Muskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Muskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom)"

Transkript

1 Vårkonferansen, Henningsvær, mai Muskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom) Stein Knardahl og Bo Veiersted Avd for muskelskjelettlidelser, Statens arbeidsmiljøinstitutt 12. mai 2009 Disposisjon STAMI s litteraturgjennomgang til Arbeidsog Petroleumstilsyn Mulig felles prosjekt for de Arbeidsmedisinske avdelinger der vi viser muskler... (dette andre punkt ble ikke noe av...) 1

2 Bakgrunn og mål Direktoratet for arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Fastslo at rammeverk og inspeksjoner bør være basert på dokumenterte risiko faktorer. Dette definerte et behov for en systematisk kritisk gjennomgang av evidens for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser, mekanismer, og virkninger av intervensjoner og tiltak for å redusere risiko. Rapporten skal være brukbar for inspektører. Den systematiske kritiske gjennomgangen skal være adekvat dokumentert. Hva er en systematisk kunnskapsoversikt ( systematic critical review )? Årsaksforhold, statistisk risiko - eller bare attribusjon? Hva er kunnskaps(bevis)baserte tiltak (evidence-based practice)? 2

3 Årsaksforhold - kausalitet David Hume ( ): Vi observerer bare at én hendelse følger etter en annen. Kan egentlig ikke konkludere om årsak virkning. Kilder til effekt Eksponering Seleksjon Oppmerksomhet om målinger og forandringer Forventninger om effekt hos deltakere Forventninger om effekt hos undersøker Grunnleggende antagelser om årsaker Ytre forhold: Økonomi Kultur 3

4 Attribusjon årsaksforklaringer man utvikler for å forklare hendelser eller effekter. Når to forhold opptrer samtidig, konkluderer man ofte at den ene er årsak til den andre. Attribusjonsteori analyserer hvordan enkeltindivider forklarer andre menneskers atferd og oppførsel. Tendensen til å forklare fenomener med ytre omstendighet (i motsetning til forklare fenomener med andre menneskers egenskaper og intensjoner) varierer systematisk av sosialpsykologiske og kulturelle forhold. Myke endepunkter: plager, symptomer Tverrsnittsundersøkelse (cross-sectional design) Effekt 1 Outcome Eksponering 1 Ryggsmerte Tunge løft T 1 Umulig å konkludere om årsak virkning. Rapporteringsatferd, effekt av plager, effekt av diagnose. 4

5 Alle typer endepunkter Longitudinell undersøkelse (prospective design) Effekt 1 Outcome Effekt 2 Outcome Eksponering 1 T 1 Tid eksponering effekt viktig. Tilstrekkelig tid? T 2 Har helse ved T 1 betydning for helse ved T 2? 5

6 Arbeid som årsak: Hvilke muskelskjelett-lidelser og hvordan kartlegges og måles eksponeringer i (forskning og i praksis)? Definisjoner og beskrivelser Muskelskjelettlidelser hva er det? Helseeffekter i muskelskjelettsystemet (bevegeapparatet): Symptom: Ubehag/plager/smerter ELLER Symptom OG nedsatt arbeidsevne/sykemelding ELLER Symptom OG objektive funn, eksempelvis: Fysisk (klinisk) undersøkelse Paraklinisk undersøkelse (eks.: røntgen, nerveledningshastighet) Vi ser på: Arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser Dvs IKKE: leddgigt, osteoporose, fibromyalgi etc 6

7 Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles mekaniske eksponeringer i forskning og i praksis? Mekanisk (fysisk) eksponering kan beskrives i 3 dimensjoner: Kraft - måles i kg, newton (N) (amplitude m/s 2 ) (arbeidsstillinger) Repetivitet frekvens, ensartet bevegelse per min Varighet varighet av arbeid/oppgaver per dag, uke eller år. Antall år i yrke. Objektive metoder: 1. Observasjoner av arbeid, arbeidsrutiner og interaksjoner mellom arbeidstakere i grupper 2. Registrering av arbeidstider, antall enheter produsert per tidsenhet, osv Subjektive metoder: 1. Spørreskjema. + Kan nå mange ansatte -best kost-nytte forhold + Alle får samme spørsmål stilt på samme måten + Å besvare et spørreskjema starter tenkeprosesser - Oppfølgingsspørsmål ikke mulig 2. Dagbøker + Gir mulighet for nyansert og åpen informasjon - Krever strukturering av hva som skal noteres - Krever stort etterarbeid 3. Intervjuer + Kan gi mye informasjon ut over det man spør om + Oppfølgingsspørsmål mulig - Intervjueren påvirker den som intervjues - Arbeidskrevende 4. Gruppebaserte metoder: Søkekonferanser, fokusgrupper, arbeidsgrupper osv. + Kan få frem ny informasjon og nye ideer - I gruppeprosessen oppstår dominansmønstre og kommunikasjonsmønstre - gruppens arbeid blir preget av de problemer som preger arbeidsplassen 7

8 Definisjoner Tungt fysisk arbeid: Relativ upresis benevnelse på helkroppsarbeid som krever bruk av moderat til stor del av maksimal kapasitet (energikrevende) og ofte stor kraft. Kan kvantifiseres som andel av maksimal oksygenopptak, hjertefrekvens, utført arbeid. Spørreskjema. Definisjoner Tunge løft og kraftkrevende (material)håndtering: Løft eller forflytting av objekter eller mennesker, evt med nivåskift, og kraftfulle bevegelse som dra, skyve og liknende. Kraftfull håndbruk. Kan kvantifiseres i antall, frekvens, bruk av muskelkraft, eller vekt som løftes. Spørreskjema. 8

9 Definisjoner Arbeidsstillinger med store leddutslag: Kroppsposisjon vesentlig forskjellig fra anatomisk normalstilling. Kan kvantifiseres i grader fra normal posisjonen og relativ tid i disse. Observasjonsmetoder og spørreskjema. Definisjoner Statisk belastning: Vurderes ofte som vedvarende lett muskelaktivitet, med eller uten korte pauser, men ofte langvarig karakter. Kan kvantifiseres med tid med forskjellige oppgaver, elektromyografi eller ved spørreskjema 9

10 Definisjoner Krav Kvantitative krav Tidspress, krav om effektivitet og tempo. Arbeidsmengde uavhengig av tempo. Kvalitative krav Vanskelighetsgrad, kompleksitet. Forhold mellom krav og kvalifikasjoner. Krav om problemløsning. Krav om feilfritt arbeid. Krav om risikohåndtering. Krav om sosiale interaksjoner Krav om interaksjoner med klienter og kunder. Krav om interaksjoner med kolleger (teamarbeid). Krav om å arbeide i sosial isolasjon (ingen kontakt med kolleger). Definisjoner Sosiale interaksjoner Inkluderer mengde og kvalitet på interaksjoner og møter med andre ansatte i organisasjonen. Sosial støtte Emosjonell støtte: kolleger er vennlige og positive. Instrumentell støtte: man mottar hjelp og vet at man kan få hjelp om man trenger det. Informasjonsstøtte: man mottar informasjon om hva som skjer på arbeidsplassen, både formell og uformell informasjon. Evalueringsstøtte: man mottar feedback om arbeidet man gjør og måten man oppfører seg. Kilder til sosial støtte er kolleger på samme nivå, overordnede, og underordnede i organisasjonen. Sosial isolasjon og integrering i gruppene, enhetene man arbeider i. 10

11 STAMIs systematiske kunnskapsoversikt Metoder Utredningen er gjennomført av: Stein Knardahl Bo Veiersted Jon I Medbø Dagfinn Matre Jørgen Jensen Vegard Strøm Linda Pedersen Johannes Gjerstad Einar Jebens Morten Wærsted 11

