Dei gode forteljingane

Transkript

1 Utarbeidet av Småfolk barnehage, Etne PROSJEKTTITTEL «Dei gode forteljingane» FORANKRING I RAMMEPLANEN 2.5 Språkleg kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggjande perioden for språkutvikling. Samhandling gjennom kroppsspråk og leik med lydar er vesentleg del av måten det vesle barnet nærmar seg andre menneske på. At vaksne oppfattar og stadfestar uttrykket til barnet og samstundes set ord på inntrykka og opplevingane, er avgjerande for korleis talespråket utviklar seg vidare. Språket er personleg og identitetsdannande og nært knytt til kjensler. Barnehagen må sørgje for at alle barm får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og kjensler. Alle barn må få eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen (Rammeplanen s. 29). 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn høve til å oppleve kunst og kultur og til å sjølve uttrykke seg estetisk. Å vera saman om kulturelle opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til samhøyrsle. Barn skapar sin eigen kultur utifrå eigne opplevingar. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk får barn mange høve til sansing, oppleving eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon (s. 36). BARNEHAGENS GENERELLE HALDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Kunst og kultur har vore eit av Småfolk barnehage sine satsingsområder sidan Me valde å setja noko me allereie arbeida mykje med i eit system. Me endra også visjonen vår til: Barnehagen med dei gode forteljingane. Dette for at me synest at forteljing og kulturformidling er svært viktig, og at kunst og kultur heng svært tett i saman. Me meinar at gode forteljingar er både kunst og kultur; ein kan formidle mykje gjennom eit maleri og andre kunstformer. Forteljing, og spesielt eventyr, har vore ein del av den norske kulturarven i lang tid. Me i Småfolk meinar at det er dei vaksne sitt ansvar at dette blir teke vare på, slik at det kan leve vidare i mange generasjonar. Samstundes er det viktig å skape nye forteljingar i saman med borna. Me synest også det er viktig å ha fokus på kulturar frå andre land, då me har fleire minoritetsspråklege i barnehagen. Difor har me alltid fokus på dei ulike kulturane me til ei kvar tid har representert i barnehagen. Samefolkets dag markerar me også. I det daglege har me fokus både på vaksenrolla i kunst- og kulturformidling, men også at romma har en funksjon for å styrke formidlinga. Romma skal vera den 3.pedagog. Me har blant anna ein eventyrskog med samlingskrok, leikekrok og lesekrok. Her skal det vera rom for både å skape forteljing og kultur gjennom den frie leiken, samt at den vaksne kan formidle den gjennom bøker. Me har eit eige formingsrom som skal inspirera borna til kunstnarisk utfalding. Rommet blir 1

2 brukt etter barna sitt eige initiativ, og sjølvsagt i tilrettelagte aktivitetar. Barna i Småfolk skal få oppleve gode forteljingar gjennom eventyr, bøker og spontan samtale/forteljing mellom barn og vaksne. Forteljingar skal bli til gjennom opplevingar, og me oppmuntrar barn til å fortelje ting dei har opplevd, og ting frå deira eigen frie fantasi. Sidan me har mange minoritetsspråklege barn i Småfolk var og tanken bak dette prosjektet at dei skulle få tileigne seg det norske språket på ein god måte. Det å lære norsk gjennom kunst og gjennom eventyr ser me på som svært verdifullt og effektfullt. MÅLSETTING MED PROSJEKTET Hovudmål: Barna skal styrke sin språklege kompetanse gjennom bøker Delmål: 1 åringane: Ei veke kvar månad har me «Kunst og kulturveke», der me arbeidar på tvers av alle gruppene i barnehagen. Alle arbeidar med det same prosjektet, men som blir tilpassa dei ulike aldersgruppene. Vaksne frå kvar gruppe sit i ein komité som planlegg og delegerer innhaldet. Desse vekene nyttar me ressursar både innanfor og utanfor barnehagen. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Barnehagen starta opp med dette prosjektet på bakgrunn av visjonen vår som er Barnehagen med dei gode forteljingane. Visjonen vår blei til ved at me ynskte å ha fokus på kor viktig forteljing er for barna. Forteljing er viktig for den språklege utviklinga, for den sosiale kompetansen og gir både trivnad og glede. 2 åringane: 3 åringane: Barna skal kjenne att dyr og dyrelydar gjennom bruk av bøker. Barna skal kjenne att dyr og dyrelydar gjennom bruk av konkreter i samlingsstunda. Barna skal kunne namna på dei ulike dyra gjennom bruk av bøker. Barna skal kunne namna på dei ulike dyra gjennom bruk av konkreter i samlingsstunda. Barna skal kunne stavinga i namnet sitt, ved å klappe medan namnet blir uttala. Gjennom bøker skal barna kunne binde saman ordlydane; pa-pe-pi-po-pu-på 2

3 4 og 5 åringane: Gjennom lesing av bøker skal barna få kjennskap til preposisjonar (over, under, ved sida, bak, framfor) Gjennom bøker skal barna bli introdusert for motsetningar (storliten, opp-ned, høgre-venstre, kaldvarm, hard-mjuk). Førskulebarna: Me brukar ein skriven tekst kvar dag. Me samtalar om den ulike teksten. PROSJEKTBESKRIVELSE Alle gruppene har laga eigne bokkassar som har vore eit viktig verktøy i dette arbeidet. Bokkassane har både kunst og kultur som verktøy for formidling og for måloppnåing. I tillegg til høgtlesing er frileiken og turar viktige arbeidsmåtar for å fremje barn sin språklege kompetanse. Her skjer det mange gode og viktige samtalar barna imellom, samstundes som det er viktig at den vaksne er medviten på å vera eit godt støttande stilas i desse situasjonane. Med det meinar vi at dei vaksne skal stø barnet i dei språklege situasjonane ved å gå føre som gode eksempel og legge til rette for eit godt språkmiljø ved å bruke språket aktivt med konkreter. Fagleg grunngjeving av prosjektet: Vi må ikke være fornøyd med å plukke opp de med åpenbare språkproblemer. Vi må tilby et helhetlig og stimulerene læringsmiljø til alle, også før de har språk. Gjør vi det vil vi se færre barn komme ut på problemsiden. Nettopp fordi de fikk hjelp i tide. (Spesialpedagog og føredragshaldar, Heidi Aabrekk). Dette har vore eit utgangspunkt for Småfolk barnehage. Me ynskjer å legge til rette for eit godt språkmiljø for alle, ifrå dei heilt yngste til dei eldste, for dei minoritetsspråklege og for dei som generelt treng å styrke sin språklege kompetanse. Her har dei vaksne i barnehagen ei sentra rolle. Det handlar om å legge til rette for eit godt språkmiljø, og gå føre som gode eksempel. Dette har me gjort i Småfolk ved at ein har hatt samlingsstunder med høgtlesing og lagt til rette for høgtlesing i dei meir uformelle stundene i barnehagen. Førskulegruppa fokuserer på skrivne tekstar, og samtalar om kva desse tekstane handlar om. Ved turar er det viktig at den vaksne set ord på det ein ser på turen, spesielt med tanke på dei minoritetsspråklege barna. Dei lærer fyrst at eit tre er eit tre, når me peikar på treet og seier ordet tre. Barn som har språklege utfordringar vil og styrke språket sitt ved at den vaksne gjentar ord som barnet seier. Ein gjer det altså ikkje ved å rette på barnet og peike på at ordet blir uttala feil, men at ein gjentar det barnet har sagt, med rette ord. Dette gjeld også for dei yngste barna. Peik på gjenstandar og sei orda seint, klart og tydeleg. Learning by doing er det sentrale i dette prosjektet. Gjennom å uttrykke seg estetisk gjennom for eksempel maling, så er det mange 3

4 ting ein set ord på som er med på å styrke den språklege kompetansen. Det same med bokkassane som har konkreter i tillegg til bøker. Barna får høve til å vera med og leike forteljingane ifrå boka, og er dermed meir aktiv og på den måten meir mottakeleg for læring. Dei små er vidåpne for alle inntrykk. Her har vi et utrolig ansvar i forhold til å bli bevisste på hva vi presenterer for barna og hvordan vi prater med dem. De får med seg mer enn vi tror. Da er det opp til oss å være bevisst på hva vi putter inn. Det er ikke vanskeligere for de minste barna å lære å si fugl eller skjære og kråke enn å si pip-pip. Dette er me svært medvitne på hjå dei yngste. Sauen heiter ikkje Bæ, den heiter sau og den seier bæ. Me vaksne gjer ting på ein måte me trur er enklare for barna. Det medfører eigentleg at ein brukar lengre tid på å lære barna å sei noko, og nokre tilfelle må ein avlære ting dei allereie har lært, for så å lære noko nytt. I tillegg til at me som vaksne aktivt brukar språket vårt i arbeidet med barna, er det like viktig at me er aktive lyttarar. Når barna kjem til oss med forteljingar er det viktig at me som vaksne er engasjerte og lydhøyre i det barnet har å fortelje. Gi av tida di, la barna få bruke god tid til formidling og du vil få sjå effekt av god språkutvikling. Det at vaksne tileignar seg god forteljarkunnskap, og brukar dette aktivt i arbeidet med barna, kan vidare lære barna god leikekompetanse. Dette kan hjelpe barna seinare i lese og skrivetileigninga og det å sortera kunnskap. Dette viser kor viktig det er at dei vaksne er medviten sin kunnskap, og brukar den rett i arbeidet med barna. Vårt arbeid i barnehagen vil få konsekvens for barnet si utvikling seinare i livet. Difor har me også hatt fokus på kompetanseheving innan forteljing her i Småfolk. Me har i forkant av prosjektet hatt to kurskveldar med Maritha Nilssen som har kunnskap innan forteljing. Ho formidla kor viktig det er med forteljing, lærte oss forteljarteknikkar og tips til samlingsstunder. Som eit ledd i prosjektarbeidet har dei tilsette vore på kurs med Trude Anette Brendeland, der fokuset var inspirasjon til språk, leik og samvær på ein kreativ måte med dei yngste i barnehagen. Forteljarteknikkar ein bør bruke med barn er å snakke litt seinare enn vanleg. Ha augekontakt med barnet, og at den vaksne er forteljinga. Og at ein brukar kroppen sin i formidlinga. Vi nyttar gestikulering og Tegn til tale. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Arbeidsmetode: Innhenting av informasjon, prosjektmøter og informasjon på personalmøter hjalp oss til å halde fokus på målet, samt at det var eit verktøy viss det var naudsynt å endre arbeidsmetode for å nå målet. For at me skulle nå målet vårt hadde me fokus på det me gjorde som var bra, og kva me kunne gjera enda betre. Me brukte LØFT sin skala metode : alle vurderte målet frå 1-10 alle skulle sei noko om kvifor målet ikkje var på ein lågare skala, dvs. fokus på kva me allereie gjor som var bra. Alle skulle skrive kor på skalaen dei ynskte å vera, og kva ein gjor då når ein kom høgare opp på skalaen. 4

5 Me hadde fokus på desse spørsmåla: Kva kloke grep har me sett i gong, og kvifor har det vist seg å vera lurt? Kva har du sjølv bidrege med? Er det noko anna de tenker på? Alle hadde fokus på konkrete, små, viktige og realistiske forslag på vegen mot målet. Verktøy me blant anna brukte i dette prosjektarbeidet var: Ein tekst som barna sjølv kunne kjenne seg igjen i Humor Oppi desse kassane hadde me: Ei bok Konkreter som passa til boka Songar og aktivitetar som passa til boka og konkretene Bokkassar: Kassar me har er blant anna: Påls bleie : den er tenkt for dei yngste og tek føre seg situasjonar som dei små kan kjenne seg igjen i. Desse laga personalet sjølv. Me laga 16 bokkassar som var tilpassa dei ulike aldersgruppene og me hadde ein pedagogisk tankegang kring bøkene me valde: Enkle og lærerike for minoritetsspråklege barn Ein tekst tilpassa delmåla i prosjektarbeidet Henrik And : ein bokkasse for dei eldste. Den handlar om Henrik And som kunne tenkt seg å vore ein annan med andre eigenskapar. Men kom til slutt fram til at det beste er faktisk å vera seg sjølv. Snakkepakken: Snakkepakken er eit pedagogisk verktøy som skapar motivasjon og lystbetont bruk av språket. Det blei laga med tanke på dei 5

6 minoritetsspråklege, men passar likevel til alle barn frå 2-9 år, uansett språkstyrke og morsmål. Ordbok: Sidan me har fleire minoritetsspråklege valde me å laga eigne ordbøker. Desse bøkene tek føre seg dei mest kvardagslege orda me tar i bruk, som for eksempel eple, do, vaske hender, dukke, etc. Me har ordbøker på polsk og på litauisk. Den har ein ring i enden, slik at dei vaksne kan henge den i belte og heile tida ha den tilgjengeleg. Me brukte og informasjonsinnhenting som ein metode. To assistentar intervjua og observerte vaksne og barn; ein gong haust og ein gong vår. På den måten kunne me sjå om me var på rett veg mot målet, og me kunne gjera naudsynte justeringar undervegs. Ei stadfesting på at forteljing er viktig for borna kom frå ei jente på fire år: Meir medviten på korleis me ordlegg oss til barna, for å fremje deira språklege kompetanse. Meir medvitne på korleis me legg til rette for gode aktivitetar som igjen legg til rette for gode språksituasjonar. Tar i bruk verktøy som me veit er bra for den språklege utviklinga. Lagar verktøy sjølv som me tilpassar det me held på med, og den aldersgruppa me har ansvar for. Dette prosjektarbeidet synest me har gjort gode endringar, og har eit såpass viktig fokusområde, at me ynskjer å flette det inn i det pedagogiske arbeidet vårt vidare. Det kjem stadig nye barn til barnehagen, og når me har kriterier knytta til dei ulike aldersgruppene, vil me få ein god progresjon vidare. Difor vil me arbeide kontinuerleg og strukturert vidare for at alle skal få styrke sin språklege kompetanse gjennom bøker. Det er så kjekt når dei vaksne fortel i barnehagen. Det er så kjekt som det høgaste talet som finst! Heilt opp til 10 talet!! EVALUERING AV PROSJEKTET Gjennom observasjonar og samtalar med barna har me sett at me har oppnådd dei delmåla me har sett oss for dei ulike aldersgruppene, og kan difor sei at me har nådd målet vårt med å styrke den språklege kompetansen hjå borna. Me har blitt gode på: Meir medvitne på kor viktig det er med bøker og forteljing for å styrke det språklege arbeidet hjå borna. 6