Med randbebyggelse mot vei. Beregningshøyde: 5,0 m

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN STØYKILDER OG SKJERMING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER GENERELT UTENDØRS STØY RETNINGSLINJE T INNENDØRS STØYFORHOLD NS MÅLSETTING BEREGNINGER TRAFIKKTALL MODELL METODE BEREGNINGSSITUASJONER BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER SITUASJON UTEN PLANLAGT BEBYGGELSE SITUASJON MED PLANLAGT BEBYGGELSE INNENDØRS LYDNIVÅ REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT STØYSONEKART, L den. Målestokk 1:1000 (A3) Vedlegg 1a: Vedlegg 1b: Vedlegg 2a: Vedlegg 2b: Uten planlagt bebyggelse. Beregningshøyde: 2,0 m Uten planlagt bebyggelse. Beregningshøyde: 5,0 m Med randbebyggelse mot vei. Beregningshøyde: 2,0 m Med randbebyggelse mot vei. Beregningshøyde: 5,0 m Rapport : R01.doc Side 2 av 10

3 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det planlegges et nytt, stort boligfelt i Sola kommune. Feltet ligger ved Tananger Ring og vest for en en ny ringvei, Jåsund ring, som også leder til andre planlagte boligprosjekter i samme område. Sinus AS er tidligere blitt engasjert for å vurdere trafikkstøyforholdene utendørs for hele planområdet. I denne rapporten beskrives støysituasjonen mer spesifikt på felt C. Basert på beregningsresultater fra veitrafikk gis en vurdering av eventuelle skjermingstiltak mot trafikk på tilkomstveier og busstrasé. Kartgrunnlag, beregningsmodell og tiltak langs hovedveier som er benyttet i denne rapporten, baseres på det som er benyttet i arbeidet med hele reguleringsplanen. Beskrivelser og konklusjoner er gjengitt i Sinus rapport R01 (1. revisjon, datert ) [1]. Figur 1 viser plantegning for felt C, som mottatt av oppdragsgiver Tilkomstvei Busstrasé Figur 1: Plan for felt C Figur 2 viser plasseringen felt C innenfor reguleringsområdet. Rapport : R01.doc Side 3 av 10

4 Tilkomstvei Felt C Busstrasé Ny ringvei Tananger Ring Figur 2: Plassering av felt C ifht. omgivelser 1.2 STØYKILDER OG SKJERMING Tananger Ring og ny ringvei er viktige støykilder i reguleringsområdet. Felt C har imidlertid en beliggenhet i området som medfører lite bidrag fra disse veiene, spesielt om man legger til grunn aktuelle skjermingstiltak [1]. Til gjengjeld er det en del trafikk på lokale tilkomstveier samt på planlagt busstrasé, som går i nord-sør retning på østsiden av felt C. Som grunnlag for beregningene på felt C, er det tatt utgangspunkt i siste revisjon av beregningsmodellen for hele reguleringsplanen. Når den legges til grunn, er støynivået fra hovedveier generelt vesentlig lavere enn L den = db. Dette forutsetter at man ikke regner med bidrag fra tilkomstvei og busstrasé. I denne rapporten er derfor fokus på støybidrag fra disse veiene, og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendig for å sikre tilfredsstillende utendørs støynivå. Rapport : R01.doc Side 4 av 10

5 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 GENERELT Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinjer, T-12: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Retningslinjen bygger på EUregelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I tillegg er det i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven gitt en del generelle krav til lydforhold i bygninger. Disse er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (2008). 2.2 UTENDØRS STØY RETNINGSLINJE T-12 T-12 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1: Grenseverdier for gul og rød sone etter T-12. Alle tall i db. GUL SONE RØD SONE Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra nærliggende fasade. Det angis en døgnmiddelverdi L den (den = day-evening-night ). Grensen for støy vektes etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dba i nattperioden, dba i kveldsperioden og dba om dagen gi L den = db. L 5AF er det A-veide nivået, målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen vektlegger at alle boenheter bør få minst en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Rapport : R01.doc Side 5 av 10

6 2.3 INNENDØRS STØYFORHOLD NS 8175 De generelle kravene til lydforhold i bygninger er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (3. utgave, 2008). Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som tilfredsstiller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften. Innendørs A-veid, døgnekvivalent støynivå skal i henhold til klasse C være 30 db eller lavere i alle oppholdsrom i boliger (stue, soverom, kjøkken). NS 8175 stiller dessuten krav til maksimalt støynivå (L A,max ) innendørs om natten (kl ). Kravet er i særlig grad satt med tanke på vekking, og gjelder kun soverom. For lydklasse C er grensen 45 db. Kravet gjelder steder med stor trafikk, noe som er blitt definert å være mer enn 10 hendelser i aktuell periode. Disse kan typisk forårsakes av passerende tungtrafikk. Kravene gjelder med lukkede vinduer, men med tilfredsstillende ventilasjon, dvs. åpne ventiler eller balansert ventilasjon. Rapport : R01.doc Side 6 av 10

7 3 MÅLSETTING Utendørs bør alle felles uteplasser og lekearealer, samt private terrasser/balkonger ha et støynivå på L den = db eller lavere. Ved dimensjonering av fasader på et senere tidspunkt, må kravet til innendørs døgnekvivalent nivå fra utendørs kilder som definert i NS8175, dvs. L pa,eq < 30 db, tilfredstilles i alle boenheter. 4 BEREGNINGER 4.1 TRAFIKKTALL Trafikktallene (ÅDT og prosentandel tungtrafikk) som brukes i beregningene, er de samme som tidligere benyttet i beregningene for hele reguleringsplanområdet [1]. Tallene er derfor basert på prognoser som mottatt i For lokale tilførselsveier er antall boliger basert på anslåtte tall for hvert felt. Antall boliger ble i [1] multiplisert med faktoren 3,5, etter anføring fra oppdragsgiver. 3,5 er anslått antall genererte trafikkpasseringer per husstand. Med et godt kollektivtilbud, som det legges opp til i dette området, anses denne faktoren som realistisk. (Ofte brukes faktoren 4 eller 5.) For ordens skyld repeteres trafikktall på de viktigste veiene for de aktuelle feltet nedenfor. Tabell 2: Trafikktall Busstrasé Tilkomstvei Trafikk, ÅDT * [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk 100 2** [%] *Avtagende trafikk mot vest **Tall anslått av Sinus. Enkelte passeringer kan forekomme Følgende trafikkfordeling forutsettes over døgnet, ved beregning av L den : Tabell 3: Antatt trafikkfordeling over døgnet i prosent Periode Fordeling hovedveier Fordeling - adkomstveier Dag (kl ) Kveld (kl ) Natt (kl ) 10 6 Rapport : R01.doc Side 7 av 10

8 4.2 MODELL Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendt digitalt kart og reguleringsplantegninger. Høyden på nye bygninger er to etasjer på alle delfeltene innenfor felt C, bortsett fra delfelt CB13 hvor det er 3 etasjer. Dagens terreng er modifisert ut fra informasjon i plantegninger om kotehøyde på topp gulv i hovedplan. For å illustrere den støyskjermende effekten av randbebyggelse mot busstrasé og tilkomstvei, er bebyggelse i 2 og 3 etasjer lagt inn manuelt i beregningsmodellen. 4.3 METODE Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy (1996) med programmet Cadna/A versjon 4.1. Beregningsmetoden tar blant annet hensyn til høydeforskjeller, refleksjonsforhold på bakken og fra eksisterende bebyggelse på naboeiendommene. Støysonene er beregnet med 2,0 m og 5,0 m høyde over bakken. T-12 gir en generell anbefaling på 4,0 m høyde, men åpner for bruk av lavere høyde der hvor dette anses hensiktsmessig. Den lavere høyden er valgt for å gi et mer realistisk bilde på hvordan støysituasjonen vil være for personer som oppholder seg på bakkenivå på fellesarealer og utenfor boligene. Høyeste beregnede støynivå på hver fasade er også vist. Støysonekartene har en oppløsning på 5 x 5 m. Det er brukt en bakkeabsorpsjon på 1,0 bortsett fra på veier, hvor det er brukt en absorpsjon på BEREGNINGSSITUASJONER Det er beregnet utendørs lydnivåer (støysonekart) på området for to situasjoner: 1. Felt C uten planlagt bebyggelse. Trafikk på tilkomstveier. Tiltak mot støy fra veitrafikk som angitt i [1]. 2. Samme situasjon som ovenfor, men med skissert randbebyggelse Rapport : R01.doc Side 8 av 10

9 5 BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER 5.1 SITUASJON UTEN PLANLAGT BEBYGGELSE En presentasjon av beregningsresultatene med modifisert terreng, trafikk på tilkomstvei og skjermede hovedveier er vist i form av støysonekart i vedlegg 1a og vedlegg 1b. Beregningshøyden er hhv. 2,0 og 5,0 m. Gul støysone strekker seg m ut fra busstrase og m ut fra tilkomstvei når det beregnes i 2,0 m høyde. Det betyr at støynivået er over L den db for avstander kortere enn dette. Nærmest veiene er støynivået noe over 60 db. I 5,0 m beregningshøyde er utstrekningen av gul støysone omtrent i samme størrelsesorden. 5.2 SITUASJON MED PLANLAGT BEBYGGELSE Vedlegg 2a og 2b viser støysonekart for beregninger utført med skisse til randbebyggelse på felt C. I to meters høyde over bakken (vedlegg 2a) medfører bygningsmassen at utstrekningen for gul støysone reduseres. L den er dermed lavere enn db i en større del av området. Generelt er støynivået db eller lavere. Utformingen av planen er slik at aktuelle oppholdsplasser, det vil si fellesarealer/lekeplass og private uteplasser mot sør og vest, får et støynivå som generelt er innenfor målsettingen. Nærmest tilkomstvei er arealene flere steder tiltenkt parkeringsplasser og adkomst. Det anses dermed ikke som nødvendig å utføre skjermingstiltak langs tilkomstvei selv om støynivået her er noe over L den = db. Dedikerte lekearealer har alle et beregningsmessig støynivå på under db. I vedlegg 2b kan man se at støynivået også i 5,0 m høyde over bakken generelt er lavere enn L den = db. Dette betyr at eventuelle private uteoppholdsplasser (balkongeri 2. etasje) i retning mot sør eller vest vil ha tilfredsstillende støynivå uten spesielle skjermingstiltak. 5.3 INNENDØRS LYDNIVÅ Vedlegg 2a og 2b viser høyeste beregnede fasadenivå L den for hver fasade på de mest trafikkstøyutsatte boligene. Boligene i randbebyggelsen mot tilkomstveien vil kunne få fasadenivåer på opptil 57 dba. I noen spesielle tilfeller kan det dermed bli behov for fasadetiltak. Kravene til innendørs støynivå vil antakelig kunne oppfylles ved bruk av lyddempende vinduer. I tillegg forutsettes bruk av balansert ventilasjon. Rapport : R01.doc Side 9 av 10

10 For den resterende bebyggelsen på området vil det antakelig ikke være nødvendig med spesielle fasadetiltak mot veitrafikkstøy. Det vil imidlertid bli aktuelt med fasadetiltak der det er kort avstand til eksempelvis lekeplasser, gangveier, parkeringsplasser og andre fellesarealer hvor det stilles skjerpede krav til fasadeisolasjon ihht. NS Dimensjonering av fasadetiltak må gjennomføres når området detaljreguleres. Størrelser på fasadeelementer og romdimensjoner vil ha betydning for hvilke krav som skal stilles til vinduer. 6 REFERANSER [1] Sinus rapport R01, Myklebust reguleringsplan. Trafikkstøyvurdering, Rapport : R01.doc Side 10 av 10

11 ,7 m Busstrasé Vedlegg 1a Myklebustfeltet Felt C - uten planlagt bebyggelse Støysonekart Lden Beregningshøyde: 2,0 m <=... < db <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Målestokk: 1:1000 (A3) Road Building Barrier Ground Absorption Height Point Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utarbeidet av: PAH Oppdragsgiver: Rambøll AS v/ Randi Helen Ladsten Kontrollert av: EJA

12 ,7 m Busstrasé Vedlegg 1b Myklebustfeltet Felt C - uten planlagt bebyggelse Støysonekart Lden Beregningshøyde: 5,0 m <=... < db <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Målestokk: 1:1000 (A3) Road Building Barrier Ground Absorption Height Point Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utarbeidet av: PAH Oppdragsgiver: Rambøll AS v/ Randi Helen Ladsten Kontrollert av: EJA

13 ,7 m Busstrasé Vedlegg 2a Myklebust, Sola kommune Felt C - med randbebyggelse mot busstrase og tilkomstvei Støysonekart Lden Beregningshøyde: 2,0 m <=... < db <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Målestokk: 1:1000 (A3) Road Building Barrier Ground Absorption Height Point Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utarbeidet av: PAH Oppdragsgiver: Rambøll AS v/ Randi Helen Ladsten Kontrollert av: EJA

14 ,7 m Busstrasé Vedlegg 2b Myklebust, Sola kommune Felt C - med randbebyggelse mot busstrase og tilkomstvei Støysonekart Lden Beregningshøyde: 5,0 m <=... < db <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Målestokk: 1:1000 (A3) Road Building Barrier Ground Absorption Height Point Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utarbeidet av: PAH Oppdragsgiver: Rambøll AS v/ Randi Helen Ladsten Kontrollert av: EJA