Prosjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: Revidert mars 2012 GULLIK GULLIKSEN AS LANDSKAPSARKITEKTER MNLA

Transkript

1 Prosjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: Revidert mars 2012

2 1. Bakgrunn Planområdet ligger i tilknytning til Klåstad Brudd hvor det i dag drives bruddvirksomhet. Steinbruddet har ikke nok areal til å deponere skrotstein. Formålet med reguleringsplanen er å regulere område for skrotsteinsdeponi, bedre utnyttelse av steinressursene i tilliggende område, tilrettelegge for etterbruk til naturlandskap, samt eventuell utbygging. Planområdet omfatter ca 209 daa, hvorav 150 daa utgjør selve deponiet. Tiltakshaver er Lundhs Klaastad AS. Planområdet ble arkeologisk registrert i oktober Det ble da påvist en steinalderlokalitet beregnet til 120 m2 ( id ). Vestfold fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren for behandling i henhold til kulturminneloven 8, 4. ledd, med den anbefaling at det her gis tillatelse til inngrep i lokaliteten med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Kulturhistorisk museum ga sin uttalelse i brev av 16. oktober 2006 til Riksantikvaren hvor museet støtter fylkeskommunens anbefaling. Riksantikvaren ga i brev av 25. oktober 2006 til fylkeskommunen tillatelse til inngrep i det omsøkte kulturminne med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Reguleringsplanen ble godkjent i Larvik kommunestyre, 14. mars Fylkeskommunen mottok deretter melding om at tiltakshaver ønsket tiltaket realisert i Fylkeskommunen oversendte saken til Riksantikvaren for behandling i henhold til kulturminneloven 10, i brev av 30. april Kulturhistorisk museum ga sin uttalelse i brev av 7. mai 2007 til Riksantikvaren. Denne fattet vedtak om vilkår og kostnader knyttet til undersøkelsen, i brev av 14. mai 2007, til Klaastad Brudd DA. Tiltakshaver bestilte undersøkelsen i brev av 15. juni 2007 til Kulturhistorisk museum. Undersøkelsen startet opp 6. august Ved registreringen var lokaliteten beregnet til 120 m2. Det ble lagt opp til en utgravning av 40 m2 for å sikre et representativt materiale. Utgravningsresultatet viser at bosettingsområdet er av en helt annen karakter og omfang enn grunnlagsmaterialet indikerte. Det ble tidlig klart at både landskapet, anlegg som stolpehull og ildsted, samt gjenstander som fl intsigd, boretapp fra økseproduksjon og fl ateretusjerte pilspisser peker i retning av en senneolittisk gård. En heller ble oppdaget om lag 170 meter fra utgravningsfeltet. Undersøkelsesstrategi og metode ble fortløpende justert. Gjennom graving av prøveruter og topografi er det funnførende området beregnet til i overkant av m2. Det helhetlige funnbildet må betegnes som unikt, og gårdsanlegget er særdeles godt bevart. Med denne bakgrunn ga Kulturhistorisk museum en ny vurdering av saken, i brev av 1. september 2007 til Riksantikvaren. Her ble Riksantikvaren anbefalt å omgjøre tidligere vedtak og sikre bosettingsområdet gjennom regulering til spesialområde, bevaring av kulturminne, alternativt ble det anbefalt en undersøkelse av bosettingsområdet i sin helhet. Riksantikvaren oversendte et forhåndsvarsel om nytt vedtak i henhold til kulturminneloven 8, 2. ledd i brev av 3 september 2007 til tiltakshaver. Det framgår her at kulturminnene representerer en så høy verneverdi at tiltaket ikke kan realiseres som planlagt, og at et areal innenfor planen ikke vil kunne utnyttes til massedeponi eller annen aktivitet som vil kunne ødelegge kulturminnet. Etter fl ere befaringer og møter ble det foreslått å trekke hele det aktuelle arealet ut av reguleringsplanen, da nye undersøkelser av hele området ville medføre betydelige merkostnader for tiltakshaver, som ikke lot seg forsvare i forhold til en kommersiell utnyttelse som deponi. 