Nakke- og skuldersmerter mest om risikofaktorer og noe om tiltak. Samt noe om MÅMS

Transkript

1 NFFs Fagdager aktivitet og arbeidsliv Nakke- og skuldersmerter mest om risikofaktorer og noe om tiltak. Samt noe om MÅMS Domus Athletica 7. juni 2011, kl Bo Veiersted, overlege, dr.med. Statens arbeidsmiljøinstitutt Mob

2 % Forekomst: (Ganske eller svært plaget) Levekårsundersøkelsene SSB, NOA, 2010

3 Mulige årsaker: Nakke- og skuldersmerter: Organisatoriske / psykososiale arbeidsf orhold Høye krav, lav kontroll, lav sosial støtte (Walker-Bone 2003 mfl) Støttende lederskap (Christensen 2010) Rolle konflikt (Christensen 2010) Mekaniske (fysiske) arbeidsf orhold Tungt arbeid Arbeid med armene hevet Ensidig gjentakelsesarbeid Vedvarende muskelbelastninger Individuelle faktorer, herunder arbeidsteknikk/trening Psykososiale og mekaniske forhold utenfor arbeid

4

5 Risiko for nakke- og skulderplager (spørreskjemabasert informasjon) Arbeid med hendene over skulderhøyde mer enn ½-1 time per dag gir økt risiko Men størst risiko med albue over skulderhøyde!

6 Men kan man si noe mer presist om risiko ved arbeid med armene hevet?

7 Andelen av arbeidsdagen med albue over skulderhøyde. 9 % Maler 3 % Bilmekaniker Frisør 5 % 2 % Maskinarbeider

8 Andelen av arbeidsdagen med albue over skulderhøyde for elektrikere: 9 % Ved kabeltrekking og armaturarbeid: 16%

9 Hva betyr disse prosenter? Tidligere studier har vist følgende: økt risiko for skuldersykdom ved mer enn ca 10% av arbeidstiden med albuene over skulderhøyde hos automobilarbeidere i USA* for hver 1% økning av arbeidstid med albuene over skulderhøyde f or maskinarbeidere, bilmekanikere og malere gir det 25% økt risiko f or skuldersykdom i et dansk studie!!** *Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobile assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26: **Svendsen SW et al. Work related shoulder disorders: quantitative exposure-response relations with reference to arm posture. Occup Environ Med, 2004;61:

10 Skulderbelastning blant frisører 38 kvinnelige frisører på gjennomsnitt 29 år (20-42) Intervensjonsstudie med 2 grupper med forskjellig grad av intervensjon Intervensjon gikk på bedring av arbeidsteknikk Deltakerne tilfeldig fordelt til respektive grupper Eksponering- og effektmål før og etter intervensjon hos begge grupper (enkel-blindet) Bruk av vinkelmåler for vurdering av armposisjon under arbeid (2,5 timers målinger) 10

11 Resultat, armposisjon Før intervensjon Task Elevation of right arm: Job Hairdressing Auxiliary Sector (% time) >30 45 (9) 51 X, Y (10) 38 X (11) >60 11 (4) 16 X (6) 6.1 X (3.7) > Y (1.4) 4.0 X, Y (3.0) 1.2 X, Y (1.0) Significant differences (p<0.05): X hairdressing vs. auxiliary task; Y right vs. left side. 11 Veiersted KB, Gould KS, Østerås N, Hansson GÅ. Effect of an intervention addressing working technique on the biomechanical load of the neck and shoulders among hairdressers. Applied Ergonomics, 2008; 39:

12 Intervensjon Råd til bedret arbeidsteknikk Five simple recommendations for reduction of shoulder workload: 1. Take a break as often as possible 2. Consciously attempt to relax your neck and shoulders 3. Reduce work with elevated arms as much as possible 4. Check your arm positions in the mirror while working 5. Use helping devices at hand, e.g. by adjusting the chair 12

