Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere

Transkript

1 Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere

2 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå m2 0-5 år m2 Lengre enn 5 år m2 SUM M2 Utbyggingspotensiale : Bolig: m2 Næring: m2 SUM m2

3 Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene i planarbeidet Sentrale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Fremtidsbildene, formål og innhold

4 Formålet med medvirkningsprosessen Motta synspunkter og innspill til: Valg av utviklingsretning for bysamfunnet visjon Strategisk innhold i Bystrategi for Drammen

5 Bystrategi for Drammen Visjon for Drammen Miljø og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap! Formålet med arbeidet med bystrategien nå Å fornye denne visjonen, og de ambisjoner og strategier vi har hatt frem til og med Hva ønsker vi skal særprege byen vår nå når vi blir flere? - Hvilke planer skal vi legge for å møte fremtiden?

6 Videre fremdrift i 2012 Januar-februar: Medvirkning samfunnsdebatt Mars-April: Valg av utviklingsretning, fornyelse av visjon Mai-Juli: Utvikling av komplett bystrategi August-Oktober: Høring Bystrategi for Drammen Desember: Bystyret behandler Bystrategi for Drammen

7 Videre fremdrift fra 2013 Oppdatering av kommuneplanens arealdel Basert på føringene fra bystrategien Felles areal- og transportplan Buskerudbyen Interkommunal plan for Brakerøya/Lierstranda, i samarbeide med Lier kommune Oppdatering av temaplaner, definert i bystrategien

8 Bærekraftig byutvikling - fra form til innhold! Hovedperspektivene Sikre innbyggernes tjenestetilbud og velferd Tilrettelegge for økt verdiskaping Ivareta hensynet til godt bymiljø Hovedsamarbeidspartnerne Offentlige Private Frivillige

9 Verdiskapingens utfordringer

10 Utdanningsnivået er lavere enn i landet, men det øker 20 % 18 % Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning Drammen 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Drammen Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Drammen Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet

11 Grupper Flere i yrkesaktiv alder i Drammen, veksten vil fortsette fram mot Utvikling i de yrkesaktive grupper, SSB 4M 2010 Drammen

12 Men andelen av den yrkesaktive befolkningen er avtagende Omsorgsindeks, yrkesaktive år i forhold til før- og etter yrkesaktiv alder 1,8 1,6 1,4 1,2 Drammen 1,0 0,8 Drammen Norge 0,6 0,4 0,2 0, Forsørgerevnen har nådd toppen, både i Drammen og i landet som helhet

13 Sykefraværsprosenten har gått ned, men ligger høyere enn i landet som helhet Landet Menn Landet Kvinner Drammen Menn Drammen Kvinner

14 Næringslivet i Drammen har vært mer konjunkturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene Landet Buskerud Drammen region Drammen kommune

15 Inn/utpendling i Buskerudbyen

16 Inntektsnivået for de yrkesaktive er lavere i Drammen I forhold til landet I forhold til Buskerud Figuren viser Gjennomsnittlig personinntekt for bosatte i Drammen. Andel (i prosent) av landet og av Buskerud

17 Verdiskapingens utfordringer: Utdanningsnivået er lavere enn i landet ellers Yrkesdeltagelsen er lavere Inntektsnivået for de yrkesaktive er lavere Sykefraværet er høyere Næringslivet er mer konjunkturutsatt enn landet for øvrig Store forskjeller i levekår, (høye sosiale utgifter)

18 Verdiskapingens muligheter: Styrket omdømme og tiltrekningskraft, innbyggere og bedrifter Byens evne til å tiltrekke seg kunnskap Personinntektsnivået kan økes gjennom kvalifisering og næringsutvikling Lavere uføreandel enn ellers i landet inkluderende arbeidsliv Internasjonal befolkning, potensiale for å utvikle internasjonalt orienterte bedrifter Innovasjon i offentlig og privat virksomhet (helse) Styrkning av kulturlivet, kreative næringer

19 Velferdsmulighetene

20 1133 boliger - kommunal utleie

21 Fra leie til eie - flere skal eie sin egen bolig 105 leietakere har fått individuell veiledning om eiermuligheter 24 av disse har fått startlån og halvparten av disse har også fått boligtilskudd Det er gitt Startlån for 20,8 millioner kroner og tilskudd for 2,5 millioner kroner 11 har til nå kjøpt den kommunale boligen de leide Inntektene skal brukes til kjøp av nye utleieboliger Det er kjøpt 23 nye utleieboliger i siste halvår 2011

22 Relativt sett lavere boligpriser Boligprisutvikling Rimeligere boliger i Drammen enn i Oslo og Asker, litt dyrere enn i Vestfold (utenom byene): Kilde Norges eiendomsmeglerforbund

23

24 Godt bymiljø - hvilken vekst bør Drammen tilrettelegge for? Boligtilbud- og priser? Arbeidsplasser? MMMM2011 Uten innvandring Uten flytting Levende sentrum? Bydelene? Tjenestetilbudet? Infrastrukturen? Miljøet? Regionale hensyn?

25 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå m2 0-5 år m2 Lengre enn 5 år m2 SUM M2 Utbyggingspotensiale : Bolig: m2 Næring: m2 SUM m2

26 Velferdsutfordringene: Lavere inntektsgrunnlag enn landet for øvrig Økende sosiale utgifter Andelen av den yrkesaktive befolkningen er avtagende Redusert kommunal handlefrihet Økende krav til standard og kvalitet Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, kommunale tjenester

27 Velferd - muligheter Styrket omdømme og tiltrekningskraft Relativt sett lavere boligpriser Tilfredshet med tjenestetilbudet, innbyggerne trives Stort potensiale i økt samarbeide med frivillig sektor

28 Utvalgte utviklingstrekk - oppsummering Verdiskaping og fornyelse Hvordan kan vi sammen bidra til å styrke regionens evne til kunnskapsfornyelse, konkurransekraft og evne til verdiskaping? Velferd og livskvalitet Hvordan forbereder vi oss på at det skal leveres velferds- og omsorgstjenester av høy kvalitet til flere, samtidig det blir tøffere å rekruttere til offentlige virksomhet? Godt bymiljø Hvordan møte vekstutfordringene, og hvilken vekst bør vi tilrettelegge for i et lokalt og regionalt perspektiv?

29

30

31

32

33 Hvor:Transformasjons- og fortettingsområder TRAVBANEN SUNDLAND NYBYEN BRAGERNES BRAKERØYA STRØMSØ TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED

34 Hvor:Fjordbyen

35 Hvor: Sentrum skal styrkes

36 Hvordan: Samspill Grunneier, investor, rådgivere (prosjekterende, utførende, adv. mfl) Utbygger Samhandling med kvalitet K KOORDINERING - kontroll - kreativitet - kontinuitet - kompetanse - konsensus Drammen kommune, operative hovedaktører: Byplan Myndighet - plan - byggesak Kompetansesent. - byform/estetikk - transport/bymiljø Byprosjekter Prosjektutvikler - utbyggingsavtaler - grunnerverv - gjennomføringsavt. Byggherre - investeringer Vei/natur/idrett Myndighet - veiloven - veitrafikkloven Infrastruktureier - forvaltning - drift - vedlikehold VA Myndighet - forurensing Infrastruktureier - forvaltning - drift - vedlikehold Drammen Eiendom Eiendomsutvikler Byggherre Byggeier/-utleier - forvaltning - drift - vedlikehold

37 Kommunen ønsker å bli utfordret: Samarbeidspartner - generelt - konkrete prosjekter Myndighet - byggesak/byprosjekter - plansamarbeid Investor - infrastruktur (vei, va, idrett, gang- og sykkel, park, osv.) - eiendomsutvikling Nye roller - urbant jordskifte - tilrettelegging