Frogn kommune - Reguleringsplan - Seiersten, Ullerud og Dyrløkke - Planprogram - Varsel om oppstart

Transkript

1 SENTRALADMINISTRASJONEN Frogn kommune Postboks DRØBAK Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund / /73265/2014 EMNE L12 Telefon Deres dato Deres referanse 14/ Frogn kommune - Reguleringsplan - Seiersten, Ullerud og Dyrløkke - Planprogram - Varsel om oppstart Det vises til oversendelse datert av varsel om igangsatt reguleringsarbeid i henhold til plan- og bygningsloven 12-8, samt forslag til planprogram, jf. plan- og bygningsloven 4-1. Formålet med planen er lage en byutviklingsplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, og urbanisere og fortette i områdene som ligger tett på Gamle Drøbak. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen har følgende merknader til varselet: Medvirkning Plan- og bygningsloven legger vekt på medvirkning. Spesielt gjelder det grupper som ofte faller utenfor planprosessen. Fylkesrådmannen oppfordrer kommunen til å ta et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. For å sikre reell medvirkning er det viktig at disse gruppene blir involvert tidligst mulig i planprosessen. Automatisk fredete kulturminner Innen plangrensen er det fra før kjent flere automatisk fredete kulturminner, spor av boplasser og gjenstandsfunn fra stein- og jernalder. På bakgrunn av dette og de mange funn som er gjort i nærområdet vurderer vi at de topografiske forholdene i deler av planområdet har potensiale for fornminner uten synlig markering. Fylkesrådmannen vil således kreve arkeologisk registrering av planområdet i henhold til kulturminneloven 9. Omfanget av registreringen er ikke fastsatt ennå da vi har behov for ytterligere befaringer i planområdet. Vi vil ta kontakt med kommunen når dette er gjennomført. Anslagsvis vil det være behov for om lag 10 ukeverk. Våre kostnader pr. uke er i dag kr , eksklusiv innmåling av funnsteder og utgifter til eventuelle radiologiske dateringer. I deler av planområdet vil være aktuelt å gjennomføre undersøkelsen/registreringen ved hjelp av maskinell sjakting. Tiltakshaver må selv stille gravemaskin med fører og bekoste dette. Det tas forbehold om at funn av fornminner kan medføre at en fullstendig registrering ikke lar seg gjøre innenfor stipulert tid. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

2 Tiltakshaver bes avtale tidspunkt og vilkår for registreringen med arkeologisk feltenhet v/linn Johannessen, All erfaring tilsier at avklaring av forholdet til fornminner bør gjøres tidligst mulig i planprosessen. Hvis registreringen først gjennomføres ved offentlig ettersyn, kan dette medføre behov for forlenget høringsfrist. Kommunen er ansvarlig for at forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart før planen vedtas. Nyere tids kulturminner Den viktigste innfartsporten til Gamle Drøbak går gjennom planområdet. Ifølge planprogrammet skal områdeplanen bidra til å styrke gamle Drøbak sentrum og samtidig legge til rette for å utnytte potensialet planområdet har for bymessig utvikling. Planprogrammet poengterer at stedets kvaliteter skal være utgangspunktet for videre planlegging, og at kulturminner skal kartlegges som en del av planarbeidet. Siden mulighetene for fortetting og utbygging er begrenset innenfor Gamle Drøbaks grenser, ønsker kommunen å bruke mulighetene utenfor den gamle bykjernen. Det er registrert få kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet, og vi støtter Frogn kommunes vurdering av at en slik registrering er nødvendig. Vi anser det som svært positivt at vurderingen av hva som skal bevares av kvaliteter i området ser ut til å bli et gjennomgående tema gjennom planprosessen. Noe som ikke drøftes i planprogrammet, er forholdet mellom planen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke og områdeplanen for Gamle Drøbak. Planen for Gamle Drøbak er en revidering av den eksisterende verneplanen, og et arbeid som pågår parallelt med byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke. Vi oppfordrer sterkt til at de to planene sees i sammenheng, slik at de to bydelene kan utfylle og «spille på lag med» hverandre. Planen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke kan bidra til å dempe presset på den bevaringsverdige bykjernen. Sammen vil de to planene legge premissene for videre utvikling av Drøbak by. I det følgende trekker vi fram enkelte kulturminner og problemstillinger som vi mener Frogn kommune bør være spesielt opptatt av i det videre planarbeidet. Seiersten skanse og Kringerud mitraljøseanlegg En liten del av planområdet, trekanten mellom Batteriveien og Belsjøveien ved Seiersten idrettspark, er en del av det fredete området omkring Seiersten skanse. Planen berører også området omkring Kringerud mitraljøseanlegg, nordvest for Osloveien på Dyrløkke. Seiersten skanse og Kringerud mitraljøseanlegg ble fredet av Riksantikvaren ved forskrift 9.april 2014, som en del av fredningen av Oscarsborg festning. Fredningen omfatter «byggverk, anlegg, veier, stier, trapper, kaier/brygger, tufter etter bebyggelse og uteareal», jf. forskriften 2. Det er ikke tillatt å foreta inngrep i «fredete byggverk, anlegg eller forterreng», jf. 3 i forskriften. Innspill fra Riksantikvaren er innarbeidet i uttalelsen. I forbindelse med detaljreguleringen for Seiersten idrettspark uttalte både fylkeskommunen og Riksantikvaren seg om bevaringsverdier knyttet til Seiersten skanse og veisvingbatteriet. Fylkeskommunen fremmet en administrativ innsigelse i brev Frogn kommune justerte planen i tråd med våre merknader, og innsigelsen ble trukket Med henvisning til merknadene i forbindelse med den nevnte reguleringsplanen, vil vi påpeke at også inngrep i områdene omkring de fredete arealene må ta hensyn til de fredete kulturminnene og kulturmiljøene. Det fredete området på Seiersten som ligger innenfor planområdet må markeres med hensynssone d) på plankartet, båndlagt etter kulturminneloven. Arealformålet må være i samsvar med fredningen. Ullerud gård Ullerud gård ligger langs Osloveien ved innfarten til Drøbak. Den gamle veitraseen gikk gjennom 2

3 tunet på Ullerud, der den møtte Sogstiveien. Ullerud har vært en betydningsfull gård i Frogn helt tilbake til 1500-tallet, blant annet som sete for tingsamlinger og fogdegård. I 1942 tok NSmyndighetene i bruk hovedbygningen som herredshus. I dag er det sykehjem på eiendommen, med ny bebyggelse mot nord og øst. Det gamle våningshuset på Ullerud brant i 1914, og en ny hovedbygning med samme størrelse og stil ble reist kort tid etterpå. Sidebygningen og driftsbygningen ble revet for få år siden i forbindelse med sykehjemsutbyggingen, og hovedbygningen fra 1914 er i dag det eneste bevarte huset fra det gamle gårdstunet. Den ligger på en høyde, og er godt synlig fra Osloveien i sør. Deler av hageanlegget med linnealleen og karakteristiske oppmuringer og trapper er bevart. Det tidligere herredshuset med hage er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan vedtatt Det samme området er avmerket med hensynssone for bevaring av kulturmiljø i kommuneplanens arealdel, vedtatt Gamle Frogn herredshus har arkitektoniske kvaliteter som gjør det interessant også i regional sammenheng, slik vi vurderer det. For den lokale og kommunale historien har bygningen stor betydning, og for nærområdet tilfører den kvalitet og historisk forankring. Fylkeskommunen har vurdert tunets bevaringsverdi flere ganger tidligere, seinest i brev i forbindelse med detaljreguleringen av sykehjemmet, der hovedbygningen inngår. Vi har uttalt oss kritiske til den planlagte utvidelsen av sykehjemmet sør for det tidligere herredshuset, ned mot Osloveien. Etter vår vurdering er det viktig å bevare herredshusets eksponerte plassering på høyden ved innkjøringen mot Drøbak. Eldre gårder og veifar Det er ikke bare Ullerud som vitner om eldre gårdsbebyggelse innenfor planområdet. Blant annet bør Holter nordre og søndre, der en del av gårdstunene er bevart, undersøkes nærmere med tanke på kulturminneverdier. En stor del av planområdet preges av store forretningsbygg og parkeringsplasser. Gårdstunene vitner fortsatt om en annen historie, som i framtida kan bli viktige identitetsskapende elementer i en «ny» bydel. Vi vil også oppfordre til at de gamle veifarene som er registrert innenfor området, og som har vært utgangspunkt for flere av dagens traseer, synliggjøres og formidles. Kulturminner fra 1900-tallet Planområdet består også av en del boliger, først og fremst i form av småhus. Boligområdene bør kartlegges som en del av kulturminneregistreringene. Spesielt bør området mellom Gamle Oslovei/Karlsrud og Sogstiveien undersøkes. Her ser det ut til å være en del boligbebyggelse fra første halvdel av 1900-tallet. Også boligområder som er utbygd etter 1950 kan være viktige å ta vare på. Boligbyggingen i 1950-, og 1970-årene ble blant annet preget av at større områder ble planlagt under ett, og slik har mange boligfelt fått et mer ensartet og helhetlig uttrykk enn de eldre boligområdene. Konklusjon nyere tids kulturminner Akershus fylkeskommune støtter kommunens vurdering av at det er behov for en kartlegging av kulturminner innenfor planområdet. Seiersten skanse og Kringerud mitraljøseanlegg, fredet som en del av Oscarsborg festning, berører planområdet, og må tas spesielt hensyn til. I tillegg vurderer vi Ullerud gård som et verdifullt kulturminne innenfor planområdet. Andre bevaringsverdige bygninger eller miljøer kan finnes blant restene av gårdsbebyggelse, veifar og boligområder fra 1900-tallet. 3

4 Dersom kulturminneverdiene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn, vil fylkesrådmannen vurdere å legge planen fram for politisk behandling med forslag om innsigelse. Andre regionale interesser Samordnet areal- og transportplanlegging Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er under arbeid. Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet, som ble vedtatt juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang-, sykkel- eller kollektivtransport. Dyrløkke er det mest sentrale kollektivknutepunktet i Frogn, hvor flere busslinjer med hyppige avganger møtes. Det er viktig å legge opp til en høy arealutnyttelse for å bidra til å nå målene i det regionale planarbeidet. For forhold som gjelder fylkesvei viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst, og forutsetter at kommunen holder god dialog med Statens vegvesen og Ruter i det videre planarbeidet. Parkering Fylkesrådmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort transportbehov. Fylkesrådmannen anbefaler at det fastsettes parkeringsbestemmelser som angir maksimumsnormer, og at disse er strenge. Fylkesrådmannen vil også anbefale at det i bestemmelsene stilles krav om anlegg for sykkelparkering (sykkelparkeringsplassene bør fortrinnsvis være under tak nær inngangspartiet). Handel, service og senterstruktur Fylkesrådmannen viser til rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli Bestemmelsen skal sikre bedre oppfølging av fylkenes retningslinjer for handel. Det er i samsvar med føringer i fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur å legge til rette for et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra der folk bor. For å bygge opp under målsetningene om redusert bilbruk er det samtidig svært viktig at tilbudet tilpasses det naturlige handelsomlandet. Universell utforming Det er et nasjonalt mål å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på en likestilt måte. Fylkesrådmannen viser til at prinsippet om universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven 1-1, og 12-7 nr. 4, som omhandler bestemmelser i reguleringsplaner. Kommunen bes vurdere om det i planen skal stilles krav om at en definert andel av boligene skal utformes med livsløpsstandard. Klima og energi Som følge av klimaendringer med større nedbørsmengder vil fylkesrådmannen anbefale at det ved reguleringsplanarbeid utarbeides plan for overvannshåndtering. Dette for at overvann skal 4

5 håndteres mest mulig lokalt og i minst mulig grad føres inn på ledningsnettet. Belastning på overvannsnettet kan kompenseres med infiltrasjon og fordrøyning. Fylkesrådmannen vil anbefale at muligheten for fjernvarmeanlegg utredes. Vassdrag For å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann setter EUs rammedirektiv for vann, gjennom vannforskriften, strenge krav til forvaltning av vannforekomster. Vannområdet har ambisjon om å innfri vannkvalitetsmålene innen Fylkesrådmannen forutsetter at tiltakene planen legger til rette for ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriften. Fylkesrådmannens vurdering På bakgrunn av det tilsendte materialet, mener fylkesrådmannen at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer, og har ingen ytterligere merknader. Med vennlig hilsen Einar Midtsund seniorrådgiver plan Anne Traaholt seniorrådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Ruter AS, Statens vegvesen Region øst, Saksbehandlere: Automatisk fredete kulturminner: anne.traaholt@akershus-fk.no, Nyere tids kulturminner: nina.gronbrekk@akershus-fk.no, Plan- og miljøfaglige vurderinger: einar.midtsund@akershus-fk.no,