Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bystyrets slutter seg til tilnærming til valg av utviklingsretning, i tråd med anbefalingene i saksutredningen. 2. Bystyret ber om at tilnærmingen legges til grunn for det videre arbeidet med ny sak om førstegangsbehandling av forslag til Bystrategi for Drammen , sammen med et forslag til oppdatert visjon, og tilnærming til kommunens planbehov for inneværende valgperiode. Osmund Kaldheim rådmann á Bertil Horvli byutviklingsdirektør

2 â BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING, VISJON OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN Hensikten med saken I sak 105/11 (møtedato ) om Bystrategi for Drammen , 2. gang behandling av rådmannens forslag til planprogram, ble planprogrammet vedtatt. Av planprogrammet fremgår det bl.a. følgende: Formålet med planarbeidet er å fornye bystyrets visjon, ambisjoner og strategier for fremtidens Drammen, gjennom oppdatert kunnskap og aktiv og bred medvirkning fra befolkning og næringsliv. Etter sak om rapportering fra medvirkningsprosessen skal det legges til rette for politisk behandling av valg av utviklingsretning for Drammen, her under visjon og planbehov for valgperioden. I bystyresak 31/12 (møtedato ) er det orientert om medvirkningsprosessen, og hovedinntrykkene fra innspillene som er gitt i denne. Hensikten med denne saken er derfor å presentere et forslag til tilnærming til: En fornyelse og oppdatering av gjeldende utviklingsretning og visjon for Drammen. Det videre arbeidet med å definere planbehovet (temaplaner) for inneværende valgperiode. Saksutredning Drammen kommunes fornyelse og oppdatering av langsiktig utviklingsretning og visjon for Drammen må i stor grad ta utgangspunkt i følgende materiale: Kommunens kunnskapsgrunnlag for byutviklingsprosessen, slik dette ble fremlagt og tatt til etterretning av bystyret i bystyresak 106/11 (møtedato ) om Bystrategi for Drammen , opplegg for medvirkning. Utviklingsmulighetene som liggere nedfelt i de tre fremtidsbildene Globus, Inspiritus og Friskus, som bystyret sluttet seg til i samme sak. Oppsummering og rapportering av medvirkningsprosessen, jfr. Bystyresak xxx/12 (møtedato ). Kunnskapsgrunnlaget På oppdrag fra rådmannen har Asplan Viak i samarbeide med Agenda Kaupang levert en overordnet analyse av ytre og lokal drivkrefter, som grunnlag for å vurdere hovedutfordringer og muligheter for verdiskaping, velferd og bymiljø. Disse tre perspektivene representerer samlet sett lokalsamfunnets evne til å oppebære en bærekraftig samfunnsutvikling. Viktige stikkord som berøres i rapporten er klimaendringene, aldringen i befolkningen, folkehelseutfordringer, sentralisering/-urbanisering, samfunnsverdier og holdninger, utviklingen av teknologi- og kunnskapssamfunnet den digitale revolusjon. Rapporten fremhever at Drammen er inne i endringsprosesser, som er sterkt influert av disse ytre kreftene: Inn/utpendling, i nærkontakt med sentraliseringen i og rundt Oslo

3 Byutvikling, fortetting og utvikling av urbane kvaliteter har styrket byens omdømme Internasjonal befolkning Endringsprosessene vil fortsette. Drammen 2011 er ikke er ståsted, men en terskel til fremtiden. Rapporten peker også på en rekke lokale forhold som påvirker mulighetene til å utvikle lokalsamfunnet på en bærekraftig måte, bl.a. at vi i Drammen har: Et utdanningsnivå som er lavere enn i landet ellers En yrkesdeltakelse i befolkningen som er lavere enn i landet ellers Et inntektsnivået for de yrkesaktive som er lavere enn i landet ellers At sykefraværet er høyere enn ellers i landet, men det er positivt at det har gått ned de senere årene At næringslivet er mer konjunkturutsatt enn ellers i landet At byen har levekårsutfordringer, som blant annet kommer til uttrykk i høye sosiale utgifter Se en oppsummering fra rapporten i vedlegg 1. Utviklingsmulighetene Formannskapet bad i august 2011 om at det ble utviklet 3 positive fremtidsbilder, med utgangspunkt i byens fortrinn. Bildene som ble utviklet tar utgangspunkt i Drammen i 2011 og beskriver særpregene ved Drammen, som kan tenkes videreutviklet: Globus, den internasjonale byen, med fokus på utdanning, innovasjon og næringsutvikling. Inspiritus, opplevelsesbyen, med fokus på et frodig opplevelsestilbud og kreative næringer. Friskus, helsebyen, med fokus på folkehelse, frivillighet og helseinnovasjon. Se en oppsummering av hovedinnholdet i de tre fremtidsbildene i vedlegg 2. Medvirkningsprosessen I medvirkningsprosessen ble det invitert til en prioriteringsdiskusjon har munnet ut i en rekke ulike elementer fra de ulike fremtidsbildene, i kombinasjon med nye innspill. Det vises til vedlegg 3, som oppsummerer de temaene/innspillene som samlet sett har fått størst oppmerksomhet, jfr. også egen sak til bystyret om medvirkningsprosessen, nr 31/12. Planstatus og planprosesser Parallelt med arbeidet med bystrategien foregår det en rekke andre plan- og utviklingsprosesser, med til dels stor betydning for utviklingen av Drammen og av Drammensregionen. Disse prosessene er vist i planprogrammets vedlegg 1 og 2, jfr. Bystyresak 105/12, og kan bl.a. karakteriseres slik: Regionale plan- og utviklingsprosesser Interkommunale plan- og utviklingsprosesser Lokale plan- og utviklingsprosesser (egne igangsatte planprosesser) Interne prosesser Lokale rammer og føringer (egne vedtatte planer) I tillegg har Buskerud Fylkeskommune planer og analysegrunnlag, med betydning for Drammen kommunes planarbeider. Det foreligger en rekke nasjonale rammer og føringer, som vil bli vektlagt i planarbeidet, se også avsnittet under om nasjonale forventninger. Les mer om planstatus i vedlegg 4.

4 Nasjonale forventninger Plan og bygningsloven av 2008 har nedfelt nye bestemmelser som innebærer at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Tidligere har disse forventningene kommet til uttrykk gjennom stortingsmeldinger og rundskriv, men etter kongelig resolusjon av er det nå første gang regjeringens samlede forventninger inngår som en formell del av plansystemet. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende. De utviklingstrekk som særlig vektlegges i forventningene for valgperioden er knyttet til: Demografi Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næring Natur, kulturmiljø og landskap Helse livskvalitet og oppvekstmiljø Kommunene vil selvsagt måtte vektlegge disse temaene noe ulikt, avhengig av regionale og lokale hensyn og forhold. Rådmannens vurdering Når det gjelder en oppdatering og fornyelse av valg av utviklingsretning for Drammen, velger rådmannen å legge stor vekt på hovedinntrykkene fra medvirkningsprosessen, som igjen er tuftet på kunnskapsgrunnlaget, på byens ståsted og gjeldende byutviklingsstrategi i 2011, og på utviklingsmulighetene som er pekt på i de tre fremtidsbildene. Medvirkningsprosessen viser at drammenssamfunnet ved å strekke seg aktivt etter visjonen fra 2003: Miljø- og kompetansebyen Drammen, en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap har utviklet en stor tro på Drammens videre utviklingsmuligheter og på bysamfunnets evne til å realisere de ambisjoner, strategier og tiltak som man måtte bestemme seg for. Innspillene underveis i medvirkningsprosessen viser også at det er et omforent ønske om å videreføre kjerneverdiene i denne visjonen. Samtidig viser planprosessen så langt at det både er grunnlag for og et ønske om å fornye og tydeliggjøre bl.a. byens internasjonale særpreg, byens rolle som regionhovedstad, og byens lokale og nære kvaliteter i en oppdatert og fremtidsrettet utviklingsretning og visjon. Behovet for fornyelse understrekes også av kunnskapsgrunnlaget for planprosessen. Her pekes det på at byen har betydelige utfordringer på vitale områder, bl.a. knyttet til store forskjeller i levekår, med vekt på befolkningens helsesituasjon. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved lavere tilknytning til arbeidslivet, og høyere sykefravær enn i landet for øvrig. Disse utviklingstrekkene henger også sammen med et utdanningsnivå og et inntektsnivå som er lavere enn for landet. I sum utfordrer dette både næringslivets evner til innovasjon, vekst og verdiskaping, og det offentliges evne til å fornye seg og levere tjenester med ønsket kvalitet. Med bakgrunn i foreliggende bakgrunnsmateriale og med vekt på de temaene som gjennomgående synes å ha fått størst oppmerksomhet i medvirkningsprosessen (jfr. Bystyresak 31/12) fremmes følgende forslag til syntese, når det gjelder valg av utviklingsretning:

5 Utviklingsretning Det foreslås å definere en utviklingsretning med hovedvekt på to tema, som særlig er viet stor positiv oppmerksomhet i medvirkningsprosessen, og som er blant de som er fremhevet i kunnskapsgrunnlaget. Disse to temaene er helse og utdanning: Hovedsatsingsområder Med utdanning menes det lokale utdanningstilbudet, fra barnehage og barne- og ungdomsskolen, via det regionale utdanningstilbudet (videregående skole/fagutdanning) til det nasjonale og internasjonale høyskole- og universitetstilbudet. Utdanningsmulighetene utvikles med tanke på ønsket næringsprofil, lokalt og regionalt, og kapasitetsbehovet i offentlig og privat sektor. Med helse menes både folkehelsen, helseinnovasjon (FoU) og helsearbeidsplasser. Samarbeide mellom frivillig og offentlig sektor, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlige og private helseaktører vil stå sentralt i dette satsingsområdet. Andre, prioriterte områder I tillegg til de to hovedsatsingsområdene er også følgende tema viet stor oppmerksomhet i medvirkningsprosessen: Drammen er i kraft av sin befolkningssammensetning en internasjonal by. Både befolkning og næringsliv ønsker å videreutvikle dette særpreget, med vekt på et internasjonalt utdannings- og studentmiljø, og et internasjonalt orientert næringsliv. Opplevelsesbyen Drammen. Både befolkning, næringsliv og nabokommuner er opptatt av byen som møteplass og arena for opplevelser, både for innbyggere, bybrukere og turister/besøkende. Miljøbyen Drammen. Behovet for å videreutvikle byens miljøprofil er særlig fremtredende blant innspillene fra representanter for innbyggerne. Bymiljø er ansett som en viktig attraksjonsverdi for næringslivet, der også naturgitte kvaliteter står sentralt. Byen urbane kvaliteter med hensyn til videre fortetting, boligtilbud, tilgjengelighet for gående og syklende, kollektivtransport og andre transportformer. Urbane kvaliteter må også sees i sammenheng med klima- og miljø, og bymiljøets estetiske kvaliteter. Drammen er regionhovedstad, og ønsker å videreutvikle seg selv i en attraktiv, regional kontekst. Dette ønsket understøttes av næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter, bl.a. med vekt på tema som samferdsel (Buskerudbyen), utdanningstilbudet (videregående skoler og fag/yrkesutdanning, høyskole- og universitetstilbudet) og næringsutvikling (bl.a. teknologinæringer) I det videre planarbeidet vil også det å se sammenhenger og koblinger mellom de ulike satsingsområdene være viktig, bl.a. mellom: Folkehelse, utdanning og offentlig og privat verdiskaping Utdanningstilbud og ønsket næringsprofil. Bymiljø, miljøprofil og byens urbane bo- og levekvaliteter Lokale utviklingstrekk og utviklingstrekk i nabokommunene Rådmannen vil også, uavhengig av valg av utviklingsretning, peke på de betydelige utfordringene som ligger i å tilrettelegge for at vekst og fortetting skjer med kvalitet. Fremtidens Drammen skal ideelt sett kunne tilby sentrumsnære boliger til alle. Dersom både barnefamilier og studenter, eldre, funksjonsfriske og funksjonshemmede skal finne det attraktivt å bosette seg sentralt i Drammen har

6 bysamfunnet et behov for å sette nye kvalitetskrav til utforming av både det offentlige og private rom, som imøtekommer befolkningens behov. Visjon Med utgangspunkt i bystyrets behandling av rådmannens forslag til tilnærming til valg av utviklingsretning, vil rådmannen i forbindelse med bystyrets 1. gangs behandling av forslag til bystrategi for Drammen i septembermøtet komme tilbake med et forslag til omforent visjon for Drammen. Det legges også opp til at dette forslaget drøftes med interessentene i høringsperioden, som i henhold til planprogrammet vil være i september/oktober. Planbehov (temaplaner) i valgperioden Rådmannen vil komme tilbake med forslag til planbehov for inneværende valgperiode ved bystyrets 1. gangs behandling av forslag til bystrategi. Her vil bl.a. følgende problemstillinger bli belyst: Behovet for å omstrukturere og/eller revidere egne planer i inneværende valgperiode. Hvordan arbeidet med underliggende temaplaner skal gjennomføres i praksis, med tanke på politisk involvering, medvirkning og høring. Planbehovet for valgperioden vil selvsagt også bli sett i sammenheng med ønsket utviklingsretning og oppdatert visjon, det strategiske innholdet i forslaget til bystrategi, samt regionale og nasjonale rammer og forventninger. Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 - Overordnet analyse av ytre og lokale drivkrefter, oppsummering. - Hovedinnholdet i de tre fremtidsbildene, oppsummering - Medvirkningsprosessen, oppsummering av tema - Planstatus á