STAVANGERREGIONEN HAVN IKS Strategisk støykartlegging

Transkript

1 RAPPORT : R01 Dato : Antall sider : 9 Antall vedlegg : 9 STAVANGERREGIONEN HAVN IKS Oppdragsgiver: Stavangerregionen havn IKS Utført av: Kontrollert av: Petter A. Haver Øistein V. Nessler SAMMENDRAG Det er utarbeidet støysonekart og tabeller som viser hvor mange bygninger og personer som er i de forskjellige støysonene som er definert for fire av Stavangerregionen Havn IKS s havner. Beregningene er foretatt med utgangspunkt i TA-2207/2006: Veileder til forurensingsforskriftens kapittel 5 om støy og M-505/2016: "Veiledning til støykartlegging". Beregningene av Lden (unntatt for cruisebåter) viser at totalt: Ingen av boenhetene har støynivå Lden over 65 db (rød sone) Ingen av boenhetene har støynivå Lden mellom 60 og 65 db (orange sone) 151 boenheter (153 personer) har støynivå Lden mellom 55 og 60 db (gul sone) 180 boenheter (214 personer) har støynivå Lden mellom 50 og 55 db (grønn sone) Beregningene av Lnight viser at totalt: Ingen av boenhetene har støynivå Lnight over 65 db (rød sone) Ingen har støynivå Lnight mellom 60 og 65 db (orange sone) Ingen har støynivå Lnight mellom 55 og 60 db (gul sone) 67 boenheter (60 personer) har støynivå Lnight mellom 50 og 55 db (grønn sone) Endelig versjon PAH ØVN Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING AKTUELLE RETNINGSLINJER TA-2207 OG M T KOMMENTARER BESKRIVELSE AV STØYKILDENE GENERELT AKTUELLE STØYKILDER DRIFTSTIDER OG LIGGEDØGN DEFINISJON AV GJENNOMSNITTLIG BÅT UTELATTE KILDER BEREGNINGSFORUTSETNINGER METODE OG PROGRAM KILDESTYRKER BEREGNINGSRESULTATER GENERELT NORMALSITUASJON, L DEN Mekjarvik kaiterminal Vågen (Skagenkaien, Strandkaien og Skansenkaien) og Bekhuskaien Risavika kai Cruisebåter - illustrasjon BEREGNINGER FOR SITUASJON PÅ NATT, L NIGHT Mekjarvik kaiterminal Vågen (Skagenkaien, Strandkaien og Skansenkaien) og Bekhuskaien Risavika kai KOMMENTARER TIL RESULTATER OG ENDRINGER FRA VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1 Støysonekart Lden havnedrift Mekjarvik Vedlegg 2 Støysonekart Lden havnedrift Strandkaien og Skagenkaien Vedlegg 3 Støysonekart Lden havnedrift Bekhuskaien Vedlegg 4 Støysonekart illustrasjon av støy fra cruiseskip i Vågen Vedlegg 5 Støysonekart Lnight havnedrift Mekjarvik Vedlegg 6 Støysonekart Lnight havnedrift Strandkaien og Skagenkaien Vedlegg 7 Støysonekart Lnight havnedrift Bekhuskaien Vedlegg 8 Støysonekart Lden havnedrift Risavika kai 38 Vedlegg 9 Støysonekart Lnight havnedrift Risavika kai 38 Vedlegg er utarbeidet både i PDF og shape-format R01 Side 2 av 9

3 1 INNLEDNING Kapittel 5 om støy i forskrift om begrensing av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft fra Forskriften omfatter blant annet en implementering av EUs rammedirektiv for støy (direktiv 2002/49/EF) i norsk lovgivning, som innebærer at det må kartlegges utendørs støy for større byområder og for større veier/jernbaner. Den omfatter også en videreføring av bestemmelser om innendørs støy i tidligere forskrift om grenseverdier for støy. Formålet med denne støykartleggingen er å fremme menneskers helse og trivsel. Støykartleggingen skal forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering ved at det i etterkant skal utarbeides handlingsplaner og videre gjennomføres støyreduserende tiltak. Kartleggingen skal revideres hvert femte år. Med dette som utgangspunkt er Sinus engasjert for å revidere støysonekartene med tilhørende oversikt over hvor mange som er berørt av støy fra aktiviteter ved kaianleggene som er eid av Stavangerregionen havn IKS. Båter til kai er hovedstøykildene ved disse havnene. Støyberegningene er gjort på grunnlag av støymålinger på et utvalg av båter som har ligget til kai i løpet av 2011 og Det er valgt å fokusere på båter som normalt forventes å ligge til kai med hjelpemotorer i drift. Det er støy fra denne type båter som er hovedgrunn til klager på støy fra havneaktivitet ved de aktuelle kaiene. I tillegg er støy i forbindelse med tankspyling tatt med der dette er aktuelt. Nytt for 2017 er at Risavika kai 38 er overtatt av Stavangerregionen havn IKS og tatt inn i kartleggingen. 2 AKTUELLE RETNINGSLINJER 2.1 TA-2207 og M-505 Utarbeidelsen av støysonekart er foretatt med utgangspunkt i TA-2207/2006: Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. For kartleggingen i 2017 er det også utarbeidet en veileder M-505: "Veiledning til støykartlegging" (Miljødirektoratet, 2016). er nærmere beskrevet i kapittel 3 i TA-2207 og i M-505. Her omtales hvilke områder og anlegg som skal kartlegges, ansvarsforhold, krav til beregningsresultater og hvilke beregningsmetoder som anbefales brukt. Det skal i utgangspunktet leveres ett støysonekart, angitt som en døgnmiddelverdi Lden i 4,0 meters beregningshøyde. I tillegg kan Lnight rapporteres. Dette er utført i denne kartleggingen, da støy fra båter som ligger til kai på natt også bidrar til den samlede støyplagegraden for naboene. I støysonekartene som følger denne rapporten, er fargekodene som vist i vedlegg 4 i TA-2207 benyttet R01 Side 3 av 9

4 2.2 T kommentarer Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, angir veiledende grenseverdier for utendørs støy. Retningslinjen bygger på EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Grensene for gul og rød støysone i T-1442 samsvarer med grensene som er gitt i TA-2207 for Lden. Det er så vidt vi forstår, ikke angitt egne støygrenser for Lnight i TA Vi har derfor i denne kartleggingen brukt de samme grensene for soneinndeling for Lnight som for Lden. (Disse grensene er ikke i overensstemmelse med grensene i T-1442, som for Lnight er strengere.) 3 BESKRIVELSE AV STØYKILDENE 3.1 Generelt Det er foretatt nye målinger av støy for å bestemme kildestyrken til forskjellige båter som ligger til kai på de ulike havnene. Den antatt mest støyende havneaktiviteten tankspyling ble målt i 2011 og er grunnlag for beregningene i denne revisjonen. Tankspyling er nå ikke lenger aktuelt andre steder enn i Mekjarvik. Støysonekartene viser dagens situasjon, dvs. statistikk på liggedøgn fra 2016, og målinger på båter fra 2011 og I det følgende gis en kort beskrivelse av de aktuelle støykildene. Forøvrig vises også til situasjonsbeskrivelse som gitt i hovedteksten til rapporten. 3.2 Aktuelle støykilder Til sammen er det målt ca. 30 båter i 2011 og Basert på statistikk for anløp i 2016, er 8 av disse båtene brukt som underlag for beregning av en gjennomsnittlig kildestyrke. I hovedsak er dette supplybåter og andre offshorefartøyer, da det erfaringsmessig er denne typen båter som medfører høyest støyplage. I tillegg er det målt på enkelte cruiseskip og fraktebåter/slepebåter. De fleste av båtene er målt ved Strandkaien, men også eksempler fra de andre kaiene er tatt med. I tillegg er støy fra ferje (Fjord Line) og ombordkjøring målt ved Risavika kai 38 (Utenriksterminalen). 3.3 Driftstider og liggedøgn For å beregne støysonekart er det innhentet statistikk som viser liggedøgn ved alle kaiene tilhørende Stavangerregionen havn IKS for Med utgangspunkt i denne statistikken er det etablert et gjennomsnittlig antall liggedøgn ved de forskjellige kaiene. Se tabell 2. Det er i hovedsak offshore relaterte båter som er representert i denne statistikken. Disse ligger normalt med hjelpemotorer i gang under hele oppholdet R01 Side 4 av 9

5 Følgende forutsetninger ligger til grunn: - Båter er forutsatt å kunne ligge hele døgnet (gjelder ikke cruisebåter). - Tankspyling kan skje hele døgnet på Mekjarvik (ikke aktuelt ved andre kaier). Spyling skjer i ca. 80 % av tiden båtene ligger til kai. Tabell 2. Oversikt over gjennomsnittlig liggedøgn ved de forskjellige kaiene Skagenkaien Strandkaien Skansenkaien Bekhuskaien Mekjarvik Risavika Gjennomsnittlig 0,1 1,0 0,6 1,6 1,4 0,1 liggedøgn 3.4 Definisjon av gjennomsnittlig båt Basert på et gjennomsnitt av beregnede kildestyrker fra alle målte båter, og statistikk over antall liggedøgn, er det laget en typisk gjennomsnittlig båt som grunnlag for beregningene. Dette gjelder alle kaier bortsett fra Risavika kai 38. I beregningene av årsmidlet Lden, benyttes denne gjennomsnittsbåten som støykilde på alle kildeplasseringene i beregningsmodellen. I noen tilfeller er det plassert ut tre båter til kai selv om det ikke er tre liggedøgn ved den aktuelle kaien. I slike tilfeller er støyen fordelt på flere båter for å gi en spredning på kildeplassering, slik at modellen ikke blir for avhengig av hvor båtene plasseres. Kildestyrken justeres etter hvor stor del av døgnet kilden avgir støy. Den beregnede gjennomsnittlige kildestyrken er 101 dba. 3.5 Utelatte kilder Det er mange forskjellige båttyper som benytter kaiene. Det er ikke hensiktsmessig å inkludere alle båttyper i disse beregningene. Mange av disse båtene er kun i drift på vei til og fra kai. Disse båtene avgir dermed ikke støy når de ligger fortøyd. Det er derfor valgt å ikke beregne støysonekart for disse da de ikke bidrar vesentlig til ett årsmidlet støynivå. Følgende støykilder knyttet til havnen er ikke medtatt i beregningene: Truckkjøring og annen sporadisk aktivitet på havneområdene. Veitrafikk. Hurtigbåter, ferjer og annen sporadisk støy fra sjøgående fartøy. Diverse arrangementer (volleyball, festivaler, etc) R01 Side 5 av 9

6 4 BEREGNINGSFORUTSETNINGER 4.1 Metode og program Det er på basis av nærmålinger av de enkelte kildene utarbeidet en støymodell for de ulike havneområdene og omkringliggende bebyggelse. Beregningene er foretatt etter ISO Metoden tar blant annet hensyn til absorpsjonseffekter fra mark, skjerming og refleksjoner fra terreng og bygninger, luftabsorpsjon m.m. Lydspekteret for kildene legges inn i 1/1 oktavbånd, slik at demping av terreng, skjermer og luftabsorpsjon blir ivaretatt mest mulig korrekt. Det digitale kartet er mottatt av oppdragsgiver i februar 2017 og har 1 m avstand mellom terrengkotene. De aktuelle støykildene er lagt inn som punktkilder med aktuell lydeffekt og anslått høyde. Støysonene er beregnet med mottakerhøyde 4,0 m over bakken. 4.2 Kildestyrker Tabellen under viser beregnet kildestyrke til aktuelle støykilder basert på måling i flere punkter for totalt 9 forskjellige båter. De oppgitte nivåene er de man har når kilden faktisk er i drift. Eventuelle korreksjoner for driftstid kommer i tillegg. Tabell 3. Oversikt over kildestyrken til aktuelle støykilder Kilde L w, A, eq Kildehøyde Kommentar Båt* 101 db Ca. 15 m Båt, kai db Ca. 30 m Rampe, kai db 0,5 m Tankspyling 111 db 2 m Ekvivalentnivå over ett minutt med ombordkjøring *Kommentar: Målte L w,a,eq verdier for de båtene det er gjort målinger på ligger mellom dba R01 Side 6 av 9

7 5 BEREGNINGSRESULTATER 5.1 Generelt Med utgangspunkt i de nevnte forutsetningene er det laget støysonekart for alle de aktuelle kaiene. Støysonekartene som inngår i den strategiske støykartleggingen er vist i vedlegg 1 3 og vedlegg 5 9. I tillegg er det gjennomført en eksempelberegning av støy fra cruisebåter for å illustrere en situasjon der denne typen båter ligger til kai i Vågen. Denne er vist i vedlegg 4. Under er det angitt antall boenheter som er i de forskjellige støysonene. Med dette som utgangspunkt er det i tabellene under oppgitt hvor mange personer som er i de forskjellige støysonene. Underlag for antall boenheter og personer er mottatt av Stavanger kommune den I en del bygg er det registrert flere boenheter enn personer. Dette kan skyldes at en del personer ikke har meldt flytting til folkeregisteret. 5.2 Normalsituasjon, Lden Mekjarvik kaiterminal Med utgangspunkt i støysonekartet som viser Mekjarvik kaiterminal er antall boenheter i de forskjellige støysonene talt opp. Det er ikke registrert boliger med beregnet støynivå over 50 db. Beregningsresultater vises i vedlegg Vågen (Skagenkaien, Strandkaien og Skansenkaien) og Bekhuskaien Med utgangspunkt i støysonekart som viser Vågen og Bekhuskaien er antall boenheter i de forskjellige støysonene gjengitt i tabellen under. Støysonekartene er vist i vedlegg 2 og 3. Tabell 5. Oversikt over antall boenheter som ligger i de forskjellige sonene. > 65 db rød sone db orange sone db gul sone db grønn sone Boenheter Personer Kommentar Risavika kai 38 Med utgangspunkt i støysonekartet som viser Risavika kai 38 (Utenriksterminalen) er antall boenheter i de forskjellige støysonene talt opp. Det er ikke registrert boliger med beregnet støynivå over 50 db. Beregningsresultater vises i vedlegg R01 Side 7 av 9

8 5.2.4 Cruisebåter - illustrasjon For å illustrere situasjonen i cruisesesongen er det laget støysonekart som viser situasjon der det ligger 2 cruisebåter til kai samtidig. Det er antatt at båtene ligger til kai hele dagen og hele kvelden. Det er ikke beregnet for situasjon der cruisebåtene også ligger på natt. Støysonekartet er vist i vedlegg 4. Med utgangspunkt i vedlegg 4, er antall boenheter i de forskjellige støysonene gjengitt som en illustrasjon i tabellen under. Merk at disse tallene ikke er revidert fra Tabell 6. Oversikt over antall boenheter som ligger i de forskjellige sonene. > 65 db rød sone db orange sone db gul sone db grønn sone Boenheter Personer Kommentar 5.3 Beregninger for situasjon på natt, Lnight Mekjarvik kaiterminal Med utgangspunkt i støysonekartet som viser Mekjarvik kaiterminal er antall boenheter i de forskjellige støysonene talt opp. Det er ikke registert boliger med beregnet støynivå over 50 db. Beregningsresultater vises i vedlegg Vågen (Skagenkaien, Strandkaien og Skansenkaien) og Bekhuskaien Med utgangspunkt i støysonekart som viser Vågen er antall boenheter i de forskjellige støysonene gjengitt i tabell 7. Støysonekart er vist i vedlegg 6 og 7. Tabell 7. Oversikt over antall boenheter som ligger i de forskjellige sonene. > 65 db db db db rød sone orange sone gul sone grønn sone Kommentar Boenheter (Se nedenfor) Personer personer og 57 boenheter i grønn sone ligger i blokken Verven 12 A 12C som ligger helt på grensen til gul støysone R01 Side 8 av 9

9 5.3.3 Risavika kai 38 Med utgangspunkt i støysonekartet som viser Mekjarvik kaiterminal er antall boenheter i de forskjellige støysonene talt opp. Det er ingen boliger med beregnet støynivå over 50 db. Beregningsresultater vises i vedlegg Kommentarer til resultater og endringer fra 2012 Beregningene i denne kartleggingen viser en tydelig nedgang i antall berørte boliger og personer som ligger innenfor støysonene. Dette kan ha følgende forklaringer: Det totale antallet liggedøgn i Vågen har vært vesentlig lavere i 2016 enn i Stavangerregionen Havn IKS har føringer på hvor båtene til enhver tid skal ligge til kai basert på erfaring med støynivå og klager. De mest støyende båtene får eksempelvis ikke legge til kai lengst inne i Vågen. Dette gir redusert antall liggedøgn og dermed lavere støynivå i området. Tankspyling foregår ikke lenger ved andre kaier enn i Mekjarvik R01 Side 9 av 9

10 Vedlegg 1 Stavangerregionen Havn IKS Mekjarvik Støysonekart Lden Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Dato: Point Source Area Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Kontrollert av: ØVN

11 Dato: <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Point Source Building Barrier Bridge Contour Line Støysonekart Lden Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO 9613 Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Vågen Stavangerregionen Havn IKS Vedlegg Kontrollert av: ØVN

12 Vedlegg 3 Stavangerregionen Havn IKS Bekhuskaien Støysonekart Lden Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Dato: Point Source Building Barrier Bridge Contour Line Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Kontrollert av: ØVN

13 Eksempelberegning cruisebåter Dato: Point Source Building Barrier Bridge Contour Line <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Lden for ett døgn Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO 9613 Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Strandkaien og Skagenkaien Stavangerregionen Havn IKS Vedlegg Kontrollert av: ØVN

14 Vedlegg 5 Stavangerregionen Havn IKS Mekjarvik Støysonekart Lnight Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Dato: Point Source Area Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Kontrollert av: ØVN

15 Dato: <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Point Source Building Barrier Bridge Contour Line Støysonekart Lnight Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO 9613 Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Vågen Stavangerregionen Havn IKS Vedlegg Kontrollert av: ØVN

16 Vedlegg 7 Stavangerregionen Havn IKS Bekhuskaien Støysonekart Lnight Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Dato: Point Source Building Barrier Bridge Contour Line Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Kontrollert av: ØVN

17 Stavangerregionen Havn IKS Vedlegg 8 Dato: Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Point Source Building Contour Line <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Støysonekart Lden Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO Risavika kai 38 Kontrollert av: ØVN

18 Stavangerregionen Havn IKS Vedlegg 9 Dato: Oppdragsgiver: Stavangerregionen Havn IKS Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: PAH Point Source Building Contour Line <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... < 75 db 75 <=... db Støysonekart Lnight Beregningshøyde: 4.0 m Metode: ISO Risavika kai 38 Kontrollert av: ØVN