13 Resultat, armposisjon Etter intervensjon Task Elevation of right arm: Job Hairdressing Auxiliary Sector (% time) >30 45 (9) 51 X, Y (10) 38 X (11) >60 11 (4) 16 X (6) 6.1 X (3.7) > Y (1.4) 4.0 X, Y (3.0) 1.2 X, Y (1.0) Significant differences (p<0.05): X hairdressing vs. auxiliary task; Y right vs. left side. Hairdressing, post-pre. Group Right upper arm elevation Merged I II II I Sector (% time) > ( ) 3.7 ( ) -2.1 ( ) -5.8 ( ) > ( ) 1.7 ( ) -3.1 (*) ( ) -4.9 * ( ) > (*) ( ) -0.1 ( ) -1.5 * ( ) -1.4 ( ) Effect of intervention: * p<0.05; (*) 0.05?p< Veiersted KB, Gould KS, Østerås N, Hansson GÅ. Effect of an intervention addressing working technique on the biomechanical load of the neck and shoulders among hairdressers. Applied Ergonomics, 2008; 39:

14 Konklusjoner armene hevet Arbeid med armene hevet øker risiko for skuldersykdom Malere og elektrikere jobber ca 8 % av arbeidstiden med albuene over skulderhøyde En reduksjon av denne belastning på 1% vil redusere risiko for skuldersykdom med ¼ Det kan nytte med enkle tiltak for bedre arbeidsteknikk!

15 Vedvarende muskelbelastning Kan man si noe om avbrekk?

16

17 17

18 Figure 3. SULMA SUstained Low-level Muscle Activity <5, seconds 20s-1min 1-2 min 2-4 min 4-8 min 8-10 min min > 20 min EMG ( V) 100 Static level 2.3 % max Rest level 0.5 % max SULMA-periods:20s 10s 10s 18 ~110s min

19 Neck pain after 1 year More short SULMA periods less pain More long SULMA periods - more pain 19

20 Konklusjoner vedvarende muskelbelastning: Vedvarende muskelaktivitet ved for eksempel ensidig gjentakelsesarbei d er relatert til plager Det ser ut til at korte avbrekk hver 4 (evt hver 8-10) min (evt bare av sekunders varighet) kan reduserer risiko for nakkeplager

21

22 Fem enkle øvelser med håndvekt ved nakkesmerter 1. Skulderløft 2. 1-armstrekk 3. Skuldertrekk 4. Skulder-bakside 5. Skulderabduksjon

23

24 Strikk øvelser ved nakke/skuldersmerter / videnskabelige%20artikler/videnskabelig%20artikel? publicationid=19584 Lateral Raise Stand on elastic. Hold elastic in both hands. Begin with arms at sides. Position palms forward. Keep elbows straight and Lift arms to shoulder level. Slowly lower and repeat.

25 - PROSJEKTET Mulige Årsaker til Muskel- og Skjelettplager En oppfølgingsundersøkelse av yrkesskoleelever inn i arbeidslivet

26 Mål med MÅMS Vurdere faktorer som virker helsefremmende og faktorer som øker risiko for muskel-skjelettplager hos f risør-, elektriker-, tegning form og farge- og media/kommunikasjons -elever på skolen og videre ut i arbeidslivet. Utvalgte helsefremmende faktorer (fysisk aktivitet, avspenningsevne, tro på egne mestringsevner (self-efficacy), motivasjon, andre psykososiale faktorer) Utvalgte kjente og mulige risikofaktorer som innhentes v.h.a. spørreskjema (psykososiale faktorer, livsstil, sosioøkonomisk bakgrunn, mm) og ved tekniske målinger (muskelaktivitet i nakken og armposisjon, herunder arbeid med armene hevet) Analysere om faktorene kan være prediktorer for helse og muskel- og skjelettplager videre i arbeidslivet 26

27 Bakgrunn Unge arbeidstakere Økt oppmerksomheten mot de unge arbeidstakerene i EU. European Agency for Safety and Health at Work satte i gang en kampanje som ble kalt Safe Start i Prosentandel år år år Aldergrupper Løfte i ubekvemme stillinger Arbeider med hendene løftet Levekårsundersøkelsen 2003

28 Deltagere Start: høst deltagere fra 13 videregående skoler i Oslo og omegn 420 deltakere (k=64%, m=36%) Frisørelever Elektrikerelever Formgivning/medier/ (n=167, k=98%, m=2%) (n=118, k=4%, m=96%) kommunikasjonelever (n=135, k=73%, m=27%)

29 Studie design Prospektiv kohort studie Prosjekt tidslinje: Yrkesskole Lærlingtid Arbeidsliv Gj.snitt. alder Data er ferdiginnsamlet, kvalitetssikret og behandl es nå

30 Objektive målinger Målinger ute på arbeidsplassen (våren 2007) - muskelaktivitet (EMG) - arbeid med armene hevet (inclinomet er) Spørreskjema (questionnaire) Q1-Q (N=43) 16 elektrikere, 16 frisører, 6 i annen jobb og 5 studenter

31 predicted neck and shoulder pain index (0-12) Q1 Q8 Q14 Questionnaire no. ( Q1-14 ) Low level (0-30%) Moderate level (31-50%) High level (51-100%) Neck and shoulder pain developm ent in groups of sustained trapezius muscle activity for male participants (n=17)

32 Master 1 a Hensikten med studien er å identifisere faktorer som ser ut til å bestemme egenvurdert helse hos unge som tar yrkesrettet utdanning, og se om disse faktorene endrer seg fra ungdomsti den og inn i tidlig voksenliv. (Masteroppgave Marit Reigstad) N=149 V a r ia b e l B as isu n d e rs ø k e l s en 3 å r s o p p f ø lg in g 6 å rs o p p f ø lg in g E g e n v u rd er t h e lse % (n ) G o d 7 3, 8 (11 0 ) 8 3, 2 (1 2 4 ) 7 8,1 (1 1 4 ) ( * ) D å r lig 26,2 (3 9) 1 6, 8 ( 2 5 ) 2 1, 9 (32 ) B M I % ( n ) U n d e r - /n o r m a l, < , 7 (12 6 ) 7 0, 4 ( 5 0 ) 58, 8 (5 7 )* * * O v e rv e k t ig/ f e d m e = ,3 (2 1) 2 9, 6 ( 2 1 ) 4 1, 2 (21 ) A lle h e lse p la g e r sa m le t N o e /m y e p la g e t 34,2 (5 1) 2 5, 0 ( 3 7 ) 2 2, 3 (3 3 )* Ik ke p la g e t 65,8 (9 8) 7 5, 0 (1 1 1 ) 7 7, 7 (1 1 5 ) S m e r t e r i m u s k le r / l e d d / h o d e % ( n ) N o e /m y e p la g e t 47,7 (7 1) 3 2, 4 ( 4 8 ) 35,8 (5 3) * * Ik ke p la g e t 52,3 (7 8) 6 7, 6 (1 0 0 ) 6 4, 2 (95 ) P sy k is ke p la ge r % (n ) N o e /m y e p la g e t 32,2 (4 8) 2 9, 7 ( 4 4 ) 2 7, 7 (4 1 ) ( * ) Ik ke p la g e t 6 7, 8 (10 1 ) 7 0, 3 (1 0 4 ) 7 2, 3 (1 0 7 ) M ag e s m e r t e r % ( n ) N o e /m y e p la g e t 41,2 (6 1) 2 6, 4 ( 3 9 ) 27,7 (4 1) * * Ik ke p la g e t 58,8 (8 7) 7 3, 6 (1 0 9 ) 7 2, 3 (1 0 7 ) A n d re p la ge r % (n )

33 Master 1 b Tabell 8. Multivariat logistisk regresjonsanalyse for hvert år der alle nevnte variabler inngår. Sammenligning av ikke så god / dårlig helse og god / svært god helse. Faktorer Basisundersøkelsen 3 års oppfølging 6 års oppfølging OR (KI) p-verdi OR (KI) p-verdi OR (KI) p-verdi Menn Kvinner 1,16 3,17 1,13 0,825 0,375 (0,32-4,16) (0,25-40,48) (0,34-3,73) Middels/god familieøkonomi Dårlig familieøkonomi 3,43 1,01 1,63 0,037 0,989 (1,08-10,93) (0,18-5,60) (0,49-5,45) Andre linjer Frisørlinje 1,69 4,07 1,27 0,352 0,066 (0,56-5,12) (0,91-18,17) (0,41-3,93) Smerter i muskler/ledd/hode Ikke plaget Noe/mye plaget 1,82 4,87 1,61 0,241 0,049 (0,67-4,93) (1,01-23,58) (0,49-5,33) Psykiske plager/tretthet Ikke plaget Noe/mye plaget 2,35 10,47 6,27 0,080 0,005 (0,90-6,10) (2,04-53,85) (1,91-20,61) 0,840 0,430 0,682 0,433 0,003

34 Master 2 a

35 Master 2 b

36 Master 2 c