Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager?

Transkript

1 Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Ergonomiseminar, Petroleumstilsynet, 30. november 2016 Seniorforsker, lege, Bo Veiersted bove@stami.no

2 Disposisjon Bakgrunn og definisjoner Metode: litteraturgjennomgang Resultater: Nakke- og overekstremitet (OE) Samlet vurdering Eksempler Underekstremitet (UE) Samlet vurdering Eksempler Korsrygg Samlet vurdering Eksempler

3 Bakgrunn

4 Bakgrunn Muskel- og skjelettplager (MSP) er den vanligste bakgrunn for plager, sykefravær og uførhet i Norge (NOA 2015) og globalt (Vos 2015) Mange litteraturgjennomganger, bl.a. Kunnskapsstatus fra 2008 har konkludert med sammenheng mellom arbeidsrelaterte mekaniske eksponeringer og MSP (Knardahl 2008) Plagene har en betydelig grad av forebyggingspotensiale (Sterud 2013) Har det kommet ny dokumentasjon for sammenheng mellom arbeid og MSP? - ny gjennomgang av litteraturen Formål med denne presentasjon: Presentere hovedkonklusjoner med eksempler fra revidert kunnskapsstatus oppdatert 15/

5 Definisjoner: Mekaniske eksponeringer (1) Manuell håndtering: Manuell håndtering defineres som løfte, senke, bære, dra eller skyve som regel med kraftbruk (mennesker og materialer; «manual materials handling»). Kan for eksempel kvantifiseres i kraftbruk, antall, vekt av materialer. (Kan også inkludere høy forekomst av «Tungt fysisk arbeid» og «Uhensiktsmessige arbeidsstillinger») Arbeidsposisjoner med store leddutslag («awkward postures», uhensiktsmessige arbeidsstillinger): Dette er som oftest en upresis angivelse av helkroppsposisjon, men angir også posisjon av kroppsdel vesentlig forskjellig fra anatomisk normalstilling, f eks i nakke, håndledd og rotasjon i ryggen. Manuelt arbeid «over skulderhøyde» eller med armen mer enn ut fra kroppen (i skulderleddet) uten støtte, er vanlige eksempler. Et annet er kne- og huksittende arbeid.

6 Definisjoner: Mekaniske eksponeringer (2) Statisk muskelaktivitet: Muskelaktivitet av vedvarende karakter, som regel med langvarig og lavgradig («statisk») kraftbruk. Tungt fysisk arbeid: Dette er som oftest en upresis benevnelse på helkroppsarbeid som krever bruk av moderat til stor kraft og er energikrevende. Inkluderer trappe/stigegåing. Kan eventuelt kvantifiseres i oksygenforbruk i prosent av individets maksimale kapasitet. En brukt grense for tungt fysisk arbeid er hvis man jobber over 33% av sin maksimale kapasitet, målt som et gjennomsnitt over en 8 timers arbeidsdag (Benevnelsen kan også inkludere høy forekomst av «Tunge løft» og «Uhensiktsmessige arbeidsstillinger».)

7 Definisjoner: Mekaniske eksponeringer (3) Arbeidsbevegelser (repetitivt arbeid) Ved mange manuelle oppgaver er det bruk av hurtige bevegelser, ev. også med kraftbruk. Hvis det forekommer gjentatt og ensidig kan arbeidet benevnes repetitivt. Det finnes ingen konsensus for definisjon av repetivitet, men i mange studier er det brukt frekvens på 2/min eller kortvarig gjentatte bevegelser mer enn halve arbeidstiden Helkroppsvibrasjon Dette dreier seg hovedsakelig om vibrasjon av hele eller store deler av kroppen fra transportmiddel eller ved opphold i nærheten av maskiner som skaper vibrasjon av underlaget. Det måles ofte som akselerasjon (m/s 2 ), der det tas hensyn til vibrasjonsutslag og frekvens. Hånd- og armvibrasjon Arbeid med vibrerende håndverktøy/maskiner. Det måles ofte som akselerasjon (m/s 2 )

8 Definisjoner: Muskel- og skjelettplager (MSP) Det er en felles betegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver. Rapporteringen kan bygge på spørreskjema, klinisk undersøkelse eller behandling. Vi studerer IKKE kronisk tretthets syndrom, fibromyalgi eller whip-lash plager eller tilsvarende selv om de omfatter muskelsmerter. Vi studerer IKKE sykefravær, uførhet eller rehabilitering (RTW) av MSP. Vi studerer BARE intervensjonsstudier der tiltaket er relatert til arbeidseksponering.

