NAUDENES, GRIMSTAD Støy fra masseuttak - Steinhåndtering

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 11 Antall vedlegg : 5 NAUDENES, GRIMSTAD Støy fra masseuttak - Steinhåndtering Oppdragsgiver: Olav Lindstøl A/S v/ Nils Morten Kirkedam Blakstad Utført av: Kontrollert av: Morten E. B. Jensen Holger Hott SAMMENDRAG I forbindelse med at Naudenes masseuttak skal sortere steinmasse de har lagret på plassen, er det gjort en vurdering av støy til omgivelsene. Det er planlagt at arbeidet vil ta 3 uker hvor det jobbes i dagperioden kl Steinsorteringen vil erstatte vanlig drift, med grus og sand sortering. Beregningene viser at flere boliger vil ligge marginalt inn i gul støysone, basert på et "verste" døgn. Døgnvektet ekvivalentnivå ved nærmeste boliger vil ligge opp mot Lden = 57 db. Det vil hovedsakelig være sikteverket og gravemaskinen som mater sikteverket med steinmasse, som dominerer støybidraget til omgivelsene. I rapporten er det gitt forslag/anbefalinger for å redusere støy til boliger i omgivelsene. Det vurderes ikke å være problematisk å tillate steinsorteringen, da det er en begrenset periode hvor støynivået marginalt overskrider nedre grenseverdi for gul støysone MJ HH Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORSKRIFTSKRAV / RETNINGSLINJER GENERELT REGULERINGSPLAN/-BESTEMMELSER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Definisjoner Impuls og rentone (T-1442 og M-128) Flerkildeproblematikk FORUTSETNINGER DRIFT UTSTYR OG DATA KILDEHØYDER BEREGNINGSMETODE RESULTATER BEGYNNELSE (VEDLEGG 1) MIDTEN (VEDLEGG 2) FERDIGSTILLELSE (VEDLEGG 3) STØYDEMPENDE TILTAK (VEDLEGG 4 OG 5) VURDERINGER OPPSUMMERING REFERANSER Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING Naudenes masseuttak har brukt området sitt til lagring av steinmasse. Steinmassen skal sorteres og over tid kjøres bort. I den forbindelse er Sinus AS engasjert til å gjøre en vurdering av støy. Det er tidligere utført en vurdering av støy fra den vanlige driften på Naudenes masseuttak av Sinus, rapport R01, Dette notatet omhandler støy i forbindelse med steinsorteringen og flytting av masse til ett nytt lagringsområde i masseuttaket. Området med steinmasse er vist i Figur 1. Stensorteringsarbeidet er planlagt til å vare i 3 uker (mandag til fredag) fra kl Område med steinmasse Figur 1 - Naudenes masseuttak. Området med steinmasse. 2 FORSKRIFTSKRAV / RETNINGSLINJER 2.1 Generelt Planbestemmelser er juridisk bindende krav som vedtas av kommunen. Eksterne støyforhold er regulert av Forurensningsforskriften kapittel 30 og Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Støygrensene i Forurensningsforskriften gjelder ikke for bebyggelse som er etablert etter 1. januar 2010, ref Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende. Side 3 av 11

4 2.2 Reguleringsplan/-bestemmelser Reguleringsplan "Kryssen Naudenes Klomra" med ID ligger til grunn for området. Planbestemmelsene til reguleringsplanen sier noe om "Anlegg og drift av massetak". Det er dog ikke nevnt noe omkring støy. Følgende er skrevet: 2.3 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 30 [1] omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Støy sier: Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo: Tabell 1 - Grenseverdier gitt i Forurensningsforskriften 30-7 Grenseverdi Tidsrom Støyindikator 1) Uten impulslyd 1) Med impulslyd 1) Mandag-fredag (kl ) L den 55 db 50 db Kveld mandag-fredag (kl ) L evening 50 db 45 db Lørdag L den 50 db 45 db Søn-/helligdager L den 45 db 40 db Natt (kl ) 1) Se forklaring i Definisjoner L night 45 db 45 db L AFmax 60 db Side 4 av 11

5 2.4 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomheter. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse (som f.eks. bolig) skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 2 viser støygrensene for gul og rød støysone i T-1442 for de støykilder som er aktuelle i denne planen. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjoner). Støykilde Gul sone Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 55 db L AFmax 80 db Ekvivalentnivåene i Tabell 2 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av L den og L night. Unntaket er kategorien "øvrig industri" som på grunn av stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn) Definisjoner Lden er A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 10 db / 5 db straffetillegg på natt / kveld. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "fast". Impuls er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under ett sekund, som for eksempel slag ved containerhåndtering, pigghammer, spuntslager eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Grenseverdiene i forurensningsforskriften tilsvarer gul støysone i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [2]. Side 5 av 11

6 Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjoner fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med Impuls og rentone (T-1442 og M-128) T-1442 gir følgende kommentar til impulslyd ved industri, havner og terminaler: "For industrier med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. ( ) De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker." Veilederen M-128 til retningslinje T-1442 sier følgende om impulsstøy: Impulser som skal vurderes må både være: 1. av rette type det vil si skarpe nok 2. kraftige nok i forhold til støy som ikke er impulsiv, og 3. mange nok Type impulser som kan regnes med, kan være: massehåndtering ryggevarslere Kraftige nok kan illustreres ved at støynivået fra én impuls, angitt i LAF, er mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. Det skal her tas hensyn til både driftsstøy og bakgrunnsstøy. Mange nok kan finnes ved å telle type impulser som både er av rett type og kraftige nok. Antallet av impulser skal vurderes som gjennomsnitt over en viss periode og ikke for den verste timen eller det verste døgnet. Veilederen, M-128 [3], foreslår å telle impulser for de ca. 10 % mest støyende driftstimene i året og beregne gjennomsnitt antall impulser for disse. Er det da mer enn 10 impulser i gjennomsnitt per time, er det mange nok. Håndtering av steinmasse har typisk lengre maksimalnivå hendelser og er ikke definert til å gi impulsstøy. Støygrensene er derfor ikke skjerpet Flerkildeproblematikk Vurderingen av flerkildeproblematikk er ikke gjort. Støyvurderingen omfatter kun selve støybidraget fra Naudenes masseuttak. Side 6 av 11

7 3 FORUTSETNINGER 3.1 Drift Naudenes masseuttak har vanlig 8 timers arbeidsdag innenfor dagperioden (kl. 7-15). Produksjonen følger alminnelig arbeidsår på 225 arbeidsdager. Selve steinsorteringsarbeidet er forventet å ta 3 uker med vanlig drift. Når det sorteres stein benyttes samme utstyr og maskineri som ved vanlig drift. Det betyr at det ikke blir tatt inn ekstra maskiner for steinsorteringen. 3.2 Utstyr og data Det brukes en gravemaskin til å fylle sikteverket med masse. Massen transporteres med hjullaster fra sikteverket til nytt lagringsområde nordøst i området. Når steinmassene vil bli kjørt bort fra området er usikkert, da det avhenger av etterspørsel. Sikteverk og gravemaskin flyttes kontinuerlig, slik at de står nærmest der massen er. Det er gjort beregninger for en situasjon hvor hjullaster, sikteverk og gravemaskin går tilnærmet kontinuerlig i hele arbeidsperioden, unntatt kortere perioder for pauser. Total er det lagt inn 7 timers driftstid for de ulike kildene i løpet av en arbeidsdag. Tabell 3 viser hvilke støydata og driftstid som er lagt til grunn i beregningene. Tabell 3 - Støydata for støykildene i beregningsmodellen. Verdiene er basert på målinger fra Naudenes masseutak og erfaringstall fra egen database. Kilde nr. Kildedata 1) Frekvens [Hz] Kilde 31, Sum dba Minutter per dag (225 døgn/år) 1 M Hjullaster (kjøring) M Sikteverk inkl. gravemaskin M Lastebil (kjøring) M/E Hjullater - håndtering av steinmasse ) M: Verdier er basert på målinger av aktuelt utstyr, E: Erfaringstall Side 7 av 11

8 3.3 Kildehøyder Tabell 4 viser kildehøyder som er forutsatt i beregningsmodellen. Tabell 4 - Beregningshøyde for mobile støykilder i beregningsmodellen. Kilde Hjullaster Hjullaster lasting/lossing Sikteverk og gravemaskin Lastebil Kildehøyde over lokalt terreng 2,0 m 1,0 m 1,5 m 1,5 m 3.4 Beregningsmetode Beregningene av støysonekartene er utført etter Nordisk Metode for industristøy med programmet Cadna/A versjon Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på digitalt kart fra Infoland.no samt oppmålinger som er gjort i masseuttaket. Metoden regner med medvindsforhold (3 m/s vindhastighet) og absorpsjon fra mark. Videre tar metoden hensyn til luftabsorpsjon og skjermingseffekter fra terreng, bygninger og eventuelle voller/støyskjermer. Alle resultater er angitt som nivå i frittfelt. I beregningene er det benyttet en markabsorpsjonskoeffisient på 0,3 for masseuttaket og 1,0 for omgivelsene utenfor. Støysonene er beregnet i 4,0 m høyde over bakken som anbefalt i T Side 8 av 11

9 4 RESULTATER Beregningene er delt opp i 3 faser, begynnelse, midten og ved ferdigstillelse av sorteringen. De 3 faser er vist i vedlegg 1-3 og viser døgnvektet ekvivalentnivå (Lden) for en arbeidsdag (som beskrevet i Forutsetninger kapittelet). 4.1 Begynnelse (Vedlegg 1) I begynnelsen av steinsorteringen vil utstyret stå forholdsvis uskjermet. Eksisterende terreng vil likevel skjerme støyutbredelsen mot sør og ingen boliger vil ligge i støysonene. Det er mindre skjerming mot nord og flere boliger vil ligge i gul støysone. De nærmeste boligene mot nord vil ha en overskridelse på ca. 2 db i forhold til nedre grenseverdi. Det vil være sikteverket som gir det største bidraget til støynivået ved boligene. 4.2 Midten (Vedlegg 2) Når utstyret etter hvert blir flyttet lengre inn i området, vil det bli skjermet mer og mer mot nord. Et eksempel er vist i vedlegg 2, hvor terrenget mellom boliger og sikteverker gir skjerming. Støynivået ved de mest støyutsatte boligene vil være omtrent like som vedlegg 1, ca. 2 db over nedre grenseverdi. Ved de boligene som er skjermet fra sikteverket, vil støynivået imidlertid være 6-8 db lavere enn ved de mest støyutsatte boligene. 4.3 Ferdigstillelse (Vedlegg 3) Når utstyret når til slutten av området med steinmasse, vil det være mer terrengskjerming mot nord. Et eksempel er vist i vedlegg 3, som viser at færre boliger vil ligge i støysonene. Hvilket område som havner i gul støysone avhenger av plasseringen av utstyret og terrengets utforming. 4.4 Støydempende tiltak (Vedlegg 4 og 5) Vedlegg 1-3 viser støynivåer hvor utstyret ikke er strategisk plassert med tanke på støy. Ved å ta masse ut i et bestemt mønster kan eksisterende terreng i sterkere grad benyttes som støyskjerm. Det betyr redusert støy til omgivelsene. Lar man mest mulig masse mot nord stå igjen, dvs. går inn fra øst og jobber seg mot sør, for deretter å ta ut masse fra sør mot nord, vil støynivåene mot nord reduseres. Vedlegg 4 og 5 viser eksempler på dette. Side 9 av 11

10 5 VURDERINGER Sortering av steinmassen vil føre til litt høyere støynivåer enn ved den vanlige driften med sand og grus. Dette er pga. håndtering av stein. Beregningene av døgnvektet ekvivalentnivå (Lden) viser at støynivåene ved nærmeste naboer mot sør ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. Boligene mot nord havner marginalt inn i gul støysone med overskridelse på ca. 2 db for de nærmeste boligene. Støynivåene ved boligene avhenger av plasseringen av utstyret. Spesielt støy fra sikteverket, gravemaskinen og håndteringen av steinmassene oppe i sikteverket vil være det som dominerer støyen ved boligene. Støynivået i støysonene er et døgnvektet ekvivalentnivå (Lden), dvs. midlet over 24 timer. Med 8 timers arbeidsdag i dagperioden vil det være forskjell på Lden-nivå og øyeblikks støynivå med alt utstyr på. Dvs. at opplevd støynivå ved boligene vil være høyere, enn det beregningene viser. Dersom alt utstyr er på, vil støynivåene ved nærmeste boliger mot nord ligge på omkring LAeq = 64 db. