NOTAT SAMMENDRAG OG KONKLUSJON RIA-NOT- Rev01. Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg. Åpen Bergen Akustikk

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Halsvik spolebane DOKUMENTKOD E RIA-NOT- Rev01 EMNE Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg TILGJENGELIGH ET Åpen OPPDRAGSGIVER Grieg Wergeland Market AS ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk KONTAKTPERSON Rolf Petter Hernæs KOPI SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Støy mot naboer fra industri kan i denne sammenhengen deles i to; støy fra drift og støy under anleggsfasen. I tillegg kommer støyvurderinger med tanke på arbeidsmiljøloven, samt lydkrav til byggverk fra PBL. Dette notatet omhandler kun støy mot naboer fra drift av anlegget. Støy på arbeidsplass og støy mot naboer som forekommer ved etablering av anlegget (bygg og anleggsstøy) er ikke vurdert, men bør utredes før oppstart av anleggsfase. Det er utført beregninger for industristøy uten impulslyd med eksempelkilder for steinknuseverket og for rørbehandlingsanlegget. Vurderingene er utført med hensyn på grenseverdier i T-1442 for utendørs støy. Dersom antagelser om drift og aktivitet for steinknuseverket er i samsvar med reell aktivitet vil naboer på østsiden av Halsvikvågen ligge i hvit støysone fra steinknuseverket. Støy fra rørbehandlingsanlegget kan derfor utredes uavhengig av støy fra steinknuseverket. Det er en viss usikkerhet knyttet til type støykilder, driftstider for kildene og antall kilder for rørbehandlingsanlegget. Beregningene er derfor gjennomført med eksempelkilder som er anslått å være konservative. Beregningene viser at det ved gjennomtenkt utforming av terreng vil være mulig å skjerme beboere og badeplass fra støy fra den delen av anlegget som ligger i rørgaten. Støykilder som befinner seg nede i rørgaten vil bli skjermet av veggene i rørgaten og av terrenget rundt. Aktivitet på båt ved kai og på landareal ved kai kan gi lydnivå på natt som tilsvarer grensen for gul sone for støyfølsom bebyggelse øst for Halsvikvågen. Det kan være behov for avbøtende tiltak. Dette må vurderes ved detaljprosjektering av anlegget. I detaljprosjekteringen må mer nøyaktige beregninger for utendørs lydnivå gjennomføres med riktige forutsetninger om kildedata og driftstid for de ulike støyende aktivitetene på rørbehandlingsanlegget. Dersom steinknuseverket har betydelig mer aktivitet enn antatt i Tabell 1, slik at rørbehandlingsanlegget ligger i gul sone fra steinknuseverket eller at naboer ligger i gul sone fra steinknuseverket, bør også sumstøy vurderes Nytt prosjektnavn. Lagt til tekst om rød/gul sone. NIP NIP HL Oversendt oppdragsgiver SIM NIP HL REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf

2 Halsvik spolebane 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for planlagt rørbehandlingsanlegg i østre del av Gulen Industrihamn er det utført beregninger av lydnivå fra industri. Beregningene er utført med eksempelkilder for å representere støy fra eksisterende steinknuseverk på vestre del av Gulen Industrihamn og for å representere støy fra planlagt rørbehandlingsanlegg. Vurderingene er gjort med hensyn på grenseverdier for utendørs lydnivå satt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/ Regelverk T-1442/2012 anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder; en rød og en gul sone. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydforhold. Utenfor gul sone vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra støykildene i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i Teknisk forskrift. Retningslinjen angir følgende om støy fra flere lydkilder: at kommunen ikke bør tillate endring av etablerte støykilder som øker nivået hos beboer betraktelig (hvis en ser anlegget som endring av eksisterende anlegg på Gulen Industrihamn). at etablering av ny støyende virksomhet i gul eller rød sone fra eksisterende virksomhet må støyutredes for å sjekke endring av støynivå hos beboere (hvis en ser anlegget som etablering av ny virksomhet). at ved planlegging/etablering av flere støyende virksomheter i samme område skal kommunen bruke reguleringsplaner for å sikre at sumstøy ikke overskrider grenseverdiene hos beboere og på naturområder. Lydnivå fra alle de støyende virksomhetene i reguleringsplanens nærområde bør derfor utredes for å vurdere om reguleringsplanen må ta hensyn til sumstøy fra de ulike kildene. Grenseverdier fra T-1442 er gitt i vedlegg A. 2 Beregninger 2.1 Beskrivelse I mangel av et støysonekart fra eksisterende virksomhet i området er det sett på støy fra rørbehandlinganlegget som uavhengig støykilde. Det er også sett på støyutbredelse fra eksempelkilder plassert på steinknuseverkets tomt. Det er antatt at steinknuseverket er eneste andre anlegg som vil ha betydning for lydnivået hos naboer på østsiden av Halsvikvågen. Mulige støyscenarier for steinknuseverket og rørbehandlingsanlegget: Dersom støynivået fra steinknuseanlegget er så høyt at naboer allerede er i gul eller rød sone kan dette kanskje redusere kravene til støy fra rørbehandlingsanlegget, men det må uansett dokumenteres at sumstøyen ikke øker og at maksimalnivået ikke øker. Dersom støynivået fra steinknuseverket er langt fra å overskride grenseverdiene hos beboer vil grenseverdier for etablering av ny støyende virksomhet være gjeldende. 24. april 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 10

3 Halsvik spolebane Dersom beboere er like i utkanten av gul sone fra steinknuseverket, vil dette kunne skjerpe kravene til støy fra rørbehandlingsanlegget, siden sumstøyen vil kunne overskride grenseverdiene dersom beboerne også ligger like utenfor gul sone fra rørbehandlingsanlegget (beregnet uavhengig av hverandre). Dersom rørbehandlingsanlegget ligger i gul eller rød sone fra steinknuseverket må sumstøy fra de to anleggene vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplan. Det er to scenarier som kan gjøre at steinknuseverket og rørbehandlingsanlegget ikke trenger å sees i sammenheng: Støynivået fra steinknuseanlegget er neglisjerbart i forhold til grenseverdier med tanke på sumstøy hos naboer. Støynivået fra rørbehandlingsanlegget er neglisjerbart i forhold til grenseverdier med tanke på sumstøy hos naboer. Dette innebærer at dersom støynivået fra enten steinknuseverket eller rørbehandlingsanlegget er ca. 3 db under grenseverdien for gul sone hos naboer, vil de kunne behandles uavhengig av hverandre med tanke på støy. 2.2 Metoder og forutsetninger Støy fra steinknuseverket og rørbehandlingsanlegget er beregnet med Nordisk Beregningsmetode For Industristøy, i programmet CadnaA, versjon Beregninger er gjort i høyde 4 meter over lokalt terreng. Massedeponier er lagt inn i modell manuelt, med omtrentlige kotehøyder. Beregningsresultater er vist med grenseverdier for støy fra industri uten impulslyd. Dersom impulslyd også forekommer vil grenseverdiene for L den og L e være 5 db strengere. Typisk lydkilde med impulslyd er pigging av stein. Det er krav til maksimalt støynivå på natt dersom det er snakk om 10 eller flere hendelser per natt. Det er forutsatt kontinuerlig drift, slik at maksimalt lydnivå ikke vil være dimensjonerende for støybildet hos naboer. Dersom kraftige støykilder skal være i drift om natten, må maksimalnivået på natt vurderes. Underlag: 3D terrengmodell, mottatt 18. april D anleggsmodell, mottatt 18. april Støykilder på steinknuseverket Det er beregnet støy fra steinknuseverket med eksempelkilder for ulike aktiviteter. Tabell 1 viser en oversikt over lydkilder benyttet for å simulere støy fra steinknuseverket. Tipping av stein er antatt å forekomme et begrenset antall ganger per dag og ikke på natt. De resterende kildene er antatt å være i døgnkontinuerlig drift som er en konservativ vurdering. Kildene er plassert spredt på steinknuseverkets område. 24. april 2013 / Revisjon 00 Side 3 av 10

4 Halsvik spolebane Tabell 1: Oversikt over lydkilder benyttet i evaluering av støy fra steinknuseverket. Støykilde Antall Aktivitet/varighet Lydeffekt L WA [db] per enhet Tipping av stein 1 Totalt 30min på dag, 10 min på kveld, 0 min på natt. 124,2 Grovknuser 1 Døgnkontinuerlig 113,0 Sikting av stein 1 Døgnkontinuerlig 100,5 Gravemaskin med stein 1 Døgnkontinuerlig 113,8 Hjullaster med stein 1 Døgnkontinuerlig 113,8 Boring 1 Døgnkontinuerlig 118, Støykilder på rørbehandlingsanlegget Det er en viss usikkerhet knyttet til type aktivitet og lydnivå fra ulike lydkilder på dette tidspunktet i prosjekteringen. Det er derfor beregnet støy fra rørbehandlingsanlegget med eksempelkilder for ulike aktiviteter. Tabell 2 viser en oversikt over lydkilder benyttet for å simulere støy fra rørbehandlingsanlegget. Alle kildene er antatt å være døgnkontinuerlige (konservativ vurdering). Én lastebåt som går med hjelpemotorer er plassert ved kaien. Rørene blir spolt opp på båten ved hjelp av hydraulikk. Lydnivå fra spoling av rør er ikke tilgjengelig og støy fra lastebåt er derfor justert opp. En hjullaster er plassert i kaiområdet og en hjullaster er plassert i renne nord for bygning. Det er opplyst at tre gravemaskiner vil arbeide med å dytte/dra sammenkoblingen av rørbitene oppover rørgaten etter hvert som rørlengden vokser. Disse er representert ved gravemaskiner som arbeider med løsmasser, siden disse hovedsakelig vil ha støybidrag fra dieselaggregatene/motorene. Gravemaskinene er plassert ulike steder i rørgaten. Tabell 2: Oversikt over lydkilder benyttet i evaluering av støy fra rørbehandlingsanlegget Støykilde Hjelpemotorer, lastebåt Antall Aktivitet/varighet Lydeffekt L WA [db] per enhet 1 Døgnkontinuerlig 118 Hjullaster 2 Døgnkontinuerlig 114 Gravemaskin med løsmasser i rørgate 3 Døgnkontinuerlig april 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 10

5 Halsvik spolebane 2.3 Beregningsresultater, støy fra steinknuseverket Beregninger med eksempelkildene i Tabell 1 indikerer at terrenget i området effektivt skjermer naboer på østsiden av Halsvikvågen fra støy fra steinknuseverket, slik at de blir liggende i hvit støysone, også på natt. Støysonene for Lden [db] og Ln [db] er vist i hhv. Figur 1 og Figur 2. Denne eksempeldriften medfører at også rørbehandlingsanlegget ligger i hvit sone fra steinknuseverket. Støy fra rørbehandlingsanlegget kan derfor vurderes uavhengig av støy fra steinknuseverket. Figur 1: Lden [db] i 4 meters høyde fra eksempelkilder gitt i Tabell 1 på steinknuseverket 24. april 2013 / Revisjon 00 Figur 2: Ln [db] i 4 meters høyde fra eksempelkilder gitt i Tabell 1 på steinknuseverket Side 5 av 10

6 Halsvik spolebane 2.4 Beregningsresultater, støy fra rørbehandlingsanlegget Beregninger med eksempelkildene i Tabell 2 er delt opp i tre: 1) Aktivitet kun på kaiområdet, i form av støy fra hjelpemotorer fra én lastebåt som ligger til kai, og støy fra én hjullaster på kaiområdet. 2) Aktivitet kun nede i rørgaten med tre gravemaskiner plassert i ulike posisjoner Aktivitet på kaiområdet Støykildene er representert i form av støy fra hjelpemotorer fra én lastebåt som ligger til kai, og støy fra én hjullaster på kaiområdet. Støysonene fra aktivitet på kai, for Lden [db] og Ln [db] er vist i hhv. Figur 3 og Figur 4. Denne eksempeldriften medfører at naboer på østsiden av Halsvikvågen ligger i grensen for gul sone på natt. Det kan være behov for avbøtende tiltak. Dette må vurderes ved detaljprosjektering av anlegget. Figur 3: Lden [db] i 4 meters høyde fra en båt ved kai og en hjullaster på kaiområdet. 24. april 2013 / Revisjon 00 Figur 4: Ln [db] i 4 meters høyde fra en båt ved kai og en hjullaster på kaiområdet. Side 6 av 10

7 Halsvik spolebane Aktivitet nede i rørgaten Støykildene er representert i form av støy fra tre gravemaskiner plassert ved ulike posisjoner nede i rørgaten. Støysonene fra aktivitet nede i rørgaten, for Lden [db] og Ln [db] er vist i hhv. Figur 5 og Figur 6. Denne eksempeldriften medfører at naboer på østsiden av Halsvikvågen ligger i hvit sone. Beregningene viser at rørgaten og terrenget rundt denne effektivt skjermer naboer mot støy fra aktivitet nede i rørgaten. Figur 5: Lden [db] i 4 meters høyde fra tre gravemaskiner plassert nede i rørgaten 24. april 2013 / Revisjon 00 Figur 6: Ln [db] i 4 meters høyde fra tre gravemaskiner plassert nede i rørgaten Side 7 av 10

8 Halsvik spolebane Totalt støynivå fra kaiområde og aktivitet nede i rørgate Støysonene fra aktivitet på kaiområde og nede i rørgaten er beregnet samtidig. Dette innebærer tre gravemaskiner nede i rørgaten, samt en gravemaskin og en båt på kaiområdet. Støysonekart for Lden [db] og Ln [db] er vist i hhv. Figur 7 og Figur 8. Denne eksempeldriften medfører at naboer på østsiden av Halsvikvågen ligger i grensen for gul sone på natt. Det kan være behov for avbøtende tiltak. Dette må vurderes ved detaljprosjektering av anlegget. Figur 7: Lden [db] i 4 meters høyde fra tre gravemaskiner og en hjullaster plassert nede i rørgaten, en båt ved kai og en hjullaster på kaiområdet april 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 10

9 Halsvik spolebane Figur 8: Ln [db] i 4 meters høyde fra tre gravemaskiner og en hjullaster plassert nede i rørgaten, en båt ved kai og en hjullaster på kaiområdet. 24. april 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 10

10 Halsvik spolebane Vedlegg A: Grenseverdier i T-1442 T-1442, kap. 2.3: Rekreasjonsområder og stille områder Utdrag fra Tabell 2 i T-1442: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder Områdekategori Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted, Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå Lden 50 db Lden 40 db T-1442, kap. 3.2: Planlegging og saksbehandling i støysonene Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse Utdrag fra Tabell 3 i T-1442: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå. Se kap 6 for definisjoner. Støykilde Øvrig industri, Havner og terminaler Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Uten impulslyd: Lden 55 db og Levening 50 db Med impulslyd: Lden 50 db og Levening 45 db Uten impulslyd: Lden 55 db Med impulslyd: Lden 50 db Støynivå utenfor soverom, natt kl Lnight 45 db LAFmax 60 db Lnight 45 db, LAFmax 60 db Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, lørdager Uten impulslyd: Lden 50 db Med impulslyd: Lden 45 db Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, søn- /helligdag Uten impulslyd: Lden 45 db Med impulslyd: Lden 40 db Ekvivalentnivåene i tabell 3 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden og Lnight (se kapittel 6). Unntaket er kategorien øvrig industri som på grunn av stor variasjon i driftsmønster (variasjon på 3 db eller mer) skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn). Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt For industri, havner og terminaler med impulslyd (jfr. definisjon i kap.6) skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Alternativt kan impulslydkorreksjon beregnes ut fra metode gitt i ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112. De strengeste grenseverdiene bør også brukes for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. 24. april 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 10