BOSTRAK MASSEUTTAK, DRANGEDAL Støy fra masseuttak

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 11 Antall vedlegg : 4 BOSTRAK MASSEUTTAK, DRANGEDAL Støy fra masseuttak Oppdragsgiver: John Bustrak Utført av: Kontrollert av: Morten E. B. Jensen Holger Hott SAMMENDRAG Det er foretatt en støyvurdering i forbindelse med nytt masseuttak i Drangedal. Uttaket håndterer hovedsakelig løsmasser. Støyvurderingen viser støysituasjonen med dagens terreng, samt støysituasjonen med ferdig utvunnet område. Uttaket starter sør i området og man jobber seg nordover. På denne måten vil utstyr kunne plasseres bak en "naturlig" støyskjerm på m høyde. Plasseres utstyret langt fra terrengkanten vil den nærmeste boligen få støynivåer over anbefalte grenseverdier. Holder man seg tett til terrengkanten under hele prosessen vil ingen av boligene få støynivåer over anbefalte grenseverdier. Noe kveld- og nattarbeid kan tillates, men bør begrenses slik det er beskrevet i rapporten MJ HH Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORSKRIFTSKRAV - RETNINGSLINJER GENERELT REGULERINGSPLAN/-BESTEMMELSER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Definisjoner Impuls og rentone (T-1442 og M-128) Flerkildeproblematikk MÅLSETTING FORUTSETNINGER DRIFTSTIDER UTSTYR OG LYDDATA KILDEHØYDER BEREGNINGSMETODE BEREGNINGSFARGER RESULTATER OG VURDERINGER DAGENS SITUASJON (VEDLEGG 1) FREMTIDIG SITUASJON (VEDLEGG 2) KVELD- OG NATTARBEID (VEDLEGG 3 OG 4) OPPSUMMERING Vedleggsoversikt Vedlegg 1 Støysoner for dagens situasjon Vedlegg 2 Støysoner for fremtidig situasjon Vedlegg 3 Støysoner for kveldsarbeid Vedlegg 4 Støysoner for nattarbeid Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING Sinus AS er engasjert til å foreta en støyvurdering for et nytt masseuttak i Bustrak, Drangedal kommune. Masseuttaket håndterer hovedsakelig løsmasser, med forholdsvis få støykilder. Masseuttaket ligger ganske nærme flere boliger, se Figur 1. Boliger Bolig Masseuttak Nærmeste bolig Naturområde Figur 1 - Detaljplan for Bostrak masseuttak. Støyvurderingen er gjort for sortering og håndtering av løsmasser. Det er ikke gjort vurderinger for håndtering av stein-/fjellmasser. Side 3 av 11

4 2 FORSKRIFTSKRAV - RETNINGSLINJER 2.1 Generelt Planbestemmelser er juridisk bindende krav som vedtas av kommunen. Eksterne støyforhold er regulert av Forurensningsforskriften kapittel 30 og Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende. 2.2 Reguleringsplan/-bestemmelser Det foreligger ingen reguleringsplan eller reguleringsbestemmelser for området. 2.3 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Støy sier: Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregning som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Tabell 1 - Grenseverdier gitt i Forurensningsforskriften 30-7 Grenseverdi Tidsrom Støyindikator 1) Uten impulslyd 1) Med impulslyd 1) Mandag-fredag (kl ) L den 55 db 50 db Kveld mandag-fredag (kl ) L evening 50 db 45 db Lørdag L den 50 db 45 db Søn-/helligdager L den 45 db 40 db Natt (kl ) 1) Se forklaring i Definisjoner L night 45 db 40 db L AFmax 60 db Støygrensene i Forurensningsforskriften gjelder ikke for bebyggelse som er etablert etter 1. januar 2010, ref Støygrensene gjelder for "normal drift", ref Side 4 av 11

5 2.4 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Kommunen bør så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir utsatt for støynivåer som overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. Tabell 2 viser støygrensene for gul og rød støysone i T-1442 som er aktuelle i denne planen. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjoner). Støykilde Gul sone Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 55 db L AFmax 80 db Kategorien "øvrig industri" beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn) på grunn av stor variasjon i driftsmønster Definisjoner Lden er A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 10 db / 5 db straffetillegg på natt / kveld. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "fast". Impuls er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under ett sekund, som for eksempel slag ved containerhåndtering, pigghammer, spuntslager eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Grenseverdiene i forurensningsforskriften tilsvarer gul støysone i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjoner fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Side 5 av 11

6 2.4.2 Impuls og rentone (T-1442 og M-128) For industrier med impulslyd skal de strengeste grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. ( ) De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. Veilederen M-128 til retningslinje T-1442 sier følgende om impulsstøy: Impulser som skal vurderes må både være: 1. av rette type det vil si skarpe nok 2. kraftige nok i forhold til støy som ikke er impulsiv, og 3. mange nok Type impulser som kan regnes med, kan være: massehåndtering ryggevarslere Kraftige nok kan illustreres ved at støynivået fra én impuls, angitt i LAF, er mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. Det skal her tas hensyn til både driftsstøy og bakgrunnsstøy. Mange nok kan finnes ved å telle type impulser som både er av rett type og kraftige nok. Antallet av impulser skal vurderes som gjennomsnitt over en viss periode og ikke for den verste timen eller det verste døgnet. Veilederen, M-128, foreslår å telle impulser for de ca. 10 % mest støyende driftstimene i året og beregne gjennomsnitt antall impulser for disse. Er det da mer enn 10 impulser i gjennomsnitt per time, er det mange nok Flerkildeproblematikk Vurderingen av flerkildeproblematikk er ikke gjort. Støyvurderingen omfatter kun selve støybidraget fra Bostrak masseuttak. 2.5 Målsetting Det forventes ikke å være impulsstøy av vesentlig karakter fra Bostrak masseuttak. Dette begrunnes med at det er håndtering av "myke" masser, som grus og sand. Støygrensene er derfor ikke skjerpet. Målsettingen for denne reguleringsplan er følgende: Nytt masseuttak skal ikke resultere i at boliger i området får støynivåer over anbefalte grenseverdier (Lden > 55 db), som tilsvarer grenseverdien for gul støysone. Forurensningsforskriften sier at grenseverdiene gjelder for "normal drift" og T-1442 for "verste døgn" på grunn av variasjon. I dette tilfelle har vi definert "verste døgn" som der alt utstyr i området er i drift samtidig for en normal arbeidsdag. I akutte/ekstrem situasjoner som foregår få ganger i året, kan noe høyere støynivåer tillates. Side 6 av 11

7 3 FORUTSETNINGER 3.1 Driftstider Bostrak masseuttak har vanlig 8 timers arbeidsdag innenfor dagperioden (kl. 7-15) på hverdager. Produksjonen følger et alminnelig arbeidsår på 225 arbeidsdager. Støynivået er beregnet som døgnmidlet Lden for døgn for en vanlig arbeidsdag med alle støykilder i drift. Dvs. verste situasjon for et vanlig driftsdøgn. I tillegg er det gjort beregning av Levening og Lnight for utkjøring av masser i vinterperioden. I vintersesongen vil det hovedsakelig være utlasting av strømasse, dvs. at sikteverk og gravemaskin ikke vil være i drift. Det forventes også at det blir noe kveld-/nattarbeid, da det oftest er i disse perioder det strøs på veiene. 3.2 Utstyr og lyddata Det brukes en gravemaskin til å fylle sikteverket med masse. Massen transporteres med hjullaster fra sikteverket til lagringshauger i området. Det benyttes også hjullaster til å laste på lastebiler for uttransport. Sikteverk og gravemaskinen flyttes kontinuerlig, slik at det står nærmest der massen er. Det er gjort beregninger for en situasjon hvor hjullaster, sikteverk og gravemaskin går i hele arbeidsperioden, unntatt kortere perioder for pauser. Totalt er det lagt inn 7 timers driftstid i løpet av en arbeidsdag. Lastebil kommer én gang i timen for å bli lastet med hjullasteren. Tabell 3 viser hvilke støydata og driftstid som er lagt til grunn i beregningene. Tabell 3 - Støydata for støykildene i beregningsmodellen. Verdiene er basert på erfaringstall fra tilsvarende masseuttak. Kilde nr. Kildedata 1) Frekvens [Hz] Kilde 31, Sum dba Minutter per dag (225 døgn/år) 1 E 2 E Sikteverk inkl. gravemaskin Hjullaster inkl. lasting av lastebil Dag Lastebil på vei Nordisk beregningsmetode 2 E 2 E Hjullaster inkl. lasting av lastebil Hjullaster inkl. lasting av lastebil Kveld 2 turer i timen Natt ) Erfaringstall, basert på målinger i tilsvarende masseuttak. Side 7 av 11

8 3.3 Kildehøyder Tabell 4 viser kildehøyder som er forutsatt i beregningsmodellen. Tabell 4 - Beregningshøyde for mobile støykilder i beregningsmodellen. Kilde Hjullaster Sikteverk og gravemaskin Kildehøyde over lokalt terreng 2,0 m 1,5 m 3.4 Beregningsmetode Beregningene av støysonekartene er utført etter Nordisk Metode for industristøy med programmet Cadna/A versjon Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på digitalt kart fra oppdragsgiver. Metoden regner med medvindsforhold (3 m/s vindhastighet) og absorpsjon fra mark. Videre tar metoden hensyn til luftabsorpsjon og skjermingseffekter fra terreng, bygninger og eventuelle voller / støyskjermer. Alle resultater er angitt som nivå i frittfelt. I beregningene er det benyttet en markabsorpsjonskoeffisient på "1" (myk mark) for hele beregningsområdet. I selve masseuttaket er det benyttet en markabsorpsjonskoeffisient på "0,3". Støysonene er beregnet i 4,0 m høyde over bakken som anbefalt i T Beregningsfarger I tillegg til gul og rød støysone er det en grønn sone som representere "stille område, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted" i T < 40 db Stille områder 40 db 55 db Hvit sone 55 db 60 db 60 db 65 db 65 db 70 db > 70 db Gul støysone Rød støysone Side 8 av 11

