Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste?

Transkript

1 Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Kurs nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Ingrid Sivesind Mehlum overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt

2

3 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 3

4 Historikk 1999: Arbeidsgruppe oppnevnt av SHD leverte rapport om mulighetene for å likestille visse muskel- og skjelettlidelser med yrkesskade Forslag om å inkludere fem spesifikke tilstander (diagnoser) i muskel- og skjelettapparatet i yrkessykdomslisten (utredning fra STAMI) Høringsinstansene var uenige i forslagene Noen mente at forslagene var for restriktive Andre mente at de gikk for langt Forslagene ble ikke fulgt opp

5

6 Yrkessykdomsutvalgets mandat Utvalget skal: Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet, bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises

7 Kriterier for valg av sykdommer Utvalget anbefaler at enkelte muskel- og skjelettsykdommer settes på en liste over godkjente yrkessykdommer. Dette er sykdommer som med rimelig presisjon kan diagnostiseres på bakgrunn av både symptomer og kliniske undersøkelser, og der eksponeringen kan objektiviseres. Smertetilstander uten mer spesifikke kliniske funn er dermed ikke inkludert.

8 Sykdomsgrupper A. Lunge- og luftveissykdommer og allergier B. Hudsykdommer C. Leversykdommer D. Nyresykdommer E. Sykdommer i nervesystem F. Sykdommer i sanseorganer G. Kreft H. Infeksjoner/smitte I. Muskel- og skjelettsykdommer J. Psykiske sykdommer K. Andre sykdommer L. Fosterskader 8

9 I. Muskel- og skjelettsykdommer I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av n. medianus) I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet)

10 I I.1. I.2. I.3. I.4. I.5. I.6. Muskel- og skjelettsykdommer Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) (supraspinatustendinitt, infraspinatustendinitt, subskapularistendinitt, bicepstendinitt, impingement syndrom) av kortere eller lengre varighet Lateral epikondylitt (tennisalbue) av kortere eller lengre varighet Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd av kortere eller lengre varighet Karpaltunnelsyndrom av kortere eller lengre varighet Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) av kortere eller lengre varighet Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet a. Repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skulderen (arm-elevasjoner) en signifikant del av arbeidsdagen b. Langvarig (totalt over en time i løpet av en vanlig arbeidsdag) abduksjon eller fleksjon av skulderen (arm-elevasjon) over 60 grader Bruk av vibrerende verktøy og annen manuell kraftutøvelse øker risikoen a. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger a. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger a. Manuell kraftutøvelse, spesielt bruk av klemkraft og bruk av vibrerende håndbetjent verktøy b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger c. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitive bevegelser d. Bruk av vibrerende håndbetjent verktøy i kombinasjon med repetitive bevegelser e. Direkte langvarig trykk på medianusnerven i karpaltunnelen Repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekanisk trykk mot albuen Repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige perioder med knestående arbeid

11 I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) a. Repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skulderen (arm-elevasjoner) en signifikant del av arbeidsdagen b. Langvarig (totalt over en time i løpet av en vanlig arbeidsdag) abduksjon eller fleksjon av skulderen (arm-elevasjon) over 60 grader Bruk av vibrerende verktøy og annen manuell kraftutøvelse øker risikoen

12 I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) + I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm/håndledd a. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger

13 I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av en nerve til hånden) a. Manuell kraftutøvelse, spesielt bruk av klemkraft og bruk av vibrerende håndbetjent verktøy b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger c. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitive bevegelser d. Bruk av vibrerende håndbetjent verktøy i kombinasjon med repetitive bevegelser e. Direkte langvarig trykk på medianusnerven i karpaltunnelen

14 I.5. og I.6. Bursitt (slimposebetennelse) i albuen eller kneet I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) Repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekanisk trykk mot albuen I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) Repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige perioder med knestående arbeid

15 av kortere eller lengre varighet Også sykdommer av kortere varighet er foreslått for alle de 6 diagnosene Betydning for forebygging Betydning for personer med yrkessykdom kan få dekket utgifter til behandling Også ulykkesskader og andre sykdommer av mindre kronisk karakter kan godkjennes som yrkessykdom, f.eks. hudsykdommer Godkjenning av sykdom/skade og vurdering av varig mén er to separate forhold

16 Revidert EU-liste for yrkessykdommer Radial styloid tenosynovitis due to repetitive movements, forceful exertions and extreme postures of the wrist Chronic tenosynovitis of hand and wrist due to repetitive movements, forceful exertions and extreme postures of the wrist Olecranon bursitis due to prolonged pressure of the elbow region Prepatellar bursitis due to prolonged stay in kneeling position Epicondylitis due to repetitive forceful work Meniscus lesions following extended periods of work in a kneeling or squatting position Carpal tunnel syndrome due to extended periods of repetitive forceful work, work involving vibration, extreme postures of the wrist, or a combination of the three Other musculoskeletal disorders not mentioned in the preceding items where a direct link is established scientifically, or determined by methods appropriate to national conditions and practice, between exposure to the risk factors arising from work activities and the musculoskeletal disorder(s) contracted by the worker

17 Muskel- og skjelettsykdommer som ikke er foreslått tatt med Nakkelidelser/-sykdommer Korsryggsykdommer Hofteleddsartrose Helseeffekter av helkroppsvibrasjon

18 Nakke- og korsryggslidelser (1) Det meste av dokumentasjonen gjelder sammenheng mellom arbeidsbelastninger og forekomst av plager, dvs. subjektive tilstander uten spesifikke kliniske funn Det finnes ikke veletablerte definisjoner og verktøy for å stille en rimelig presis diagnose ved plager Dokumentasjon av sammenheng mellom arbeidsforhold og kliniske funn er fortsatt både divergerende og generelt utilstrekkelig

19 Nakke- og korsryggslidelser (2) Dersom det kan bli internasjonal enighet om diagnostiske kriterier, og dokumentasjonen av årsaksfaktorer kan styrkes, vil vi anbefale at man utreder om det finnes grunnlag for å inkludere enkelte nakkediagnoser og ryggsykdommer på lista over yrkessykdommer i løpet av de nærmeste år

20 Hofteleddsartrose Veldefinert diagnose Noe dokumentasjon for en sammenheng tunge løft over minst år landbruksarbeid i minst 10 år Foreløpig utilstrekkelig dokumentasjon Kommende studier vil kunne gi bedre informasjon om ulike faktorers rolle som årsak til hofteleddsartrose Det vil da være naturlig å foreta en fornyet vurdering

21 Helkroppsvibrasjon Ikke tilstrekkelig dokumentasjon for en sammenheng med korsryggsykdom De fleste studier kan ikke skille mellom effekten av vibrasjon og andre ergonomiske belastninger, f. eks. lengre tid i sittende stilling og uhensiktsmessige arbeidsstillinger Uenighet om diagnostiske kriterier for ryggsykdom

22 Sverige Anmeldt, S Anmeldt, DK Godkjent, S Godkjent, DK Anmeldte og godkjente arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager i Sverige og Danmark (Antall per 1000 yrkesaktive) Kilder: ISA, SOU 1998:37, Offisiell statistik 2003 Arbetarskyddsstyrelsen rapport 1993:3 Arbetsmiljövärkets hjemmeside (19 okt 2007) Arbejdsskadestyrelsens årsrapporter og hjemmeside (19 okt 2007)

23 Sverige : Meldte og godkjente sykdommer

24 Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i 2006

25 Danmark: Godkjennelsesprosent i 2004

26 Konsekvenser av utvidelse av lista på muskel/skjelettområdet sammenliknet med Danmark Danmark (gj.sn ) Norge I Muskel/skjelettsykdommer Godkjente Erstatning Erstatning I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) (supraspinatustendinitt, infraspinatustendinitt, subskapularistendinitt, bicepstendinitt, impingement syndrom) av kortere eller lengre varighet I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) av kortere eller lengre varighet I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd av kortere eller lengre varighet I.4. Karpaltunnelsyndrom av kortere eller lengre varighet I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) av kortere eller lengre varighet I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet Totalt: 176

27 Konsekvenser av utvidelse av lista på muskel/skjelettområdet sammenlikning med øvrige nordiske land Anslag for Norge (basert på danske tall) : 176 nye godkjente muskel-skjelettsykdommer med tilkjent erstatning per år i skulder/albue/underarm/hånd/kne Under forutsetning av samme vurdering i Norge og Danmark, justert for befolkning Usikker effekt av å inkludere kortvarige tilstander Finland: Meldt 1360 nye tilfeller av muskel-skjelettsykdommer i skulder/armer/hånd (2002) 21 % seneskjedebetennelser, 42 % epicondylitter, 2 % slimposebetennelser, 35 % annet Totalt blir 27 % av alle anmeldte sykdommer godkjent (ca. 370 tilfeller?) Skuldersykdommene kan bli kroniske, mens albue/håndsykdommene oftere er reversible Sverige: Meldt ca yrkessykdommer årlig i perioden , hvorav vel muskelskjelettsykdommer Godkjennelsesprosent ca. 20 % Ca 1950 godkjente muskel-skjelettsykdommer

28

29 Eksempel fra forslag til ny yrkessykdomsliste

30 Eks. skuldertendinitt: symptomkriterier Criteria document for evaluating the work-relatedness of upper-extremity musculoskeletal disorders Sluiter et al. Scand J Work Environ Health 2001;27 Suppl 1

31 Eks. skuldertendinitt: kliniske kriterier

32 Eks. skuldertendinitt: Active elevation tests: 4 (abd/exorot), 5 (abd/endorot), 6 (add)