Byrådssak /17 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /17 Saksframstilling Vår referanse: 2017/ Offentlig høring av temakart for sammenhengende blågrønne strukturer som en del av rullering av Kommuneplanens arealdel (KPA) Hva saken gjelder: Byrådet vedtok , i sak /17, å legge planforslag til rullering av Kommuneplanens arealdel (KPA) ut for høring. Høringsforslaget består bl.a. av Temakartet Grøntfaglige interesser. Som en del av rulleringen av KPA ønsker byråden å styrke kravet om ivaretakelse og etablering av sammenhengende blågrønne strukturer, bl.a. ved å styrke i planforslagets bestemmelser når det kommer til innarbeidelse av blågrønne strukturer. Videre står det i saken at «I høringsperioden utarbeides det et eget Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer for å vise overordnede blågrønne strukturer og vise hvor kommunen har en strategi for å etablere sammenheng mellom disse i videre byutvikling. Dette vil bli sendt på egen høring med sikte på å knytte det til bestemmelsene i KPA.» På bestilling fra Byrådsavdeling for byutvikling har Bymiljøetaten dermed utarbeidet et Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer som nå skal legges ut på høring som en del av rulleringen av KPA. Kommuneplanens arealdel viser kommunens arealpolitikk. Bergen skal bygges tettere, men samtidig har byrådet som mål at Bergen skal bli Norges grønneste storby. Dermed skal naturområder skjermes for nye, store utbygginger. Det skal imidlertid også gis rom for åpne vassdrag, parker, trær og grønne tak i fortettingsområdene, for å styrke den blågrønne infrastrukturen og samtidig gjøre bymiljøet triveligere. Byutvikling og fortetting gir derfor både utfordringer og unike muligheter når det gjelder å skape sammenhengende blågrønne strukturer i Bergen. Flerfunksjonelle blågrønne strukturer i en tett by er svært viktig. Dette gir effektiv arealbruk der turveitraseer, økologiske korridorer, åpne vassdrag, flomveier og blågrønne byrom ses i en sammenheng og det oppnås synergieffekter mellom de ulike fagområdene. Temakartet for sammenhengende blågrønne strukturer er utarbeidet som en del av grunndokumentene i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Kartet viser viktigheten av blågrønne infrastruktur i fortettingsområdene, som en del av selve bystrukturen, og i plan- og byggesaker. Det foreslås videre at det nye temakartet erstatter det eksisterende Temakart Grøntfaglige interesser som allerede ligger ute på høring, og at det nye kartet fremmes som en del av KPA-forslaget til 2. gangs behandling. Bymiljøetatens utredning Metode og bakgrunn for de blågrønne forbindelsene Temakartet for blågrønne strukturer bygger på informasjon som er samlet inn over tid, bl.a. om grønt- og vannfaglige forhold i kommunen. I tillegg bygger temakartet indirekte på 1

2 grøntfaglige overordnete temaplaner som Grønt atlas (1993), Parkmeldingen (1993), Friluftsmeldingene med handlingsprogram og , samt Kommunedelplan Blågrønn infrastruktur (Grøntmiljøplan ). Dokumentene utgjør et faglig fundament for kartlegginger, behovs- og tiltaksanalyser over tid på grøntanleggsfeltet. Temakartet viser dermed en sammenstilling og systematisering av eksisterende data og registreringer. De strukturerende hovedelementene i den blågrønne infrastrukturen er LNF/byfjellsområdene, de store vassdragene og de større regulerte grøntområdene (se prinsippskisse på s. 6 i fagnotatet). Forslag til en sammenhengende, blågrønn hovedstruktur er så langt vist som prinsipptraseer, ikke detaljplassering. Hovedstrukturen viser eksisterende blågrønne forbindelser og hvordan disse kan styrkes og videreutvikles til et sammenhengende nettverk. Dette må gjøres ved å etablere nye eller styrke og forlenge eksisterende forbindelser. Forslaget til blågrønn hovedstruktur begrunnes ut i fra ønsket om å styrke en eller flere av følgende bystrukturer: - Innsjøer, bekker/elver og areal for åpen overvannshåndtering. Disse strukturene er i stor grad sikret i forslag til ny KPA gjennom avstandskravene til vassdragene, men i områder hvor vassdragene er lukket har ikke denne bestemmelsen noen virkning. Det er en målsetting å forvalte kommunens vassdrag på en god måte, samt å håndtere overvann i åpne løsninger. Videre er det ønskelig å gjenåpne lukkete vassdrag. - Økologiske korridorer. Målet er å videreutvikle eller etablere nye økologiske korridorer for å knytte sammen eksisterende grønnstruktur. Hensikten er å sikre at et variert dyre- og planteliv har muligheten til å forflytte eller spre seg på naturlig vis. - Turtraseer. Målet er å styrke eller utvikle grønne traseer for turgåing og annen ferdsel. Slike sammenhenger er bl.a. viktige for å ivareta gode uteoppholdskvaliteter ved fortetting. Snarveier, turveier, stier osv. kan ha ulik karakter og omfang. Snarveier til viktige kollektivpunkt er også en viktig del av dette arbeidet. Turtraseene skal gi tilgang til parker og friluftsområdene, men samtidig kunne gi gode opplevelseskvaliteter i seg selv. - Blågrønne byrom. Utvikling av eksisterende og nye byrom vil kunne gi muligheter for å skape nye rekreasjonsmuligheter. I tillegg kan blågrønne byrom bidra til å avlede og fordrøye flomvann og etablere nye økologiske korridorer. Temakartets øvrige innhold For å vise eksisterende blågrønne strukturer og gi de overordnede, blågrønne forbindelsene en kontekst, er følgende relevante tema også vist i kartet: - Grønne formål i KPA dvs. grøntstruktur, LNRF-områder og grav- og urnelund. - Parker og byrom. Offentlige parker, byrom og opparbeidede grøntområder større enn 5 dekar har fått et eget symbol i kartet, fordi disse områdene har en betydelig opparbeidelse og skiller seg ut fra øvrig grøntstruktur. - Blå formål fra KPA og vannflater fra N20-kartserien. Flatetema fra N20-kartserien viser elver, bekker og innsjøer. Myrer fra AR5 er vist med egen skravur. Myr er en sentral del av et områdes naturlige hydrologiske kretsløp og økologi. - Elver og større bekker i rør/kulvert. De større lukkede vassdragene som er vist i kartet, synliggjør områder hvor større mengder vann må tas hånd om og hvor det er potensiale for å gjenåpne vassdrag. Det er ikke gjort en reell vurdering eller prioritering av gjenåpning av den enkelte lukkede strekning på kartet. 2

3 Eksisterende turtraseer og andre viktige gangtraseer bl.a. med data fra Gåbyen Bergen og viktige gangforbindelser. - Fremtidige turtraseer. Består av både regulerte turveier og uregulerte strekninger, der det er behov for nye turveier som kan koble sammen eksisterende turveinett for å få en bedre sammenheng. - Økologiske korridorer. I arbeidet med de kartlagte økologiske korridorene er det tatt utgangspunkt i mulighetene et dyr på størrelse med en rev teoretisk sett har til å forflytte seg gjennom grønne omgivelser i bebygde områder. Bildet under viser deler av tegnforklaringen til temakartet med forklaring av kartets innhold. Figur 1 Utsnitt som viser tegnforklaringen i temakartet. 3

4 Linjetema i N20-kartserien som gjengir mindre bekker er utelatt av hensyn til kartets lesbarhet. Videre er de mindre rørene for overvann ikke vist. Det er likevel svært viktig at disse temaene blir fanget opp i ordinær saksbehandling i den enkelte plan- og byggesak. Prosjektet om kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Bergen ble sluttført vinteren Et utvalg av de viktigste registrerte friluftsområdene er foreslått vist som grønnstruktur i forslag til KPA. Kartleggingen er for øvrig blitt brukt aktivt i arbeidet med utformingen av temakartet. Temaet er ikke vist som eget lag i kartet, men finnes i Naturbase som er kartløsningen til Miljødirektoratet. I Temakart for grøntfaglige interesser, som ligger ved som et veiledende temakart til høringen av ny KPA, er detaljert kartinformasjon for arter og naturtyper gjengitt. Denne detaljinformasjonen er i liten grad gjengitt i forslag til temakart for blågrønne strukturer. Begrunnelsen er at informasjonen allerede er tilgjengelig for publikum og saksbehandlere gjennom ulike digitale kartinnsynsløsninger og sikret gjennom hensynssoner i forslag til ny KPA. En sammenstilling av slike karttema er svært nyttig og informativt, men vil ikke svare ut temaet «sammenhengende blågrønne strukturer». I temakartet som Bymiljøetaten nå presenterer fremheves de etterspurte sammenhengene, og særlig da strukturen i og rundt byggesonene. For mer utfyllende informasjon om metode og prosess vises det til vedlagte fagnotat. Temakartets bruksområder Temakartet vedlegges som vektor-pdf med lagstruktur som kan skrus av og på. Dette for å tilrettelegge for hensiktsmessig visning på skjerm. Ved visning av hele kommunen er det først og fremst de blågrønne forbindelsene som skal nå leseren, i tillegg til samspillet mellom de blågrønne formålene og byggesonene i KPA. Når leseren zoomer inn til bydelsnivå vil kartlag over økologiske korridorer, eksisterende/fremtidige turtraseer, parker og lukkede/åpne vassdrag bli mer synlige. Det vises til s i vedlagte fagnotat for en detaljert beskrivelse av forslag til blågrønne forbindelser innenfor en fortettingssone. Her beskrives ulike blågrønne forbindelser og forbindelsenes betydning er begrunnet. Program for videre arbeid Det er en målsetting at temakartet for blågrønne strukturer skal kunne brukes i framtidig arbeid med kommunedelplaner, områdeplaner, reguleringsplaner og byggesøknader, for å signalisere viktigheten av blågrønne kvaliteter i disse områdene. Dette skal igjen bidra til at areal til blå og grønne sammenhenger settes av og sikres i arealplanleggingen. Behov for nye kartlegginger - Analyse og detaljering av innhold i den blågrønne grovstrukturen til bydelsnivå. Gjennom EU-prosjektet BEGIN (Blue Green Infrastructure through Social Innovation) er det startet et arbeid med å se på de blågrønne strukturene i detalj i bl.a. Fyllingsdalen. Dette arbeidet kan videreføres til andre bydeler. - Kartlegging av flomveier og flomsoner. Dette arbeidet vil i stor grad bli gjort som del av med kommunedelplan for overvann. - Ytterligere detaljering av eksisterende og fremtidige økologiske korridorer. - Analyse av områder med underdekning av parker og annet rekreasjonsareal. - Stedsanalyser følges trolig opp gjennom bestemmelsene i ny KPA og vil gi nyttig informasjon vedrørende planlegging av framtidig plassering og innhold i byrommene. Opplistingen av behov for nye kartlegginger er ikke fullstendig. 4

5 Fagetatens anbefaling: Temakartets overordnede fokus og den grove plasseringen av de blågrønne hovedstrukturene gjør at fagetaten ikke anbefaler at forslaget gjøres rettslig bindende slik det foreligger. Kartet bør i stedet brukes som et signal om at blågrønne interesser er viktige i plan- og byggesaker i og rundt de områdene hvor hovedstrukturen er lagt. Fagetaten mener at fremtidige områdeplaner, reguleringsplaner og andre kommunale planer må avklare traseenes nøyaktige innhold og plassering. Bymiljøetaten foreslår videre at vedlagte temakart erstatter Temakart grøntfaglige interesser som følger ny KPA som vedlegg. Det nye temakartet signaliserer fremtidig grønnstrukturutvikling i bebyggede deler av byen, samtidig som den informasjon som i dag ligger i Temakartet grøntfaglige interesser ivaretas ved at denne kartinformasjonen er innarbeidet som: hensynssoner til KPA 2016 informasjon i den kommunale innsynsløsningen VisGi tilgjengelig gjennom ulike digitale kartinnsynsløsninger Videre påpeker fagetaten at det er svært viktig at arbeidet videreføres etter at temakartet er levert, slik at innholdet i de blågrønne hovedstrukturene kan detaljeres videre. Temakartet må samkjøres med pågående arbeider som f.eks. Kommunedelplan for overvann (VAetaten) og «Strategisk plan for utvikling av byrom i Bergen » (Bymiljøetaten), og det anbefales at kartet erstatter Temakart grøntfaglige interesser som fulgte KPA 2016 ved utlegging til offentlig ettersyn Det tradisjonelle pdf-kartet har sine begrensninger når komplekse tema skal gjengis for store områder. Fagetaten anbefaler derfor at innholdet i temakartet følger malen til KPA for øvrig, hvor innholdet presenteres til publikum gjennom digital kartfortelling (ESRI Story Map). Kartlagene vil også kunne gjøres tilgjengelig i kommunens interne kartinnsynsløsning, VisGI. Byrådens vurdering og anbefaling: Arealformålet Grønnstruktur innbefatter både blå og grønne strukturer, og er hjemlet i PBL i kommuneplanens arealdel ( 11-7 nr. 3). Arealformålet grønnstruktur defineres som «sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til byer eller tettsted.» «Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker». Med dette temakartet for sammenhengende blågrønne strukturer fastlegges nå et forslag til prinsipptraseer for en sammenhengende, blågrønn hovedstruktur i Bergen kommune. Målet med arbeidet er at når det er ferdigstilt, vil de blågrønne strukturene bli overført til selve KPAkartet og således gi rettslig bindende føringer ved neste rullering. Kommunens overordnete mål når det kommer til den urbane blågrønne infrastrukturen er også forankret i flere overordnede plan- og grunnlagsdokument: Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at vekst og økende klima- og miljøutfordringer skal møtes med å utvikle en tettere og mer kompakt velfungerende by. Samtidig står det at «Hensynet til grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging og virksomhet». Det framgår også at «Sammenhengende blågrønne strukturer skal prege nye og fornyede byggeområder. De blågrønne strukturene skal sikre byens befolkning et variert friluftsliv, styrke det biologiske mangfoldet, og være naturlige vannveier og reservoarer for vann under ekstremvær». Videre har Bystyret i prinsippsak om strategisk temakart (sak 225/16) uttalt: «Bystyret ønsker å understreke behovet for å bevare og avsette arealer til grønne lunger og bydelsparker også 5

6 innad i fortettingsområdene.» Bystyret har også i prinsippsak om Bergensk byskikk og byggehøyder (sak 22/17) vedtatt at følgende prinsipp skal gjelde for arealplanlegging: «Bevare og avsette arealer til sammenhengende blågrønne strukturer, også i fortettingsområdene.( ) Byens allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjøfronten skal være overordnet prinsipp for bystrukturen». Grønn strategi, vedtatt av bystyret 21. september 2016, slår fast at «Bergen kommune skal, så langt det er mulig, skjerme matjord og eksisterende myrer for utbygging.» Det følger både av bestemmelsene til gjeldende kommuneplan og i planforslag for rullering av denne, at åpne vassdrag skal bevares og at det ved planer som berører allerede lukkede eller sterkt påvirkede vassdrag skal vurderes om, og eventuelt legges til rette for at, vassdraget kan gjenåpnes og restaureres. Videre er det i byrådssak /17 Høring - Planforslag til rullering av kommuneplanens arealdel vedtatt at Temakart sammenhengende blågrønn infrastruktur skal gi rettslig bindende føringer for planlegging, forvaltning og utbygging (i forslag til ny 2.1.). Målet med temakartet for sammenhengende blågrønne strukturer er nettopp at eksisterende strukturer skal bevares, og at det skal avsettes arealer til sammenhengende blågrønne strukturer, også i fortettingsområdene. Sammenhengende blågrønne strukturer skal ivareta byøkologi, ferdselskorridorer, viktige landskapselementer, vann, vassdrag og strandlinje, og klimatilpasning i form av flomsikring og fordrøyning av overvann, det siste spesielt viktig ved ekstremvær. Framtidig overvannshåndtering skal først og fremst gjøres ved bruk av åpen og økologisk overvannshåndtering og kommunen skal prioritere åpning av lukkete vassdrag. Veien videre Temakartet for blågrønne strukturer er et skritt på veien for å nå målet om sammenhengende blågrønne strukturer i Bergen kommune. Det er mye arbeid som gjenstår for å få på plass en god, fysisk blågrønn infrastruktur, herunder detaljplanlegging, realitetsvurdering, sikring av areal og prioritering av de ulike strekningene av den blågrønne grovstrukturen. Videre er det viktig at fagetaten arbeider videre med en analyse som viser metode, blågrønne kriterier og verdisetting av disse, samt hensyn til annen infrastruktur og nødvendige virkemidler for å oppnå den sammenhengende blågrønne strukturen. Arbeidet med de blågrønne strukturer skal videreføres slik at disse blir konkretisert, og slik at kartet kan brukes helt konkret som grunnlag for plan- og byggesaksbehandlingen. Temakartet skal være enkelt å forstå og egnet som saksbehandlingsverktøy i plan- og byggesaker, samt supplere plankartet til kommuneplanens arealdel. Dette vil føre til at planlegging av blågrønne strukturer ligger i forkant av framtidig arealdisponering i Bergen. Som eksempel på fremtidig detaljnivå på temakartet vises det til eksempelet fra Oslo kommune under. I Oslo kommune viser temakartet Blågrønn struktur viktige veier og gater hvor eksisterende trær skal tas vare på eller hvor det skal plantes nye trær dersom det er mulig. Videre vises vassdrag, eksisterende og fremtidige turveier, områder med behov for park, prinsipplassering av fremtidige parker, fremtidige turdrag, fremtidige elver og bekker. I bestemmelsene i Oslo kommunes juridiske arealdel presiseres det bl.a. at temakartet «skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen» samt at «Åpne strekninger av elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes.» Disse bestemmelsene er juridisk bindende. Videre angis flere retningslinjer mht. planting av trær, dekningsgrad av parker, sikring av parker, sikring av lekeareal, etablering av parker samt retningslinjer i forbindelse med forvaltning av Oslos vassdrag. Byråden mener at dette er et godt eksempel på en framtidig detaljeringsgrad når det kommer til fremtidig kartlegging av Bergens blågrønne strukturer. 6

7 Figur 2 Utsnitt av Oslo kommunes temakart Blågrønn struktur (T7) Byråden ser på arbeidet med å videreutvikle sammenhengende blågrønne strukturer som et vesentlig bidrag for å gi kvalitet i fortettingen. For at Bergen skal bli landets grønneste storby og bli en enda bedre by å bo og leve i, er det helt nødvendig å prioritere de blågrønne strukturene høyt. Nettopp derfor er det også viktig at arbeidet med temakartet for sammenhengende blågrønne strukturer utføres som en del av den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel. Temakartet slik det foreligger nå, med prinsipptraseer for en sammenhengende, blågrønn hovedstruktur, bør derfor legges ut som en del av den pågående høringen. Videre fremhever byråden igjen at målet med kartleggingen av de eksisterende og framtidige blågrønne strukturene, spesielt i fortettingsområdene, er at prinsippene skal bli rettslig bindende. Byråden er derfor svært opptatt av at dette arbeidet videreføres, slik at de blågrønne verdiene kan sikres og videreutvikles på en forutsigbar og helhetlig måte i Bergen kommunes arealpolitikk. Byråden foreslår at det nye temakartet erstatter det eksisterende Temakart Grøntfaglige interesser som allerede ligger ute på høring, og at det nye kartet fremmes som en del av KPA-forslaget til 2. gangs behandling. Vedtakskompetanse: Det følger av sak Byrådets fullmakter 18.1 at innenfor fagområdene klima, miljø, byggesak og byutvikling har byrådet fullmakter til å utøve myndighet med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk, med unntak av saker der; myndighet i henhold til lov ligger til bystyret selv, der bystyret har delegert myndighet til Komite for miljø og byutvikling, eller bystyret har delegert myndigheten i plan eller vedtekt. Det foreligger ikke slike unntak, og byrådet har derfor fullmakt til å fatte vedtak om å legge planforslag til kommuneplanens arealdel ut på høring. Byråd for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 11-14, legges Temakart for blågrønne strukturer ut til høring og offentlig ettersyn som et tillegg til forslag til ny KPA. 2. Temakartet skal benyttes som grunnlag for videre arbeid med blågrønne strukturer innenfor KPA, og erstatter Temakart grøntfaglige interesser, som fulgte som vedlegg til forslag til ny KPA ved vedtak om utlegging til offentlig ettersyn

8 3. Arbeidet med blågrønne strukturer videreføres med sikte på å konkretisere strukturene, særlig i KPAs 7 fortettingsområder. 4. Videre arbeid med blågrønne strukturer skal ses i sammenheng med annet overordnet planarbeid. Dato: 30. november 2017 Anna Elisa Tryti Byråd for byutvikling Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Fagnotat datert Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer datert