9 4 RESULTATER OG VURDERINGER 4.1 Dagens situasjon (vedlegg 1) Terrenget innenfor planområdet stiger fra adkomstveien og ca. 12 m opp mot boligen, se Figur 2. Det er planlagt å ta ut masse fra sør mot nord, slik at alt utstyr vil være skjermet for boligene av terrenget. Utstyr Figur 2 - Utklipp fra beregningsmodell, med utstyr (kryss og strek) og nærmeste bolig i bakgrunnen. Som vedlegg 1 viser vil ingen boliger ligge i støysonene med forutsatt plassering av utstyr. 4.2 Fremtidig situasjon (vedlegg 2) Etter hvert som massen tas ut, vil utstyret plasseres nærmere boligene. Det er derfor viktig å la utstyret følge med i bunnen av terrengkanten. Massene må tas ut fra sørvest og mot boligene, slik at utstyret er skjermet av terrenget hele veien. I vedlegg 2 vises en beregningssituasjon der all massen (ferdigstillelse) er tatt ut til en absolutt kotehøyde på +94 m. Utstyret er plassert i en konservativ avstand til terrengkanten, likevel skjermes utstyret slik at boligene ikke havner i støysonene. Flyttes utstyret lengre ut, slik det er vist i Figur 3, vil støyen strekke seg lengre og nærmeste boliger vil havne i støysonene. Blir det aktuelt å jobbe oppe i samme høyde som boligene (på toppen av terrenget) er det behov for skjerming av utstyr. Dette er ikke sett nærmere på, da dette ikke er planlagt. Side 9 av 11

10 Figur 3 Støysoner dersom utstyret ikke plasseres tett mot terrengkant. 4.3 Kveld- og nattarbeid (vedlegg 3 og 4) I vintersesongen skjer strøing typisk i kveld-/nattperioden. Det betyr at lasting av strømasser også kan forekomme i kveld-/nattperioden. Beregninger viser at man ikke kan tillate mer enn opp mot 3 timers drift i kveldsperioden (mellom kl ) vist i vedlegg 3 og maksimalt 1,5 times drift i nattperioden (mellom kl ) vist i vedlegg 4. Dersom lasting av èn lastebil typisk tar 10 min, betyr det hhv. 18 og 6 lastebillass. Lengre drift betyr at nærmeste bolig vil havne inn i gul støysone i kveld-/nattperioden. I tilfeller av akutte/ekstreme situasjoner, kan det tillates lengre driftstider. Men bør kun gjøres unntaksvis. Side 10 av 11

11 5 OPPSUMMERING Støy fra FV 358 Fjellgårdsveien vil maskere støyen fra masseuttaket når det er trafikk på denne, men anleggelse av et nytt masseuttak vil gi hørbar støy hos naboene, spesielt i perioder uten veitrafikk. Plasseres utstyr ugunstig kan det bli støykonflikter med de nærmeste naboer. Det er derfor viktig at sikteverk, gravemaskin og hjullaster følger terrengkanten i hele prosessen. Da vil ingen boliger få støynivå som er over anbefalte grenseverdier. Arbeid i kveld- og nattperioden kan tillates, men må begrenses til 3 timer på kvelden og 1 time om natten. Side 11 av 11

12 Kilde 1 - Sikteverk og gravemaskin Lw = 114 db h = 1,5 m Kilde 2 - Hjullaster inkl. lasting Lw = 105 db h = 2,0 m Uttaksområde 2 lastebiler i timen Vedlegg 1 Drangedal kommune Bostrak masseuttak Støy fra masseuttak ved begynnelse. Støykart Lden 4 m beregningshøyde... < 40 db 40 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: John Bustrak Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

13 Kilde 1 - Sikteverk og gravemaskin Lw = 114 db h = 1,5 m Kilde 2 - Hjullaster inkl. lasting Lw = 105 db h = 2,0 m Uttaksområde k+94 m 2 lastebiler i timen Vedlegg 2 Drangedal kommune Bostrak masseuttak Støy fra masseuttak ved ferdigstillelse. Støykart Lden 4 m beregningshøyde... < 40 db 40 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: John Bustrak Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

14 Uttaksområde 2 lastebiler i timen Kilde 2 - Hjullaster inkl. lasting Lw = 105 db h = 2,0 m Kveld: 3 timers drift Natt: 1,5 times drift k+94 m Vedlegg 3 Drangedal kommune Bostrak masseuttak Støy fra masseuttak i vintersesongen. Støykart Le 4 m beregningshøyde... < 40 db 40 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: John Bustrak Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

15 Uttaksområde 2 lastebiler i timen Kilde 2 - Hjullaster inkl. lasting Lw = 105 db h = 2,0 m Kveld: 3 timers drift Natt: 1,5 times drift k+94 m Vedlegg 4 Drangedal kommune Bostrak masseuttak Støy fra masseuttak i vintersesongen. Støykart Ln 4 m beregningshøyde... < 45 db 45 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: John Bustrak Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH