toner innenfor rød, oker, grå svart eller bruntoner. Takmaterialer skal også vaere i

Transkript

1 I) ' LAN'jtrk/ F W arzr 31 ['( i SAMLET VURDERING OG KOMMENTARER TIL UTTALELSER E'ITER OFFENTLIG HØRING FOR 2. PLANFORSLAG FOR DETAUREGULERING MØRK BERGSJØ Generelt Våre vurderinger og kommentarer tar for seg innspill som er kommet fra Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. De andre innspillene er av en karakter som gjør at vi ikke trenger å kommentere disse. Vi som arbeider med denne reguleringen, inkludert grunneierne, har den innstillingen at man forsøker å imøtekomme de forslagene til endringer som har kommet fram i høringen. Men det er også forhold som ikke kan imøtekommes, og som vil få så store konsekvenser for hele reguleringen, at de ikke lar seg gjennomføre. Vi registrerer også at høringsinstansene har sett positivt på de endringer som allerede er gjort for å gjøre planlagte tiltak minst mulig belastende. Østfold fylkeskommune Til de konkrete innspillene har vi noen forslag til løsninger som vil bli innarbeidet i planen. Når det gjelder solcellepanel vil man i bestemmelsene ta inn at solcellepanel får en utforming, refleksjon og plassering som ikke forringer opplevelsen av kulturlandskapet sett fra Skiptvet kirke. Det foreslås fra fylkeskommunen at et eventuelt nytt grisehus skal bygges som et separat bygningsvolum med noe avstand fra eksisterende grisehus. Dette er nettopp den løsningen som vi har foreslått. l 4.1 Her vil vegetasjonsskjermene i GV1 og GV2 få spesifisert at det skal brukes stedegen vegetasjon som passer inn i det lokale kultur- og skoglandskapet. Man vil også spesifikt beskrive GV3 og GV4, da disse er viktige for å hindre innsyn. Videre at den delen av GV4 som ligger i den utsprengte sonen bør få noe større bredde. Dette blir nå justert og hensyntatt i revidert plan. Til 3.2 ønskes en mer spesifisert bestemmelse. Forslag fra Fylkeskommunen «Bebyggelsen skal være i tradisjonelle farger for driftsbygninger i landbruket, med naturlige avdempede toner innenfor rød, oker, grå svart eller bruntoner. Takmaterialer skal også vaere i avdempede toner i tradisjonelle materialer og farger». Man vil legge inn denne formuleringen som del av bestemmelsen og fjerne det som ikke blir nødvendig å ta med..],

2 Til 3.6 er det gjort endringer for delfelt LL4. Her har man nå sikret at høydene er under kontroll. Under formål og arealutnytting: Det er en klar forutsetning at de to eiendommene som planen omhandler ikke skal brukes til industrialisert virksomhet, men til aktivitet knyttet til landbruk. Dette er nå tatt inn som en presisering i planbeskrivelsen. Iforeliggende reguleringsbestemmelser er dette allerede helt klart formulert i første setning under fellesbestemmelsene for planområdet ( 3.1): «Innenfor områdene LL] 4 og innenfor viste byggegrenser tillates oppført driftsbygninger for landbruksvirksomhet.» Her trengs mao ingen ytterligere presisering. Konsekvensutredning Her ønskes at det foretas noen justeringer av blant annet henvisninger, som er av redaksjonell art. Det er nå gjort. Man er fortsatt av den oppfatning at det får holde med behandlinger i regionalt planmøte, siden planområdet allerede er behandlet to ganger i det forumet. Fylkesmannen i Østfold Først til innsigelsen Fylkesmannen mener at planforslaget tilrettelegger for industrialiserte landbruksbygg og at totalt volum på disse ikke samsvarer med intensjonene bak hudyrkonsesjonsregelverket. Vi har i planforslaget skrevet en del om disse forholdene når det gjelder bygningene. Det vil med en slik type produksjon for svin ikke være så mange alternativer mht bygningsutforming. Bygningene vil se ut som en type lave industribygg, men det som skjer inne i bygningene er vel det som er sakens kjerne og det er landbruksproduksjon. Videre mener vi at driftsbygningene og konstruksjonene er i samsvar med de faktiske forhold i dag og at man har dokumentert behovet tilstrekkelig for framtidige løsninger. Nå er det heller ikke slik at bygg i landbruket må se ut slik de «alltid» har gjort for å kunne kalles landbruksbygg. I enhver næring skjer det en utvikling som også nødvendigvis vil sette sitt preg på arkitekturen. Vi mener at detjobbes med en reguleringsplan etter PBL og ikke en søknad etter husdyrkonsesjonsregeiverket. Vi mener derfor at det ikke er relevant å trekke inn husdyrkonsesjon-forhold i planarbeidet. Og i alle fall ikke bruke dette som et argument for å stoppe reguleringen. Størrelsen på husdyrbesetninger må reguleres etter eget lovverk for dette. Uavhengig av reguleringsplanen er tiltakshaver avhengig av at planlagt drift er i henhold til gjeldende regelverk for husdyrhold. Det må kunne hevdes at denne innsigelsen er uten hjemmel og at landbruket må styres vha de reguleringsmekanismer som er nedfelt i eget lovverk og ikke etter PBL som ikke har bestemmelser om dette. len reguleringsplan må man begrense seg til om planlagt arealbruk og planlagt bebyggelse er forsvarlig ut fra hensyn til naturgrunnlag, landskapet rundt, infrastruktur osv dvs de fysiske forholdene på stedet og ikke de næringspolitiske. Videre mener Fylkesmannen at møllevirksomheten må neddimensjoneres til å dekke gårdens ressursgrunnlag. 2

3 Vi er av den oppfatning at møllevirksomheten må ha den kapasiteten den har i dag og at framtidig kapasitet er nødvendig slik det er framstilt i planen. Man vil i denne sammenheng vise til Veileder H 240l. Veileder H-2401 «Garden som ressurs» (senere omtalt veilederen) har til hensikt å gi veiledning om hvilke bygge- og anleggstiltak som inngår i LNFR, om hvordan tvilstilfeller bør vurderes, og om hvordan det aktivt kan tilrettelegges for tiltak som ikke inngår i LNFR. Mens veilederen har en positiv tilnærming om å få tilrettelagt slik at tiltak kan gjennomføres, kan det synes som fylkesmannen har et ønske om det motsatte. Kriterier (veilederens punkt 1.1): For at et tiltak skal inngå i LNFR fremkommer på s. 8 i veilederen at to kriterier skal være oppfylt: - Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behovet garden har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksornhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller lignende. - Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av för, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedling og/eller salg av disse. For samtlige av de tiltak som ønskes gjennomført på bakgrunn av reguleringsplanen er ovenfor to kriterier oppfylt. Til definisjon av «gardens eget ressursgrunnlag» vises til teksten nedenfor. Veilederens punkt 1.2 lveilederens punkt 1.2 nest siste avsnitt fremkommer at, sitat; Det uttrykkes i forarbeidene Ot. prp. nr. 32 { ) side 215: «Med gårdsti/knyttet næringsvirksomhet menes næringsvirksomhet som drives på den enkelte gård, og er basert på gårdens ordinære ressursgrunnlag som driftsenhet. «Det presiseres på denne bakgrunn at Ieiejord er en del av begrepet «gårdens ressursgrunnlag». (uthevet her)! veilederens punkt 1.2 siste avsnitt fremkommer at, sitat; Videre presiseres det i forarbeidene at det er virksomhetens art som er avgjørende for om det er å anse som landbruk eller ikke... Dette innebærer at veilederen jf. plan og bygningsloven begrenser gårdbrukerens rett til landbruksformål, men dette er en kvalitativ begrensning, (alt som ikke kan defineres som landbruk faller utenfor), ikke en kvantitativ begrensing (at landbruksvirksomhet ut over en viss størrelse skal defineres som ikke-landbruk). Denne avveiningen skjer i konsesjonslovgivningen. Oppsummert om LNFR og betydningen av «gårdens ressursgrunnlag»: Basert på forarbeider til plan- og bygningsloven og veilederen «Garden som ressurs» fremstår fylkesmannens forståelse av hvilke tiltak som kan oppføres i LNFR samt betydningen av «gårdens ressursgrunnlag» som lite oppdatert og feiltolket. Fylkesmannen ønsker videre «det er behovfor å tydeliggjøre hvilken drift det skal legges til rettefor på eiendom gbnr56/337, og om det er behovfar så stor bygningsmasse og store terrenginngrep». Nedenfor er tatt inn noen nærmere forklaringer til den produksjonen som er tenkt på begge gårdene. Produksjon på eiendommene Mørk/ Bergsjø: Svineproduksjon generelt: l 2016 var i gjennomsnitt svineprodusenter med purker i Norge (smågrisprodusenter som søkte om prod. tilskudd). Videre så var det produsenter med slaktegris (slaktesvinprodusenter som 3

4 søkte om prod. tilskudd). Tallene er hentet fra Landbruksdirektoratet sin nettside htt s.// no/no/statistikk/utviklin /husd rkonses'on/svme roduks on Små ris roduks'on foregår tradisjonelt på den måten at det blir avlet smågris på en beholdning av purker (mordyr). Når smågrisene er ca 30 kg store blir disse solgt til en slaktesvinprodusent. Slaktesvin roduks'on foregår tradisjonelt på den måten at produsenten kjøper ca 30 kg stor gris fra en annen produsent (smågrisprodusent). Deretter föres dyrene til de er ca kg store for så å bli solgt til et slakteri. Gjødsel fra produksjonen blir benyttet på eget eller omkringliggende arealer. Produksjonen foregår tradisjonelt kun innendørs i en produksjonsbygning. For begge produksjoner blir gjødsel fra produksjonen benyttet på eget eller omkringliggende arealer. Produksjonen foregår tradisjonelt kun innendørs i en produksjonsbygning. För blir tradisjonelt kjøpt av en förfabrikk som eksempel Felleskjøpet Kambo, Mysen Kornsilo og Mølle eller Skiptvet Mølle. Svineproduksjon på Mørk gbnr 56,5: Svinproduksjonen på Mørk foregår produksjonsmessig nær opp til ovenfor beskrevet smågrisproduksjon. På Mørk blir det i tillegg produsert för blant annet til de dyrene som befinner seg på gården. Svineproduksjonen på Mørk må således kunne sies å være mer basert på «gårdens ressursgrunnlag» enn en tradisjonell slaktesvinprodusent som kjøper både svin og forfra andre eksterne produsenter. Samtidig er lokal produksjon av för til egen produksjon transportreduserende og miljøvennlig. Storfeproduksjon på gbnr 56/337: Produksjonen vil fullt utbygd bestå av ca 80 ammekuer - noe som gir en årlig produksjon på ca 80 kalver. En slik produksjon medfører at det maksimalt vil være 240 dyr i produksjonen om alle kalver blir foret frem til slakteklar alder. Produksjonen krever årlig ca 2000 rundballer til for. De store skogsområdene som tilhører gården 56/337 øst for det regulerte området, vil bli benyttet som utmarksbeite for de dyrene som har krav på dette. Produksjonen må betraktes som forholdsvis stor. men det er mange produsenter som har en vesentlig større produksjon. På gården gbnr 56/337 bedrives det i dag virksomhet som omfatter mye teknisk og stort landbruksutstyr. Dette utstyret blir i dag oppbevart på eksisterende gårdstun som ligger nær opp til Skiptvet kirke. Det er planlagt at alt av utstyr skal flyttes til arealet som omfattes av reguleringen på gbnr 56/337. Dette bør være i alles interesse. Delområdet LL4 er nærmere omtalt av Fylkesmannen. Det vises til ulike tall som framgår av plangrunnlaget. Det tallet som gjelder er m2 som med 40% BYA vil gi 5323 m2 som er avrundet til 5300 m2. Avvik som man kan oppfatte i materialet for øvrig er rettet opp slik at det stemmer med tallene ovenfor. På illustrasjonsplanen er det vist en mulig utforming for den produksjonen som skal skje i dette området. Det er satt av god plass for transport rundt bygninger og det er betydelige arealer som går med til lager. Man mener at det arealet som er satt av til storfeproduksjon ikke er større enn det som blir nødvendig. Man har forklart nærmere hvordan en slik storfeproduksjon vil være ovenfor. Men å legge fram en mer komplett driftsplan mener vi er utenfor rammen av hva reguleringen bør omfatte. l bestemmelsene er det nå medtatt for LL4 at det skal være storfeproduksjon. Iillustrasjonsplan er vist med pil tilgang til beite. i reguleringsbestemmelsene er det nå medtatt at LSK område ikke kan inngå som del av beite. Bergsjø har en større skog øst for det regulerte området som kan utvikles til beite. 4

5 Fylkesmann påpeker at det i planbeskrivelsen benyttes ulike volum på nødvendig uttak av masser på eiendommen Mørk. Det er volumet som er beskrevet i 8.1 med m3 som er riktig volum. Fylkesmann viser til bestemmelsene punkt 3.6 om midlertidig lagring av masser. Man har gjort en presisering i bestemmelsene som viser at det er masser innenfor eiendommen som kan lagres her og ikke tilkjørte masser. Når det gjelder det nordlige området, som nå er redusert til 14,5 dekar har man brukt noe lavere høyder enn i første forslag til regulering. De høydene som nå benyttes er tilnærmet den høyden som siloene faktisk har i dag. Det betyr at de nye siloene ikke blir høyere enn dagens siloer. Virkningen av dette er godt dokumentert i landskapsvurderingene som er gjort. Fylkesmannen tar under Vurderinger av innsigelse og hensyn til lokaldemokratiet på nytt opp dette med husdyrkonsesjonsregelverket og at dette vil strammes inn med virkning fra Vi mener fortsatt at reguleringsplanarbeid er knyttet til Plan- og bygningsloven og at det er den vi må forholde oss til og ikke regelverket for husdyrkonsesjon. Videre vil uansett en mulig kommende endring i husdyrkonsesjonsregelverket få sin virkning også her dersom den setter strengere rammer enn reguleringsplanen setter. Reguleringsplanen trenger derfor ikke harmoneres på forhånd med det man tror kommer i annet lovverk. Vi ser det som positivt at Fylkesmannen mener det er viktig at det blir vedtatt en reguleringsplan for området. Vi håper derfor at innsigelsen fra Fylkesmannen kan trekkes med de innspillene og forklaringer vi har kommet med. % % Nils Skaarer y*andskapsarkitekt! Per André Hansen (sign) Seniorrådgiver Plan og arkitektur Fredrikstad Rambøll Norge AS Gamle Beddingvei Kråkerøy 5