12 Trinn I: Litteratursøk i internasjonale databaser for å finne alle studier Search terms: General exposure (work) AND Effect type AND Effect region (ex. back) Employ Employed Employee Employees Employment Job Occupation Occupations Occupational Occupationally Odds ratio Rate ratio Risk Risks Riskfactor Riskfactors Risk ratio Vocational Worker Workers Work Worker's Workers' Working Workload Workpace Workplace Workrate Workrelated Workshift Worktask Worktime Worktool Ache Bursitis Complaint Complaints Complaint s Complaints Disorder Disorders Disorder s Disorders Resultat: Disease Disability Fatigue Inflammation Inflammations Inflammatory Myalgia Pain Tendinopathy Synovitis treff (frem til 15 oktober 2008) Back Lumbal Lumbar Lumbago Sciatic Spinal Spine Trinn I: Litteratursøk i internasjonale databaser for å finne alle studier Den andre søkestrategien besto av 5 termer: General exposure (work) AND Effect type AND Effect AND Relevant NOT region study type (i.e. study design) Irrelevant themes Case-control Case-referent Epidemiology Follow-up Longitudinal Prospective Retrospective Cancer Cancers Cat Child Children Geriatric Infant Intestinal Intestines Kidney Liver Obstetric Pediatric Rabbit Rat Surgery Tumor Resultat: treff 12

13 Trinn II: Gjennomgang av alle studiene med kriterier for inklusjon og eksklusjon for å finne studier som er relevante Kriterier for inklusjon: 1. Undersøkelsen må beskrive en arbeidsrelatert faktor. Arbeidstittel, Arbeidsoppgaver. Mekaniske faktorer ; f.eks. tungt arbeid, arbeid med løftede armer, eller vibrasjon eller Psykologiske, sosiale, organisatoriske faktorer; f.eks. jobb krav, kontroll, oppfattelse av stress, jobb tilfredshet. Inkluderte kunstnere, men bare hvis kunst var hovedaktivitet. Inkluderte studier av militært personell i fredstid. 2. Undersøkelsen må beskrive en helse effekt i muskelskelettsystemet. F.eks. kliniske målinger (f.eks. Nerveledningshastighet), klinisk undersøkelse, funksjon (f.eks. arbeidsevne), eller smerter/plager/symptomer registrert med selvrapportering (survey). Symptomer fra muskler, sener, fascier, nerver, og ledd. 3. Design: case-control, prospektiv cohort (longitudinell), historisk cohort, intervensjon. Resultat: 402 artikler 4. Kilder: kollegavurderte artikler (peer-review) på skandinavisk eller engelsk 13

14 Trinn III: Vurdering av undersøkelsenes kvalitet for å ekskludere de som ikke tillater sikre konklusjoner Dette grundige arbeid resulterte i fortsatt ekskluderte artikler, så det endelige antall ble 239 artikler Gjennomsnittet for disse var 55 % av maksimal mulig skåre (varierte 27-88%). Våre konklusjoner er basert på de 85 studier med skår høyere enn 60%. Resulter fra tidligere systematiske gjennomganger om arbeidsrelaterte muskelskelettlidelser ble tatt noe hensyn til

15 Hva fant vi? Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 1 Tungt fysisk arbeid øker risiko for skulderplager ryggsmerter hofte/kne ledd artrose Men: Forholdet belastning-individuell kapasitet er viktig. Man vet lite om enkeltkomponenter av belastningen. Tunge løft med samtidig vridning og bøyning (feks ved personløft) gir økt risiko for ryggsmerter (hofteleddartrose) Mangeårig slik belastning øker risiko for degenerative forandringer i ryggsøylen Men: Tunge løft tåles generelt godt under kontrollerede forhold. Individuell kapasitet viktig. Grenseverdier utilstrekkelig dokumentert 15

16 Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 2 Skyve- og trekkeoppgaver gir økt risiko for skulderplager Men: grenseverdier utilstrekkelig dokumentert Vridning og bøyning i ryggen uten løft gir økt risiko for ryggsmerter Kvantifisere: >30 foroverbøyd > 10% av arbeidstiden Arbeid med armene hevet gir økt risiko for skulderplager (nakkeplager) daglig. Kvantifisere: hendene over skulderhøyde mer enn ½-1 time Foroverbøyd nakke gir økt risiko for nakkeplager Kvantifisere: >20 for > 40 % av arbeidstid Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 3 Repetetivt manuelt arbeid alene er utilstrekkelig dokumentert som risikofaktor Kraftfullt manuelt arbeid alene, men spesielt i kombinasjon med repetivitet, gir økt risiko for armsmerter tennisalbue underarmsmerter Men: grenseverdier utilstrekkelig dokumentert nerve innklemmingssynd 16

17 Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 4 Helkroppsvibrasjon gir økt risiko for ryggsmerter Hånd-arm vibrasjon gir økt risiko for hvite fingre nerveskade i hendene (artrose i hendene) (karpal tunnel syndrom) Men: daglig eksponering 2,1-2,5 m/s 2 kan gi økt risiko etter år, tiltaksgrensen er >2,5 m/s 2 Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 5 Statisk belastning av nakke gir økt risiko for nakkeplager Men: grenseverdier utilstrekkelig dokumentert Arbeid med tastatur, pekeverktøy og skjerm (data) er en kombinert eksponering, men med sterkt statisk preg, gir økt risiko for nakkeplager skulderplager (tennisalbue) underarmsmerter Kvantifisering: > 15 tim tastaturbruk og >20 tim musbruk Men: støtte for underarmen og pauser er viktige! 17

18 Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 1 Kvantitative krav øker risiko for nakkesmerter skuldersmerter Men: Ingen kjenner sikker grense for krav Monotont / kjedelig arbeid kan øke risiko for ryggsmerter Men: Ingen kjenner sikker grense Positive utfordringer kan redusere risiko for sykemelding for nakke- og ryggsmerter Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 2 Skiftarbeid kan øke risiko for tidligere aldersforandringer i ryggraden 18

19 Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 3 Lav autonomi (kontroll egen arbeidssituasjon) øker risiko for nakkesmerter ryggsmerter Lav og middels kontroll kan øke risiko for sykefravær grunnet nakke- og ryggsmerter Men: Ingen kjenner sikker grense for krav Kombinasjonen høye kvantitative krav + lav autonomi kan øke risiko for nakke- og skuldersmerter Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 4 Lav sosial støtte fra nærmeste leder/overordnet øker risiko for ryggsmerter Men: Vet ikke hvilken type støtte som er essensiell Kjenner ikke sikker grense for nivå av støtte Lav sosial støtte fra medarbeidere øker risiko for ryggsmerter, nakkesmerter, og fravær Men: Vet ikke hvilken type støtte som er essensiell Kjenner ikke sikker grense for nivå av støtte 19

20 Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 5 Kultur med lite støttende og oppmuntrende klima kan øke risiko for ryggsmerter Men: Bare vist for hjelpepleiere Kjenner ikke sikker grense Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 6 Lav jobb tilfredshet øker risiko for ryggsmerter fravær grunnet ryggsmerter Men: Jobb tilfredshet er en effekt (ikke eksponering) Lav jobb tilfredshet øker risiko for tilbakefall av ryggsmerter og for uførhet grunnet ryggplager Men: Jobb tilfredshet er en effekt (ikke eksponering) 20

21 21

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

28.03.2014. Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Kognitive skjevheter (bias) Årsaksslutning. Attribusjon. Rapporteringsskjevhet: hukommelse T 1

28.03.2014. Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Kognitive skjevheter (bias) Årsaksslutning. Attribusjon. Rapporteringsskjevhet: hukommelse T 1 Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt Kognitive skjevheter (bias) Tendenser for feiltolkninger eller feiloppfatninger.

Detaljer

Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen?

Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen? Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Rådet for muskelskjeletthelse,

Detaljer

Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager?

Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager? Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Ergonomiseminar, Petroleumstilsynet, 30. november

Detaljer

Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser?

Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt Kan vi være helt sikre på at jorden er flat? Årsaksslutning Mennesker

Detaljer

Kartleggingsstrategier

Kartleggingsstrategier Kartleggingsstrategier og -metoder Landskonferansen 10. mars 2010 Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsinnhold Arbeidsmiljø Organisering Kjemiske eksponeringer Biologiske eksponeringer Fysiske:

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv» Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv» Rådet for muskelskjeletthelse Årskonferansen 2017 Karl-Christian Nordby, avd.dir., overlege dr.med. STAMI En offensiv og nyskapende bedriftshelsetjenste

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser:

Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008 Utredning for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Avd for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser STAMI rapport Årg. 9, nr 22 (2008)

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko Kartlegging av arbeidsmiljørisiko med hovedvekt på ergonomi og psykososiale forhold 2. Forekomst etter plager og bakgrunnsvariabler - arbeidsområde Jobbrelaterte plager - område Nakke Rygg Hofte-kne Hvite

Detaljer

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser:

Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008 Utredning for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Avd for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser STAMI rapport Årg. 9, nr 22 (2008)

Detaljer

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt): Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt): hvorfor skal vi bry oss om arbeidsforhold? Live Bakke Finne, forsker Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative

Detaljer

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING Fysioterapeut Elin Os Haare Fylkeskommunen Modul 3 kurs 09.november 2017 / SIDE 1 Agenda Hva er ergonomi? Hva er muskel- og skjelettplager? Hva sier lovverket

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager en kunnskapsstatus

Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager en kunnskapsstatus Nr. 6 / Årgang 18 (2017) / STAMI-rapport / ISSN nr.1502-0932 Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager en kunnskapsstatus Denne rapporten er skrevet av Bo Veiersted Stein

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE

ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE Inger Helene Gudding Seniorrådgiver/fysioterapeut, Statens arbeidsmiljøinstitutt God samhandling mellom ulike aktører er viktig

Detaljer

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt å forebygge belastningsplager

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport - Kortrapport Forord Hånd- og arm vibrasjons syndrom (HAVS) er en fellesbetegnelse for skader på vev, blodkar, nerver eller muskel- og skjelettsystem forårsaket av hånd- og armvibrasjoner fra arbeidsutstyr.

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Ergonomiindikator 2011

Ergonomiindikator 2011 Ergonomiindikator Bakgrunnsinformasjon ergonomiindikatoren Info om ergonomiindikatoren Resultater fra ergonomiindikatoren - Risikofaktorer på produksjonsinnretninger - Risikofaktorer på flyttbare innretninger

Detaljer

Sunn ergonomi på dataarbeidsplassen Rasmus Fjørtoft, Raft-klinikken BHT

Sunn ergonomi på dataarbeidsplassen Rasmus Fjørtoft, Raft-klinikken BHT Sunn ergonomi på dataarbeidsplassen 16.10.12 Rasmus Fjørtoft, Raft-klinikken BHT Innhold Bakteppe, årsaker til sykefravær Kroppen vår - kroppsholdning Ergonomi på dataarbeidsplassen Verktøy for egenkontroll

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Arbeid er bra for helsa. Aage Indahl Overlege, Prof, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Arbeid er bra for helsa. Aage Indahl Overlege, Prof, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Arbeid er bra for helsa Aage Indahl Overlege, Prof, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Er arbeid bra for helsa? Vanskelig å forske på: Mange

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet DEN NYE ARBEIDSPLASSEN Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet Modum Bad 2011 År: 2005 2007 2009 2011 Ant. Besvarelser 191 178 194 159 Ant. Ansatte 241 265 269 275 Svarprosent: 79 % 67 % 72

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN 25.10.14 HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN 25.10.14 HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN 25.10.14 HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN Arild Øvrum, SSU leder i Statoil drift nord VEIEN VIDERE Trond Eirik Fosse, Ergonom i Statoil

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Tom Sterud og Håkon A. Johannessen, NOA, STAMI - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

TA VARE PÅ KROPPEN DIN!

TA VARE PÅ KROPPEN DIN! TA VARE PÅ KROPPEN DIN! - GOD ERGONOMI VED TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID Therese Løvslett, HMS-rådgiver/ergoterapeut / SIDE 1 Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor)

Detaljer

Bryte isen øvelse. Grunnopplæring i arbeidsmiljø Lysark 1

Bryte isen øvelse. Grunnopplæring i arbeidsmiljø Lysark 1 Bryte isen øvelse Grunnopplæring i arbeidsmiljø Lysark 1 Utviklingen av arbeidsmiljølovgivningen i Norge Litt historikk 1891 «Fabrikktilsynsloven» 1936 Lov om arbeidervern 1956 Lov om arbeidervern 1977

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :

Detaljer

Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager

Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager Paul Jarle Mork Institutt for bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim 1 Problemstilling Representerer vedvarende lavnivå muskelaktivering

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Forskningshjørnet Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Spør en forsker Forskning.no Spørsmål: Får man mer og kraftigere hår etter barbering? Når ble europeerne hvite? Spør en forsker Får man mer og

Detaljer

Ryggsmerter et nødvendig onde?

Ryggsmerter et nødvendig onde? Ryggsmerter et nødvendig onde? Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15%

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ALMINNELIG ARBEIDSTID - HAUGHOLT ANLEGGS SERVICE AS - PROSJEKT K11 RÅDAL-NORDÅS- FLYPLASSVEGEN I BERGEN

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ALMINNELIG ARBEIDSTID - HAUGHOLT ANLEGGS SERVICE AS - PROSJEKT K11 RÅDAL-NORDÅS- FLYPLASSVEGEN I BERGEN VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.09.2017 2017/14171 DERES DATO 29.08.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Jarle Berggraf tlf 41623826 DERES REFERANSE HAUGHOLT ANLEGG'S SERVICE AS Gjerstadveien 1704 4980 Gjerstad SAMTYKKE

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok

Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Doktorgradsstipendiat Jon Anders Lone, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Påstand:

Detaljer

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Sykefravær...6 2.1 Definisjon av sykefravær og

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Personlighet som årsak til konflikter og mobbing i arbeidslivet

Personlighet som årsak til konflikter og mobbing i arbeidslivet Personlighet som årsak til konflikter og mobbing i arbeidslivet 8. Kile-seminar, 28.04.17 Studie av Iselin Reknes, Ståle Einarsen, Johannes Gjerstad & Morten B. Nielsen Mobbing på arbeidsplassen «gjentagende

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem

Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem Forskningsspørsmål «Er komprimert arbeidstid/lange arbeidsøkter en risikofaktor for arbeidsulykker og hjertekarsykdom»? Forskningsprosjekt i regi

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi? Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi? Jorunn Elise Tharaldsen Fagleder Arbeidsmiljø (PhD) jet@ptil.no Hvorfor fokus på muskel- og skjelettplager Nasjonal arbeidshelseutfordring

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

spesialiserte veiarbeidere

spesialiserte veiarbeidere Eksponering for vibrasjoner fra håndholdt verktøy og risiko for utvikling av håndarm-vibrasjonssyndrom (HAVS) blant spesialiserte veiarbeidere Thomas Clemm 17.12.2015 TEMA Introduksjon Mesta AS Hånd-Arm

Detaljer

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene

Detaljer

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Den nye arbeidsplassen:

Den nye arbeidsplassen: Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltagelse i arbeidslivet Et nasjonalt forskningsprosjekt initiert og finansiert av Norges Forskningsråd Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) International Research

Detaljer

Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste?

Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Kurs 5.-6. nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Ingrid Sivesind Mehlum overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt Yrkessykdommer som skal likestilles med

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Om plager og sykdom Aage Indahl, Prof em, MD, PhD Clinic Physical Medicine and Rehabilitation, Kysthospitalet, Vestfold Hospital Trust, Stavern, Norway Om plager

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser 16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer