Byrådssak /18 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2017/ Åsane gnr. 209 bnr. 1 (teid-id ) Åstveit, reguleringsplan, avklaring av planinitiativ Hva saken gjelder: På vegne av Constructa AS og grunneier Rasmus Meyers Legat fremmer Kari Nissen Brodtkorp AS en forespørsel om prinsippavklaring for oppstart av planarbeid på gnr. 209 bnr.1 (teig-id ) på Åstveit, i Åsane bydel. Området har i gjeldende kommuneplans arealdel (KPA 2010) arealformålet grønnstruktur, og dette er foreslått videreført i forslag til ny KPA. I gjeldende reguleringsplan «Åsane. Gnr. 209 bnr. 1. m.fl. Åstveit Rasmus Meyers Legat» med plan- ID , er arealet regulert til friluftsområde FL1 (jf. Fig. 2). Intensjonen med oppstart av planarbeid her er å transformere et areal som i dag er avsatt til arealformålet grønnstruktur, til arealformålet bebyggelse og anlegg. Det ble avholdt et oppstartsmøte den hvor Plan- og bygningsetaten redegjorde for at man ikke kunne anbefale oppstart av planarbeid grunnet motstrid med kommuneplanens arealdel (KPA 2010) og forslag til ny KPA. Området er i begge forannevnte arealkart avsatt til grønnstruktur. Fagetatens anbefaling til byrådet var knyttet til ordningen som har fungert i Bergen kommune siden 2010, jf. sak , der det heter i vedtakspunkt 2: «Prinsipielle reguleringsspørsmål skal avklares så tidlig som mulig i planprosessen. Terskelen for å legge slike spørsmål frem for byrådet i en tidlig fase skal være lav». Denne typen prinsippavklaringer har ikke hatt rettsvirkning en eventuell negativ prinsipputtalelse fra byrådet har ikke vært formelt til hinder for at forslagsstiller likevel kunne varsle oppstart og kunngjøring av planarbeidet etter pbl Det er nylig gjort endringer i plan- og bygningsloven, med virkning fra Dette gjelder blant annet endringer i 12-8, 2. ledd, som tydeliggjør og formaliserer rammene for oppstart av en planprosess. Endringene innebærer at kommunen kan stoppe planinitiativ allerede i oppstartsfasen. Dersom kommunen finner at initiativet skal stoppes kan forslagsstiller kreve å få beslutningen forelagt kommunestyret. Etter at fagetaten oversendte fagnotat som anbefaler at planarbeid ikke startes, har bystyret gjort nytt vedtak om delegasjon av fullmakter etter nevnte endringer i plan- og bygningsloven. I denne saken (bystyresak 43/18) vises det til at kompetansen til å stanse et privat planinitiativ med hjemmel i pbl 12-8, 2. ledd, anses delegert til Plan- og bygningsetaten gjennom den generelle delegasjonen av fullmakt til å utøve myndighet etter plan- og bygningsloven. I den samme saken vedtok bystyret at politisk behandling av beslutning om 1

2 stans i planinitiativ etter pbl 12-8 skal delegeres til Komité for miljø og byutvikling (KMBY). Dersom KMBY opprettholder Plan- og bygningsetatens beslutning om å avvise planinitiativet, kan forslagsstiller ikke starte opp slikt planarbeid. På grunnlag av ovenstående, legges denne saken frem for endelig beslutning for KMBY etter pbl 12-8, 2. ledd. Fagnotat fra Plan- og bygningsetaten anses som beslutning om stans av planinitiativ. Forslagsstiller har i møte fått lagt saken frem for byråd for byutvikling. Felt 1 Felt 2 Felt 3 Figur 1 :Felt 1-3 vist i kart (forslagstillers material) Figur 2; Gjeldende reguleringsformål FL1.Blå heltrukket linje i figur 2 viser ca omrisset for Felt 1-3. Av et friluftsområde på 610 daa ønsker man her å transformere daa til boligformål. Totalt legges det til rette for boligenheter, en barnehage og en demenslandsby. Utbyggingen er tenkt fordel på tre felt benevnt Felt 1-3. For Felt 1, som ligger lengst i nord og da sør av Tertnes videregående skole og Bjørgvin distriktpsykiatriske senter, er tomteutnyttelsen oppgitt til 50 % BRA. For Felt 2 og Felt 3 oppgis tomteutnyttelsen til 100 % BRA. Forslagsstiller har visualisert planomfanget gjennom en mulighetsstudie utført av Kari Nissen Brodtkorb AS, hvilket også er gitt som innspill til pågående rullering av KPA (dokument nr. 365 i sak nr ). 2

3 Tilkomst fra Tertnesveien FELT 1 Ervikvegen Blådalen FELT 2 FELT 3 Barnehage 6. avdelinger Åstveitveien Demenslandsby Fig 3. Viser til sammen hesteskoformede tun. À boenheter. Barnehage + demenslandsby. Boligene er her presentert som leilighetsbygg på 4 etasjer, organisert i tun rundt et fellesareal som åpner seg mot vest/sør-vest. I alt er det slike tun. Hvert tun har boenheter hvilket totalt utgjør en boligmasse på mellom 1080 til 1260 boenheter. I tillegg kommer en barnehage med 6 avdelinger og en demenslandsby med 12 stk. bofelleskap med 8 beboere i hvert fellesskap. Boligtunene er fordelt med 5(7) tun i Felt 1, 6 tun i Felt 2 og 5 tun i Felt 3. Felt 1 vises med adkomst fra Tertnesveien et stykke vest for avkjørselen til Bjørgvin distriktpsykiatriske senter. Felt 2 og boligdelen av Felt 3 vises med adkomst fra Blådalen. Barnehagen og demenslandsbyen knyttes til Åstveitveien i sør. Alle må via Ervikvegen for å nå ut til hovedveinettet. Det legges til rette for gangforbindelser mellom de planlagte boligfeltene, resterende friluftsområde og fremtidig bybanestopp (som er foreslått langs E39 ved Griggastemma). Forslagsstiller peker på at omsøkte område faller innenfor et areal avsatt til kompakt byutvikling i vedtatt Strategisk temakart for Bergen 2030 ( ). Fagetaten viser på sin side til at strategisk temakart er en illustrasjon av et prinsipp og ikke en juridisk arealplan og at byfortettingssone også inneholder viktig overordnet grønnstruktur som Åstveit- som ikke skal nedbygges. Strategisk temakart definerer viktige friluftsområder utenfor arealene for kompakt byutvikling - noe som ikke må oppfattes som en erstatning for grønt arealer innenfor den kompakte byutviklingen. Spørsmålet om transformasjon av disse områdene er alt forelagt fagetaten ved rullering av KPA Byrådet vedtok 5. oktober 2017 å legge ut forslaget til ny KPA 2018 til offentlig høring. Planforslaget lå ute til høring i perioden til Forslag til plankart 3

4 innebærer at eiendommen fremdeles har arealformål Grønnstruktur og at forslagsstillers innspill til rulleringen ikke er tatt til følge. Fagetatens vurdering og anbefaling: Fagetaten har i sitt fagnotat av redegjort for sine vurderinger av forslaget (Jf. Fagetatens fagnotat vedlagt saksfremstillingen). Etaten peker blant annet på at forslaget om å ta inn Åstveit som byggeområde i ny KPA er vurdert i høringen av planprogrammet for KPA (sak ). Videreføring av grøntområdet slik det er i dag, er i rulleringen av KPA begrunnet med at eksisterende grøntområde på Åstveit får en enda viktigere funksjon i fremtiden, da eksisterende byggeområde innenfor fortettingssonene får en vesentlig høyere utnytting. Det presiseres at fortetting må defineres som intensivering av eksisterende bygningskultur, ikke nybygging i ubebygde områder slik dette planforslaget legger opp til ved transformering og omdisponering av grøntareal. De foreslåtte byggeområdene får for stor gangavstand til bybanestopp/senterområde til å kunne defineres som knutepunkt rundt bybanestopp. Fagetatens konklusjon er at spørsmål om transformasjon av grønnstruktur til byggeformål må tas opp ved rullering av KPA, som jo er gjort her, uten at forslaget er tatt med i ny KPA. For utfyllende opplysninger vises det til også til vedlegg A M. Byrådets vurdering og anbefaling/konklusjon: Mulighetsstudien viser en meget konsentrert utbygging, med høy utnyttelse, i et relativt bratt og krevende terreng. I fremleggelsen av saken fokuseres det på formålet om tilrettelegging for sosial infrastruktur med demenslandsby som et viktig tema, men forslaget omhandler primært transformasjon av grønnstruktur til boligformål. Demenslandsbyen utgjør mindre enn 10 % av foreslåtte utbygging. Bergen kommune har vedtatt en arealpolitikk basert på fortetting i knutepunkt. Byfortetting er en bærekraftig og ønsket nasjonal politikk for byvekst. I dette ligger det også ivaretakelse av overordnet grønnstruktur i fortettingsprosessen. For byrådet er det viktig å ivareta muligheten til å ferdes fra «fjell til strand». Byrådet understreker at forslaget har formål som er i strid med gjeldende KPA. I forslag til ny KPA, som lå ute til offentlig høring perioden til , er området foreslått videreført som grønnstruktur. Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Bergen 2030 ligger til grunn for rulleringen av KPA. I KPS presiseres at ved utvikling av den kompakte «gåbyen», skal ny fortetting skje gjennom fortetting av eksisterende byggesoner, og at man skal sikre eksisterende grøntområder og områder for fysikk aktivitet og utfoldelse som her på Åstveit. KPS, overordnede planer og vedtatte strategier for fremtidig utvikling av Bergen, presiserer at bevaring av viktige lokale grønne areal skal vektlegges. Byrådet har som mål at Bergen skal bli Norges grønneste by. Bystyret har vedtatt (sak 22/17) at kommunen ved arealplanlegging skal bevare og avsette areal til sammenhengende 4

5 blågrønne strukturer 1 også i fortettingsområder. Dette er blant annet viktig for å bevare byøkologi, sikre god fordrøyning (klimatilpasning) og i et folkehelseperspektiv. Som en del av rulleringen av KPA ønsker byrådet å styrke kravet om etablering av sammenhengende blågrønne strukturer. Dette gjøres blant annet ved å styrke planforslagets bestemmelser om innarbeidelse av blågrønne strukturer (jf. byrådets forslag til endringer av planforslaget, ved vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn for ny KPA, vedtak av , sak /17 ). I saken heter det «I høringsperioden utarbeides et eget Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer for å vise overordnede blågrønne strukturer og vise hvor kommunen har en strategi for å etablere sammenhengen mellom disse i videre byutvikling. Dette vil bli sendt på egen høring med sikte på å knytte dette til bestemmelsene i KPA» «Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer» lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden og skal inkorporeres i forslag til ny KPA. Figur 4. Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer og deler av tittelfelt. Heltrukket sort linje viser ca. arealet for ønsket transformasjon. I ovennevnte temakart er området Åstveitskogen vist med grønt formål, sammenhengende eksisterende økologiske korridorer, turtraseer, andre viktige gangtraseer og med forslag til blågrønne forbindelser. Dette er verdier som er viktig å ivareta for et eksisterende friluftsområde som vil måtte betjene de mer sentrale fortettingsområdene i allerede bebygde områder rundt den nye bybanetraseen mot Åsane. I kommunens kartlegging av viktige friluftsområder er Åstveitskogen klassifisert som svært viktig. Området er et mye brukt nærturterreng med tilrettelagte grusstier, og tilgjengelige skogsområder. Området er godt tilrettelagt med skilting og klopper over våte partier. I Åstveitvatnet er det fiskemuligheter og muligheter for skøyting når forholdene tilsier det. Området benyttes bl.a. mye av skoler og barnehager i nærområdet. 1 Bergen kommune har i «Kommunaldelplanen, Blågrønn infrastruktur i Bergen / Grøntmiljøplanen» definert blågrønne strukturer: Med «den blågrønne strukturen» menes nettverket av blågrønne områder som ligger mellom og utenfor bebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. 5

6 Stykkevis utbygging fører til at områder med relativt urørt grønnstruktur blir stadig mindre. Veier, nærings- og boligbebyggelse står for det største presset. Oppstykkingen av naturområder går spesielt ut over arter som er avhengige av store, sammenhengende naturområder for å opprettholde levedyktige bestander, og kan derfor anses som en trussel mot biologisk mangfold. Byrådet viser også til bystyresak 195/17 vedtatt hvor det klart kommer frem at Strategisk temakart Bergen 2030 kan brukes til å stanse detaljregulering i motstrid med KPA, men at det ikke åpner for å starte detaljregulering i motstrid til KPA på grunnlag av kartet. Byrådet vil på grunnlag av ovenstående ikke kunne anbefale oppstart av et planarbeid med hovedfokus på transformasjon av viktige blågrønne strukturer. Samtidig understreker byrådet at det er svært positivt at private ønsker å tilrettelegge for og medvirke til bygging av boliger for demente. Demenslandsby er et interessant konsept og elementer fra dette er også tenkt inn i nye sykehjem som er under planlegging i Bergen. Det vil bli et stort behov for både boliger og institusjoner som er godt tilrettelagt for mennesker med demens. Byrådet går derfor gjerne i dialog med stiftelsen for å se på muligheter for en nedskalering av prosjektet slik at LNF-områder av stor verdi blir ivaretatt. Hvorvidt dette er realistisk og ønskelig bruk av dette konkrete arealet må til slutt bli en del av en helhetlig vurdering og med utgangspunkt i behov, lokalisering ift annen infrastruktur, etc. Byrådet understreker i den sammenhengen at verdien av de sammenhengende grøntstrukturene og øvrig argumentasjon i denne saken fortsatt vil være styrende i en slik samlet vurdering. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 43-18, er myndighet til å behandle krav om foreleggelse av beslutning om stans av planinitiativ jfr. plan- og bygningsloven 12-8 annet ledd, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Med hjemmel i Plan og bygningslovens 12-8, 2. ledd stanses privat planinitiativ for regulering av gnr. 209 bnr. 1 (teigid ). Begrunnelsen fremgår av saksfremstillingen. Dato: 24. april 2018 Harald Schjelderup Byrådsleder Anna Elisa Tryti Byråd for byutvikling Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Fagetatens fagnotat Prinsippsak A Bestilling av oppstartsmøte B Felt markert i gjeldende kart, planer og feltkart datert C Situasjonssnitt og perspektiv D Avstander kollektivtransport E Intensjoner datert F Felt markert i flyfoto datert G Forslag til planavgrensning H E-postmelding fra Petter Wiberg datert I E-postmelding fra Kari Saarisilta J Innspill grønnstruktur KPA K Anmodning om prinsippsak