9 ARBEIDSRELATERTE MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER - MODELL En forenklet modell for sammenheng mellom eksponering og effekt/plage (Veiersted 1995): FOKUS Miljø Individ Mekanisk Muskelaktivering - fascie/sene/ledd/nerve Psykososial Individfaktorer KONTROLLERER KONTROLLERER Treningseffekt Muskelskjelett plager

10 Metode Supplerende kriterier for evidens er tilføyet

11 Metode: Litteraturgjennomgang Systematisk kritisk gjennomgang av eksisterende viten Søkestrategi Litteratursøk i internasjonale databaser Vurdering av kvalitet av de foreliggende studier Vurdering av evidens grad for sammenheng mellom eksponering og muskel- og skjelettplager Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) publiserte i 2014 en litteraturgjennomgang om arbeid og ryggplager. Konklusjoner fra den brukes her og i den kommende rapport

12 Inkluderte artikler Høy kvalitet Middel kvalitet Lav kvalitet Nakke, OE, UE (Stami) Rygg (SBU 2014) Total

13 Evidens grad sannsynlighet for en sammenheng Sterk evidens ( ): Det vitenskapelige grunnlag utgjøres av observasjonsstudier av høy kvalitet for hvilke flere forsterkende forhold finnes. Moderat evidens ( ): Det vitenskapelige grunnlag utgjøres av observasjonsstudier av høy eller middel kvalitet for hvilke forsterkende forhold finnes. Begrenset evidens ( ): Det vitenskapelige grunnlag utgjøres av observasjonsstudier av høy eller middel kvalitet. Ikke tilstrekkelig evidens ( ): Manglende vitenskapelig grunnlag. Hvis det forekommer svekkende forhold, selv om det foreligger observasjonsstudier av høy- eller middel kvalitet. Svekkende forhold kan være at det bare er et enkelt bra studie, eller at det er lav overensstemmelse mellom studier.

14 Vurdering av evidens (Grade 2011) Modifisert Grade (etter SBU 2014) Evidensstyrke Symbol Studiedesign Sterk Randomiserte studier Moderat Begrenset Observasjonsstudier Utilstrekkelig Case-control studier mv Gradering senkes hvis svekkende forhold finnes Gradering forhøyes hvis forsterkende forhold finnes Mangler i studiekvalitet Maks -2 Store effekter og få confounders Maks +2 Lav overensstemmelse mellom studier Mangler i overførbarhet eller relevans Maks -2 Maks -2 Høy overensstemmelse mellom studier*, og god håndtering av confounders Tydelig dos-respons sammenheng, alternativt at endret eksponering gir endring i effekt Lav presisjon Maks -2 Confounders som ikke er med i analyse, gir stor sannsynlighet for undervurdering av sammenheng Stor risiko for publikasjonsbias Maks -2 Maks +1 Maks +1 Maks +1

15 Resultater Samletabeller for nakke/overekstremitet og underekstremitet er ikke inkludert det ble presentert foreløpige data. Ryggtabell er med det er tidligere publiserte data

16 Eksempel Eksempler: nakke og overekstremitet Manuell håndtering gir betydelig økt risiko for karpal tunnel syndrom med bruk av: 1) 1 kg håndkraft eller mer 10/time 2) Repetisjoner 6 per min 3) Aktivitetsendringer eller pauser mindre enn 15% arbeidstid (Roquelaure 1997)

17 Eksempel Arbeid med albue over skulderhøyde mer enn min per dag gir økt risiko for skulderplager/skuldersykdom (Harkness 2003, Svendsen 2013 mfl)

18 Eksempel Blant årige menn fant man at løft og/eller bæring av materialer over 25 kg for mer enn 20 år ga betydelig økt risiko for slitasjegikt (arthrose) i hoften (Croft 1992)

19 Eksempel Livstids eksponering for kne/huksittende arbeid gir økt risiko for slitasjegikt (artrose) i knærne: Kvinner >ca timer (eks 20% arb.tid. i 25 år) Menn >ca timer (eks. 20% arb.tid. i 35 år) (Klussmann 2010)

20 Eksempel Trappe/ stige-gåing og hofte/ knearthrose Offshore: 10% angir arbeid på hardt underlag/trappe-stigegåing spesielt relatert til UE plager (~kne) (Morken 2007) Litteraturgjennomgang 2007 (Kirkeskov Jensen) og 2012 (Sulsky) konkluderer med ikke tilstrekkelig evidens 30 trapper daglig (flight of stairs) gjennom mer enn 10 år relatert til økt risiko for hoftearthrose (Coggon 1998) Stami s kunnskapsstatus 2015; SAMMENHENG? Sahlström 1997 (kne): ingen (trappe/stige kombinert med andre eksponeringer) Sandmark 2000 (kne): ingen Lau 2000 (hofte/kne) >15 trapper daglig i hovedyrke for menn: Hofte: ingen Kne: fem ganger økt risiko (5,1, 2,5-10,2) Manninen 2002 (kne): tendens (ikke signifikant) Juhakoski 2009 (hofte): økt risiko >3 ganger ved ganske tungt arbeid (trappegåing kombinert med andre eksponeringer) Cooper 1994 (kne) (41%): >10 trapper daglig økt risiko

21 Samlet vurdering: Ryggplager (SBU2014) Arbeidsrelatert faktor Deltakere Studier Evidens grad Sammenheng mellom mekaniske arbeidsmiljøfaktor. og høy forekomst av ryggplager: Manuell håndtering Moderat Løft Moderat Forflytning av pasienter Begrenset Dra / skyve Begrenset Ikke-neutral arbeidsposisjon Moderat Foroverbøyd (fleksjon) i ryggen Moderat Arbeid i skulderhøyde Begrenset Rotasjon (vridning) i ryggen Begrenset Sidebøy (lateral) i ryggen Begrenset Kombinert foroverbøyd / rotasjon / sidebøy i Begrenset ryggen Kne og hugsittende Begrenset Fysisk tungt arbeid Begrenset Vibrasjon (inkl kjøre transportmiddel) Moderat Vibrasjon (ikke transportmiddel) Begrenset Kjøre transportmiddel Begrenset Ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å vurdere evidens vedrørende: Sittende arbeid, repetitive bevegelser

22 Eksempel Økt risiko for uspesifikke ryggplager: Blant unge innen helse og transport ved løft eller bæring av 25 kg eller mer minst 12 ganger daglig (van Nieuwenhuyse 2006) I en blandet populasjon ved løft av 25 kg eller mer minst 15 ganger daglig (Coenen 2013)

23 Eksempel Økt risiko for uspesifikke ryggplager når man «summerer opp» flere studier (metaanalyse): Bare foroverbøyd arbeidsstilling (uten løft) Rotasjon/vridd rygg Sidebøyning av rygg (SBU 2014)

24 Takk til alle som har bidratt med design av litteraturgjennomgangen, evaluering av enkelt artikler mv: Stein Knardahl Morten Wærsted Line Arneberg Jan Olav Christensen Johannes Gjerstad Therese Hanvold Dagfinn Matre Benedicte Mohr Kristian Bernhard Nilsen Tom Sterud Tonje Gjulem Einar Jebens Jon Ingulf Medbø Gunn Helen Moen Linda Pedersen Vegard Strøm Takk for meg!

25