Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart
|
|
|
- Emilie Bø
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart Hanne Eckhoff Olga Thomason Universitetet i Oslo 3. juni, 2010 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
2 Rombetydninger og preposisjonsfraser Kilde, mål og sted som tre hoveddomener Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
3 Rombetydninger og preposisjonsfraser Kilde, mål og sted som tre hoveddomener Faktorer som kan påvirke konstruksjonsvalget Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
4 Rombetydninger og preposisjonsfraser Kilde, mål og sted som tre hoveddomener Faktorer som kan påvirke konstruksjonsvalget semantisk rolle animathet innhold vs. støtte; nærhet; kontiguitet; avstand absolutt/relativ referanseramme; generalitet transitivitet bestemthet, deiksis nomenrealisering (egennavn?) leksikalisering med verb Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
5 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
6 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Indoeuropeisk: mål og sted er et kontinuum, kilde mer separat (Stolz 1992, Luraghi 2003) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
7 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Indoeuropeisk: mål og sted er et kontinuum, kilde mer separat (Stolz 1992, Luraghi 2003) Wälchli og Zuñiga 2006: IE differensierer mål og kilde klart, forventer ikke overganger Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
8 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Indoeuropeisk: mål og sted er et kontinuum, kilde mer separat (Stolz 1992, Luraghi 2003) Wälchli og Zuñiga 2006: IE differensierer mål og kilde klart, forventer ikke overganger Generelt lite skrevet om kildedomenet Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
9 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Indoeuropeisk: mål og sted er et kontinuum, kilde mer separat (Stolz 1992, Luraghi 2003) Wälchli og Zuñiga 2006: IE differensierer mål og kilde klart, forventer ikke overganger Generelt lite skrevet om kildedomenet Hva sier korpusdata? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
10 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Kognate preposisjoner og lignende kasusinventarer, men ingen 1:1-forhold Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
11 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Kognate preposisjoner og lignende kasusinventarer, men ingen 1:1-forhold gr. en+dat, eis+acc, lat. in+abl/acc, got. in+dat/acc, gksl. vż+loc/acc Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
12 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Kognate preposisjoner og lignende kasusinventarer, men ingen 1:1-forhold gr. en+dat, eis+acc, lat. in+abl/acc, got. in+dat/acc, gksl. vż+loc/acc Forskjellige kasussynkretismer: lat. ablativ av abl. + loc. + instr., gksl. genitiv av gen. + abl. Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
13 Preposisjonsfraser og rombetydninger i indoeuropeisk Kognate preposisjoner og lignende kasusinventarer, men ingen 1:1-forhold gr. en+dat, eis+acc, lat. in+abl/acc, got. in+dat/acc, gksl. vż+loc/acc Forskjellige kasussynkretismer: lat. ablativ av abl. + loc. + instr., gksl. genitiv av gen. + abl. Parallelldata og oversettelser. Hva gjengir hva? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
14 Semantiske kart Hva er de til? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
15 Semantiske kart Hva er de til? Effektiv måte å visualisere sammenligninger av store datamengder på Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
16 Semantiske kart Hva er de til? Effektiv måte å visualisere sammenligninger av store datamengder på Typologi (Haspelmath 1997, 2003) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
17 Semantiske kart Hva er de til? Effektiv måte å visualisere sammenligninger av store datamengder på Typologi (Haspelmath 1997, 2003) Kontrastering av færre språk/enkeltspråklige studier (Clancy 2006) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
18 Semantiske kart Hva er de til? Effektiv måte å visualisere sammenligninger av store datamengder på Typologi (Haspelmath 1997, 2003) Kontrastering av færre språk/enkeltspråklige studier (Clancy 2006) Diakroni (Luraghi 2003) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
19 Semantiske kart Hva er de til? Effektiv måte å visualisere sammenligninger av store datamengder på Typologi (Haspelmath 1997, 2003) Kontrastering av færre språk/enkeltspråklige studier (Clancy 2006) Diakroni (Luraghi 2003) Universelt konseptuelt rom? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
20 Likhetssemantikk Empirisk semantikk: lik betydning kodes ofte likt Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
21 Likhetssemantikk Empirisk semantikk: lik betydning kodes ofte likt Vi forventer at lingvistiske uttrykk fra mange språk vil ha en tendens til å danne klaser rundt visse funksjoner Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
22 Likhetssemantikk Empirisk semantikk: lik betydning kodes ofte likt Vi forventer at lingvistiske uttrykk fra mange språk vil ha en tendens til å danne klaser rundt visse funksjoner Enten man tror på et stabilt, universelt inventar av slike funksjoner eller ei, er semantiske kart et nyttig verktøy for å identifisere grunntendenser i et stort datasett Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
23 Korpus og kartgenerering Semantiske kart er tradisjonelt håndtegnede: streker mellom alle funksjoner som kan realiseres med ett uttrykk i minst ett språk Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
24 Korpus og kartgenerering Semantiske kart er tradisjonelt håndtegnede: streker mellom alle funksjoner som kan realiseres med ett uttrykk i minst ett språk Genererte kart har mange fordeler Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
25 Korpus og kartgenerering Semantiske kart er tradisjonelt håndtegnede: streker mellom alle funksjoner som kan realiseres med ett uttrykk i minst ett språk Genererte kart har mange fordeler Takler store datamengder Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
26 Korpus og kartgenerering Semantiske kart er tradisjonelt håndtegnede: streker mellom alle funksjoner som kan realiseres med ett uttrykk i minst ett språk Genererte kart har mange fordeler Takler store datamengder Kan modellere semantisk avstand som fysisk avstand Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
27 Korpus og kartgenerering Semantiske kart er tradisjonelt håndtegnede: streker mellom alle funksjoner som kan realiseres med ett uttrykk i minst ett språk Genererte kart har mange fordeler Takler store datamengder Kan modellere semantisk avstand som fysisk avstand Statistiske påstander i stedet for absolutte Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
28 Wälchlis metode Parallellkorpus kan brukes til å generere semantiske kart som ikke forutsetter semantisk forhåndskategorisering (Wälchli kommende) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
29 Wälchlis metode Parallellkorpus kan brukes til å generere semantiske kart som ikke forutsetter semantisk forhåndskategorisering (Wälchli kommende) Opptrer uttrykk a og uttrykk b i samme tekstsituasjon? Da antar vi at de er semantisk like Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
30 Wälchlis metode Parallellkorpus kan brukes til å generere semantiske kart som ikke forutsetter semantisk forhåndskategorisering (Wälchli kommende) Opptrer uttrykk a og uttrykk b i samme tekstsituasjon? Da antar vi at de er semantisk like Wälchli: bruk av kasusmarkører og adposisjoner i 190 bevegelseshendelser fra Markus-evangeliet på 153 språk Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
31 Wälchlis metode Parallellkorpus kan brukes til å generere semantiske kart som ikke forutsetter semantisk forhåndskategorisering (Wälchli kommende) Opptrer uttrykk a og uttrykk b i samme tekstsituasjon? Da antar vi at de er semantisk like Wälchli: bruk av kasusmarkører og adposisjoner i 190 bevegelseshendelser fra Markus-evangeliet på 153 språk Resultat: kart som gir klare betydningsklaser: kilde, bane, inanimat mål, animat mål, følgesvenn (Wälchli kommende:4) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
32 Kart med klare betydningsgrupper #$%&'(!)*!+,!(-(./01'2314(5!4(.1,6$7!.1/!89!08710!/:'14(!.1';('4!<$6:!1& Finnish Wolof Dimension ILL ELA ALL luo PRT luo=kse ABL muka=ill kanssa muka=na ete=ade T8&'7(! V8./1,$8,! ]16:! +,$.16(! \810! P,1,$.16(! \810! 1:29b Dimension ci N ca OBJ ak fi CLAUSE ADVfa ci=kaw T8&'7(! V8./1,$8, ]16:! 1:29a 1:29a Dimension 1 Dimension 1!! >86:!#$%&'(4!?!1,5!)!1,5!(-1./0(4!@?A!1,5!@)A!4('B(!68!5(47'$3(!0$,%&$46$.(1,4!89!(-1./0(4C!D8<(B('E!#$%&'(!?!58(4!,86!8,0=!5$4/01=!6<8!3&6!?FG!(- Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
33 Teknisk Matrise bestående av markørene fra hvert språk i utvalget Markørene sammenlignes med Hamming-avstand (antall substitusjoner som må til for å konvertere en streng til en annen) Alle 190 situasjoner sammenlignes med alle de 190 andre Avstandsmatrise: Er de to situasjonene kodet likt, og i hvor mange språk? (antall like kodinger delt på antall språk) Tre mulige avstandsmatriser: delvis lik realisering er 50 % identisk, delvis lik realisering er 100 % lik og delvis lik realisering er 100 % ulik Klassisk multidimensjonal skalering av avstandsmatrisen, visualisering som semantisk kart Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
34 PROIEL-korpuset NT på gresk, latin, gotisk, gammelkirkeslavisk og klassisk armensk Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
35 PROIEL-korpuset NT på gresk, latin, gotisk, gammelkirkeslavisk og klassisk armensk Annotert på mange nivåer: morfologi, (dependens)syntaks, semantikk (inkl. preposisjonssemantikk og verbsemantikk); delvis informasjonsstruktur i gresken Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
36 PROIEL-korpuset NT på gresk, latin, gotisk, gammelkirkeslavisk og klassisk armensk Annotert på mange nivåer: morfologi, (dependens)syntaks, semantikk (inkl. preposisjonssemantikk og verbsemantikk); delvis informasjonsstruktur i gresken Automatisk parallellstilling på tokennivå Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
37 De hadde semtagger, men rørte dem ei Ingen semantisk preanalyse (i motsetning til Wälchli) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
38 De hadde semtagger, men rørte dem ei Ingen semantisk preanalyse (i motsetning til Wälchli) Gresk må ha PP Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
39 De hadde semtagger, men rørte dem ei Ingen semantisk preanalyse (i motsetning til Wälchli) Gresk må ha PP Oversettelsesspråkene må ha et token som er parallellstilt enten med den greske preposisjonen eller dependenten, ingen restriksjoner på form Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
40 De hadde semtagger, men rørte dem ei Ingen semantisk preanalyse (i motsetning til Wälchli) Gresk må ha PP Oversettelsesspråkene må ha et token som er parallellstilt enten med den greske preposisjonen eller dependenten, ingen restriksjoner på form Det må være en sidestilt gjengivelse både i lat., got og gksl. Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
41 De hadde semtagger, men rørte dem ei Ingen semantisk preanalyse (i motsetning til Wälchli) Gresk må ha PP Oversettelsesspråkene må ha et token som er parallellstilt enten med den greske preposisjonen eller dependenten, ingen restriksjoner på form Det må være en sidestilt gjengivelse både i lat., got og gksl. Tok ut en rekke trekk som metadata (preposisjonssemantikk, animathet, numerus, ordklasse, syntaktisk relasjon, bestemthet, hodets evt. verbsemantikk, bok) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
42 Matrise til mds-analyse ek=g ot=g ab=b uh= ek=g ot=g ex=b uh= apo=g ot=g ab=b af=d apo=g s=g de=b af=d apo=g ot=g de=b af=d ek=g ot=g de=b af=d ek=g ot=g ab=b af=d ek=g ot=g ab=b af=d apo=g ot=g ab=b af=d Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
43 Spørsmål til korpusstudien Finner vi igjen de forventede semantiske grupperingene på kartet? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
44 Spørsmål til korpusstudien Finner vi igjen de forventede semantiske grupperingene på kartet? Er kildedomenet klart atskilt? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
45 Spørsmål til korpusstudien Finner vi igjen de forventede semantiske grupperingene på kartet? Er kildedomenet klart atskilt? Hva skjer i randsonene? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
46 Greske preposisjonsfraser greek Dimension en=d eis=a ek=g pros=a apo=g epi=a meta=g peri=g dia=a epi=g epi=d para=g exo=g Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
47 Grupperinger på kartet Dimensjon 1: kilde sted mål Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
48 Grupperinger på kartet Dimensjon 1: kilde sted mål Dimensjon 2: sted annet (i og på, inanimate og animate mål) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
49 Grupperinger på kartet Dimensjon 1: kilde sted mål Dimensjon 2: sted annet (i og på, inanimate og animate mål) Flere av hovedgrupperingene til Wälchli er med Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
50 Grupperinger på kartet Dimensjon 1: kilde sted mål Dimensjon 2: sted annet (i og på, inanimate og animate mål) Flere av hovedgrupperingene til Wälchli er med Langt mindre klare grenser pga. utvalget Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
51 Hva skjer om vi endrer datasettet? Kart uten gotisk greek Dimension en=d eis=a ek=g pros=a apo=g epi=a meta=g peri=g dia=a epi=g epi=d para=g exo=g Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
52 Zoom inn på kildedomenet greek Dimension en=d eis=a Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
53 Introduksjon Data Kart Konklusjon Bare kilde-pp-er, semantikk greek ek=g apo=g para=g exo=g BENEFICIARY_behalf 0.1 CAUSAL_reason TIME_from CAUSAL_instrument SOURCE_partitive TIME_from 0.0 LOCATION_near TIME_from -0.1 Dimension 2 LOCATION_near POSSESSION SOURCE_partitive SOURCE_partitive POSSESSION LOCATION_near TIME_from LOCATION_near TIME_after LOCATION_near LOCATION_near CAUSAL_agent TIME_from RECIPIENT TIME_from LOCATION_near CAUSAL_agent TIME_from TIME_from SOURCE_partitive -0.2 CAUSAL_instrument CAUSAL_instrument SOURCE_partitive SOURCE_partitive SOURCE_partitive SOURCE_partitive SOURCE_partitive SOURCE_partitive -0.3 PATIENT TIME_from SOURCE_partitive SOURCE_partitive SOURCE_partitive SOURCE_partitive Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
54 Introduksjon Data Kart Konklusjon Bare kilde-pp-er, syntaks greek ek=g apo=g para=g exo=g adv 0.1 advadv adv apos xobj adv obj atr adv xobj adv atr 0.0 adv obj apos adv atr obj sub xobj adv atr adv atr adv per adv adv adv atr adv apos sub adv atr ag xobj agxobj xobj adv part part adv ag -0.2 part xobj part sub adv atr adv -0.1 Dimension 2 adv adv adv adv adv adv adv atr xobj apos adv atr part atr adv adv xobj part apos adv obj adv xobj part adv sub part -0.3 atr atr apos atr adv atr part part part obj Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
55 Hva med de andre språkene? ocs Dimension v=a v=l ot=g k=d o=l na=a na=l s=i =i radi=g po=d s=g iz=g =g =l =a Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
56 Kildedomenet i gammelkirkeslavisk Strengt kildedomene dominert av én preposisjonsfrase (ot=g) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
57 Kildedomenet i gammelkirkeslavisk Strengt kildedomene dominert av én preposisjonsfrase (ot=g) s=g og iz=g primært styrte iker til verb (gjerne med samme prefiks),og oftest oversettelser av ek=g, aldri partitive Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
58 Kildedomenet i gammelkirkeslavisk Strengt kildedomene dominert av én preposisjonsfrase (ot=g) s=g og iz=g primært styrte iker til verb (gjerne med samme prefiks),og oftest oversettelser av ek=g, aldri partitive Liten påvirkning fra gresk Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
59 Kildedomenet i gammelkirkeslavisk Strengt kildedomene dominert av én preposisjonsfrase (ot=g) s=g og iz=g primært styrte iker til verb (gjerne med samme prefiks),og oftest oversettelser av ek=g, aldri partitive Liten påvirkning fra gresk Selv gresk partitiv genitiv oversettes i stor grad med ot=g, avhengig av animathet og ordklasse Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
60 Randsonene ocs Dimension Dimension 1 Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
61 Kilde og nærhet (1) to de art part dounai gi (2) kai og kathisai sitte ek dexiôn mou ê ex euônumôn ouk estin emon fra høyre.gen min eller fra venstre.sc gen ikke er min sedere autem ad dexteram meam vel ad sinistram non est meum dare a eže sěsti o desnojǫ i o šjujǫ něstż mžně dati men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side er det ikke min sak å avgjøre (Mk. 10, 40) humeis dere oun ha êkousate para tou patros poieite altså som hørte fra art far.gen gjør et vos quae vidistis apud patrem vestrum facitis i vy ubo jaže viděste u otca vašego tvorite og dere gjør det dere har hørt av deres far (Jh. 8, 38) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
62 Kilde og årsak (3) af heautou su touto legeis ê alloi soi eipon peri emou fra selv.gen du dette sier eller andre deg sa om meg (4) kai og o sebě li ty glagoleši li ini tebě rěšę o mžně Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg? (Jh. 18, 34) ouk êdunato apo tou okhlou ikke kunne fra art mengde.gen i ne možaaše narodomż men han kunne ikke komme til for folkemengden (Lk. 19, 3) Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
63 Konklusjon Denne typen analyse gjengir hovedtrendene i materialet Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
64 Konklusjon Denne typen analyse gjengir hovedtrendene i materialet Viser hovedgruppene av rombetydninger uten at vi har gjort semantisk analyse på forhånd Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
65 Konklusjon Denne typen analyse gjengir hovedtrendene i materialet Viser hovedgruppene av rombetydninger uten at vi har gjort semantisk analyse på forhånd Viser overganger mellom kilde og sted Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
66 Konklusjon Denne typen analyse gjengir hovedtrendene i materialet Viser hovedgruppene av rombetydninger uten at vi har gjort semantisk analyse på forhånd Viser overganger mellom kilde og sted Hvor ble det av ikke-rombetydningene? Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
67 Data fra PROIEL-korpuset Presentasjon tilgjengelig på Hanne Eckhoff, Olga Thomason Preposisjoner, rombetydninger og semantiske kart 3. juni, / 27
Ikke bare sosial prominens: animathetskategorien i gammelkirkeslavisk
Ikke bare sosial prominens: animathetskategorien i gammelkirkeslavisk Hanne Eckhoff Universitetet i Oslo 7. januar, 2010 Hanne Eckhoff Animathet: ikke bare sosial prominens 7. januar, 2010 1 / 26 Animathetskategorien
Statistisk modellering av konstruksjonsbetydning: multidimensjonal skalering?
Statistisk modellering av konstruksjonsbetydning: multidimensjonal skalering? Hanne Eckhoff Universitetet i Oslo 18. juni, 2009 Hanne Eckhoff (UiO) Semantiske kart og statistiske modeller 18. juni, 2009
INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
LF - Eksamen i INF1820
LF - Eksamen i INF820 INF820 Eksamen vår 207 Hjelpemidler Ingen. Flervalgsoppgaver I oppgave og 6 får man 5 poeng for riktig svar og 0 poeng for galt svar. I oppgave 0 får du 2 poeng for hvert riktig svar
Last ned Innføring i lingvistikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Innføring i lingvistikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Innføring i lingvistikk Last ned ISBN: 9788200452737 Antall sider: 373 Format: PDF Filstørrelse: 16.06 Mb Innføring i lingvistikk er skrevet for lingvistikkvarianten i førstesemesterstudiet ved
NO-CLARIN fra et UiO-HF-perspektiv. Janne Bondi Johannessen Nasjonalt møte om CLARIN, Nasjonalbiblioteket, 18.juni 2010
NO-CLARIN fra et UiO-HF-perspektiv Janne Bondi Johannessen Nasjonalt møte om CLARIN, Nasjonalbiblioteket, 18.juni 2010 Noen utfordringer om hva som finnes Antall ressurser Innholdet i ressursene Type ressurser
INESS Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics
INESS Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics Victoria Rosén Universitetet i Bergen og Uni Research Språkbankens sommerseminar, 6. juni 2011 Victoria Rosén (UiB/UniResearch) INESS Oslo,
Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk
Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen
. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo
.. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar
INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция
Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk
INF1820: Oppsummering
Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til
K j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i
Velkommen! Utsagnslogikk. Andreas Nakkerud. 20. august 2015 INF3170 / INF4171. Andreas Nakkerud. Syntaks og semantikk. Utsagnslogikk.
Velkommen! 20. august 2015 Velkommen til 2 forelesninger per uke (tirsdag og torsdag) 1 gruppetime per uke (mandag) Valgfritt (nesten) fordypningspensum for Artikkelseminar 2 eller 3 obligatoriske innleveringer
I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0
K j æ r e b e b o e r!
1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s
Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning
2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.
K j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
Å STUDERE GAMLE SPRÅK MED DATAMASKINER
Å STUDERE GAMLE SPRÅK MED DATAMASKINER foredrag på møte 7. april av professor Dag Trygve Truslew Haug, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo. Foredraget
Intuisjonistisk logikk
INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk
INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk
SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer
SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og
Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007
Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å
Semantikk, pragmatikk og kontekst
Tesaurus-mapping prosjektmøte 10. nov2014 Are Gulbrandsen Semantikk, pragmatikk og kontekst - Bruk av vektorromsmodellen for å ta hensyn til kontekst ved mapping Vi mapper begreper, ikke termer Noen vanlige
K j æ r e b e b o e r!
1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d
K j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n
UNIVERSITETET I OSLO
UIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitskapelige fakultet Eksam i: IF1820 Introduksjon til språk- og kommunikasjonsteknologi Eksamsdag: 17. juni 2016 Tid for eksam: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6
INF3170 Forelesning 11
INF3170 Forelesning 11 Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Innhold Intuisjonistisk logikk 1 Innledning........................................... 1
INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt
dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva
Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 6: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk
Pragmatiske ressurser
PROIEL Pragmatic Resources in Old Indo-European Languages: Parallellkorpus, Det nye testamentet i koinégresk original og i de eldste oversettelsene til latin, gotisk, armensk og gammelkirkeslavisk. Detaljert
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,
INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les
Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer
IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #7
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #7 Lilja Øvrelid Universitetet i Oslo 11 oktober 2018 Tema for i dag 2 Forrige uke Ordklasser Ordklassetagging Oblig2a: språkmodeller (frist: 17/9) I
INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF4170 { Logikk Forelesning 1: Utsagnslogikk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 20. august 2013 Dagens plan 1 Utsagnslogikk 2 Sekventkalkyle 3 Sunnhet 4 Kompletthet Institutt
S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
EXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?
Dativalternering i norsk
Dativalternering i norsk En probabilistisk tilnærming Kjell Gunnar Styve Masteroppgave ved ILN/HF UNIVERSITETET I OSLO 26.04.2012 II Dativalternering i norsk En probabilistisk tilnærming Kjell Gunnar Styve
K j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n
Teori møter praksis konstruksjonsgrammatikk, LFG og korpusarbeid
Teori møter praksis konstruksjonsgrammatikk, LFG og korpusarbeid Hanne Eckhoff Dag Haug Seminar i kognitiv grammatikk 3. desember Hanne Eckhoff, Dag Haug CxG, LFG og korpora 3. desember 1 / 62 PROIEL-prosjektet
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.
INF1800 Forelesning 6
INF1800 Forelesning 6 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk Hvordan fange inn utsagn? Jeg spiser det hvis det er godt. Jeg spiser
Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken
Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for
K j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
Setningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131
Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse
INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen
INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En
Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse
Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.
Statistikk for språk- og musikkvitere 1
Statistikk for språk- og musikkvitere 1 Mitt navn: Åsne Haaland, Vitenskapelig databehandling USIT Ikke nøl, avbryt med spørsmål! Hva oppnår en med statistikk? Få oversikt over data: typisk verdi, spredning,
BRUKERVEILEDNING. ::: Parallellkorpus og søkegrensesnittet. ::> Korpuset ::> Utskriftsvennlig versjon ::> Kodeboken.
::> Korpuset ::> Utskriftsvennlig versjon ::> Kodeboken BRUKERVEILEDNING Gå direkte til ::> ::> TRINN 1 : 8 ::> TRINN 2 : 8 ::> TRINN 3 : 8 ::> TRINN 4 : 8 ::> TRINN 5 : 8 ::> TRINN 6 : 8 ::> TRINN 7 :
Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse
Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.
Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.
Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider
Pipfrog AS www.pipfrog.com. Flere nettbutikker og språk
Flere nettbutikker og språk Flere nettbutikker og språk For å nå en bredere kundebase og gi en bedre tjeneste ønsker du kanskje å tillate kundene å velge et språk de foretrekker når de handler. Pipfrog
INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt
Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende
Oppgavesett for Python
Oppgavesett for Python Petter Mæhlum Januar 2019 1 List comprehension Dette er ment som en rask innføring i list comprehension, med tilhørende oppgaver. List comprehension er en spesiell type syntaks i
Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål
ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les
Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2)
Dagens tema Syntaks (kapittel 2.1 + Komp. 47, kap. 1 og 2) 1/19 Forelesning 6 1.10.2003 Litt om kompilering og interpretering En kompilator oversetter et program til et annet språk, for eksempel maskinspråk.
Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk
Litt om kompilering og interpretering Dagens tema Syntaks (kapittel 2. + Komp. 47, kap. og 2) En kompilator oversetter et program til et annet språk, for eksempel maskinspråk. Et program interpreteres
Last ned Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente - Jarl Henning Ulrichsen. Last ned
Last ned Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente - Jarl Henning Ulrichsen Last ned Forfatter: Jarl Henning Ulrichsen ISBN: 9788251924597 Antall sider: 305 Format: PDF Filstørrelse:26.51 Mb Dette er den
INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.4 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2015 11. Gang 13.4 Jan Tore Lønning I dag Unifikasjonsgrammatikker Repetisjon og overblikk: Formalisme Lingvistisk anvendelse Utvidelse av lingvistisk anvendelse NLTKs implementering
Følgende «tommelfinger-regler» bør (må) følges:
Notat Denne «oppskriften» er basert på erfaringer om hva som går bra når en benytter Word til å lage navigasjonsdiagrammer. Det finnes sikkert andre måter som også gir et brukbart resultat. Det er bare
Fakultet: 11 Det humanistiske fakultet Institutt: 21.00 Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier
UiB-Utdanningsavdelingen (RAL) FS (2.1.21 Kl. 9:54) Side 1 av 5 FS38.1 : Registreringsstatistikk - stedfordelt Sted: 184.11.21. Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier Termin: 21-VÅR
Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr)
Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr) 1. FØR. I par muntlig 2 min: Hvordan forstår dere begrepet ERGONOMI 2, UNDER: I par: Les og oppsummer (førstemann leser et avsnitt, andremann
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Sjette forelesning Arne Skjærholt 25 januar, 2012 SIST GANG Forrige gang: Alle rare ordene Alle rare morfene Nå: Morfologi med datamaskin (computational
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am B o B o l i g s am e i e, a v h o l d es o ns d a g 2 8. 04. 2 0 1 0, k l. 1 8. 3 0 i G r ef s e n m e n i g h e t s s
3D-modell. Innholdsfortegnelse. 1. Komme i gang. 2. Hvordan bevege seg rundt i 3D-modellen. 3. Hvordan supplere 3D-modellen med flere kartdata
3D-modell Innholdsfortegnelse 1. Komme i gang 2. Hvordan bevege seg rundt i 3D-modellen 3. Hvordan supplere 3D-modellen med flere kartdata 4. Hvordan bruke enkelte funksjoner: - Måle avstander og areal
6108 Programmering i Java. Leksjon 1. Introduksjon til programmering og til Java
6108 Programmering i Java Leksjon 1 Introduksjon til programmering og til Java Hva er programmering? 1. Hva er et program? 2. Hva skal programmeres? 3. Hva er en programmerer? Programmering i Java - Leksjon
INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2014 13. gang, 10.4.2014 Jan Tore Lønning I dag Introduksjon til semantikk Formell semantikk grunnideene Logikk i NLTK 2 Semantikk Semantikk= studiet av mening Lingvistisk semantikk
Design og dokumentasjon
Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur
IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #13
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #13 Samia Touileb Universitetet i Oslo 22. november 2018 Vinnerne av obligkonkurransen 2 De har scoret flest oblig-poeng igjennom semesteret (av maksimalt
Det utsagnslogiske spraket: konnektiver og formler. Semantikk: Denisjon av sannhet og gyldighet
Forelesning 4-13. februar 2006 Intuisjonistisk logikk 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til na i kurset Det utsagnslogiske spraket: konnektiver og formler Bevissystem: sekventkalkylen LK for klassisk
INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme, del 2
INF2810: Funksjonell programmering INF2810: Funksjonell Programmering En Scheme-evaluator i Scheme, del 2 Erik Velldal Universitetet i Oslo 7. mai 2015 Tema Forrige uke SICP 4.1. Structure and interpretation
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse
Halvårsplan våren 2015
4-7 bruke tastatur i egen. samtale om innhold og form i sammensatte Vi er venner - spørreord - beskjed eller liste - gåter - dagbok spørsmål er, og hvordan spørsmålstegnet ser ut. De skal vite at mange
INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 20. januar 2016 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Regulære språk OBS: Lov å
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Første forelesning Lilja Øvrelid 16 januar, 2014 HVOR OG NÅR Tidspunkt: Forelesning: Torsdag 12:15-14, Seminarrom C Grupper: Mandag/tirsdag 14:15-16
Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016
Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA 4302 12. april 2016 Ingerid S. Straume, PhD Universitetsbiblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap Mål for kurset Et mer bevisst forhold til tekstarbeid og
Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank. Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen
Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen Innhold I Morfologi 6 1 Morfologiske analysevalg 7 1.1 Analysevalg i
Definere relasjoner mellom ulike entiteter.
Sammenligne ALL data Definere relasjoner mellom ulike entiteter. Kommuner tilhører fylker Måneder tilhører kvartaler og år Personer har kjønn og alder Semicolon 1 Underprosjekt av Semicolon I samarbeid
Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon.
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 18: Generell rekursjon og induksjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 12. mars 2008 Mandag så vi på induktivt definerte mengder og noen eksempler
HMM-tagging INF4820 H2008. Jan Tore Lønning. 30. september. Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo
INF4820 H2008 Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo 30. september Outline 1 2 3 4 5 Outline 1 2 3 4 5 Flertydighet Example "" "fisk" subst appell mask ub fl @løs-np "fisker" subst appell
Språkdidaktikk for norsklærere
Mette Elisabeth Nergård og Ingebjørg Tonne (red.) Språkdidaktikk for norsklærere Mangfold av språk og tekster i undervisningen UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Innledning 10 Mette E. Nergård og Ingebjørg Tonne
Syntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0
Syntaks Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12 EXFAC EURA Syntaks1 0 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes
Parsing basert på LFG: Et MlT/Xerox-system applisert på norsk
Helge Dyvik Institutt for fonetikk og lingvistikk Universitetet i Bergen Sydnesplass 9 5000 Bergen Knut Hofland NA VFs EDB-senter fo r humanistisk forskning Postboks 53 5014 Bergen-Universitet Parsing
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 160 Digital bildebehandling Eksamensdag: Mandag 13. mai - mandag 27. mai 2002 Tid for eksamen: 13. mai 2002 kl 09:00 27. mai
Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster
Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster Av Øivin Andersen 1 Innledning Dette arbeidet er ment som en videreføring av det arbeidet som ble presentert i Vasa i oktober 1997 (Andersen 1998a).
EPI-2000 sender Knop : HMS art. nr.: 020724 Best. nr.: 2223234 EPI-2000S føler Knop: HMS art. nr.: 020720 Best. nr.: 2223233
EPI-2000 Knop Brukerveiledning, vedlikeholdsog monteringsanvisning EPI-2000 Knop EPI-2000 sender Knop : HMS art. nr.: 020724 Best. nr.: 2223234 EPI-2000S føler Knop: HMS art. nr.: 020720 Best. nr.: 2223233
INF INF1820. Lectio secunda INF1820. Arne Skjærholt. Lectio secunda
Arne Skjærholt Lectio secunda Arne Skjærholt Lectio secunda Python/NLTK En del grunner til at vi foretrekker Python over Java For det første er NLTK i Python, ikke Java Det er en ganske viktig grunn =)
Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge
Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan
ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Læreverk: Vale!, Cappelen, 3 uketimer. Spansk Trinn: 8.klasse. Lærer: Unni Benoni Nergaard
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Spansk Trinn: 8.klasse Læreverk: Vale!, Cappelen, 3 uketimer Lærer: Unni Benoni Nergaard Kompetansemål i faget 8.-10.klasse.: Språklæring Mål for opplæringen
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 242166 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06K 19/077 (06.01) G06K 19/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske
Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
MMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007
MMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007 Introduksjon til CSS MMT105 HiNT 2007 1 HTML-elementenes strukturerende egenskaper HTML-elementene skal markere strukturen i et webdokument, dvs. at de forskjellige
INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme, del 2
INF2810: Funksjonell Programmering En Scheme-evaluator i Scheme, del 2 Erik Velldal Universitetet i Oslo 4. mai 2017 Tema 2 Forrige uke SICP 4.1. Structure and interpretation of computer programs Metacircular
Statisk semantisk analyse - Kap. 6
Statisk semantisk analyse - Kap. 6 Generelt om statisk semantisk analyse Attributt-grammatikker Symboltabell Datatyper og typesjekking 3/15/11 1 Generelt om semantisk analyse Oppgave: Sjekke alle krav
Dynamisk programmering
Dynamisk programmering Metoden ble formalisert av Richard Bellmann (RAND Corporation) på 50-tallet. Programmering i betydningen planlegge, ta beslutninger. (Har ikke noe med kode eller å skrive kode å
Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 13. gang, 20.4.2016 Jan Tore Lønning I dag Introduksjon til semantikk Formell semantikk grunnideene Logikk i NLTK 2 Semantikk Semantikk= studiet av mening Lingvistisk semantikk