10 16-10-16.30 16.30-17.00 BIO LOG ISKE ASPE KT ER - LOKALT Moderatorer: Dorthe Arenholt Binds/ev
DetaljerRapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser
Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser Geir Smedslund, FHI, Seniorforsker, Dr. philos. 21. November 2018 Jeg begynner med konklusjonen og fortsetter
DetaljerEMG-Biofeedback mot stressnakke blant kontorarbeidere i DNB
EMG-Biofeedback mot stressnakke blant kontorarbeidere i DNB Fra 13. januar til 16. mars 2016 Av Thomas Jakobsen Prosjektmål: undersøke virkningen av EMG-biofeedback i forhold til rapporterte smerter i
DetaljerNakke- og skuldersmerter mest om risikofaktorer og noe om tiltak. Samt noe om MÅMS
NFFs Fagdager aktivitet og arbeidsliv Nakke- og skuldersmerter mest om risikofaktorer og noe om tiltak. Samt noe om MÅMS Domus Athletica 7. juni 2011, kl 10-11 Bo Veiersted, overlege, dr.med. Statens arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerKunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet
Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember
Detaljerbevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,
E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert
DetaljerArbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012
Navn Dato ferdig utfylt 30.4.2012 TRINN 1 KLINISK SPØRSMÅL/ SCENARIO Ragnhild Hegg Bergan EVALUERING AV PRIMÆRSTUDIE Skriv inn fritekst (gjerne stikkord) Er ticagrelor bedre enn clopidogrel ved akutt koronarsyndrom?
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerKunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker
Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerMuskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom)
Vårkonferansen, Henningsvær, 10-12 mai Muskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom) Stein Knardahl og Bo Veiersted Avd for muskelskjelettlidelser, Statens arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerSvangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter)
Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter) Hilde Stendal Robinson, PhD Manuellterapeut Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Hans og Olaf fysioterapi A/S HSR 1 Agenda
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
Detaljerregresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)
Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerLesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap
Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerMultisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313
Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerKunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker
Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser nye PPT-mal Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse og hva er formålet? Forutsetninger
DetaljerVedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes
Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data
DetaljerKunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?
Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners
DetaljerPalliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT
Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:
DetaljerPresentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU
Presentasjon av vår database Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Skal snakke om... Bakgrunn Prosjektet Organisering Datainnsamling Rapportering
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerSkulderen. Diagnostikk og behandling
Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Sykehistorier På kontoret ditt
DetaljerFokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015
Am J Sports Med 2017 Fokusert vs radi trykkbølgebehandling Schmitz 2015 Fokusert ESWT Bør ha billeddiagnostikk for å sikte seg inn mot antatt smertefokus Fokuserer energien på et punkt dypt i vevet Lavt-middels-høyt
DetaljerInnhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...
Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral
DetaljerEn kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge
En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1
DetaljerEffekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler
Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske
DetaljerMyndighetenes syn på brukerinvolvert forskning
Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerEffekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten
Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,
Detaljer