Hva skjer med næringsstoffer under bearbeiding? Hvordan håndteres råvarer?
|
|
|
- Inger-Lise Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva skjer med næringsstoffer under bearbeiding? Hvordan håndteres råvarer? Teknologisk ernæringsfysiolog Pernille Baardseth Matforsk AS MNT Forum
2 Mat og helse Ny kunnskap om sammenhengen mellom mat, ernæring og helse Mange myter og forvirring 2 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
3 Mat, ernæring og helse Kost anbefalinger gies i dag på grunn av den basale kunnskapen vi har innen ernæring om Protein Karbohydrat Fett Vann og salter Vitaminer Mineraler 3 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
4 Ny kunnskap om helse effekter knyttet til naturlige komponenter i kjøtt, planter, korn og melk antioksidanter mineraler melkesyre bakterier fiber ulike fettsyrer komplekse karbohydrater 4 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
5 Ernæringsanbefalinger Spis mer frukt og grønt Spis mer grove kornprodukter Spis mer fisk Reduser fett innholdet, særlig mettet fett Reduser sukker innholdet Reduser salt innholdet 5 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
6 Hvordan oversette ernæringsanbefalingene inn i produkter? 6 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
7 Oversette ernæringsanbefalinger i praksis Må ha kunnskap om: Råvarer og ingredienser Resepten Prosess og teknologi Forbruker behandling Tilgjenglighet etter at man har spist maten 7 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
8 Regelverk og merking Forbrukers rett til å få riktig informasjon Det må smake godt! 8 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
9 Produkter med helsemessig gunstig kvalitet Frukt og grønnsaker ferskkonsum Stor variasjon i innhold av helsemessige komponenter Stort kartleggingsarbeide må gjøres Lagrede produkter hva skjer med helsemessige kvalitet? Prosessering av frukt, bær og grønnsaker hva skjer med helsemessig kvalitet? Her er det mye ugjort 9 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
10 Grønnsaker Blader salat Stilk asparges Rot gulrot Blomst blomkål Knoll løk Frø erter og bønner Frukt agurk, squash, paprika 10 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
11 Genetisk variasjon skaper mangfold Tomater - rik på vitamin A, C og polyfenoler + mineraler vanlig tomat klase tomat plomme tomat cherry tomat smakstomater - lang modningstid på stilk Poteter - rik på vitamin C + mineraler + protein med mange essensielle aminosyrer Asterix Beate Pimpernell Mandel Kerrs pink Laila Peik 11 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
12 Dyrkning påvirker kvaliteten Jord kvalitet Gjødsling (N gulrot) Temperatur Fuktighet Lys (epler) Sprøyting 12 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
13 Fett innhold og fett kvalitet i frukt og grønt O,1 til 1% unntaket er avocado 20% (17% enumettet fettsyre) 75% er flerumettede fettsyrer (linolsyre og linolensyre) 13 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
14 Harskning av fett Reaksjon mellom luft (oksygen) og umettede fettsyrer Lys Metaller Cu (salt) og Fe (rødt kjøtt) Enzymatisk oksidasjon 14 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
15 Antioksidanter hindrer fett oksidasjon i maten hindrer fett oksidasjon i kroppen Hva er antioksidanter? Vitamin A, E og C (tradisjonelt) Fargestoffene (polyfenoler) i frukt, bær, grønnsaker, krydder og urter (ny kunnskap) 15 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
16 Polyfenoler består av mange kjemiske klasser Flavonoler Flavanoler Flavoner Pro(anto)cyanidiner Catekiner Antocyaniner Isoflavones Tanniner 16 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
17 Antocyaniner i bær - variasjon Art Ville blåbær Solbær Druer Krekling Jordbær Bringebær Tyttebær Rips Rødvin mg/100g pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
18 Funksjon i planter Beskytter cellene for UV lys - solbriller Giftstoff mot mikroorganismer 18 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
19 Lagring - Kjølelagring og kontrollert atmosfære Hageblåbær antioksidant kapasitet redusert ved kjølelagring 1 C Epler antioksidant kapasitet, flavonoider, vitamin C økte ved kjølelagring og UV belysning Grønnkål mer stabil ved kjølelagring enn om de sto ute på feltet 19 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
20 Prosess - gulrot Helsemessig viktige komponenter (karotenoider og totale fenoler) er stabile under prosess (forvelling og frysing) og lagring Tilberedningen hos forbruker er avgjørende for om disse komponentene holder seg 20 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
21 Tilberedningsmetoder Koking i vann lite vann/kort tid (kokt) mye vann/lang tid (overkokt) Woking - best Dampkoking - nest best 21 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
22 Antioksidanter Det finnes over 8000 forbindelser i planter som kan virke som antioksidant Kjemisk struktur er avgjørende for hvor lett de blir tatt opp i kroppen og hvor de blir tatt opp (absorbert) 22 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
23 Opptak i kroppen Fettløslige vitaminer og fargestoffer taes bedre opp i sammen med fett kokte produkter bedre enn rå (ketchup vs rå tomater) overskudd lagres i leveren Vannløslige vitaminer og fargestoffer taes lett opp overskudd blir brutt ned og skilles ut i urinen 23 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
24 Eksempel - Innholdsstoffer i kål Vitamin C og A Karotenoider (lutein) Tokoferoler (vitamin E) Vitamin K 1 og folate Glucosinolater Selen, Ca, K, Fe m.fl Kostfiber Karbohydrater Fettsyrer Protein Fortsatt vet vi ikke om det er enkelte eller flere komponenter i kål som i samspill har helsegunstige effekter 24 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
25 Økologisk vs konvensjonelt produsert mat Det er foreløpig vist at det er liten forskjell i innhold av mineraler, vitaminer, antioksidanter, proteiner og karbohydrater i plantevekster Men her er det også mye ugjort!!!!! Mindre sprøytemidler i økologisk 25 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
26 Grove kornprodukter 26 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
27 Korn - næringsstoffer Vann g/100g Protein 8-12 g/100g Fett 1-2 g/100g Karbohydrater g/100g inklusive fiber 2-15 g/100g Vitaminer - E og B Mineraler - Jern utmalingsgrad påvirker grovheten hvetekli 50% fiber 27 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
28 Fiber Langkjedete karbohydrater som ikke absorberes i tarmen, men påvirker bakteriefloraen og øker immun forsvaret i kroppen Redusere kolesterolnivået i kroppen Løselig fiber Pektin (frukt og bær) Uløselig fiber Cellulose (korn og grønnsaker) 28 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
29 Kostfiber Stor variasjon av kostfiber også innen samme råmateriale med forskjellige dyrkningsforhold, sort og fraksjon. Prosessert mat kan forandre kostfiber struktur, og dermed deres egenskaper og næringsverdi Fermentering Varme Frysing Lagring ph 29 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
30 30 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007 Bakeforsøk
31 31 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007 Fisk - omega-3
32 Fôring Gris med fiskefôr fettet og dermed kjøttet som er marmorert med fett smaker fisk fettet inneholder omega-3 som gjør det mykere dette blir en teknologisk utfordringer - tekstur + harskning 32 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
33 Fettinnhold og fettsyresammensetning Breiflabb, Brosme, Hyse, Lange, Lyr, Torsk, Sei 0,5% fett 50% omega-3 fettsyrer 500 gram fisk = 1 gram omega pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
34 Fettinnhold og fettsyre-sammensetning Brisling, Laks, Sild, Ørret 10-17% fett 23% omega-3 fettsyrer gram = 1 gram omega pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
35 Pålegg av fisk, til lunsj eller i salater Makrell i tomat 40g gir 1g omega-3 Brisling sunt fett, mye protein og vitamin D + kalsium Sardiner omega-3, proteiner, kalsium, jern, kalium, vitamin B12, vitamin D, riboflavin Tunfisk magrere enn sardin og makrell Torskelever omega pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
36 Fett hva er det? Hvilke teknologiske utfordringer er det? 36 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
37 Hva er mettet/umettet fett? Mettet fett inneholder fettsyrer som ikke har dobbelbindinger eks melkefett, kokosfett Umettet fett inneholder en del fettsyrer som har en eller flere dobbeltbindinger, og kan deles i: Monoumettet fett inneholder fettsyrer som har en dobbeltbinding eks rapsolje, olivenolje Polyumettet/flerumettet fett inneholder fettsyrer som har mer enn en dobbeltbinding eks soyaolje, fiskeolje 37 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
38 Harskning av fett Reaksjon mellom luft (oksygen) og umettede fettsyrer Lys Metaller Cu (salt) og Fe (rødt kjøtt) Enzymatisk oksidasjon 38 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
39 Skal jeg velge raffinert eller kaldpresset olje? Raffinert olje er en ren olje med noe vitaminrester Brukes til steking Kaldpresset olje er rå pressolje som kun er renset med partikkelfilter og inneholder vitaminer, fytosteroler, klorofyllrester. Uegnet til steking med unntak av Odelia 39 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
40 Lett Wienerbrød får bollestruktur 35% 50% 60% 40 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
41 Sukker (karbohydrat) hva er det og hvilke teknologiske utfordringer er det? Komplekse karbohydrater Stivelse Kostfiber Enkle karbohydrater (sukker) Sukrose Glukose Fruktose 41 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
42 Sukker - søtningsalternativer Tradisjonelle sukker er sukrose, glukose og fruktose Sukkeralkoholer (sorbitol, xylitol) Syntetiske søtningsstoffer (sakkarin, cyclamate, asparatam) 42 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
43 Sukker funksjon Søt smak og smaksforsterker intensitet av søt smak er avhengig av sukkerart Konsistensgivende evne noen binder vann Bruningsreaksjon tradisjonelle sukker deltar i bruningsreaksjoner sukkeralkoholer deltar ikke syntetiske søtningsstoffer deltar ikke 43 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
44 Tilsetningsstoffer Salt smaksforsterker konservering (spekeskinke, fenalår) Andre konserveringsmidler Benzosyre E 210 finnes naturlig i tyttebær og multer Sorbinsyre E 200 finnes naturlig i rognebær, kirsebær og tomat 44 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
45 Emballering og lys - eksempler Tran Iskrem Oljer Kjøttpålegg Ost 45 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
46 Strategi Kunnskapshevning langs hele verdikjeden Kommunikasjon Hvilke krav stilles til neste ledd? Sporbarhet Utdanning 46 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
47 Innspill Vg3 Restaurant og matfag Industriell matproduksjon Pølsemakerfag Bakerfaget Instituttsjonskokk Kokk Sjømatfaget 47 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
48 Fagutdanning frukt og grønt????????? 48 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
49 Interdisciplinary professionals of the future Bridge the knowledge gap between Food scientist/food technologist (industry, consumer and research) Physician/dietitian (patients and research) 49 - pernille.baardseth@matforsk.no november 2007
Bær og grønt: Hva skjer med næringsinnhold i en foredlingsprosess?
Bær og grønt: Hva skjer med næringsinnhold i en foredlingsprosess? Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra 09.02.2012 1 Kostrådene - spis mye grønnsaker, frukt og bær Spis minst fem porsjoner
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
Kapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?
Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
Fett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE 1-1 ½
AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE Havets skattekiste er en aktivitet der barna selv får eksperimentere seg frem til sin egen variant av en fiskerett. Barna får velge mellom spennende og fargerike grønnsaker,
Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
Kjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!
Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
Kosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Fedon Sunn & Klar Smartkarbo 2 ukers middagsmeny
Fedon Sunn & Klar Smartkarbo 2 ukers middagsmeny Gresk Gryte Kj 467,0 1727,9 Kcal 111,5 412,6 Fett 6,7 g 24,8 g Protein 7,4 g 27,4 g Karbohydrater 4,6 g 17,0 g Fiber 1,6 g 5,9 g Nettovekt: 370 g Kyllingkjøtt
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
Næringsstoffer og matvaregrupper
Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
Sandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
Kosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET
KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
NÆRINGSDEKLARASJON FOR SOOFT MEALS:
Næringsdeklarasjon NÆRINGSDEKLARASJON FOR SOOFT MEALS: www.vitalernæring.no Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE NÆRINGSDEKLARASJON 1 FOR SOOFT MEALS: 1 MENYER AV ENGANGSPORSJONER: 3 Medisterkaker med poteter og
Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)
Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no
Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.
Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.
Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009
Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne
Kosthold og matoppskrifter til IBD pasienter Ved Ernæringsfysiolog Celine Bjercke
Kosthold og matoppskrifter til IBD pasienter Ved Ernæringsfysiolog Celine Bjercke Til pasienter med Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom er det vanlig å foreslå en lav-fiber diett. Det er en diett som reduserer
Kosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,
K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold
Grunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
Mat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1
Energi og overskudd! 1 God helse gir energi og overskudd! God helse Fundamentet for en god helse kan sammenlignes med en stol hvor alle de fire beina er i orden: Hvile Naturlig mat Bevegelse Glede 2 Små
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
Grunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst
Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning
XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!
XTRABUTIKKEN Veien til et lettere liv! Hvem er vi? xtravaganza er et konsept som hjelper mennesker med å gå ned i vekt og bli der. Vi har siden 2005 hjulpet flere hundre tusen mennesker i Skandinavia med
Påbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
Normalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
Hva i all verden er helfabrikata?
Hva i all verden er helfabrikata? Teknologisk ernæringsfysiolog Pernille Baardseth, NEF dagene 2009 Har det noe med sunnhet å gjøre? men vet forbrukerne hva det er? 17.02.2009 pernille.baardseth@nofima.no
Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:
KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,
Woodland Wonders Økologisk Babygrøt NY DESIGN! NY DESIGN REDUSERT PRIS NYE SMAKER Vi har gleden å presentere Babygrøt fra Woodland Wonders
Woodland Wonders Økologisk Babygrøt NY DESIGN! NY DESIGN REDUSERT PRIS NYE SMAKER Vi har gleden å presentere Babygrøt fra Woodland Wonders Hvorfor bruke grøt fra Woodland Wonders? Vi tar de beste råvarer
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
Smertefri på naturlig vis
SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis
Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat
Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat Vibeke Videm Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avd. for immunologi
Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
Måltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for
Aktive stoffer i frukt og grønt
Aktive stoffer i frukt og grønt Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 På agendaen Antioksidanter Spennende enzymer Stoffer som påvirker medisin
Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010
Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer