KULTURMINNEDOKUMENTASJON ROLLAND BORETTSLAG

Transkript

1 KULTURMINNEDOKUMENTASJON ROLLAND BORETTSLAG Reguleringsplan Åsane, gnr 208 bnr 207 m.fl. Rolland borettslag, påbygg Nasjonal arealplanid Saksnr.:

2 Sist revidert Plankonsulent Og Arkitekter as Adresse: Kanalveien Bergen Tlf Prosjektnummer og navn Regulering Rolland borettslag, påbygg, Åsane, gnr 208 bnr 207 m.fl. Kulturminne dokumentasjon Dokumentnavn Prosjektansvarlig Medarbeidere kulturminne dokumentasjon Faglig kontroll: Korrektur: Kulturminne dokumentasjon 2018.docx Gunnar Rosendal - Arkitekt / planlegger gunnar@ogarkitekter.no Karen Helene Steinsvik Reinholdtsen Terje Grøstad TG: KSR: Forside: Flyfoto med planområdet markert. Kilde: Bergenskart 2

3 1. Innledning - Bakgrunn Og Arkitekter Plan Urbanisme utarbeider som plankonsulent forslag til reguleringsplan for forslagstiller Rolland Borettslag / Vestbo. Rolland Borettslag ligger i Åsane bydel. Planforslaget vil legge til rette for at borettslaget kan oppgraderes / utbedres med heis i alle oppganger ved at alle boligblokkene bygges på med 1 etasje og 30 nye leiligheter. Dette vil medføre at det etableres 2 nye parkeringsanlegg under terreng og sykkelparkering under tak. Denne kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. Planområdet fremgår den nedenstående kartskissen. Planområdet er på 37 daa. Planen forutsetter ikke at bygg rives, men byggene i planområdet vil endres. Figur 1: Oversiktskart med planområdet markert med rød stiplet strek. Kartkilde: Bergenkart Kulturminnedokumentasjonen tar utgangspunkt i Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon. 3

4 3. MÅL OG METODER Formål Formålet med kulturminnedokumentasjonen er å beskrive, kartlegge og dokumentere kulturminner og historiske verdier innenfor og i nærheten av planområdet. Kulturminnedokumentasjonen inngår slik i kunnskapsgrunnlaget for å utarbeide reguleringsplanen, og i samlet kunnskap fra flere kulturminnedokumentasjoner for større områder. Metode Kulturminner og kulturmiljø er beskrevet på grunnlag av informasjon hentet fra bøker, tidligere utredninger og offentlige databaser (innsynsløsninger som Askeladden Kulturminnesøk og Miljøstatus), luftfoto, skrå-foto og historiske foto. Det er også gjort undersøkelser i felt. Dokumentasjonen omfatter primært kulturminner innenfor planområdet og i planområdets nærhet utenfor plangrensen.. Definisjoner Kulturminner og kulturmiljø er definert i Kulturminnelovens paragraf 2: Kulturminner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng Kulturminneloven slår fast: Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredete eller kalles fornminner. Stående byggverk fra perioden er automatisk fredete etter tinglysning. Nyere tids kulturminner omfatter alle kulturminner etter

5 2 Områdets historie Topografi Topografien i Åsane ble dannet i løpet av den siste istiden. Denne tok for Vestlandet slutt for ca år siden. Da isen trakk seg tilbake stod det igjen et landskap av fjell, daldrag, vann og myrer. Navnet Åsane avspeiler derfor godt topografien i området. Tidlig historie De første menneskene kom til Åsane etter at isen trakk seg tilbake. Åsane ligger over marin grense. Områdene egnet seg godt for jakt og fiske. Jeger- og sankertradisjonen varte fram til slutten av yngre steinalder, da jordbruket etter hvert kom til å spille en stadig viktigere rolle. De tidligste konkrete rester etter menneskelig aktivitet strekker seg tilbake til slutten av eldre steinalder (perioden fra ca f.kr.). Dette er rester i form av bruksgjenstander, og de er stort sett blitt funnet i områdene nærme sjøen. Dette kan avvike noe fra dagens sjølinje pga. landhevingen. I nærheten av planområdet er det funnet en helleristning fra steinalder 1 i registreringen lagt inn av Universitetet i Bergen heter det: «Ristningen er trolig et hjortedyr - muligens en hjort, muligens et dådyr... Det har hodet høyt hevet, rett hals og rygglinjene er tegnet som en rett strek. Halslinjen foran går over i brystlinje som en rett strek og går da ut nederst i føttene. Foran snuten på dyret begynner en ny figur. Den har form som en halv oval hvor den rette streken står vendt mot dyret. Grunnet boligbygging på Rolland, ble steinblokken tatt vekk fra sitt opprinnelige sted og har siden blitt lånt ut til Rolland skole.» Foto 1: Foto av helleristningen. Kilde: Bergen Kommune (Bildet er beskåret) 1 Rolland - Fetts fk. 1 (B12389) 5

6 Et markant skille i den eldste historia, er overgangen til jordbruket. Dette startet så smått i yngre steinalder med svijordbruk og en nomadisk tilværelse. Etter hvert ble befolkningen mer bofast. Således ble bosetningsstrukturen mer stabil med gårdsanlegg, innmark og utmark. Mot slutten av eldre jernalder (550 e.kr.) var trolig de fleste senere matrikkelgårdene, som Rolland, i Åsane bosatt. Etter grunnleggingen av Bergen på 1000-tallet fikk byen stor betydning for Åsane. Byen utgjorde et marked der bøndene kunne omsette produktene sine. Etter hvert førte byen til at enkelte kunne livnære seg som for eksempel bygningsarbeidere. Denne tradisjonen kan strekke seg tilbake til middelalderen. De fleste i Åsane var leilendinger i middelalderen, og måtte derfor gi fra seg noe av produksjonen til jordeierne. Dette var gjerne kirker, klostre og bispestolen i Bergen. Rundt 1520 lå 17 av de omtrent 45 høymiddelaldergårdene i Åsane øde. Dette var en konsekvens av pestherjingene på midten av 1300-tallet. Mellom 1520 og 1600 ble de fleste ødegårdene i Åsane ryddet og bosatt på nytt. Fra slutten av 1600-tallet fikk noen leilendinger anledning til å kjøpe gårdsbrukene de drev. Overgangen til selveie skjøt fart utover 1700-tallet. Dette førte også til at noen av gårdene ble kjøpt opp av velstående byborgere. Dette ble gjort for å sikre seg tilgang på jordbruksprodukter og for å kunne ha et sommersted. 3 Bygningsmiljø Bebyggelsesstrukturen i Åsane var fram til andre halvdel av 1800-tallet forholdsvis statisk. Bebyggelsen var spredt rundt på de forskjellige gårdene, der bygningene stort sett var samlet på tunene i form av større eller mindre fellestun. Størrelsen på bygningsmassen kom alt an på hvor mange bruk det var på gården. Tunene var helst plassert på høydedrag og i skråninger. Foruten og på den måten ligge over kaldluftsjøen som ved inversjon dannes i de lavereliggende myrene, ga dette utsyn, det var effektivt i forhold til drenering og man sparte mest mulig av innmarken. Utskiftningene i andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet endret til en viss grad bebyggelsesstrukturen. Brukene ble mer oppsplittet og egne tun ble etablert for hvert bruk. Slik fikk de enkelte brukene sammenhengende innmark og etter hvert sammenhengende utmark. Løer og uthus bygget fullstendig i stein slik som på Rolland Gård har vært et typisk trekk ved byggeskikken i Åsane. Det var heller ikke uvanlig at den mest værutsatte gavlveggen på våningshusene ble kledd av stein. I siste del av 1800-tallet kom industrien til Åsane. Dette førte til en markant endring av bebyggelse og levemåte. Næringsbygg og boliger ble bygd utenfor den tradisjonelle 6

7 gårdsstrukturen. Fram mot andre verdenskrig var det fortsatt jordbruket som dominerte i Åsane. Etter krigen, og i løpet av andre halvdel av 1900-tallet, har Åsane gjennomgått en nærmest total forandring, og det meste av jordbruket har blitt erstattet av en massiv utbygging av boliger, næring og samferdsel. Karakteristisk for mye av den nyere bebyggelsen er at den er ført opp i tidligere uegnede byggeområder som på bergknauser langs kysten og i tidligere myrområder i mer sentrale deler av bydelen. Midtbygda Rolland hører til det området vi i dag kaller Midtbygda som nå domineres helt av de store kjøpesentrene og motorveien gjennom Åsane. Midtbygda omfatter foruten Rolland, matrikkelgårdene Ulvesæter (Ulset) Myrdal og Saurås. Tidligere var dette området midt i hjertet av Åsane - Åsamyrane - preget av gårdsdrift, og et myrlendt landskap. Her lå gårdsbruket Rosenkilde hvor Åsane senter og Arken i dag ligger. Her lå også den tidligere skyss-stasjonen "Hesthaugen nå Roalds kro, små grusveier og spredt bebyggelse med eneboliger og gårdsbruk. Det forelå alt fra tidlig på 1900-tallet planer om å gjøre Åsamyrane om til jordbruksland ved hjelp av et storstilt dreneringsarbeid. Arbeidet ble satt i gang på 1950-tallet. Planene om å skape jordbruksland av Åsamyrane ble oppgitt på slutten av 1960-tallet, blant annet fordi jordkvaliteten ikke var god nok. Men medvirkende til dette må også Åsane Kommunes innlemmelse i Bergen har vært. Arbeidet med dette tok til på begynnelsen av 1960 tallet og ble sluttført 1. januar Forut for dette var det allerede i 1950 snakk om en tunnel mellom Stemmemyren og Eidsvåg som kunne erstatte den lange og smale veien rundt Eidsvågneset fra Tunnelen ble åpnet i Dette åpnet for etablering av store næringsområder og senere utvikling av Åsane sine sentrale deler som et «handleland». I 1970-årene eksploderte derfor også boligbyggingen i Åsane. Vestbo var en sentral aktør i utbyggingen av Åsane. Det første Haukedalen borettslag i 1975, samtidig som Rolland, og Rollandsflaten borettslag. Rolland Borettslag sto ferdig i Disse ble etterfulgt av Rollandsdalen borettslag i Deretter Barkaleitet i 1977 og Bruskedalen Borettslag i Sist ut i denne delen av Åsane var Bjerkelien i Borettslag i

8 Før og nå-bilder fra Rolland Foto 2: Rolland sett fra nord mot sør 1975, se Figur 2 for fotostandpunkt vist med røde linjer. Kilde: Med tillatelse fra fotograf Helge Sunde Foto 3: Samme standpunkt som over, Kilde: Med tillatelse fra fotograf Helge Sunde 8

9 Foto 4: Rolland sett fra sør mot nord Se Figur 2 for fotostandpunkt vist med blå linjer. Kilde: Med tillatelse fra fotograf Helge Sunde Foto 5: Samme standpunkt som over, Kilde: Med tillatelse fra fotograf Helge Sunde 9

10 Figur 2: Fotstandpunkt for bilder over. Kilde: Se eiendom. I de påfølgende år frem til 1997 hadde Vestbo 2 oppført 1796 boliger i Åsane fordelt på 30 borettslag, andelslag og seksjonssameier. En slik massiv utbygging av næring boliger og kjøpesentre som Åsane senter, Arken, Ikea, Gullgruven og Horisont med flere, krevde høyere kapasitet på veisystemet og motorveien Nygårdstangen - Vågsbotn sto ferdig i Rolland gård Rolland (Gnr. 208, Bnr. 1 (gml. 108)) var et Gårdsbruk øst for Åstveit. Navnet, tidligere skrevet Rødland, kan opprinnelig være Røyrland, av røyr, siv. Gården var krongods til tallet og postgård på den Tronheimske postvei. 2 Vestlandske Boligbyggelag. 10

11 Foto 6: Skåfoto av Rolland Gård. Kilde: Kvasir. Våningshuset på Rolland er oppgitt med statusår 1850 i Bergen Kommunes registre og er et sammenbygd hus. Gården har store bruksbygninger murt opp med stein. Arealer for de store borettslagene ble utskilt i begynnelsen av 1970 årene. I 1976 ble det utskilt tomter til Storåsen, Rolland og Kollåsen skoler samt næringsbygg ble deler av Arken senter bygd på eiendommen. Planområdet er tidligere slåttemark/utmark (Se foto 7). Eksisterende reguleringsplan har i stor grad videreført områdets karakter med ganske store åpne grønne områder med bebyggelse i langsgående retning. Slik er historien som kulturlandskap tolket inn i en nyere kontekst. 4 Ferdselsårer Historisk sett har det meste av ferdsel i Åsane foregått sjøveien. De aller fleste måtte bruke båt for å komme seg til markedet i byen. På land var det dårlig med veier mellom gårdene. Det har nok vært fotstier, men noe skikkelig vei vet vi ikke noe om før den Trondheimske postveien kom i 1780-årene. Dette var en direkte konsekvens av at kongen satte i verk en ordning med fast postgang i Norge i Postsambandet Bergen - Molde - Trondheim vart fast fra Strekningen fra Bergen og gjennom Åsane er i dag den best bevarte postveien ut fra byen. Veien gikk fra byen, over Munkebotn og videre via Rolland og videre til kaien i Tellevik. På strekningen var det postgårder på Rolland og Hordvik. 11

12 Figur 3: Litografi av Losting. Kilde: Statens Vegvesen De eldste kartene vi har over området er fra henholdsvis 1860 og Rektangelkartet fra 1860 viser den Trondheimske postveien som en "HovedKonge-Vei" gjennom Åsane. På Amtskartet fra 1867 er det tegnet inn en ekstra vei fra Eidsvåg nordover til Myren. Denne veien går vest for den opprinnelige hovedveien. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet skjedde det en omfattende samfunnsendring. Industrialisering og kommunikasjonsveier moderniserte Åsane. Dampbåtruter til byen ble vanlig, og etter hvert ble også veiutbyggingen mer omfattende. Steinstøveien som kom i 1870-årene utgjorde den nye hovedferdselsåren gjennom Åsane. Dette var en riksvei og var bygd for hest og kjerre. I 1920 kom den første bussruten mellom Bergen og Vågsbotn, og det var først på denne tiden at mange av gårdene i Åsane fikk brukelige veier. 3 3 Hentet fra Kulturminnegrunnlag - "Byfjellene Nord" Byantikavren

13 Figur 4: Den Trondheimske postveien, strekningen fra Eidsvåg til Tellevik. Kilde: Kulturminnegrunnlag "Byfjellene Nord" Byantikvaren

14 Figur 5: Utsnitt av rektangelkart fra Kulturminnegrunnlag"Byfjellene Nord" Byantikvaren

15 Figur 6: Utsnitt fra kart over Söndre Bergenhus Amt Kulturminnegrunnlag "Byfjellene Nord" Byantikvaren

16 Figur 7: Utsnitt av plankart med Postveien til Trondheim markert med rød stiplet strek Etter andre verdenskrig og fram til i dag har det vært en enorm utvikling innenfor kommunikasjon i Åsane. Det er bygget et nettverk av veier og tunneler. De siste årene har det foregått en massiv nybygging i form boliger, næringsbygg, industri og motorveier. Likevel er betydelige deler av postveien til Trondheim bevart. Postveien er gitt hensynsone kulturmiljø i forslag til KPA

17 5 Foto Flyfoto 1951 Rolland Gård Foto 7: Flyfoto av Rolland Den Trondhjemske postvei går fra sør til nord i bildet og passerer først Rolland Gård (se kap 3 Rolland Gård. Planområdet øst for postveien i bildet denne øverst i bildet. Planområdet illustrert med rød stiplet linje Kilde: Bergenskart. 17

18 Oversiktsbilde Rolland og Barkaleitet Borettslag Foto 8: Flyfoto sett fra vest. Kilde: Google Maps Foto av Rolland Borettslag 2018 Foto 9: Kilde: Og Arkitekter. 18

19 Foto 10: Kilde: Og Arkitekter. Foto 11: Kilde: Og Arkitekter. 19

22 6 Konsekvenser av planforslaget Som konsekvens av planforslaget vil Rolland borettslag oppgraderes / utbedres med heis i alle oppganger og alle boligblokkene bygges på med 1 etasje som gir til sammen 30 nye leiligheter. Fasader på inngangsside vil endres ved at de påbygges heishus. Fasader for øvrig endres ikke utover den nevnte påbygning. Byggene i Rolland Borettslag ble tegnet av arkitektene Målfrid og Jo Svenningsson og ferdigstilt i Løsningen med delvis terrassering / avtrapping på balkong var typisk for sin tid. Fasadene ble rehabilitert i 1996 og det ble brukt platemateriale. Motiver på gavlfasader og glassrekkverk finner en igjen i mange av borettslagene som på den tid ble etterisolert og oppgradert. Byggene har med fasaderehabiliteringen i 1996 mistet sin autensitet. De 40 år gamle bygningenes fasader og utrykk (22 år gamle) vil i fremtiden sannsynligvis igjen bli oppgradert og igjen endre utrykk. Påbygningen av 1 etasje vil endre bygningene, men det kan ses som en naturlig del av livsløpet til denne type bygninger. Planforslaget legger ikke til rette for endringer av den Trondheimske postveien. 22

23 7 Kilder Bergen byleksikon Åsane historielag nettside om Rolland gård. Kulturminnegrunnlag "Byfjellene Nord" - Åsane bydel Bergen kommune, Byantikvaren 2010 Her Bygget vi, Et Bidrag til Bergens kulturhistorie, Jo Gjerstad, Bodoni / Vestbo,