HØRINGSUTTALELSE PÅ VEGNE AV RASMUS MEYERS LEGAT OG CONSTRUCTA EIENDOM AS

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE PÅ VEGNE AV RASMUS MEYERS LEGAT OG CONSTRUCTA EIENDOM AS til KPA 2016 Kommuneplanens arealdel , Plan-ID Åsane, Gnr 209/ Bnr. 1, Åstveit INNLEDNING Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS har på oppdrag fra Constructa Eiendom AS, i samarbeid med Rasmus Meyers legat, utarbeidet mulighetsstudie for deler av legatets eiendom på Åstveit. Med bakgrunn i Bystyrets tydelige vedtak : «Strategisk temakart 2030 skal gi føringer for kommuneplanens arealdel og være retningsgivende for saksbehandling av arealrelaterte saker»,- ble det nedlagt et omfattende og entusiastisk arbeid i mulighetsstudier for feltene 1, 2 og 3, - et trygt og godt område som bør deles med flere. Mulighetsstudiene er overlevert Bergen Kommune v/planavdelingen, og det er utarbeidet en egen prinsippsak som i sept. ble oversendt til behandling i kommunen. Saken har siden det ligget hos Byråd Anna Elsa Tryti. For utsnitt av mulighetsstudie, felt 2, se vedlegg 1. Det anmodes om at disse områdene innarbeides i KPA 2016 fordi det framlagte planforslag er i samsvar med nasjonale retningslinjer og politiske vedtak i bystyret i Bergen. Vi viser blant annet til bystyrets behandling av Strategisk temakart og Kommuneplanens samfunnsdel. HISTORISK BAKGRUNN Den aktuelle tomtens historie, Rasmus Meyers Legat: Rasmus Meyers legat ble opprettet i 1916 og områder på Åstveit ble ved opprettelsen tillagt legatet. Etter at gårdsdriften på Åstveit gård ble avviklet tidlig på 1930-tallet, er det fra legatets eiendom gjennom årene avstått og omregulert tomteområder, ca. 250 mål, til flere gode, offentlige formål som blant annet Tertnes idrettsanlegg, Tertnes videregående skole, Åstveit sykehjem og Distriktspsykiatrisk senter under Helse-Bergen. En vesentlig del av avståelsen har skjedd i form av gaver og til dels svært symbolske vederlag, blant annet ble 40 mål gitt i gave til Åstveit Industrier, (nå A2G-Gruppen, der Bergen kommune er største eier), for tilrettelagte arbeidsplasser for personer med yrkesvalgs-hemminger. Avståelsen har skjedd av områder som alle var regulert som LNF-område, og de nye offentlige funksjonene har skjedd etter omregulering til dagens formål. Se vedlegg 2.

2 Legatets eiendom utgjør i dag ca. 650 mål. Av disse ønskes ca. 140 mål omregulert, dvs. gjenstående areal til Grønnstruktur vil utgjøre 510 mål. Se vedlegg 3. Den foreslåtte plan er i tråd med legatets vedtekter og vil videreføre tidligere praksis med avståelse av areal. Legatets mulighet for å gjøre eiendommen mer tilgjengelig og attraktiv for allmennhetens bruk vil avhenge av at planforslaget blir realisert. STRATEGISK TEMAKART BERGEN 2030 (Bystyresak 225/16) OG FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ Det foreligger stor tverrpolitisk enighet om at «Strategisk temakart 2030» danner grunnlag for utviklingen av Bergen. I Byrådssak 178/17, Strategisk temakart BERGEN 2030 konsekvenser for pågående planarbeid fremkommer følgende føringer: Ved behandling av private planforslag som er lagt ut til offentlig ettersyn etter vedtakelsen av Strategisk temakart, skal føringer i KPS og Strategisk temakart i sterkere grad kunne anvendes som styringsdokument. I Bystyrets vedtak fremkommer det at temakartet skal være `retningsgivende for saksbehandling av arealrelaterte saker i kommende planperiode` og `byens vekst skal i hovedsak komme i disse områdene`. Prognoser viser at Bergen innen 2030 trenger nye boliger. Strategisk temakart angir hvor byens vekst i hovedsak skal komme, - kompakt byutvikling langs kollektivnett og rundt bydelssenter. Arealene som foreslås bygd ut, feltene 1-3, ligger godt innenfor det som er vist som byfortettingssone i Strategisk temakart, se vedlegg 4. Det pekes på behovet for god samhandling mellom plannivåer. Forslagsstiller hadde derfor, naturlig nok, - forventet større samsvar mellom forslag til ny KPA og «Strategisk temakart 2030». KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, KPS (bystyresak 164/15) OG FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ KPS gir føringer for utviklingen av Bergen som en Aktiv og Attraktiv by. Følgende hovedmål er nedfelt i KPS og har vært retningsgivende for planforslaget. AKTIV GÅBYEN. Fysisk aktive, kort vei til turområder, organisert og uorganisert fysisk aktivitet i alle nærområder. Balanse mellom bolig, arbeidsplasser og service i bydelen. Alders- og omsorgsboliger plasseres i allsidige bomiljøer. En mer menneskelig by planlagt på fotgjengernes premisser. FREMTIDSRETTET. Klimasmart, bybane, fortetting, gode bomiljøer hvor flest mulig kan mestre sin hverdag. Bykultur for alle aldersgrupper med ulikt funksjonsnivå. GRØNN. Tilrettelegge for et bærekraftig byliv. Kompakt by med kollektivt transporttilbud. Godt bymiljø, sambruk og delekultur. Blågrønn struktur, binde by og natur sterkere sammen. Turveier som vann, bekker, elver, - positivt for rekreasjonsområder i hverdagen. 2

3 ENGASJERT. Barnehage og skole inkluderende arenaer. Legge til rette for sosiale møteplasser, - aktivitetssentre for både unge og eldre, byrom, parker og lekeplasser som inviterer til samhandling og deltakelse. DRIVKRAFT I REGIONEN VESTLANDETS HOVEDSTAD. Attraktiv region å leve og bo i, og å flytte til. 2030: 75% flere 83-åringer. Økt behov for kommunale tjenester. Bærekraftig transport. ATTRAKTIV KOMPAKT Kompakt bystruktur, O-vekst i personbilbruk, Bydelssenter forbundet med kollektivtraseer. MANGFOLDIG Gode levekår for alle. Gode boliger i varierte bomiljøer med sosiale møteplasser. Mangfold av fritids- og friluftsaktiviteter. TRYGG Trygge oppvekstmiljøer med trygg ferdsel. Nærmiljø med flerbruksløsninger. Tilbud av gode tjenester i alle livets faser. Tilgang til stille soner. SÆRPREGET Styrke byen i naturen og naturen i byen. Bydeler som særegne steder og fullverdige samfunn, hver sin historie og sitt naturlandskap. Nyskapende, spennende og fremtidsrettet arkitektur. Planforslaget ivaretar samtlige mål, og følgende forhold ansees som spesielt viktige ved vurdering av planforslaget. Gåbyen. Kortere avstander og trygge ruter legger til rette for sammensatte bomiljø. At barn kan gå til fritidsaktiviteter, bygger opp under aktive familier. Kollektivnettet er allerede utviklet og ligger i et `belte` rundt området Åstveit, og det skal i tillegg etableres nytt bybanestopp, se vedlegg 5. Offentlige tjenester som skoler, barnehager, DPS, seniorsenter og idrettsanlegg, ligger mellom etablert kollektivnett og foreslått boligområde. I tillegg foreslås det etablering av både barnehage og demenslandsby innenfor felt 3. I rullering av KPA 2017 foreslås 600m som rimelig gangavstand til lokalsenter. Denne avstanden samsvarer med anbefalinger fra Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) sitt nyopprettede Bylivssenter. Grønn. Bergen har god tilgang på store, sammenhengende turområder. Det er et mål at innfallsportene til områdene må styrkes for at by og natur bindes sterkere sammen, og det skal være kort og enkelt å oppsøke naturområder. Etablering av nye boliger og barnehage med tilhørende adkomst- og turveier, vil bidra til økt bruk og tilgjengeliggjøre naturområdende for flere. FØRINGER FOR UTARBEIDELSE AV KPA (saksfremstilling til ny KPA) OG FORSLAGSSTILLERS PLANIDÈ. Krav om nullvekst i personbiltrafikk, KPS Bergen 2030 og Grønn strategi Området ligger nær den kommende bybanetraseen med knutepunkt Tertneskrysset, og planlegges ut fra prinsipp om at gange og sykling skal ha prioritet fremfor bilkjøring. God og rask tilkomst til kollektivtilbud vektlegges. Det samme gjelder god og trafikksikker tilkomst til barnehage og skole. Kommunen skal sørge for en bærekraftig byutvikling, - byfortetting hvor den kompakte byen med gangavstand til daglige gjøremål og kollektivknutepunkt. 3

4 Grønn strategi, vedtatt sept. 2016, danner grunnlaget for å nå målet om en fossilfri by i I planbeskrivelsen til høringsutkastet er det beskrevet at grensen for byfortettingssonene er lagt 600 m rundt lokalsenter. Ytre fortettingssone er beskrevet som relativ sentral beliggenhet med grei sykkelavstand og med brukbar kollektivdekning til sentrumskjernen uten nærmere fastsettelse av avstander. NALs Bylivssenter anbefaler at fortetting planlegges ut fra `10-minuttersbyen`, - ca. 800m gangavstand. Hvor langt man er villig til å gå avhenger av flere andre forhold, bl.a. `Kvaliteten på reisen` og kollektivtransportmiddelets attraksjonsverdi. Dagens kollektivknutepunkt er Tertneskrysset hvor det er 10 ulike bussruter med frekvens bedre enn 10 min. Gangavstand til kollektivtrafikk fra de ulike feltene fremkommer av vedlegg 5. Vedlegg 5 viser også nærhet til barnehage, Åstveit ungdomsskole, Tertnes videregående skole, idrettsanlegg, institusjoner, arbeidsplasser mm, - alt innenfor normal gangavstand i hyggelige omgivelser. Folkehelseplan, vedtatt av Bystyret, sak 118/15 Planlegging skal legge til rette for gode og mangfoldige bo- og nærmiljø, en god og trygg oppvekst, helsefremmende levevaner, samt en aktiv, trygg og frisk alderdom og bærekraftig miljø. Planforslaget er helt i tråd med disse føringene. Nærhet og enkel tilgjengelighet til store grøntområder er helsefremmende, og boligtun med sosialt fellesskap danner et godt grunnlag for tilhørighet og trygghet. Alders- og omsorgsboliger er i hovedsak bebodd av mennesker som i liten grad kjører bil. Det er derfor naturlig at disse boligene etableres i allsidige bomiljøer med nærhet til nødvendige funksjoner som butikk, helse- og sosialtjenester, ulike møteplasser og kollektivnett. Demenslandsby/ demensboliger foreslås i nærheten av eksisterende seniorsenter, og dagens busstopp i Åstveit seniorsenter muliggjør enkel tilkomst for alle mennesker uten bil. PLANFORSLAGET Formål, omfang, plangrep m.m. Boliger, barnehage og demenslandsby i randsonen av skogen på Åstveit, fordelt på Felt 1 (sak ). 50 %-BRA. Parkering under terreng Felt 2 (sak ). 100 %-BRA. Parkering under terreng Felt 3 (sak ). 100 %-BRA. Parkering under terreng Barnehagen og demenslandsbyen er tenkt lokalisert i felt 3. Bebyggelse/ Konseptets idèmessige grunnlag Et godt samspill mellom bygning og landskap, menneske og rom, er grunnlag for god arkitektur. Bebyggelse med særpreg som forutsetning for tilhørighet. Gode romlige forløp, inne og ute, basert på funksjonalitet, variasjon og ikke minst på menneskelig skala. 4

5 Bebyggelsesstrukturen Følger prinsipper om en tett bebyggelse med funksjonsmangfold, med forslag til barnehage og Demenslandsby, - og gode felles uterom for sosialt fellesskap. Felles arealer for lek og opphold vil få høy kvalitet og bli tilrettelagt for et mangfold av aktiviteter. Underdeling i mindre nabolag; en demenslandsby, en barnehage og totalt 15 solfylte boligtun med sikt til sjø og Åstveitvannet boliger pr. tun anses å være en fattbar gruppe for identifikasjon og tilhørighet. Samtidig kan alle nabolag samles til felles aktivitet i prosjektets sentrale og solfylte aktivitetsområder, Hjerterommet. «Gaining by sharing» For felt 3, se vedlegg 6. Friluftsliv Åstveitskogen, også kalt Hundremeter-skogen, og Åstveitvannet har en verdi som svært viktig nærturterreng. Det er flere bekker innenfor den berørte grønnstrukturen, og det planlegges for at disse i størst mulig grad forblir åpne. Den nye bebyggelsen vil bidra til bedre utnyttelse av friluftsområdet på totalt 510 daa. Allmennheten får økt tilkomst til området ved at det etableres gode tilkomstveier, og det planlegges gjennomgående turveier i områdene rundt golfbanen som sikrer utnyttelse og tilkomst også for personer som er bevegelseshemmet. På sikt ønsker Rasmus Meyers legat å vurdere tilrettelegging for allmennheten til parken på Jomfruhaugen. Levekår Det forutsettes at planforslaget vil gi noe igjen til området som kan medvirke til best mulig levekår og et godt bomiljø, - sosialt fellesskap og samhandling, delekultur. Det legges til rette for attraktive familieboliger i byfortettingssonen, - i `hjertesonen` rundt flere skoler og idrettsarenaer, slik at det er flere som kan gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter. Demenslandsby Utbygging av demenslandsby bygger opp under allerede eksisterende institusjoner i området hvor det bl.a. er både sykehjem og psykiatrisk senter. Antall personer med demens vi øke i årene som kommer, og erfaringene fra De Hogeweyk i Nederland danner nå grunnlag for etablering av flere demenslandsbyer i Norge. Tilrettelagt `landsby` med bygninger og uterom for økt aktivitet og mestring. (har redusert bemanningsbehov med en effektivitetsgevinst på 20%) Stimulans og aktivitet viktig for å kunne utnytte og beholde egne ressurser Hjemlige og kjente omgivelser som stimulerer til mestring og inngir trygghet. Pleie og omsorg i kombinasjon med gjøremål og aktiviteter som før de ble syke. Bedre omsorgstilbud som forsinker sykdomsutviklingen til beboerne. De pårørende opplever et velfungerende omsorgstilbud. Samarbeid og synergi med lokalmiljøet (andre sentre, banehage, skole, næringsliv) Noe av suksesskriteriet i Nederland var å få andre generasjoner til å bruke landsbyen. Planene har vært omtalt i Bergens Tidende , se vedlegg 7. 5

6 Forslaget vil forholde seg til gjeldende kulturminnegrunnlag og temaplaner: Bybanen Bergen sentrum - Åsane Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai 2011 Barnehagebruksplan Rett bygg på rett sted til rett tid Forvaltningsplan for vassdrag Grønn strategi, Klima- og energihandlingsplan for Bergen, 2016 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Skolebruksplanen for Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, FREMDRIFT Forslagsstiller har avholdt oppstartsmøte med Planavdelingen og det er enighet om at mulighetsstudiene for utbyggingsområdet fremmes som en prinsippsak. Saken er sendt til Byråden i sept.-17 og skal videre derfra til komitè for miljø og byutvikling for behandling. Forslagsstiller har etterlyst fremdrift i saken uten å ha fått svar. KOMMENTARER TIL KPA: Vedlegg E8 til KPA er beheftet med enkelte upresise angivelser som bør korrigeres før vedtaket om høring. Kopi med merknader vedlegges. Se vedlegg 8. OPPSUMMERING MED INNSPILL TIL KPA Arealene som foreslås bygd ut, ligger i et område avsatt til grønnstruktur i gjeldende kommuneplans arealdel (KPA 2010). Dette formålet er nå videreført i høringsforslaget til KPA 2016, - slik det foreligger per dags dato. Høringsforslaget til KPA viser Byfortettingssone 2 og 3 innenfor allerede utbygde områder hvor det i dag er skole, flere institusjoner, arbeidsplasser og boliger. Byfortettingssonene bør samsvare med soner i Strategisk temakart 2030, og det bør derfor kunne forventes at de utvides vestover for å tilrettelegge for ovennevnte planforslag. Innenfor `10-minuttersbyen` med knutepunkt i Tertneskrysset legges det til rette for nye boligtun, demenslandsby og barnehage i tilknytning til eksisterende institusjoner og skoler. Det etableres attraktive boliger mot utsikt og kveldssol med lett adkomst til grønne friområder. Grøntområdet på 510 daa åpnes opp og gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Planforslaget svarer på KPS mål om en fremtidsrettet, klimasmart gåby hvor det tilrettelegges for et bærekraftig byliv, - styrking av byen i naturen og naturen i byen. Maj Jøsok Partner, siv.ark MNAL Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS Vedlegg: 1. Forside mulighetsstudie felt 2 2.Oversikt over avstått grunn fra Rasmus Meyers legat 3. Grøntareal 4. Strategisk temakart Bergen Gangavstander 6. Mulighetsstudie felt 3 7.Demenslandsby i BT 8. Korr. utdrag fra KPA 2016, vedlegg E8 6