2. Forslag til reguleringsendring I foreliggende planforslag er det aktuelle arealet foreslått omregulert i sin helhet til spesialområde bevaring, bevaring av kulturminne. Areal og volumet av deponiet blir betydelig redusert. 30 daa. trekkes ut av planen som deponi. Endringen medfører således et stort tap for industrien, men vil være positivt for omgivelsene. Vedlagte planforslag er utarbeidet i samarbeid med Vestfold Fylkeskommune og Larvik Kommune. Planforslaget ble oversendt Larvik kommune for behandling i juni Reguleringsbestemmelsene som omhandler dette spesialområdet, er foreslått som følger: 5.4 Spesialområde for bevaring av kulturminne (S8) a) Området er regulert til spesialområde, bevaring av kulturminner. Kulturminnene i området er automatisk fredet etter lov om kulturminner, av 9.juni 1978 nr.50. I det avsatte området fi nnes det bla. et automatisk fredet bosetningsområde fra senneolitikum og hulveifar (id ). b) Det tillates ikke tiltak herunder skogsdrift, som kan skade eller skjemme kulturmin ner og/eller landskap. Skogsdrift skal foregå på frossen mark. Det må ikke benyttes tunge maskiner innenfor området med automatisk fredete kulturminner, heller ikke i forbindelse med etablering av skrottippen. Alle tiltak herunder nyplant ing og markbearbeiding skal godkjennes av kulturminnemyndigheten. c) Det kan tillates tiltak knyttet til formidlingen av området som kulturminneområde. d) Det kan utarbeides skjøtselsplan for området e) Ytterligere drenering innenfor det automatisk fredete området tillates ikke. f) Det automatisk fredede området grenser mot områder for masseuttak og steinde poni. Området skal være tilgjengelig, men det skal ikke tilrettelegges for allmennheten så lenge dette er i konfl ikt med sikkerhetsregler som gjelder i forhold til steinbruddsvirksomheten i området. Konsekvenser av endringene Endringsforslaget vil gi en stor positivt effekt for omgivelsene. Arealet som blir omregulert til bevaring av kulturminne vil sannsynligvis bli liggende urørt i overskuelig fremtid. Det foreligger ingen planer om utgravninger eller andre tiltak som vil endre situasjonen. Videre skal alle tiltak godkjennes av kulturminnemyndighet. Arealet er i dag skogbevokst og vil fremstå som en bred buffersone mellom nærliggende boligbebyggelse og deponiområdet. Selve deponiet blir som nevnt betydelig redusert i omfang. Deponiet er foreslått med samme reguleringshøyde som tidligere, men formen på deponiet er bearbeidet slik at tilpasningen til omgivelsene blir best mulig. Toppunktet på kote + 72 ligger noe lenger nord, se plan og snitt.

3 A A A B B B B A NB! Snittlinjen A-A ligger i gjeldende reguleringsplan ikke gjennom toppkote for deponiet. Toppunktet, kote +72 moh, ligger noe forskjøvet i forhold til snittlinjen, der høyeste punkt er kote +55 moh. Snittlinjen A-A ligger i toppunktet på kote +72 moh. REGULERINGSPLAN

4 GJELDENE REGULERINGSPLAN SNITT A-A Snitt A-A ligger ikke i toppunkt kote +72 moh. Stiplet linje viser topplinje i godkjent reguleringsplan. REGULERINGSPLAN REDUSERT SNITT A-A Snitt ligger i toppunkt kote +72. Stiplet linje viser topplinje i godkjent reguleringsplan. SNITT A-A

5 GJELDENE REGULERINGSPLAN SNITT B-B REGULERINGSPLAN REDUSERT SNITT B-B SNITT B-B

6 FORSLAG TIL REGULERINSPLAN, REDUSERT DEPONI

7 REGULERINGSPLAN GODKJENT 14.MARS 2007