ÅRSMELDING 2010 DRAMMEN KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSMELDING 2010 DRAMMEN KOMMUNE

2 INNHOLD side 3 Leseveiledning side 4 Innledning side 8 Organisasjonskart side 10 Kommuneplan for Drammen side 11 Nøkkeltall for Drammen side 12 Programområde 01 Barnehager side 16 Programområde 02 Oppvekst side 20 Programområde 03 Samfunnssikkerhet side 21 Programområde 04 Byutvikling side 30 Programområde 05 Helse side 37 Programområde 06 Kultur side 42 Programområde 07 Ledelse, organisasjon, styring side 48 Programområde 08 Miljø, kompetanse og næring side 51 Programområde 09 Pleie og omsorg side 60 Programområde 10 Politisk styring side 64 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer side 68 Programområde 12 Grunnskoleopplæring side 87 Programområde 13 Sosiale tjenester side 98 Programområde 14 Vann og avløp side 102 Økonomi side 108 Medarbeidere side 115 Organisasjonsutvikling side 117 Kommunale foretak vedlegg: utrykket tallvedlegg 2

3 LESEVEILEDNING Årets årsmelding består av ett hoveddokument og ett utrykket tallvedlegg. Hoveddokumentet starter med en innledning som er ment å gi et overblikk over status for de viktigste områdene. Dernest følger organisasjonskart som viser hele organisasjonen, den administrative organisasjonen og kommunens ulike eierposisjoner. For å synliggjøre bystyrets hovedprioriteringer er det laget en kort oppsummering av de viktigste føringene i gjeldende kommuneplan. Til sist i den innledende delen følger en side med nøkkeltallsinformasjon for kommunen og bysamfunnet. Når det gjelder omtalen av programområdene, er disse disponert på følgende måte: En kort henvisning til mål i kommuneplanen som er styrende for aktiviteten i programområdet Utvalgte nøkkeltall for programområdet En samlet omtale av programområdet En beskrivelse av hovedaktivitetene i 2010 Presentasjon av resultater og vurdering av disse Tanken bak denne disposisjonen er at det skal være mulig å tilegne seg det store overblikket ved å lese innledningen, nøkkeltallsinformasjon for kommunen og bysamfunnet, nøkkeltallsinformasjon for programområdene og den samlede omtalen av programområdet. Denne inndelingen er noe annerledes for programområde 12 Grunnskoleopplæring. Etter den samlede omtalen av programområdet presenteres resultatene for I omtalen av programområdet brukes også tabeller i langt større grad enn for de andre programområdene. Det skal rapporteres på svært mange resultater og det vil være vanskelig å få disse tydelig fram uten å ha en tett kobling mellom tekst og tabeller. Deretter omtales selve driften i programområdet. Etter programområdene omtales forhold knyttet til medarbeiderperspektivet og organisasjonsutvikling. Årsmeldingen avsluttes med en omtale av de kommunale foretakene. Tallvedlegget følger som et utrykket vedlegg. Drammen kommune er i gang med en utvikling av styringssystemet. I økonomiplanen for er første generasjon mål, delmål, strategier, resultater og indikatorer innarbeidet. Årsmeldingen for 2010 følger fjorårets økonomiplan og legger samtidig grunnlaget for bedre politisk styring og rapportering ved økt fokus på bystyrets vedtatte mål og rapportering på disse. Rådmannen vil fortsette omleggingen av økonomiplan og årsmeldinger for å muliggjøre økt politisk styring. 3

4 Utsyn over byen Byvekst Drammen kom seg godt gjennom finanskrisen i 2008 og Mange er i jobb, det er forholdsvis lav ledighet og kun moderat økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Men også Drammen merker ettervirkningene av finanskrisen. Færre boliger er bygget i Folkeveksten i Drammen er over landsgjennomsnittet og det er ikke nok ledige boliger til de som ønsker å flytte til byen. Drammen kommune har investert i fellesområder for å legge til rette for flere arbeidsplasser og vitalisering av byen. Nå må det tilrettelegges for flere boliger for å tiltrekke oss investeringer. Byvekst krever partnerskap. Økonomisk tilpasning og økte reserver For kommuneøkonomien var 2010 et tilpasningsår. Tidlig i året ble det klart at Drammen sto overfor sviktende skatteinntekter og betydelige merutgifter på flere områder. Bystyret vedtok allerede i 1. tertial å iverksette tiltak for tilpasninger. Flere programområder måtte tilpasse driften til reduserte rammer og dette har ført til at programområdene samlet sett har gått med ett lite overskudd, selv om det har vært et merforbruk innenfor pleie og omsorg, barnevern og barnehage. Kommunens inntekter ble styrket. Utover høsten fikk Drammen en positiv skatteutvikling og årsresultatet viser en skattevekst betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Det ble også vedtatt å ta ut ekstraordinært utbytte. Kommunen kan således for 2010 bokføre et overskudd på 113 millioner kroner. Overskuddet brukes i all hovedsak til å styrke kommunens reserver, i tråd med bystyrets mål om å ha en buffer på 100 millioner kroner. Investeringer i bymiljø Drammen kommune har over tid investert store beløp i bysamfunnet. Kommunens gjeldsbelastning er imidlertid under kontroll og det er satt av 30 millioner kroner til å ta høyde for en eventuell renteøkning. Det største investeringsprosjektet som ble ferdigstilt i 2010 var Marienlyst skole og 429 elever kunne flytte inn i Norges første passivhusskole i august. Fjell barnehage er også bygget som passivhus, og disse to forbildeprosjektene er en god start for den nye byutviklingen basert på samarbeidet i FutureBuilt. I Skoger er det bygget ny flerbrukshall og rehabiliterings- og oppussingsarbeider er gjennomført ved flere skoler. For å sikre et enda bedre vannmiljø i byen er det foretatt betydelige investeringer i byens vann- og avløpsanlegg. Det største enkeltprosjektet er oppgraderingen av Solumstrand renseanlegg, med et budsjett på 215 millioner kroner. I løpet av 2010 er, med to unntak, samtlige av kommunens virksomheter miljøfyrtårnsertifisert. Velferd for de som trenger det Bystyret i Drammen er opptatt av å ta vare på de som trenger kommunen mest. I løpet av 2010 er barnevernstjenesten styrket. Det samme gjelder ressurskrevende tjenester for funksjonshemmede. I barnehagene er det flere barn som får ekstra hjelp. 4

5 Det har vært arbeidet med å etablere et nytt natthjem for bostedsløse og Kirkens bymisjon har fått økt tilskudd for å utvide åpningstidene ved sitt dagtilbud Møtestedet. Boligsosialt utviklingsprogram startet opp for å bedre botilbudet til bostedsløse. I februar ble NAV Drammen etablert i nye lokaler på Grønland. Nå er alle tjenester tilgjengelige på ett sted. Kommunene i Drammensregionen samarbeidet om å forberede kommunal drift av Betzy krisesenter. Prosjekt 18-24, som er rettet mot unge sosialhjelpsmottagere, er nå avsluttet som prosjekt og arbeidsformen som er utviklet i prosjektperioden overføres til ordinær drift. I prosjektperioden har cirka 750 ungdommer blitt fulgt opp, med tanke på å bringe dem over i utdanning, arbeid eller andre tiltak. Utviklingen i Drammen for denne gruppen er vesentlig bedre enn i de andre store kommunene i landet. Drammen har en levekårsutfordring fordi utviklingen var negativ fra 2000 til Som svar på dette har bystyret blant annet etablert Fjell 2020, et prosjekt for steds- og levekårsutvikling for bydelen Fjell. En større steds- og levekårsanalyse ble gjennomført i 2010 og ligger til grunn for det videre arbeidet i prosjektet. Bedre omsorg hjemme Oppgaven i 2010 har blant annet vært å tilpasse tjenestetilbudet til nye brukergrupper. Det er flere enn før blant brukere under 67 år som trenger heldøgns omsorg, og flere har behov for omfattende tjenester. Kommunen skal sørge for at våre eldre har trygghet for at de får den hjelpen de trenger, når de trenger det. De fleste ønsker å bo trygt hjemme. Den største utfordringen er derfor å styrke de hjemmebaserte tjenestene, for alle brukergrupper. For å skape bedre balanse i tjenestetilbudet må vi skaffe flere omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Drammen er langt fremme når det gjelder utviklingsarbeid og kvalitetsarbeid, ikke minst gjennom Drammen Geriatriske Kompetansesenter. Nå er det behov for et samlet program for å utvikle tjenestene innen helse, sosial og omsorg. Fremtiden bygges med kunnskap I Drammen vil bystyret løfte hele kunnskapsløpet. Drammen har full barnehagedekning og vekt på kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Det har vært et aktiv samarbeid mellom skolene og foreldrene om utviklingen av prosjektet Norges beste skole. Drammensskolen har over år vært tilført ekstra midler til kompetanseheving for lærere, læremidler og inventar. Et delmål for arbeidet er å samle drammensskolen, slik at det pedagogiske tilbudet blir like godt ved alle skoler. Elevenes resultater på de nasjonale prøvene viser at drammensskolen på kort tid stort sett er løftet opp til landsgjennomsnittet. I 2010 startet byggearbeidene med Papirbredden byggetrinn 2 opp. Dette vil styrke Høgskolen i Buskerud som utdanningsinstitusjon. Det arbeides med å utvikle innholdet, innenfor by- og regionutvikling, læring og læringsmiljøer samt helse og helseinnovasjon. I 2010 har kommunen gjennom et makeskifte ervervet en eiendom i Øvre Storgate hvor det prosjekteres 50 nye studentboliger. Dette er et viktig skritt for å legge til rette for et større og mer vitalt studentmiljø i byen. 5

6 Det gode bylivet Tilgang på opplevelser er en av de viktigste urbane kvaliteter. Utviklingen i Drammen det siste tiåret har ført til at flere mennesker bruker byen og får gode opplevelser. Det gjelder både innbyggere og besøkende. Byens mange kulturtilbud opplever økt interesse fra innbyggerne. Biblioteket øker sine utlån fra år til år og byens teaterscener hadde i 2010 igjen en betydelig vekst i antall solgte billetter. Drammensbadet hadde sitt beste år hittil, målt i antall besøkende og Drammens museum, Union Scene og KinoCity har stabil, god publikumsoppslutning. Til sammen hadde disse kulturarenaene besøk i De store høydepunktene folkefestene World Cup på ski, Elvefestivalen og feiringen av cupfinalen bidro til gode fellesopplevelser for drammenserne, opplevelser de gjerne deler med naboer og andre besøkende. Gode møteplasser Hvert møte mellom innbygger og kommune er et sannhetens øyeblikk. Dette øyeblikket må være slik at den enkelte opplever å bli ivaretatt, i form av et godt tjenestetilbud, god informasjon eller hjelp og veiledning. I 2010 er det jobbet videre med utvikling av møtepunktene: servicetorget, informasjonsmøter, elektronisk meldetjeneste og Facebook. Folkevalgt styring Den positive utviklingen i byen det siste tiåret skyldes ikke minst bystyrets evne til å ha langsiktige politiske prioriteringer. Byens folkevalgte har i 2010 holdt fast ved, og forsterket, sine veivalg. Det har vært avholdt bydelskonferanser i alle bydeler og dialogmøter for alle kommunens virksomheter. Bystyret har rettet et forsterket søkelys på mennesker, ved å initiere et utviklingsprogram for helse-, omsorgs- og sosialområdet. Dette arbeidet vil bli drevet etter samme lest som har vært vellykket for Norges beste skole. Drammens mange partnere Stadig flere av kommunens utfordringer må løses i samarbeid med andre. Selv om kommunen er en stor aktør i bysamfunnet og i regionen må de store løftene gjøres i flokk. Vi må tenke de store tankene sammen. Drammen kommune har i 2010 gjennom Omdømmeprosjektet hatt et fruktbart samarbeid med Byen Vår Drammen og med næringslivet i byen. Hele 83 partnere deltar nå i dette forpliktende samarbeidet. Resultatene er gode. Gjennom Buskerudbyen samarbeider Drammen med kommunene fra Lier til Kongsberg om å utvikle gode og attraktive byer og tettesteder. Dette prosjektet er helt nødvendig for å sikre statlige investeringer i vei og jernbane. Drammensregionen har stor vekst i folketallet og flere innbyggere tilsier behov for utbygging av veier, et vesentlig bedre kollektivtilbud og en helhetlig areal- og transportplanlegging i regionen. Drammen deltar også i Framtidens byer, hvor de 13 største bykommunene i landet samarbeider om å få til en bærekraftig byutvikling. 6

7 I tråd med de overordnede føringer som gjelder for Framtidens byer og Buskerudbyen er Drammen sammen med Oslo engasjert i by- og boligutviklingsprogrammet FutureBuilt. Drammen og Lier er enige om å samarbeide om utvikling av fjordbyen fra Brakerøya til Gullaug. I et litt større geografisk perspektiv er Drammen aktivt med i samarbeidet i Drammensregionen og Vestregionen. Dette er viktige arenaer for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og overordnet regional planlegging. Bystrategi Da bystyret i 2003 vedtok ny kommuneplan for Drammen, var planene lagt for tiden fram til byjubileet i Nå er vi der. Det er grunnlag for å se tilbake på en lang rekke svært positive resultater for byen. Nettopp nå er det viktig å ikke la seg friste til å hvile på laurbærene. Byen har store utfordringer, og vi må rette blikket fremover. Bystyret har vedtatt å utvikle en ny bystrategi. Her vil alle bybrukere og hele bysamfunnet bli invitert med i strategiarbeidet. For å kunne ta et nytt sjumilssteg trenger byen økonomisk løfteevne. Det krever god styring og god forvaltning. Vi kan ikke bruke mer enn det vi har, og vi må sørge for å ha midler til nye investeringer. I 2011 jubilerer byen. Oppdriften denne feiringen skaper skal vi bruke til å være dristige og visjonære, nok en gang. 7

8 ORGANISASJONSKART DRAMMEN KOMMUNE Administrativt organisasjonskart for Drammen kommune 8

9 EIERPOSISJONER 9

10 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN Drammens kommuneplan for ble vedtatt 19. juni 2007 og tar utgangspunkt i visjon for utviklingen av byen fra mot tohundreårsjubiléet i 2011: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Arbeidet med kommuneplanen for er basert på en bred medvirkningsprosess. Gjennom høringen i løpet av vinteren og våren 2007 kom det inn en rekke gode innspill fra organisasjoner, samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Mange av innspillene er innarbeidet i planen. Visjonen følges opp gjennom en strategi med klare målsettinger i forhold til: å legge til rette for en årlig befolkningsøkning på 1,5 prosent utvikling av bysentrum og de sentrale deler av Drammen ved at Bragernes torg, byaksen og elvebreddene rustes opp, og ved at flertallet av nye boliger skal bygges sentralt i byen å utnytte kulturen som motor i byutvikling, og ta det kulturelle mangfold i bruk som en ressurs utvikling av konkurransedyktige utdannings- og kompetansemiljøer i Drammen at det skal være fokus på Drammens regionale rolle, og at det skal legges til rette for at Drammen kan utvikle seg i samspill med sin region at Drammen skal tilby moderne kommunale tjenester på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner at Drammen skal konsentrere arealbruken, verne om sin markagrense og i størst mulig grad ta vare på byens grønne omgivelser Kommuneplanen er organisasjonens viktigste langsiktige styringsdokument. Det er derfor det i årsmeldingen legges vekt på hvordan resultatene det rapporteres på, henger sammen med planens overordnede målsettinger. Alle programområdene har et innledende avsnitt, hvor denne koblingen er forsøkt synliggjort. Den nye kommuneplanen er utarbeidet med tanke på å ivareta følgende perspektiver: Bærekraftig utvikling Mangfold og inkludering Brukerrettede tjenester Drammens regionale rolle Nærings- og kompetanseutvikling Boligutvikling Samferdsel Kunst, kultur og fritid Arealbruk og arealutvikling Stedsutvikling 1 0

11 NØKKELTALL FOR DRAMMEN Antall innbyggere Folketilvekst i 2010, i prosent 1,62 Innbyggere med minoritetsbakgrunn, i prosent 21,5 Befolkningsstruktur Andel barn og unge 0-17 år, i prosent Andel eldre over 80 år, i prosent Befolkning per km Andel bosatt i tettbygde strøk, i prosent 96 21,6 4,7 Kommunens frie inntekter i kroner per innbygger Kommunens netto lånegjeld i kroner per innbygger Kommunes brutto driftsbudsjett i 2010, i kroner Driftsresultat Drammen kommune i 2010, i kroner Sysselsatte totalt Sysselsatte med Drammen som arbeidskommune Sysselsatte med arbeidssted Drammen Offentlig forvaltning, i prosent Privat sektor og offentlige foretak, i prosent Kommunens største arbeidsplass, i antall ansatte Drammen kommune Gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger over 17 år Arbeidsledige unge fra 18 til fylte 25 år i 2010, i prosent 3,0 Andel arbeidsledige fra 25 til 66 år i 2010, i prosent 2, Antall husstander Husholdningsavfall per innbygger, i kilo 519 Kommunale barnehager 24 Private barnehager 39 Antall barn i barnehage Antall grunnskoler 19 Antall barn i grunnskole Elevtallsøkning per år 100 Kommunal vei og gate i km 225 Gang og sykkelveier, i km 90,3 Besøkende på Drammensbadet i Besækende på Drammensbiblioteket i

12 STATUS FOR PROGRAMOMRÅDENE Programområde 01 Barnehager Mål i kommuneplanen. Legge til rette for nye barnehageplasser i tråd med befolkningsutviklingen. Barnehager bygges parallelt med boligbygging og hensyntas ved regulering av boligområder. Nøkkeltall for programområdet Snitt for landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass, dekning i prosent 83, ,9 89,3 Andel barn språklige minoriteter, dekning i prosent 62 63,1 * * Andel ansatte med førskolelærerutdannelse, i prosent av totalt antall ansatte 38 31,8 36,8 32,6 Korrigerte brutto utgifter per korrigerte oppholdstime kroner per time * Tall for 2010 blir kjent i juni Samlet vurdering av programområdet Kommunen har full barnehagedekning. I 2010 har 150 flere barn fått barnehageplass i kommunen og dekningsgraden har økt fra 85 til 86,9 prosent. Dette er en ønsket utvikling, men større enn forventet. Bystyret vedtok i forbindelse med 1. tertial 2010 at det kommunale foretaket skulle tilbakeføres til basisorganisasjonen. Dette ble gjennomført med virkning fra 1. oktober Prosjektet gratis kjernetid til treåringer i utvalgte bydeler har høy måloppnåelse. Av en målgruppe på 253 barn har 247 barn takket ja til barnehageplass. Av disse er 125 minoritetsspråklige. Det har i 2010 vært en økning av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Denne økningen har vært større en forventet og har ført til et merforbruk på 3,2 millioner kroner innenfor dette området. Det er utviklet et systematisk samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen. Dette samarbeidet er viktig ikke minst i forhold til å utvikle kvaliteten i tjenesten. I 2010 har 25 av 65 barnehager gjennomført utviklingsprosjektet der den enkelte barnehage kartlegger egen kvalitet med tilhørende oppfølging. Dette prosjektet har fått gode tilbakemeldinger fra de barnehagene som har vært med. Hovedaktiviteter i 2010 Full barnehagedekning er opprettholdt. Alle som søkte innen fristen for hovedopptaket ble tilbudt barnehageplass. Det er per rapportert inn barn i barnehagene i Drammen. Den var tilsvarende tall Økningen innebærer at det i 2010 er 150 flere barn med barnehageplass enn i

13 Antall minoritetsspråklige barn i barnehage er 895 (av disse er 125 med i prosjektet gratis kjernetid i barnehage), og det er en økning på cirka 40 barn fra Pedagogisk bemanning I snitt er cirka en tredjedel av de ansatte i barnehagene førskolelærere. På landsbasis er det stor mangel på førskolelærere. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning gikk ned fra 2008 til Åpning av to nye barnehager i 2009 kan ha påvirket nedgangen i andelen med førskolelærerutdannede. I 2008 var andelen ansatte på dispensasjon fra utdanningskravet cirka 15 prosent, i prosent og i prosent. Følgende barnehager åpnet i 2010: Private barnehager: Senterbarnehagen FUS på Fjell, 80 plasser (mars) Bragernes Strand barnehage, 30 plasser (august) Kommunale barnehager: Fjell, nyåpning etter brannen (september) og rehabilitering av Gamlestua (januar 2011) til sammen utgjør denne økningen 20 plasser. Tertitten familiebarnehage ble nedlagt i august, 8 plasser. Gratis kjernetid. Drammen kommune ble tildelt kroner i prosjektmidler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til videreføring av gratis barnehagetilbud 17 timer i uka for fire- og femåringer ut barnehageåret 2009/2010 i Austadgata førskole. Tilskuddet ble brukt til: Gratis kjernetid for 60 minoritetsspråklige fire- og femåringer Kombinere barnehagetilbudet med tilbud til mødrene/foreldrene om norskopplæring og andre tilbud som vil bidra til at de er en ressurs for egne barn. Fysioteket ga foreldrene tilrettelagt fysisk aktivitet, kombinert med barnepassordning for mindre søsken som ikke har barnehageplass. Fjell barnehage ble reist i Drammen kommune ble også tildelt 2,4 millioner kroner i prosjektmidler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, til gratis kjernetid til treåringer i barnehage. Målet med dette tilskuddet var å øke deltakelse i barnehage, forberede barna på skolestart, bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn og å bidra til sosialisering generelt. Tilskuddet ble brukt til: Gratis kjernetid i barnehage 20 timer per uke, for alle treåringer bosatt på Fjell og deler av Strømsø. Tilbud til mødrene/foreldrene om norskopplæring og fysisk aktivitet. Prosjektleder i 100 prosent stilling i perioden til , deretter 60 prosent stilling ut året. Kompetanseheving av ansatte i barnehagen Tilbudet om gratis kjernetid ble gitt i den barnehagen barnet hadde plass. Det er bostedsadressen som avgjør hvem som deltar i prosjektet. Kompetansehuset Imente ga foreldrene norskopplæring og tilrettelagt fysisk aktivitet. Ved prosjektets oppstart var andelen av treåringer med barnehageplass i det aktuelle området 50 prosent (128 barn), ved årsskiftet var andelen økt til hele 97 prosent, som 1 3

14 utgjør en økning på 121 barn. Alle familier med barn født i 2007 i det aktuelle området er kontaktet og informert om tilbudet. Forurenset jord Oppryddingsarbeidene skulle være utført innen sommeren Fire private barnehager har ikke utført oppryddingsarbeid innen fristen. Oppryddingen vil bli foretatt i løpet av første halvår Drammen kommune dekket 59 prosent av totalkostnadene til oppryddingsarbeidet, mens Klima- og forurensningsdirektoratet dekket 30 prosent. De resterende kostnader ble dekket av den enkelte barnehageeier. Kvalitetsutvikling/kompetanseutvikling. Drammen kommune ble tildelt kroner i statlige midler til kompetansutvikling i barnehagesektoren i Midlene er brukt til: Videreføring av EN er EN og 2=2 Likestillingsarbeid: MIB (Menn i barnehager) Prosjektet Kvalitetsutvikling i barnehagen Drammen kommunale barnehager KF. Drammen kommunale barnehager ble overført til basisorganisasjonen 1. oktober. De kommunale barnehagene i Drammen er organisert i tre virksomhetsområder, Strømsø, Bragernes og Konnerud/ Fjell, med virksomhetsleder for hvert område. Resultater (gjelder de kommunale barnehagene) Brukere Drammen kommunale barnehager har en svarprosent på 36. Snitt totalt på brukertilfredshet er 4,8 poeng, dette er 0,1 poeng under landsgjennomsnittet. Vurdering av resultatene Svarprosenten er lav og målet er å komme opp på en svarprosent på 50 eller mer. Brukertilfredshet under landsgjennomsnitt er ikke tilfredsstillende. Målet er å ha resultater på landsgjennomsnittet eller over. Områder som bør bedres er: trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling og fysisk miljø. Medarbeidere Medarbeidertilfredshet gikk opp med 0,1 prosentpoeng fra 2009 til Vurdering av resultatene Resultatene er forbedret innenfor fysiske arbeidsforhold (4,5), innhold i jobben (5,0), stolthet over egen arbeidsplass (5,0) og faglig og personlig utvikling (4,8). Områder som det er ønskelig har høyere skår er: 1) nok tid til å utføre jobben 2) synes du at du kan varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass. Sykefraværet i 2010 er på 9,0 prosent, og det er en liten nedgang fra 9,5 prosent i

15 Økonomi Resultat før fondsavsetninger Millioner kroner Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Lønn inkludert sosiale kostnader 57,9 7,2-50,7 Andre driftsutgifter 408,3 385,7-22,6 Sum driftsutgifter 466,2 392,9-73,3 Andre inntekter -392,3-335,8 56,5 Refusjon sykelønn og fødselspenger -3,5 0,0 3,5 Sum driftsinntekter -395,8-335,8 60,0 Netto 70,4 57,1-13,3 Avsetning bundne fond: 0,2 millioner kroner. Vurdering av resultatene Programområdet ble styrket med 3,2 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport, men det har vært usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen. I 2. tertialrapport ble det varslet et merforbruk i størrelsesorden 6-8 millioner kroner i Regnskapstallene for 2010 viser et merforbruk for programområdet på 13,3 millioner kroner. Dette er vesentlig svakere enn forventet, men må ses i sammenheng med at regnskapet for Drammen Barnehager KF for perioden til og med er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 2,0 millioner kroner. Sett i sammenheng med bykassens regnskap reduseres da merforbruket på barnehageområdet til 11,3 millioner kroner. Avviket kan i hovedsak forklares av følgende forhold: Spesialpedagogiske tiltak viser et merforbruk på 2,7 millioner kroner. Dette er noe lavere enn forventet. Drift av kommunale barnehager viser et merforbruk på 1,2 millioner kroner når bykassens og Drammen Barnehager KFs regnskap ses samlet 1) Budsjetterte forutsetninger knyttet til aktivitetsendringer i 2010 viser negativt avvik i overkant av 5 millioner kroner Manglende effektuering av effektiviseringskrav på 1,4 millioner kroner 1 Drammen Barnehager KF ble avviklet pr , og driften av de kommunale barnehagene ble overført til basisorganisasjonen fra og med

16 Programområde 02 Oppvekst Mål i kommuneplanen. Tjenestetilbudet til utsatte grupper skal være på linje med sammenlignbare kommuner Tverrfaglig og helhetlig oppfølging Nasjonal spisskompetanse og kompetanseheving i forhold til barn og unge med innvandrerbakgrunn. Bidra til å utvikle ny kompetanse Tydelig kommunikasjon av kvalitet og kvantitet Helhetlig og koordinert tjenestetilbud Styrking av regional rolle og utvikling av faglig plattform Samarbeid med frivillige og humanitære organisasjoner Samordnet helse- og sosialplan Etablering av koordinerende enhet Styrking av forebyggende arbeid Styrking av boligtilbud til unge voksne Nøkkeltall for programområdet Avvik 2010 Barnevernstjenesten: Antall nye meldinger Antall gjennomførte undersøkelser Antall barn under 18 år med hjelpetiltak i hjemmet Antall barn under 18 år med hjelpetiltak utenfor hjemmet Totalt antall barn og ungdom med barnevernstiltak Økning i prosent fra året før 400 2% % Enslige mindreårige flyktninger antall brukere Barnevernsvakten antall barn Sosial vakttjeneste antall voksne Habiliteringstjenesten: Aktive brukere av tjenesten per Antall anmodning om nye og innvilgede IP (hvorav under 18 år) Oppvekstteamet, antall brukere Ikke registrert Ikke registrert 147 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT): Antall nye brukere som er henvist Antall brukere som har mottatt hjelp fra PPT Antall sakkyndige vurderinger % 0 1 6

17 Samlet vurdering av programområdet Tjenestene barnevern og habilitering kjennetegnes av fortsatt vekst i antall brukere. Barnevernet gikk inn i 2010 med store avvik og et stort etterslep. Tjenesten har vært gjennom en betydelig omstilling i forhold til ledelse og organisering parallelt med økt bemanning. Tiltakene har gitt de ønskede resultater. Avvikene var lukket etter første halvår til tross for en vekst av nye meldinger i 2010 på 12 prosent. Habilitering har hatt en økning i brukere fra 112 til 190 fra 2007 til Veksten har flatet ut i Kapasiteten i ny barnebolig (ny i 2008) er nå tilnærmet fullt utnyttet. Pedagogisk- psykologisk tjeneste har i 2010 greid å effektivisere saksgangen i sakkyndighetsarbeidet. Dette har gjort det mulig å arbeide mer med forebyggende tiltak. Gjennom effektivisering av driften i 2010 har senter for oppvekst greid å drive tjenestene med mindre økning i ressursbruk enn veksten i brukere. Hovedaktiviteter i 2010 Hovedmål: En effektiv tjeneste der barn, unge og pårørende har en samordnet helhetlig tjeneste å forholde seg til. Barneverntjenesten Tjenesten har i 2010 hatt fokus på organisasjonsutvikling, ledelse, rutinebeskrivelser for tjenesten, opplæring av nytilsatte, samt fag og veiledning. Gjennom økt bemanning og mer effektiv drift har tjenesten greid målet om ikke å ha fristoverskridelser knyttet til mottak og undersøkelse gjennom siste halvdel av Det er utviklet rutiner som skal sikre at ulike tjenestetilbud samhandler tidlig for å sikre tidlig intervenering, og riktig tilbud til målgruppen innenfor barnevern. Samhandlingsrutiner er utviklet i pilotprosjekt Vold i nære relasjoner æresrelatert vold (strategi- og samhandlingsmøter). Mottakskonsulentene i barnevernstjenesten har deltatt aktivt med informasjon om barnevernets arbeid på ulike arenaer så som helsestasjoner, barnehager, skoler, og ved omsorgstiltakene. Videre har de møtt religiøse ledere i byen. Flere av møteplassene har vært tverrfaglig sammensatt med politi og helsepersonell. For enslige mindreårige flyktninger har det vært arbeidet med forberedelser til åpning av nytt bofellesskap i februar Det er ansatt kvalifisert personale som teamledere til bofellesskapet. Det er også arbeidet med utvikling av alternative bosettingsformer som familieplasseringer, fosterhjem og hybel med tilsyn. Det er planlagt inntil fem alternative plasseringer i Prosjekter innen barnefattigdom, vold og psykiske lidelser er gjennomført etter prosjektplan. Prosjekt SIMBA (Sammen i arbeid mot barnefattigdom) startet opp høsten 2009 og ble videreført i Det ble utarbeidet prosjektrapport fra pilotperioden som grunnlag for videreføring av prosjektet i Hovedfunnet er at oppfølging av familien, framfor av enkeltindividet, gir bedre effekt både for familien og den enkelte. Habiliteringstjenesten I 2009 var veksten i antall brukere 28 prosent. Hovedutfordringen i 2010 har vært å gi et godt tilbud til en større brukergruppe. Det har vært fokus på å kvalitetssikre saksbehandlingen og sikre brukermedvirkning. Det har vært sterkt fokus på ICDP (International Child Development Program) i hele organisasjonen. Dette er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. 1 7

18 Bekkevollen barne- og avlastningsbolig for funksjonshemmede barn har hatt 32 brukere i Bekkevollen har totalt 14 plasser. I 2010 har i gjennomsnitt 12 av disse plassene vært belagt. I ferier, helger og høytider har alle plassene vært i bruk. Det har det vært høy utnyttelse av boligen. Koordinerende enhet (for barn og unge som mottar flere tjenester fra kommunen) ble etablert med ett årsverk i Utfordringen i 2010 har vært økning i antall henvendelser vedrørende bosatte flyktninger som mangler nødvendige tjenester. Et nytt ikt-verktøy (SamPro) er innført og opplæring er gjennomført (cirka 100 deltagere i 2010). Verktøyet gjør det enklere å lage og bruke individuelle planer og enklere for ansatte i kommunen å samarbeide med hverandre og med personen som mottar hjelpetilbudet. I 2010 har alle virksomheter lagt inn tidligere papirversjoner av individuell plan i SamPro. Det blir utarbeidet Individuell plan (IP) for brukere med behov for langvarige og samordnende tjenester. I 2010 har det kommet inn 27 nye anmodninger om IP, i forhold til 16 nye i Alle anmodningene er innvilget. Totalt er det ved utgangen av 2010 registrert 85 (aktive og passive) IP for barn i aldersgruppen 0-14 år, og 71 i aldersgruppen år. Prosjektet Ages & Stages Questionnaire (ASQ) er en kartlegging hvor foreldrene involveres i vurdering av barnet sitt. Dette er ett av tiltakene i regi av Modellkommuneprosjektet for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Modellkommuneprosjektet er en omfattende nasjonal satsning i regi av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Målsettingen er tidlig identifisering av utviklingsforsinkelser eller problemer, for å kunne iverksette forebyggende tiltak. Prosjektet arbeider for god tverrfaglig og tverretatlig koordinering, samt en godt utviklet tiltakskjede som skal sikre rett tiltak til rett tid. Kartleggingen gjennomføres i første omgang i forhold til de yngste barna i barnehagen. Tiltaksgruppen utfører oppgaver for både barnevern- og habiliteringstjenesten, og har styrket kvaliteten i tilsynsførerarbeidet. Tjenesteutvikling har foregått ved implementering av prosjektet og oppstart av SIMBA (Sammen i arbeid mot barnefattigdom) som metode. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Avdelingen har drevet omfattende individrettet arbeid. Innenfor tilpasset opplæring/spesialpedagogisk opplæring har det vært foretatt en gjennomgang og fornyelse av interne rutiner, maler, håndbok, m.m. Dette har ført til en mer effektiv saksgang. Drammen PPT overtok PPT for Svelvik kommune etter at tjenesten i Svelvik hadde ligget nede siden sommeren Prosjekt Skolevegring er utviklet i samarbeid med skolen og helsetjenesten i Konnerud bydel. Målet er å oppdage barn og unge som står i fare for å utvikle skolevegring så tidlig som mulig. Dette har ført til nye felles rutiner og økt kompetanse innenfor feltet. Erfaringene fra Konnerud bydel er positive og denne nye praksis vil bli innført i resten av kommunen. Psykologspesialist arbeider byovergripende ved å bistå helsestasjonene og PPT med klientrettet arbeid. I 2010 er psykologspesialist satt inn som veileder for psykologene i Oppvekstteamet og for kommunepsykolog ved Fjell legesenter. 1 8

19 Resultater Brukere Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i Senter for oppvekst i For barneverntjenesten, skyldes dette interne omstillinger i For PPT var det for lav svarprosent til å få frem representative data. Medarbeidere Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at det er oppnådd høyere score enn ønsket verdi på indikatorene opplevd likeverd og lederadferd i henhold til lederplakaten. Ønsket verdi er oppnådd på medarbeidertilfredshet. Sykefraværet har i 2010 vært på 8,9 prosent. Dette er en svak økning fra 2009, til tross for stort fokus på forebyggende arbeid. Vurdering av resultatene De gode resultatene settes i sammenheng med lukking av avvik, bedre saksflyt, ny organisering med flere ledere i barnevernet og opplæring av nytilsatte. Økonomi Resultat før fondsavsetninger Millioner kroner Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Lønn inkludert sosiale utgifter 141,5 136,0-5,5 Andre driftsutgifter 75,7 64,7-11,0 Sum driftsutgifter 217,2 200,7-16,5 Andre inntekter -36,6-26,3 10,3 Refusjon sykelønn og fødselspenger -6,2-3,7 2,5 Sum driftsinntekter -42,8-30,0 12,8 Netto 174,4 170,7-3,7 Avsetning bundne fond: 0,4 millioner kroner. Vurdering av resultatene Til tross for styrking av budsjettrammen med 5,3 millioner kroner i 1. tertialrapport 2010, viser regnskapet for programområdet et merforbruk på 3,7 millioner kroner. Det ble allerede i 2. tertialrapport varslet et mulig merforbruk opp mot 3 millioner kroner, og regnskapstallene bekrefter at rammestyrkingen ikke var tilstrekkelig til å dekke brukerveksten i 2. halvår Innenfor barnevern er økningen i antall undersøkelser på 44 prosent fra 2009 til 2010, mens antall barn i tiltak har økt med 27 prosent. Denne veksten har bidratt til et merforbruk på 4,9 millioner kroner for Brukerveksten innenfor habilitering var vesentlig lavere enn i Regnskapet viser likevel et merforbruk på 1,1 millioner kroner for habiliteringstjenesten, noe som blant annet skyldes ekstraordinære behov hos flere av brukerne i For de øvrige tjenesteområder viser regnskapet mindreforbruk i overkant av 2,0 millioner kroner. 1 9

20 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens brannvesen (DRBV) IKS, Vestviken 110-sentral IKS, Sivilforsvaret og oljevernberedskap. Mål i kommuneplanen Den overordnede målsetting innenfor programområde Samfunnssikkerhet er å bidra til å følge opp kommuneplanens føringer i forhold til samfunnssikkerhet og trygghet hos befolkningen i Drammen, og er organisert i interkommunale selskaper for å sikre effektivitet gjennom stordrift. Samlet vurdering av programområdet Programområdets virksomheter har hatt en positiv utvikling i DRBV har klart å møte omstillingsbehovet innenfor selskapets økonomiske rammer, og Vestviken 110-sentral har hatt en raskere nedgang i eiertilskuddet som følge av stordriftsfordeler ved økning av antall eiere. Det er ikke rapportert om forhold som skulle tilsi forringet tjenestetilbud. Hovedaktiviteter i 2010 Vestviken 110-sentral økte antall eiere fra 26 til 32 i 2010 for å oppnå stordriftsfordeler, og for å posisjonere seg som sentral på Østlandet. Eiertilskuddet har som følge av dette blitt redusert raskere enn forutsatt, fra 29 til 25 kroner per innbygger i 2010 (i alt omlag kroner for Drammen kommune). Programområdet fikk en rammereduksjon på 0,1 million kroner i 1. tertial. Sigdal har kommet inn som ny eier i DRBV i Det er også gjennomført diskusjoner og forhandlinger med Krødsherad kommune om inntreden som eier, i tråd med representantskapets vedtak. Sak om dette vil eventuelt legges fram for virksomhetens organer før behandling i de respektive kommuner. DRBV har også i 2010 gjennomført tiltak for å tilpasse seg en stram økonomisk situasjon. Økonomi Resultat før fondsavsetninger Millioner kroner Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Lønn inkludert sosiale kostnader 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 39,3 39,5 0,2 Sum driftsutgifter 39,3 39,5 0,2 Andre inntekter -0,4-0,3 0,1 Refusjon sykelønn og fødselspenger 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -0,4-0,3 0,1 Netto 38,9 39,2 0,3 De omfattende omstillingene i DRBV som ble gjennomført i 2009 har hatt ønsket økonomisk effekt også i Det er ikke avdekket avvik i forbindelse med omstillingene i 2009 som har hatt negative konsekvenser for innbyggere/næringsliv. DRBV har regnskapsmessig overskudd i Ettersom balanseførte pensjonsforpliktelser er redusert blir årsresultatet ytterligere styrket. Som konsekvens av årsresultatet 2010 forbedres egenkapitalen som ved inngangen til 2010 var negativ. Det var ikke behov for å ta opp lån i

21 Programområde 04 Byutvikling Mål i kommuneplanen Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen må ha et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsning på kompetanse og næringsutvikling, og med en sosial profil Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen. Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø, som beriker tilbudet i nærregionen, i Oslofjordregionen og i landet som helhet. Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner Drammen skal arbeide for et formalisert regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver, som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres Nøkkeltall for programområdet Nøkkeltall byggesak Antall byggesaker derav nye ca Antall søknader om dispensasjon ca 100 ca 100 ca derav innvilget (antall) ca 75 ca 75 ca 75 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker (antall dager) 34 ca 40 < 20 Antall seksjoneringer Antall ulovligheter Antall klager Det er ingen enkel og nøyaktig registreringsmåte for dispensasjoner per i dag. Antall klagesaker (51) er alle innkomne i Tidligere år er det brukt antall klagesaker oversendt Fylkesmannen. Dette er i saker, hvorav 7 er omgjort/tatt til følge av fylkesmannen. 2 1

22 Nøkkeltall bevilling Antall innvilgelser i medhold av alkoholloven Antall avslag i medhold av alkoholloven Antall innvilgelser i medhold av serveringsloven Antall avslag i medhold av serveringsloven Antall klager mottatt Antall vedtak omgjort etter klage Antall kontrollbesøk Antall bevillinger inndratt Nøkkeltall planbehandling Antall reguleringsplaner sluttbehandlet Samlet vurdering av programområdet Utviklingsprogrammet for byggesak ble igangsatt 2009, men forsterket gjennom fornyelse av gebyrregulativ og konkretisering av handlingsplan i 1. tertialrapport. Inntektsutviklingen er i store trekk som forventet og handlingsplanen er fulgt opp. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert. Tall for brukertilfredshet vil være tilgjengelige etter at det foreligger resultat av brukerundersøkelse som skal gjennomføres 2. halvår Langsiktig planarbeid er særlig rettet mot å følge opp handlingsprogrammet for Framtidens Byer, med areal- og transportplanen og belønningsordningen i Buskerudbyen og idekonkuransen i FutureBuilt som sentrale utfordringer. Målene i Buskerudbyen for 2010 er i hovedsak nådd. Administrasjonen i Drammen kommune har bidratt utover det som var planlagt. Dette har blant annet gitt mindre fremdrift i arbeidet med plan for stasjonær energibruk. FutureBuilt-programmet har resultert i to forbildeprosjekt. Idekonkurransen er fulgt opp gjennom egen bystyresak som fastla rammene for videre arbeid med utvikling av Strømsø. Det er i 2010 oppnådd enighet om at ombygging av Drammen Stasjon skal ferdigstilles og åpnes samtidig med Strømsø torg Arbeidet med å forberede transformasjon og fortetting av sentrale byområder (Sundland, Nybyen, Skamarken, Dr. Hansteinsgate) preges av uavklarte rammer for samarbeid mellom de statlige aktørene ROM Eiendom A/S og Jernbaneverket. Dette er en stor utfordring i det videre byutviklingsarbeidet. Byprosjekter har gjennomført et stort antall prosjekter. Gågata og Marienlyst øst er ferdigstilt som forutsatt. Strømsø torg følger fremdriftsplan mot åpning Solumstrandprosjektet fikk et stort økonomisk avvik. Revisjonsrapporten pekte på behov for å styrke kompetanse og sikre bedre styringsverktøy for å kunne takle store prosjekt med høy risiko. Nytt gebyrregulativ i 2010 gir økonomisk fundament for å videreføre utvikling av plan- og byggesaksfunksjonene for å møte de utfordringene som knytter seg til å sikre byvekst innenfor de mål for miljø- og klimapolitikken bystyret har fastsatt. Strategien er omfattende fortetting og transformasjon i sentrale byområder. Samarbeidet med ROM Eiendom og Jernbaneverket må i 2011 inn i nye former. 2 2

23 Hovedaktiviteter i 2010 Byggesak Ved behandlingen av 1. tertialrapport for 2010 ble det vedtatt å sende på høring et nytt gebyrregulativ for byggesaksbehandlingen. Regulativet ble vedtatt 28. september av bystyret, med virkning fra og med oktober Det nye regulativet er et ledd i et helhetlig program for å heve kvaliteten i byggesaksbehandlingen. Tabellen under viser status for gjennomførte kvalitetshevingstiltak for 2010: Planlagte aktiviteter i 2010 Status Dialogmøte med brukerne Gjennomført april 2. Internt arbeidsseminar om etikk Gjennomført i mai og holdninger 3. Idedugnad for økt brukertilfredshet Gjennomført i løpet av våren, med utgangspunkt i brukerundersøkelsen for Servicekurs for alle ansatte Ble gjennomført i samarbeid med Byen Vår Drammen i juni 5. Kurs i ny plan- og bygningslov byggesaksdelen for saksbehandlere 6. Nytt gebyrregulativ for byggesaker; justert timepris og tilpasset nytt lovverk 7. Nytt gebyrregulativ for byggesaker; omfattende revisjon, basert på fastpriser, for å sikre økt forutsigbarhet for brukere og selvkostfinansiering av byggesaker 8. Introduksjonskurs i byggesaker, for profesjonelle og for privatpersoner 9. Årlig byutviklingsforum med fokus på kvalitet i den fysiske byutviklingen, og gjennomføring av prosjekter. 10. Videreutvikling og konkretisering av visjon og mål for byggesakstjenester Ble gjennomført som internt kurs i juni Ble gjennomført som kurs i regi av Fylkesmannen i august Ble iverksatt fra og med juli Høring av nytt gebyrregulativ ble gjennomført i juli-august Nytt gebyrregulativ vedtatt av bystyret 28. september Informasjonsmøte om nytt gebyrregulativ ble gjennomført i september. Nytt gebyrregulativ kunngjort og iverksatt per 1. oktober To kurs for profesjonelle aktører og ett for privatpersoner gjennomført i oktober. Halvdagsseminar gjennomført i november. Målgruppe: Profesjonelle tiltakshavere og ansvarlige søkere Intern prosess gjennomført i november og desember, som grunnlag for virksomhetsplan for

24 Planlagte aktiviteter i 2010 Status Nytt styrings- og rapporteringsverktøy for byggesaker. Knyttes til nytt gebyrregulativ og et ønske om lettere tilgjengelige nøkkeldata for styring og rapportering. 2. Revisjon av kvalitetssikringssystem Nytt faktureringsverktøy for saksbehandlere er utarbeidet og operasjonalisert for byggesaker innkommet etter september. Styrings- og rapporteringsverktøy for dokumentasjon av selvkostregnskap og økonomistyring er ferdigstilt. Utvikling av styrings- og rapporteringsverktøy for lettere tilgjengelige nøkkeldata er igangsatt gjennom KOSTRA-nettverket. Løpende, både før og etter at ny lov trådte i kraft Vurdere saksbehandlingskapasitet Løpende, bl.a. i forbindelse med nytt gebyrregulativ 4. Økt samhandling på tvers av Gjennomføres løpende kommunale virksomheter 5. Forbedret informasjon på nett Gjennomføres løpende 6. Faste byggesaksbehandlere i Gjennomført Servicetorget 7. Mottak av byggesaker, faste Gjennomført medarbeidere 8. Forbedrede rutiner for Gjennomført, og løpende forbedret forhåndskonferanser 9. Revisjon av brevmaler Gjennomført, både før og etter at ny lov trådte i kraft 10. Faste møter med Byen Vår Etablert Drammen og Gårdeiergruppen 11. Flere høyt kvalifiserte Gjennomført medarbeidere rekrutteres 12. Økt fokus på service Gjennomføres løpende Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned, blant annet som følge av økt bemanning i Den økte bemanningen finansieres ved økte gebyrinntekter og nytt gebyrregulativ. Økningen i inntektene vil først gi synlige virkninger i løpet av I cirka 5 prosent av byggesakene har saksbehandlingstiden gått ut over angitte tidsfrister i lovverket. Dette skyldes en om lag 25 prosents økning i saksmengden i forhold til 2009, der en betydelig andel saker ble mottatt like før ny Plan og bygningslov trådte i kraft Når det gjelder videre arbeid for å heve kvaliteten i byggesaksbehandlingen i 2011, er dette omtalt i økonomiplan Gebyrinntektene for byggesaksbehandling var 6,3 millioner kroner i 2010, mot 4,6 millioner kroner i Bevilling Bevillingssakene er behandlet i samsvar med kommunens forskrift om tidsrammer for serveringssteder, og i samsvar med retningslinjer for alkoholsaker for perioden Antall kontrollbesøk i skjenkesteder holdt samme nivå som i 2009, slik bystyret har vedtatt. 2 4

25 Planbehandling Behandling av innsendte, private reguleringsplaner gjøres fortløpende. Planer tas raskt opp til behandling når de kommer inn. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er omtrent som foregående år, cirka 200 dager. Dette vurderes å være tilfredsstillende, sammenlignet med blant annet gjennomsnittet for landet (278 dager), Oslo (459 dager) og Buskerudkommunene (373 dager). Noen planer kan ta lang tid fram til vedtak, der det er sammensatte og kompliserte problemstillinger som skal løses i dialog med forslagstiller, berørte og myndigheter. Samferdsel og trafikk Byplan har fokus på god tilrettelegging og framkommelighet for alle trafikantgrupper, med spesiell vekt på fotgjengere, syklister og kollektivtrafikken. I 2010 er det blant annet gitt råd og bistand ved utarbeidelse av mobilitetsplaner for NAV, Marienlyst skole og Drammen videregående skole. Det er også utarbeidet en mobilitetsstrategi for alle ansatte i Drammen kommune. Det er bygget ny høystandard sykkel- og gangtrasé på Marienlyst, og Byplan har bistått i etableringen av miljøgate i Holmestrandsveien. Ved uttalelse til fylkeskommunens er utbedring av fortau i Nordbyveien kommet inn på Handlingsprogram for fylkesveier. Gjennom 2010 er det også gjennomført en rekke mindre tiltak for kollektivtrafikken og trafikksikkerhet. Gjennomførte byprosjekter Byprosjekter har planlagt og gjennomført prosjekter for i overkant av 260 millioner kroner i Av dette er cirka 157 millioner kroner vann- og avløpsprosjekter. Følgende prosjekter nevnes spesielt: Strømsø torg Etablering av nytt Strømsø torg ble startet høsten Første etappe av torget skal stå ferdig til Drammens byjubileum i 2011 og arbeidet er i rute. Etappe 2 blir påbegynt når Øvre Sund bru åpnes høsten Drammen Park Drammen kommune bygger et nytt leke- og aktivitetsanlegg som skal åpnes til byjubileet i Anlegget er finansiert av jubileumsgaven på fem millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DnB NOR og fem millioner kroner fra Drammen kommune. Det nye leke- og aktivitetsanlegget har fått navnet Parkopplevelser. Parkopplevelser vil inneholde morsomme lekeapparater for alle sanser i et gjennomgående og fargerikt gummilandskap, Neoprenbenker med lys inni, små scener, nye søppeldunker og en drikkefontene, Wifi-tilgang (trådløst internett), oppholdsplasser og basketballbane. Sundland Planlegging av ny bydel på Sundland har pågått i hele Dette planarbeidet omfatter også Tilfartsveg Vest og forholdet til jernbanen med verkstedutbygging og hensetting av nye tog. Bygging av nytt lyskryss Professor Smiths allé Konnerudgata. Prosjektet er finansiert av ROM Eiendom AS i forbindelse med utbyggingen av NSB-skolen på Sundland. Marienlyst Øst Prosjektet Marienlyst Øst ble utført i 2010 og omfatter bygging av ny parkeringsplass og et spennende aktivitetstorg mellom Drammenshallen og Marienlyst stadion. Det er også bygget en ny høystandard gang- og sykkelvei gjennom området og frem til Drammensbadet. Buskerudbyen har delfinansiert anlegget med 4 millioner kroner av i alt 25 millioner kroner. Drammen kommune har finansiert resten. Gågata Nedre Storgate Oppgradering av gågata i Nedre Storgate ble satt i gang høsten Krisemidler fra Staten ble av Drammen kommune prioritert til rehabilitering av gågata for cirka 26 millioner kroner. I tillegg har de fleste grunneiere langs gågata bidratt med til sammen cirka 4,6 millioner kroner. Ny, rehabilitert gågate ble åpnet i juni Arbeid med inngåelse av driftsavtaler pågår. 2 5