Boligsituasjonen i Drammen. Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim

Transkript

1 Boligsituasjonen i Drammen Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim

2 Oppsummering: 1. Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført. 2. Boligsosial handlingsplan: fremmes i april Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår Samarbeider med utbyggere om større prosjekter

3 Disposisjon: Bolig bakgrunnsdata Byggemodent areal Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår 2013 Samarbeider med utbyggere om større prosjekter Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført Boligsosial handlingsplan

4 Antall og andel leiligheter økte mest i Drammen fra 1990 til 2010

5 Boligmarkedet i Drammen er delt i tre omtrent like deler mellom enebolig, rekkehus og leilighet Boligmengde (før boligavgang) fordelt på boligtyper

6 Drammen kommune : Befolknings- og boligvekst pr. år

7 Sammensetning av befolkningsveksten i Drammen for årene 2000 til 2010 og fram til

8 Relativt sett lavere boligpriser i Drammen Boligprisutvikling Rimeligere boliger i Drammen enn i Oslo og Asker, litt dyrere enn i Vestfold (utenom byene): Kilde Norges eiendomsmeglerforbund

9 Variasjon i boligpriser årsskiftet 2011/2012 (basert på et kort tidsrom og få boliger) Brukte boliger er billigere enn nye boliger, kvm-pris (mer enn halve prisen) Småhusbebyggelse (eneboliger og tomannsboliger samt rekkehus) er billigere enn leiligheter (unntak er leiligheter på Fjell) Leiligheter i bydelene er billigere enn i sentrum

10 Balansen mellom boligtyper/husholdningsstørrelser påvirker potensialet for flyttekjeder Enpersonhusholdninger i bydeler Kilde: Folke- og boligtellingen 2001 Åssiden Gulskogen-Sundhaugen Øren-Underlia Bragernes sentrum Strømsø Fjellheim Konnerud Danvik-Fjell Tangen-Åskollen Skoger

11 Saksbehandlingstid byggesak 2011 Drammen kommune

12 Disposisjon: Bolig bakgrunnsdata Byggemodent areal Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår 2013 Samarbeider med utbyggere om større prosjekter Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført Boligsosial handlingsplan

13 Tomtepotensialet i sentrale strøk Dette er en grov gjennomgang av arealene i sentrale strøk med vekt på: Ubebygde tomter som kan bebygges Gjenbruk med høyere utnyttelse av lavt utnyttede tomter Høyest utnyttelse i de mest sentrale strøkene Tilpasning til omgivelsene

14 Beregningen basert på: Tomtas areal Eksisterende bygninger er ikke regnet med BYA (bebygd areal i % av tomta) og etasjetall foreslått Areal potensialet grovt beregnet: (tomt x BYA x etasjer) Arealet forslagsvis fordelt på næring og bolig. Tallene direkte fra regneark (ikke avrundet)

15 Byggeklarhet Tomtenes grad av byggeklarhet er vurdert utfra: 1. Arbeid med byggmelding kan starte umiddelbart (evt. parallelt med detaljregulering) 2. Arbeidet med regulering og utbygging antas å kunne gjennomføres i løpet av 5 år. 3. Større utviklingsarbeider kreves, som antas å ta mer enn 5 år.

16 Mye byggemodent areal i Drammen (Avrundet til nærmeste 1000m2) Tomteareal: Næring Bolig Nå m år m Lengre enn 5 år m SUM m

17 Oppsummering Beregningene er grove Fordeling bolig-næring kan endres mye Framdriften tar erfaringmessig lengre tid en anslått ved oppstart Kommunen har få virkemidler som kan påvirke utviklingen mht, framdrift, boligfordeling, rekkefølge med mer. UTBYGGINGPOTENSIALET ER STORT!

18 Disposisjon: Bolig bakgrunnsdata Byggemodent areal Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår 2013 Samarbeider med utbyggere om større prosjekter Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført Boligsosial handlingsplan

19 Boligpolitiske skisser nytt forslag til boligpolitikk utarbeides i tilknytning til Bystrategi Legge til rette for betydelig vekst over tid (ca 400 boliger pr år i 25 år) Sikre variert boligtilbud tilpasset ulike typer behov og ønsker, ulike livsfaser mv. Veksten skal skje i sentrale områder som trenger og tåler det. Boligveksten skal bidra til økt, ikke redusert område- og omgivelseskvalitet.

20 Analyser av lokal situasjon, utviklingstrekk, muligheter (1) Kort historikk: utvikling av boligområdetyper i by(del)en. (Ulike kvaliteter, redskap for ulik livsførsel) Hvordan er sammensetningen av boligtyper, boligstørrelser, husholdningsstørrelser, aldersstruktur i Drammen (grunnkrets skolekrets bydel) i dag, og hvordan har dette endret seg de siste ti årene (Folke og boligtelling 2001 og 2011).

21 Analyser av lokal situasjon, utviklingstrekk, muligheter (2) Hvordan har Drammens boligproduksjon de siste ti år endret dette og hvor? Hva karakteriserer infrastrukturen i de ulike bydelene (uterom, grønnstruktur, sosial infrastruktur, transport). Hvilke muligheter og utfordringer er knyttet til planlagt og mulig boligutbygging i de ulike områdene i byen? Hva sier markedsprisutviklingen om etterspørsel etter ulike boligtyper og beliggenhet?

22 Boligstrategisk utredning: Mål Hvor og hvilken boligbygging legge til rette for å supplere det boligtilbudet som Drammen kommune har i dag. Grunnlaget: Vurdere bolig- og befolkningsutviklingen mellom 2001 og 2011 basert på data fra Folke- og boligtellingene (data for 2011 vil foreligge i juni 2012).

23 Boligstrategisk utredning: Data Data som vil inngå: Befolkningssammensetning, husholdningsstørrelse, boligstørrelse med antall rom, boligtyper, andel av husholdningene som eier og leier sin bolig, aldersfordelt flyttemønster både internt i Drammen kommune og over kommunegrensen samt kunnskap om hvilke kjedeflyttinger ny boligbygging sentralt og langs elva har hatt det siste tiåret Dataene vil være grunnlaget for å vurdere hvor og hva slags boligbygging kommunen skal tilrettelegge for gjennom kommuneplanens arealdel

24 Skisse til framdrift: Boligstrategisk utredning Konkurranse og oppstart konsulentoppdrag midten av juni 2012 (når data fra SSB er klare) med leveranse 1. oktober 2012 for sammenstilling av data om befolknings- og boligutvikling og flyttemønster i Drammen fra 2001 til 2011 Sak til bystyret status boligutvikling i Drammen og forslag til rammer for videre boligpolitikk

25 Hva kan kommunen påvirke/styre: Gjennom plan- og bygningsloven: Utforming av nye boligområder Sammensetning av boligstørrelse/type Utbyggingsrekkefølge Samarbeidsavtaler om finansiering/utbygging uteområder Kommunisere

26 Disposisjon: Bolig bakgrunnsdata Byggemodent areal Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår 2013 Samarbeider med utbyggere om større prosjekter Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført Boligsosial handlingsplan

27 Samspill bidrar til flere boliger Grunneier, investor, rådgivere (prosjekterende, utførende, adv. mfl) Utbygger Samhandling med kvalitet K KOORDINERING - kontroll - kreativitet - kontinuitet - kompetanse - konsensus Drammen kommune, operative hovedaktører: Byplan Myndighet - plan - byggesak Kompetansesent. - byform/estetikk - transport/bymiljø Byprosjekter Prosjektutvikler - utbyggingsavtaler - grunnerverv - gjennomføringsavt. Byggherre - investeringer Vei/natur/idrett Myndighet - veiloven - veitrafikkloven Infrastruktureier - forvaltning - drift - vedlikehold VA Myndighet - forurensing Infrastruktureier - forvaltning - drift - vedlikehold Drammen Eiendom Eiendomsutvikler Byggherre Byggeier/-utleier - forvaltning - drift - vedlikehold

28 Kommunen ønsker å bli utfordret: Samarbeidspartner - generelt - konkrete prosjekter Myndighet - byggesak/byprosjekter - plansamarbeid Investor - infrastruktur (vei, va, idrett, gang- og sykkel, park, osv.) - eiendomsutvikling Nye roller - urbant jordskifte - tilrettelegging

29 Disposisjon: Bolig bakgrunnsdata Byggemodent areal Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår 2013 Samarbeider med utbyggere om større prosjekter Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført Boligsosial handlingsplan

30 Boligløft for vanskeligstilte Strategi: - Strakstiltak våren Boligsosial handlingsplan (BASIS) høsten Boligbygging kommuneplan Investeringer til boligformål på 60 mill. kr: - 45 mill. kr til kjøp av nye boliger - 15 mill. kr til oppgradering av kommunale boliger Kommunale boliger i Stiboltsgate

31 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp og vedlikehold av boliger til 60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til markedspris. 2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale boligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av boligteamet 3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd 4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og bo-veiledning etter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial 2011.

32 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (2) 5. Det settes av 15 mill. kr til opprusting av kommunale boliger med behov for akutt vedlikehold. 6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret for ordinært vedlikehold av boligen. 7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp av utleieboliger. 8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag. 9. Det legges til rette for å øke samarbeidet med banker om finansiering av boligkjøp. 10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden til

33 Årsrapport Boligløft Boligløftet 2011 Antall Budsj. i mill. kr. Status i mill. Kr. Antall nye boliger til kommunalt utleie som er kjøpt ,0 Antall omsorgsboliger som er kjøpt 4 6 2,6 Innløsning av boliger Smithestrømveien ,0 Sum Kjøp leligheter Kjøp av bofelleskap for mindreårige flyktninger ,0 Oppgradering av boliger (28 stk) 15 - Sum investering 75 54,0 Salg av boliger fra LEIE til EIE 6 9,0 6,6

34 Flere tildelinger av kommunale boliger

35 Disposisjon: Bolig bakgrunnsdata Byggemodent areal Boligstrategi egen analyse og temaplan i Bystrategien: høst 2012 vår 2013 Samarbeider med utbyggere om større prosjekter Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført Boligsosial handlingsplan

36 Organisering av boligsosialt arbeid 2010 DE KF Tjenestetildeling Introduksjo nssenteret Omsorgstil -takene Senter for oppvekst NAV Senter for Rusforebygging

37 Ny organisering av boligsosialt arbeid 2011 NAV Boligtjenesten Tjenestetildeling Senter for Rusforebygging Omsorgs til-takene Introduk sjonssen teret DE KF Senter for oppvekst

38 Økt utbetaling av startlån

39 Til vurdering: Økonomisk støtte til personer i stedet for boliger Husleiesubsidiering 2011 ifht. kost: 5,7 mill. kr - Gjennomsnittlig subsidiering pr. bolig pr. år ca kr/ ca 500 kr/md Husleiesubsidiering ifht. markedsbasert leie: mill. kr - Gjennomsnittlig subsidiering pr. bolig pr. år ca kr/ ca kr/md Boligpolitikken anbefaler omlegging til personstøtte Vurdere økt tilskudd og kostnadsbasert leie

40 Behov for redusert botid

41 Boligsosial handlingsplan Hovedmål: Alle skal bo trygt og godt Flere skal eie Færre bostedsløse Alle kan bo Leie til eie prosjektet videreføres. Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin egen bolig. Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som har potensial og ønske om å kjøpe boligen de leier. Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt. Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med: Delt eierskap Leie med sparing Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første halvår Forslaget baseres på følgende forutsetninger: Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen Utprøving av Housing first som metode for at bostedsløse skal bo trygt oggodt. Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte på boligmarkedet. BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov for akuttplasser og utleieboliger forrusavhengige som har behov for bemannet bolig. For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av boliger innenfor en gitt, økt ramme. I planperioden utarbeides det rutiner for boligsosial beredskap for barnefamilier som står i fare for å bli, eller er bostedsløse. I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving fra institusjon eller løslatelse fra fengsel Boligskolen for unge etableres som et informasjons- og opplæringstilbud til unge som er i etableringsfasen og trenger veiledning. Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig. Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap i forhold til oppfølging i bolig. Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietaker til å delta i vedlikehold av egen bolig Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig avskjerming mot omgivelsene. Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud til målgruppen