Drammen kommune i 2010

Transkript

1 Drammen kommune i 2010

2 Utsyn over byen Byvekst Drammen kom seg godt gjennom finanskrisen i 2008 og Mange er i jobb, det er forholdsvis lav ledighet og kun moderat økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Men også Drammen merker ettervirkningene av finanskrisen. Færre boliger er bygget i Folkeveksten i Drammen er over landsgjennomsnittet og det er ikke nok ledige boliger til de som ønsker å flytte til byen. Drammen kommune har investert i fellesområder for å legge til rette for flere arbeidsplasser og vitalisering av byen. Nå må det tilrettelegges for flere boliger for å tiltrekke oss investeringer. Byvekst krever partnerskap. Økonomisk tilpasning og økte reserver For kommuneøkonomien var 2010 et tilpasningsår. Tidlig i året ble det klart at Drammen sto overfor sviktende skatteinntekter og betydelige merutgifter på flere områder. Bystyret vedtok allerede i 1. tertial å iverksette tiltak for tilpasninger. Flere programområder måtte tilpasse driften til reduserte rammer og dette har ført til at programområdene samlet sett har gått med ett lite overskudd, selv om det har vært et merforbruk innenfor pleie og omsorg, barnevern og barnehage. Kommunens inntekter ble styrket. Utover høsten fikk Drammen en positiv skatteutvikling og årsresultatet viser en skattevekst betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Det ble også vedtatt å ta ut ekstraordinært utbytte. Kommunen kan således for 2010 bokføre et overskudd på 105 millioner kroner. Overskuddet brukes i all hovedsak til å styrke kommunens reserver, i tråd med bystyrets mål om å ha en buffer på 100 millioner kroner. Investeringer i bymiljø Drammen kommune har over tid investert store beløp i bysamfunnet. Kommunens gjeldsbelastning er imidlertid under kontroll og det er satt av 30 millioner kroner til å ta høyde for en eventuell renteøkning. Det største investeringsprosjektet som ble ferdigstilt i 2010 var Marienlyst skole og 429 elever kunne flytte inn i Norges første passivhusskole i august. Fjell barnehage er også bygget som passivhus, og disse to forbildeprosjektene er en god start for den nye byutviklingen basert på samarbeidet i FutureBuilt. I Skoger er det bygget ny flerbrukshall og rehabiliterings- og oppussingsarbeider er gjennomført ved flere skoler. For å sikre et enda bedre vannmiljø i byen er det foretatt betydelige investeringer i byens vann- og avløpsanlegg. Det største enkeltprosjektet er oppgraderingen av Solumstrand renseanlegg, med et budsjett på 215 millioner kroner. I løpet av 2010 er, med to unntak, samtlige av kommunens virksomheter miljøfyrtårnsertifisert. 2 Solumstrand renseanlegg. 3

3 Det nye NAV-bygget på Grønland, Strømsø. Velferd for de som trenger det Bystyret i Drammen er opptatt av å ta vare på de som trenger kommunen mest. I løpet av 2010 er barnevernstjenesten styrket. Det samme gjelder ressurskrevende tjenester for funksjonshemmede. I barnehagene er det flere barn som får ekstra hjelp. Det har vært arbeidet med å etablere et nytt natthjem for bostedsløse og Kirkens bymisjon har fått økt tilskudd for å utvide åpningstidene ved sitt dagtilbud Møtestedet. Boligsosialt utviklingsprogram startet opp for å bedre boltilbudet til bostedsløse. I februar ble NAV Drammen etablert i nye lokaler på Grønland. Nå er alle tjenester tilgjengelige på ett sted. Kommunene i Drammensregionen samarbeidet om å forberede kommunal drift av Betzy krisesenter. Prosjekt 18-24, som er rettet mot unge sosialhjelpsmottagere, er nå avsluttet som prosjekt og arbeidsformen som er utviklet i prosjektperioden overføres til ordinær drift. I prosjektperioden har cirka 750 ungdommer blitt fulgt opp, med tanke på å bringe dem over i utdanning, arbeid eller andre tiltak. Utviklingen i Drammen for denne gruppen er vesentlig bedre enn i de andre store kommunene i landet. Drammen har en levekårsutfordring fordi utviklingen var negativ fra 2000 til Som svar på dette har bystyret blant annet etablert Fjell 2020, et prosjekt for steds- og levekårsutvikling for bydelen Fjell. En større steds- og levekårsanalyse ble gjennomført i 2010 og ligger til grunn for det videre arbeidet i prosjektet. Bedre omsorg hjemme Oppgaven i 2010 har blant annet vært å tilpasse tjenestetilbudet til nye brukergrupper. Det er flere enn før blant brukere under 67 år som trenger heldøgns omsorg, og flere har behov for omfattende tjenester. Kommunen skal sørge for at våre eldre har trygghet for at de får den hjelpen de trenger, når de trenger det. De fleste ønsker å bo trygt hjemme. Den største utfordringen er derfor å styrke de hjemmebaserte tjenestene, for alle brukergrupper. For å skape bedre balanse i tjenestetilbudet må vi skaffe flere omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Drammen er langt fremme når det gjelder utviklingsarbeid og kvalitetsarbeid, ikke minst gjennom Drammen Geriatriske Kompetansesenter. Nå er det behov for et samlet program for å utvikle tjenestene innen helse, sosial og omsorg. 4 5

4 Fremtiden bygges med kunnskap I Drammen vil bystyret løfte hele kunnskapsløpet. Drammen har full barnehagedekning og vekt på kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Det har vært et aktiv samarbeid mellom skolene og foreldrene om utviklingen av prosjektet Norges beste skole. Drammensskolen har over år vært tilført ekstra midler til kompetanseheving for lærere, læremidler og inventar. Et delmål for arbeidet er å samle drammensskolen, slik at det pedagogiske tilbudet blir like godt ved alle skoler. Elevenes resultater på de nasjonale prøvene viser at drammensskolen på kort tid stort sett er løftet opp til landsgjennomsnittet. I 2010 startet byggearbeidene med Papirbredden byggetrinn 2 opp. Dette vil styrke Høgskolen i Buskerud som utdanningsinstitusjon. Det arbeides med å utvikle innholdet, innenfor by- og regionutvikling, læring og læringsmiljøer samt helse og helseinnovasjon. I 2010 har kommunen gjennom et makeskifte ervervet en eiendom i Øvre Storgate hvor det prosjekteres 50 nye studentboliger. Dette er et viktig skritt for å legge til rette for et større og mer vitalt studentmiljø i byen. Papirbredden kunnskapspark på Grønland. 6 7

5 Drammensbadet er Norges største badeanlegg. Det gode bylivet Tilgang på opplevelser er en av de viktigste urbane kvaliteter. Utviklingen i Drammen det siste tiåret har ført til at flere mennesker bruker byen og får gode opplevelser. Det gjelder både innbyggere og besøkende. Byens mange kulturtilbud opplever økt interesse fra innbyggerne. Biblioteket øker sine utlån fra år til år og byens teaterscener hadde i 2010 igjen en betydelig vekst i antall solgte billetter. Drammensbadet hadde sitt beste år hittil, målt i antall besøkende og Drammens museum, Union Scene og KinoCity har stabil, god publikumsoppslutning. Til sammen disse kulturarenaene besøk i De store høydepunktene, folkefestene World Cup på ski, Elvefestivalen og feiringen av cupfinalen bidro til gode fellesopplevelser for drammenserne, oppleveleser de gjerne deler med naboer og andre besøkende. Gode møteplasser Hvert møte mellom innbygger og kommune er et sannhetens øyeblikk. Dette øyeblikket må være slik at den enkelte opplever å bli ivaretatt, i form av et godt tjenestetilbud, god informasjon eller hjelp og veiledning. I 2010 er det jobbet videre med utvikling av møtepunktene: servicetorget, informasjonsmøter, elektronisk meldetjeneste og Facebook. Folkevalgt styring Den positive utviklingen i byen det siste tiåret skyldes ikke minst bystyrets evne til å ha langsiktige politiske prioriteringer. Byens folkevalgte har i 2010 har holdt fast ved, og forsterket, sine veivalg. Det har vært avholdt bydelskonferanser i alle bydeler og dialogmøter for alle kommunens virksomheter. Bystyret har rettet et forsterket søkelys på mennesker, ved å initiere et utviklingsprogram for helseomsorgs- og sosialområdet. Dette arbeidet vil bli drevet etter samme lest som har vært vellykket for Norges beste skole. 8 Deltakere på bydelskonferansen på Fjell. 9

6 Drammens mange partnere Stadig flere av kommunens utfordringer må løses i samarbeid med andre. Selv om kommunen er en stor aktør i bysamfunnet og i regionen må de store løftene gjøres i flokk. Vi må tenke de store tankene sammen. Drammen kommune har i 2010 gjennom Omdømmeprosjektet hatt et fruktbart samarbeid med Byen Vår Drammen og med næringslivet i byen. Hele 83 partnere deltar nå i dette forpliktende samarbeidet. Resultatene er gode. Gjennom Buskerudbyen samarbeider Drammen med kommunene fra Lier til Kongsberg om å utvikle gode og attraktive byer og tettesteder. Dette prosjektet er helt nødvendig for å sikre statlige investeringer i vei og jernbane. Drammensregionen har stor vekst i folketallet og flere innbyggere tilsier behov for utbygging av veier, et vesentlig bedre kollektivtilbud og en helhetlig areal- og transportplanlegging i regionen. Drammen deltar også i Framtidens byer, hvor de 13 største bykommunene i landet samarbeider om å få til en bærekraftig byutvikling. I tråd med de overordnede føringer som gjelder for Framtidens byer og Buskerudbyen er Drammen sammen med Oslo engasjert i by- og boligutviklingsprogrammet FutureBuilt. Drammen og Lier er enige om å samarbeide om utvikling av fjordbyen fra Brakerøya til Gullaug. I et litt større geografisk perspektiv er Drammen aktivt med i samarbeidet i Drammensregionen og Vestregionen. Dette er viktige arenaer for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og overordnet regional planlegging. Fra utstillingen FutureBuilt en idékonkurranse om utviklingen av Strømsø. Buskerudby-samarbeidet skal fremme klimavennlig areal- og transportutvikling i området fra Kongsberg til Lier

7 Nye Strømsø torg er et stort byutviklingsprosjekt. NØKKELTALL FOR DRAMMEN Antall innbyggere Folketilvekst i 2010, i prosent 1,62 Innbyggere med minoritetsbakgrunn, i prosent 21,5 Befolkningsstruktur Andel barn og unge 0-17 år, i prosent Andel eldre over 80 år, i prosent Befolkning per km Andel bosatt i tettbygde strøk, i prosent 96 21,6 4,7 Kommunens frie inntekter i kroner per innbygger Kommunens netto lånegjeld i kroner per innbygger Kommunes brutto driftsbudsjett i 2010, i kroner Driftsresultat Drammen kommune i 2010, i kroner Bystrategi Da bystyret i 2003 vedtok ny kommuneplan for Drammen, var planene lagt for tiden fram til byjubileet i Nå er vi der. Det er grunnlag for å se tilbake på en lang rekke svært positive resultater for byen. Nettopp nå er det viktig å ikke la seg friste til å hvile på laurbærene. Byen har store utfordringer, og vi må rette blikket fremover. Bystyret har vedtatt å utvikle en ny bystrategi. Her vil alle bybrukere og hele bysamfunnet bli invitert med i strategiarbeidet. For å kunne ta et nytt sjumilssteg trenger byen økonomisk løfteevne. Det krever god styring og god forvaltning. Vi kan ikke bruke mer enn det vi har, og vi må sørge for å ha midler til nye investeringer. I 2011 jubilerer byen. Oppdriften denne feiringen skaper skal vi bruke til å være dristige og visjonære, nok en gang. Sysselsatte totalt Sysselsatte med Drammen som arbeidskommune Sysselsatte med arbeidssted Drammen Offentlig forvaltning, i prosent Privat sektor og offentlige foretak, i prosent Kommunens største arbeidsplass, i antall ansatte Drammen kommune Gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger over 17 år Arbeidsledige unge fra 18 til fylte 25 år i 2010, i prosent 3,0 Andel arbeidsledige fra 25 til 66 år i 2010, i prosent 2,3 Antall husstander Husholdningsavfall per innbygger, i kilo 519 Kommunale barnehager 24 Private barnehager 39 Antall barn i barnehage Antall grunnskoler 19 Antall barn i grunnskole Elevtallsøkning per år Kommunal vei og gate i km 225 Gang og sykkelveier, i km 90,3 Besøkende på Drammensbadet i Besøkende på Drammensbiblioteket i

8 Drammen bykasse - driftsregnskap 2010 Bto. driftsutgifter 3,5 mrdr. kr 01 Barnehager 281,8 111,4 466,4 02 Oppvekst 03 Samfunnssikkerhet 217,9 04 Byutvikling 05 Helse 707,7 39,3 48,4 123,3 06 Kultur 07 Ledelse, organisering og styring 08 Kompetanse, markedsføring, næring 154,7 09 Pleie og omsorg 10 Politisk styring 128,9 214,7 11 Samferdsel og fellesarealer 21,7 9,0 12 Grunnskoleopplæring 13 Sosiale tjenester 958,9 14 Vann og avløp Bto. inntekter i Drammen bykasse regnskap 2010 fordelt etter art - 3,6 mrd. kr Skatt Rammetilskudd Andre statlige overføringer Salgs og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Andre overføringer Finansinntekter (inkl. utbytte)

9 TIBE Drammen - Foto: Drammen Kommune Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no