Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Transkript

1 Plan Vest Bergen Domkirkegaten Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune Kulturminne og kulturmiljø, Gnr 191 Bnr 43 m.fl Bergen kommune av 14

2 2 av 14

3 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLING MÅL OG METODE MÅLSETTING METODE... 5 KRITERIUM FOR VERDI DATAGRUNNLAG ANALYSE AV UTREDNINGSOMRÅDET LANDSKAP HOVEDTREKK I KULTURHISTORISK AKTIVITET OG FOREKOMST AV KULTURMINNE I OMRÅDET KULTURMILJØ VERDIFASTSETTING OG VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS AV PLANLAGT TILTAK LANDSKAP KULTURMINNE OG KULTURMILJØ FOTODOKUMENTASJON VERDIOG OMFANGSVURDERING AV KULTURLANDSKAPET OG KULTURMILJØET OPPSUMMERING KILDER Hvis annet ikke er nevnt er alle bilder tatt av Plan Vest Bergen. 3 av 14

4 1 SAMMENDRAG Heiane er en del av utbyggingsområdene i Åsane bydel. Her har skjedd store endringer de siste 50 år når det gjelder utbygging og bruk av arealet. I Åsane er det i dag lite gårdsdrift igjen. Store området er heller benyttet til andre formål. På Heiane befinner en seg i nærheten av de områdene der det fremdeles blir drevet gårdsdrift til tross for at en generelt kan si at området kjennetegnes av kraftig utbygging av boligfelt, industriområder, fritidssyssel og ikke minst infrastruktur med store trafikkanlegg. Rapporten er ingen konsekvensutredning. 2 INNLEDNING I denne rapporten vil en gjennom hovedsakelig en billeddokumentasjon vise det nedlagte småbruket innenfor planområdet. Et hblir kulturminne og ulike miljø er element som gir landskapet karakter og verdi. Og det er dette en vil gi et bilde av her. Landskap blir definert som de samlede fysiske omgivelsene som omslutter oss under åpen himmel (Bruun 1996). Med kulturminne mener en alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, også lokaliteter det er knyttet historiske hendelser, tro og tradisjoner til (Kulturminnelova 1978, 2). Med en bred landskapsforståelse vil analyse av landskap omfatte både naturbeskrivelser, historisk utvikling, arealbruk, kulturminne, byggeskikk, bygninger og infrastruktur (Bruun 1996). Verdiene i området er hovedsaklig knyttet til landskapsopplevelse på stedet og i området rundt. Planområdet ligger i Åsane i den nordlige delen av Bergen kommune. Planområde Gullgruven Figur 2.1: Planområdet plassert i Åsane, Bergen kommune 4 av 14

5 Sauefjøs med låve Hønsehus med garasje Figur 2.1 Planområdet med de aktuelle husene som omtales/dokumenteres. 2.1 PROBLEMSTILLING Hva finnes av rester fra driften av småbruket? Hvilken historie forteller de? 2.2 MÅL OG METODE Målsetting Formålet med rapporten er å dokumentere og gjøre rede for stedets kulturminnekvaliteter Metode Formålet med rapporten er å se på landskapet og de fysiske inngrep som her er utført. Kulturdelen av landskapet inneholder driftsbygninger, bruksmåter og omforming av natur. Landskapet og aktuelle bygninger innenfor planområdet vil omtales. Analysen i rapporten bruker verdi, omfang og konsekvens kriteriene til håndbok-140 (Statens Vegvesen 2006) som mal. Selv om tiltaket ikke er et veiprosjekt, kan metoden brukes sammen med gjeldende metoder og retningslinjer angitt ved Miljøverndepartementet og Riksantikvaren (Miljøverndepartementet 1990, 1998, Riksantikvaren 1993, 1995, 2003). I utgredningsdsarbeidet er registrering, analyse og verdifastsetting av kulturminne/-miljø vurdert i forhold til tiltaket sitt omfang og konsekvens. Metoden er delt inn i 2 trinn: 1: innsamling av data og verdivurdering 2: omfangsvurdering Kriterium for verdi Ved verdivurdering av kulturminne legg en, forutan generelle kriteria, vekt på den enkelte fylkeskommune sine særskilte vernekriterium og satsingsplanar/-område. I rapporten er det benyttet en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare blir gitt til kulturminne og -miljø av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningen sin opplevelse og tilknyting til dem, basert i all hovedsak på dokumentasjon. Ved verdivurdering av kulturmiljø benytter en håndbok-140 (tabell under). Verdivurderingen blir også framstilt grafisk. 5 av 14

6 Kulturminne fra før 1537 er automatisk fredet (ofte omtalt som fornminne). Kulturminne etter år 1537 er nyere tid kulturminne og kan fredes gjennom en fredningssak. Tabell fra Statens vegvesen sin håndbok 140. Verdivurderinga blir også framstilt grafisk. Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminne (automatisk fredet) Kulturmiljø knyttet til primærnæringa (gardsmiljø) Kulturmiljø i tettbygde område Tekniske og industrielle kulturmiljø og rester etter slike Andre kulturmiljø Vanlig forekommende enkelt objekt ute av sin opprinnelige sammenheng Miljøet ligger ikke i en opprinnelig kontekst. Bygningsmiljø er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunform. Inneholder bygninger av avgrensa kulturhistoriske /arkitektonisk betydning Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert. Inneholder bygninger som har avgrenset kulturhistorisk betydning Miljøet er vanlig. Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert. Bygninger uten spesielle kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med endret topografi. Representative for epoken/funksjon og inngår i en kontekst i et miljø med litt tidsdybde. Steder det knytter seg tro/tradisjon til Miljøet ligg delvis i opprinnelig kontekst. Samlet bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Helt miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Bygninger/objekt med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi Sjelden eller spesielt godt eksempel på epoke/funksjon og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med tidsdjupna. Spesielt viktige stader som det knytte seg tro/tradisjon til Miljøet ligg i en opprinnelig kontekst. Bygningsmiljø som er sjelden eller særlig godt eksempel på epoke/funksjon og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk / arkitektoniske betydning Helt miljø med eller særlig godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesiell stor arkitektonisk kvalitet og /eller av svært stor kulturhistorisk betydning Miljøet er sjelden og et spesielt godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt stor arkitektonisk kvalitet Miljø som er sjeldent og eller et særlig godt eksempel på epoken. Bygninger/objekt med svært høy arkitektoniske/ kunstnerisk kvalitet. Sjelden/ gammelt kulturlandskap Kriterium for omfang Omfanget av tiltaket blir beskrevet og gitt verdi ut i fra skala vist i håndbok-140 (tabell under). Omfangsvurderingen blir også framstilt grafisk. Kulturminne og miljø sin endring og lesbarhet Liten/ingen omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturmiljøet/-minne. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil medføre at kulturminne/-miljø blir skadet. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljø/- minne. Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten. Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og deres omgivelser. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og deres omgivelser. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Datagrunnlag Rapporten bygger på befaring og lokalkjente personer, og foto fra byggene inni og utenfor og nærområdet Avgrensing En velger å avgrense området en skal se på til å gjelde de byggene som er innenfor planområdet da det er disse som er ønsket omtalt jf merknad fra Hordaland fylkeskommune. Se figur 2.1 over på bygg som omtales. Området for reguleringsplanen ligger på Heiane i Åsane bydel. Heiane ligger på nordsiden av E16/Åsanevegen. Nord for planområdet ligger Langavatnet med noen spredde eneboliger. Disse er knyttet sammen med veinettet Heianevegen som går over E16. 6 av 14

7 Planområdet utgjør i dag deler av innmarken til et nedlagt gårdsbruk. De øvrige deler av innmarken er belagt av framtidig kajakkanlegg. 3 ANALYSE AV UTREDNINGSOMRÅDET 3.2 LANDSKAP Området som omtales ligger mot Langavatnet sin sørvestre side. Se flyfoto 3.1 og 3.2. Landskapet i denne delen av Åsane er kjennetegnet av to hovedformer. Åsane er omgitt av åser og fjellrygger med et slettelandskap imellom. Slettelandskapet er preget av myrer og våtmarksområder. Det er tydelige overganger mellom slettelandskapet og åsene. Landskapet blir opplevd som åpent og vegetasjonen er preget av at det er tidligere dyrket mark. Planområde Figur 3.1 Flyfoto fra googelmap 7 av 14

8 Planområde Figur 3.2 Flyfoto fra googelmap med Langevatn og Dalabygda lengst inn i nord. På figur 3.2 kan en se området som heter Alteret i front, midt i bildet. Håkeberget ligger midt i bildet (det høyeste fjellet i området er Håstefjellet (Høgstefjellet på noen kart) som ligger utenfor bildet til venstre) og Dalabygda langs etter enden på Langavatnet, bak i bildet. 3.3 HOVEDTREKK I KULTURHISTORISK AKTIVITET OG FOREKOMST AV KULTURMINNE I OMRÅDET. Ved søk i Askeladden kulturminnebase ble det ikke påvist automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet eller i området ellers. Ei heller i SEFRAK- registeret eller basen til kartivest. 3.4 KULTURMILJØ Geografisk avgrensing av kulturmiljøet på Heiane. Det er naturlig å avgrense kulturmiljøet til selve planområdet med nærområdet til dette, da det er dette det er ønsket at en skal dokumentere. I følge grunneier var området utmark da han kjøpte grunnen og oblirok denne i Han har dyrket opp jorden og drev med sau og høns i mindre skala. Om høsten kunne han ha opp til 60 sauer, men vinterforet bare ca 10 av dem. Han drev med gravemaskinarbeid ved siden av i alle år da gården alltid har gitt for lite utkomme. Planene for kajakkanlegget er i følge informant 30 år gamle og det er fremdeles usikkert hva som vil skje med etablering av et anlegg. Våningshuset er ikke en del av planområdet og vil fortsette å være bolig for grunneier. 4 VERDIFASTSETTING OG VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS AV PLANLAGT TILTAK 4.2 LANDSKAP Vurderingene er dels gjort ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kartstudier. Avgrensning av kulturmiljø må derfor ikke oppfattes som endelig, og størrelsen på miljøet er ikke nødvendigvis det ideelle. 8 av 14

9 , Figur 4.1: Siktlinjer fra Vågsbotten innover Langavatnet. En siktlinje tvers over Langavatnet fra Åsane senter. Siktlinjer: Siktlinjene følger de topografiske hovedformene vist i figur 4.1og figur 3.2. Figur 3.2 viser tydelig hvor siktlinjene går tvers over Langavatnet fra Åsane senterområde. Landskapsrommet er åpent og preget av et klart skille mellom slettelandskapet og åsryggene bak. 9 av 14

10 4.3 KULTURMINNE OG KULTURMILJØ FOTODOKUMENTASJON Garasje/hønsehus Garasje opprinnelig kombinert med hønsehus i andre enden. Forhauster. Inne fra garasjen. Kanne for maursyre. Gamle dekk og litt arbeidsutstyr av ymse slag av nyere dato. Slåmaskin. Baksiden med inngang til hønsehuset. Nærmiljøet bak hønsehuset. E 39 mot Bergen sentrum. Plantasjen og Super G på motsatt side av veien. 10 av 14

11 Løen innvendig Traktor på løen. Diverse redskaper. Fotosveip mot klokken. Gammel arbeidsbenk. Grabb til høyre. Sprøyteutstyr. Arbeidsbenk. Trillebåre. Slåmaskin Dekk. Fronten på gressklipper Luke til høyloftet. Gangen inn til sauefjøset 11 av 14

12 Samme gang motsatt veg. Gammel og ny dør. Sauefjøset Høyloftet Taket på sauefjøset og deler av høyloftet Jordharve Løen utenfor med sauefjøs bak. 12 av 14

13 4.4 VERDIOG OMFANGSVURDERING AV KULTURLANDSKAPET OG KULTURMILJØET Verdi- og omfangsvurderingen av kulturlandskapet og kulturmiljøet gjøres på bakgrunn av befaring kombinert med bruk av tabell fra Statens vegvesen side 5. Verdi Ut fra tabellen kommer dette området inn i type kulturmiljø - kulturmiljø knyttet til primærnæringa. På verdiskalaen i samme tabell hører dette kulturmiljøet hjemme i kategorien liten verdi da miljøet ikke ligger i sin opprinnelige kontekst. Se fotos fra nærmiljø bak hønsehuset. Begrunnelse verdi: gårdmiljø med liten opplevelsesverdi, og lite tidstypisk. Gården er av nyere dato og ser ut til alltid å ha holdt lav standard. Pga store naturinngrep som vei og utstrakt utbygging av ymse slag i nærmiljøet er miljøet fragmentert. Plassering av verdi blir derfor: liten middels stor Verdi: liten Omfang I forslaget til detaljplan for utbyggingen på Heiane vil område for driftsbygningene bli bygd ned, og vil ha direkte påvirkning på kulturmiljøet. De gamle driftsbygningene vil bli revet for å gi plass til nybyggene. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. ingen Middels positivt Stort positivt Omfang: stort negativ. 4.5 OPPSUMMERING Driftsbygningene innenfor planområdet på det nedlagte småbruket har liten verdi sett i forhold til arkitektur, kulturhistorie og/eller kulturmiljø. Det som er av rester fra gårdsdriften er av variabel kvalitet, men lite som har historisk og/eller verneverdi. Landskapet i denne delen av Åsane har en klar avgrensing pga veisystem og vann/fjell. De nye boligbyggene vil ikke påvirke siktlinjer eller nærmiljøet i annen negativ retning. Denne delen av Åsane er en blanding av by/tettsted. Det er en rekke planer for nærområdet både når det gjelder videre nedbygging i forhold til næringsvirksomhet (IKEA) og nødvendig videreutvikling av veisystemet for å opprettholde flyt i trafikken. 13 av 14

14 KILDER Riksantikvaren 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar Håndbok 140 konsekvensanalyser, Statens Vegvesen, 2006 Internett: av 14