Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Transkript

1 Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS

2 Innhold «Effektivisering av kommunal planlegging». FoU prosjekt for KS som pågår Hva er viktig for god rullerende kommuneplanlegging Kommunereformen og den kommunale planleggingen i neste valgperiode

3 FoU prosjektet «Effektivisering av kommunal planlegging» Delprosjekt A «Kommunal planlegging et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Statlige krav og forventinger til kommunal planlegging og det kommunale handlingsrommet Hva er situasjonen og erfaringene Hvordan kan det lokale handlingsrommet i planlegges styrkes Delprosjekt B «Blir kommunale planer gjennomført» Effektiviteten og arbeidsdelingen i det kommunale plansystemet Hvordan oppstår planbehov i den kommunale organisasjonen Hva kjennetegner planer som har en god funksjon i forhold til gjennomføring og de som ikke har det

4 Omfattende plansystem i mange kommuner

5 Hva er viktig for god rullerende kommuneplanlegging? Plansystem som arbeider sammen med valgperiodene. Ikke en enkelt plan Klar arbeidsdeling mellom kommuneplanen, fag- og temaplaner og handlingsdel med økonomiplan God kobling mellom samfunnsdel og handlingsdel med økonomiplan Kortere planprosesser, spesielt for kommuneplanens samfunnsdel Korte plandokumenter som er tydelig på prioriteringene

6 Arbeidsdelingen i det kommunale plansystemet

7 Rullerende plansystem og planstrategiens rolle

8 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens viktigste plan! Fått et løft etter at ny PBL kom Må være aktuell for det sittende kommunestyret. Revideres tidlig i valgperioden om den skal revideres Visjon, vise kommunens identitet og vilje til utvikling Satsingsområder og hovedprioriteringer i valgperioden Skal ikke ha tiltak Må ha en kobling til handlingsdel med økonomiplan

9 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan

10 Statlige krav og forventninger til den kommunale planleggingen Statlige forventninger til oppgaver og hensyn kommunen skal løse og ivareta gjennom planleggingen Statlige planforventninger eller oppfordringer om temaplaner eller handlingsplaner kommunen bør lage Statlige krav om en eksplisitt plan gitt gjennom: Lov Forskrift Statlig planretningslinje etter PBL 6-2 Forutsetning for økonomiske tilskudd til oppgaveløsning (ikke støtte til spesielle planer)

11 Basert på spørsmål til 10 departement

12 Intervju med ordfører, rådmann og planlegger i 6 kommuner (anonymisert) Kommunene oppfatter at det er mange statlige krav og forventninger, men de tilpasser seg Ved at de plukker ut det som de mener det viktigste for sin kommune Tar tak i det de opplever som de sterkeste forventningene fra staten Tilpasningen utfordres av Manglende samlet oversikt over statlige plankrav Ønske om et godt omdømme «kommunen ønsker ikke å bli hengt ut fordi man ikke har utarbeidet en viss type plan» Tilgjengelig kompetanse og ressurser i kommunen Statlig sektorstyrt støtte til visse typer planlegging Oppfattes å være stort handlingsrom i samfunnsplanleggingen, mens det er mer begrenset i arealplanleggingen

13 Oppfatninger om statlige krav «Det er masse krav til kommunal planlegging- men det har ikke vært en overordnet problemstilling hos oss» (ordfører ) «Kjenner meg for så vidt igjen i bildet om at det er mange krav og forventninger, men kravene plager meg ikke. Vi løser oppgavene ut fra egne behov» (ordfører) «Å levere på alle krav og forventninger er ganske ressurskrevende. Vi sorterer ut det som er viktig» (rådmann) «Mange forventninger blir i praksis til et krav. Hvis ikke du har en plan for det kommer det gjerne i pressen og hvilken politiker vil stå der og si at i vår kommune prioriterer vi ikke klima? Eller i vår kommune prioriterer vi ikke idrettsanlegg?» (rådmann) «Det er ikke alltid krav om en plan, men for å oppfylle alle reglene innenfor et tema trenger vi en plan» (rådmann)

14 Bruk av kommunens planressurser Viktig å satse på de riktige planprosessene «det blir veldig viktig med helhetlige planer. Det må gå tydelig frem hva vi skal satse på. Vi har ikke god økonomi og kan satse alt. Vi har ikke råd til å gjøre feil på tjenester eller areal» (ordfører) For mange og for omfattende planer i kommunene, og langvarige planprosesser Regionale planprosesser opptar ikke kommunale planressurser i vesentlig grad. Regionalt planarbeid oppfattes som viktig for kommunene «Vi må være med å bidra. Vi må ivareta interessene til kommunen. Vi vinner mer enn vi taper på å være med i prosessene. Organisasjonen har stor frihet til å være med. Det er et samfunnsoppdrag» (rådmann)

15 Begrensende eller stimulerende samhandling med berørte myndigheter Kommunene er opptatt av dialog med berørte myndigheter i planleggingen (uavhengig av det lovpålagte kravet) «Det har vært en god samhandling. FM og FK har mye planressurser. De har satt seg inn i planarbeidet. De er litt regelryttere, men har klare tilbakemeldinger. Noen ganger er de litt vanskelige, mens andre ganger kan en oppnå noe bra med dialog» (ordfører) Regionalt nivå sitter på kunnskap som kommunene ønsker å benytte seg av «Kommunene må jo også være modige nok til å slippe forvaltningsnivåene inn. Noen ganger kan de være hjelpende for å få ting på plass. Man har jo et felles mål om å legge til rette for utvikling. På den måten kan de være effektiviserende. Det er viktig å utnytte kompetansen deres. Det kan hjelpe oss videre.» (Rådmann) I enkelte fylker opplever kommunen press for å utarbeide temaplaner kommunen selv ikke ønsker å prioritere

16 Hva kommunen kan gjøre for å øke handlingsrommet Ha oppdaterte planer og bruke samfunnsplanleggingen aktivt «Det er viktig å ha oppdaterte planer. Da er du Herre i eget hus»(ordfører) «Handlingsrommet er større enn politikerne gir uttrykk for, men for å ta det i bruk krever det at politikerne setter mål og jobber mot dem. De må være litt systematiske; tørre å si nei, for å vise at man jobber mot målene.» (planlegger) Være med der premissene blir lagt «For å øke handlingsrommet bør kommunen være aktiv der begrensningene blir lagt. Viktig å være med i prosessene. Det er jo vanskeligere når de først er vedtatt. Dette gjelder både nasjonale og regionale prosesser. Vi bør være flinkere til det, men arbeidspresset er stort og det er vanskelig å finne rom til det. På den annen side kan man stille seg spørsmålet: Hjelper det?» (Rådmann)

17 Kommunal planstrategi Framheves som et viktig og godt styringsverktøy for et bedre og mer effektivt plansystem Forutsetter 1) at kommunens ledelse tar det aktivt i bruk og 2) sikrer god politisk forankring «Planstrategi er definitivt et godt styringsverktøy. Organisasjonen er begrenset og vi må prioritere hva som skal gjøres. (..) tidligere var det litt mer tilfeldig og ad hoc hvilke som ble utarbeidet. Som politiker vil vi ha alt. Planer fremstår som lite forpliktende og vi tenker ikke alltid på hvordan vi skal følge de opp.» (ordfører)

18 1. Kommunenes handlingsrom i planleggingen er kanskje større enn mange kommuner oppfatter 2. Stimulere kommunene til å ha et oppdatert planverk og bruke samfunnsplanleggingen som verktøy og arena for å styrke handlingsrommet 3. Staten må klargjøre hvilke planer kommunene er pålagt å ha. 4. Bedre nasjonale føringer for hvordan regionale myndigheter skal formidle ønsker og forventninger om planer og tema kommunene skal ta opp i sin planlegging 5. Tydeliggjøre det effektiviseringspotensialet som ligger i kommunal planstrategi

19 Den kommunale planleggingen og kommunereformen Den kommunale planleggingen i neste valgperiode vil være påvirket av kommunereformen Planleggingen som arena for mobilisering, innbyggerdeltakelse og samfunnsavklaringer

20 Dersom kommuner vedtar sammenslåing Etablerte plankulturer må bli en ny felles plankultur Nytt fells plansystem Ny felles samfunnsdel og arealdel Vil de enkelte kommunene i denne prosessen legge vekt på: Posisjonering Samarbeid for å bruke mulighetene best mulig

21 Kommunal planstrategi Verktøy for det nye kommunestyret Kommunens situasjon og utfordringer Skal kommuneplanen revideres? Gjennomgang av kommunens plansystem og planbehov Prioritering av planoppgaver i kommunestyreperioden (temaplaner, arealplaner mv)

22 Kommunal planstrategi som verktøy Vil være et svært viktig verktøy i kommende valgperiode Legge strategiske føringer for å avklare planbehov og prioritering av planarbeid i en helt ny situasjon Når eventuelle kommunale vedtak om sammenslåing kommer vil ha betydning for innrettingen av planstrategiarbeidet (høst 2015 eller vår 2016) Viktig for denne valgperioden at kommunene forbereder samarbeid med nabokommuner om planstrategiarbeidet God samordning med regional planstrategi og fylkeskommunen

23 Oversikt over de viktigste statlige forventningene til den kommunale planleggingen klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur - kulturmiljø og landskap helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.

24 «Det aller meste gjør vi av egen nytte. Det er ikke et statsoppdrag. Det å håndtere nasjonale forventninger er bare brodder av det.»