REDEGJØRELSE KULTURMINNER

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, REDEGJØRELSE KULTURMINNER Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet. Topografien og stedsnavnet Skårerødegården tilsier likevel at planområdet har potensiale for fornminner uten synlig markering. Fylkesrådmannen har således krevd arkeologisk registrering av planområdet i henhold til kulturminneloven 9. Nyere tids kulturminner Innenfor planområdets avgrensning ligger Skårerødegården. Det vises til Lørenskogs kulturarv - kommunedelplan for bevaring og forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Lørenskog kommune (vedtatt ) og Temautredning kulturmiljø og kulturminner (mai 2006) utarbeidet av Spor Arkitekter for nærmere beskrivelser av Skårerødegården. Tunet på Skårerødegården er regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø gjennom Reguleringsplan for Skårerødegården, vedtatt Fylkeskommunen forutsetter i sine kommentarer til planprogrammet for Lørenskog Vinterpark at gjeldende reguleringsplan videreføres som en del av den nye planen. Fylkesrådmannen anser at det bør i tillegg utarbeides bestemmelser som legger føringer for hvordan den nye bebyggelsen nord og vest for tunet skal underordne seg tunet på Skårerødegården, både når det gjelder avstand til tunet, høydebegrensninger, utforming og avbøtende tiltak som f.eks. vegetasjonsskjerming. Arkeologiske registreringer Akershus fylkeskommune ved seksjon kulturminnevern har vurdert at registreringen i all hovedsak vil foregå gjennom visuell synfaring og prøvestikk med spade i utmarksområder. Eventuelle steinalderboplasser i området vil ligge mellom 150 og 200 moh. Eventuelle funn i denne sonen ligger svært tidlig i bosetningssekvensen (de tidligst kjente strandbundne lokalitetene i Oslo-området ligger ca. 190 moh.), og potensialet for steinalderfunn anses som relativt lavt. Andre utmarkskulturminner kan eksempelvis omfatte yngre røyser, tufter eller fangstanlegg. Det skulle videre letes etter dyrkningsspor og jordbruksrelatert bosetning og det er vurdert behov for søkesjakting i hovedsakelig 5 områder. Området med størst antatt potensiale for funn av eldre bosetning var tunet på Skårerødegården. Gården er først kjent i 1666, men navnet indikerer bosetning tilbake til middelalder eller tidligere. Konklusjon av registreringene Registreringene ble gjennomførte i løpet av sommeren Fylkeskommunen ga den tilbakemelding om at de arkeologiske registreringene er gjennomført, uten at det er gjort funn. Forholdet til automatisk fredete kulturminner regnes dermed som avklart, jf. kulturminneloven 9. Fylkeskommunen beregner å ferdigstille den fullstendige registreringsrapporten i løpet av kalenderåret Det forventes at fylkeskommunen vil komme med sin endelige uttalelse vedrørende kulturminner ved offentlig ettersyn. Komplett arkeologisk registreringsrapport forventes således å vedlegges planforslaget ved 2. gangsbehandling. Side 1

2 Konsekvenser av foreliggende planforslag Det er nå bekreftet at planområdet ikke inneholder automatiske fredete kulturminner slik at dette forholdet anses som avklart med hensyn til foreliggende planforslag. Hva gjelder nyere tids kulturminner, er hensynssone for bevaring av kulturmiljø rundt Skårerødegården videreført i foreliggende planforslag (felt F/K/T Skårerødegården). I tillegg er det videreført i plankart at eksisterende bygg skal bevares. To større trær ved gårdstunet avsettes videre til «regulert tre som søkes bevart». Side 2

3 Side 3

4 Side 4

5 Gårdstunet på Skårerødegården rommer kulturhistoriske kvaliteter og gården er viktig i lokalhistorisk sammenheng. Gården ligger som et tradisjonelt tun, og ut fra et kulturminnevernhensyn, anser en at tunet bør opprettholdes i form og karaktertrekk. I foreliggende planforslag er det tenkt at gårdstunets særpreg og karakter skal beholdes og at gården skal framstå som et stedsidentifiserende og historisk element. Innenfor feltet vil det kunne etableres lokale funksjoner som grendehus/nærmiljøsenter. Det tillates oppført ny bebyggelse som omrammer gårdstunet. Utforming og plassering må stå godt til det eksisterende gårdsanlegget, samtidig som det skal skille seg ut fra den bevaringsverdige bebyggelsen. Dette ivaretas gjennom reguleringsbestemmelser. Skårerødegården sett fra syd før utbygging iht. KDP for Ødegården. Kilde: google earth Side 5

6 I foreliggende planforslag er det satt bestemmelser om at bebyggelse i tilliggende felt skal avtrappes mot gården. Da Lørenskog Vinterpark som helhet har skala og omfang som er i en helt annen størrelsesorden enn gårdstunet isolert sett, er det uvisst hvorvidt tilliggende bebyggelse kan sies å «underordne seg» tunet. Det er dog tenkt at den nye bebyggelsen vil gi en positiv kontrast til gårdstunet og fremheve dets lokale og historiske forankring. Felt F/K/T Skårerødegården vil isolert sett utgjøre et autentisk miljø, men som følge av utviklingen innenfor planområdet og nærliggende områder for øvrig, vil ikke gårdsanlegget lenger framstå som en del av et større kulturlandskap. Allerede ved vedtak av kommunedelplanen for Ødegården anså man at kulturmiljøet ved Skårerødegården og det større vide kulturlandskapet ble svekket dersom utvikling i henhold til kommunedelplanen ble gjennomført. Jordene sør for tunet er nå under utbygging og de nye hovedveiene inn i området vil beskjære og dele opp kulturmiljøet ytterligere. Da kommunedelplanen la opp til at mye av åkerlandskapet forsvinner ble helheten i anlegget redusert. Kommunens planer om ny ishall like sør for gårdstunet vil heller ikke bygge opp under et autentisk kulturmiljø på Skårerødegården. Skårerødegården sett fra syd viser utbygging av deler av regulert boligutbygging på Ødegården. (Bildet viser ikke plassering av planlagte ishaller) Kilde: Oxivisuals for Selvaag Bolig Foreliggende planforslag beslaglegger hovedsakelig skogen nord for tunet og det legges til rette for en utvikling med forholdsvis omfangsrikt bygningsmasse. Planforslaget vil i utgangspunktet ikke endre dagens tunbebyggelse og en anser at vesentlige deler av miljøet knyttet til tunet blir likevel bevart. Som støyutredningen utført av Brekke Strand viser, er gårdstunet støyutsatt (gul støysone) ved utvikling iht. alternativ 0, det vil si uten utvikling av Lørenskog Vinterpark. Støyutredningen viser derimot at dersom foreliggende planforslag gjennomføres, vil gårdstunet være godt støyskjermet. Å kunne oppleve gårdstunet mer eller mindre støyfritt, må sies å være en merverdi, da dette vil invitere til opphold og bruk. Dagens støy fra nærliggende veinett (E6 og rv 163) og eksisterende «sår» i kulturlandskapet i form Side 6

7 av storveianlegg og høyspentledninger er ikke direkte forenelig med opplevelsen av gårdstunet. I tillegg til å skjerme fra støy vil planforslagets bebyggelse gi en ramme om den bevaringsverdige bebyggelsen. Gårdsanlegget vil framstå som en slags stedsidentifiserende og historisk senter som vitaliseres og tas med i dette århundre. Som følge av planen anses det mest vesentlige inngrepet, med hensyn til kulturmiljø og kulturminner, å være at Skårerødegårdens sammenheng og helhet i kulturmiljøet reduseres. En anser det likevel positivt for vernehensynet at utbyggingen vil bidra til at gårdsanlegget får ny og aktiv bruk. Anlegget er gitt en sentral plass i den nye utformingen av området og har potensiale til å utvikles til et viktig identitetsskapende element i lokalmiljøet. Kjøreatkomsten er flyttet til østsiden av gårdstunet, mens den gamle veiatkomsten inn på tunet beholdes som en gangatkomst, henvendt mot det nye utbyggingsområdet. Gårdstunet opparbeides med belegning eller annet som fremhever det originale tunet som var mellom låve, stabbur og hovedbygning. Opparbeidelse av utomhusanlegg skal i størst mulig grad forsterke gårdens tunfølelse. Side 7

8 Skårerødegården framheves som et attraktivt fondmotiv for senterveien (fra Lørenskog stasjon). Gårdstunet skal være åpent for allmenn ferdsel og kobles til gang/sykkeladkomst fra stasjonen og tilliggende områder. Det skal tilstrebes en universell utforming som gir klar, lesbar organisering av utearealer og inngangssoner. Nivåforskjeller unngås for å lette fremkommeligheten for alle brukere. Vurdering - Skårerødegården Verdivurdering Middels verdi Inngrep Middels til stort negativt omfang Konsekvens Middels til stor negativ konsekvens For verdivurdering er det tatt utgangspunkt i konsekvensutredning gjennomført i forbindelse med planarbeidet for kommunedelplanen for Ødegården. Verdivurdering er i denne omgangen justert ned fra «middels til høy verdi» til «middels verdi». Dette med bakgrunn i at allerede vedtatt kommunedelplan og reguleringsplaner i området (0-alternativet) anses å ha forringet verdien gjennom blant annet innskrenking av kulturlandskap/miljø rundt gårdsanlegget. Det er pågående planarbeid i tilliggende områder som anses ikke vil bidra positivt til kulturmiljøet. Vurdering av inngrep er justert opp fra «middels negativt omfang» til «middels til stort negativt omfang». Dette begrunnes i at selv om planforslaget ikke griper inn i selve tunet eller bebyggelsen innenfor gårdsanlegget på en ødeleggende måte, vil kulturlandskap/miljø rundt gårdsanlegget forandres. Altså, uten kulturlandskapet rundt, vil gårdsanlegget ha mindre autentisitet. Som beskrevet ovenfor vil gårdsanlegget på Skårerødegården framstå som mindre autentisk når mye av miljøet rundt forsvinner. I forhold til 0-alternativet økes den auditive opplevelsesverdien da planforslaget (alternativ 1) vil medføre støyskjerming mens den visuelle verdien forringes da mer av omgivelsene blir borte. Det anses generelt sett som positivt at gårdsanlegget i foreliggende planforslag bevares i sin helhet og vitaliseres. Bevaring gjennom bruk anses som en merverdi. Tatt i betraktning det ovennevnte har man, med hensyn til konsekvens, framholdt vurdering om «middels konsekvens». Avbøtende tiltak Gjennomføring av utbygging slik planforslaget foreligger vil ha middels til stor negativ innvirkning på kulturverdiene på Skårerødegården. Mulige tiltak som vil bidra til positive effekter av den planlagte utbyggingen vil være: - bevaring gjennom bruk - framheving av tunet som stedsidentifiserende element - forbedrede støyforhold gjennom støyskjerming - positiv kontrast mellom ny og bevaringsverdig bebyggelse - vegetasjonsskjerming Side 8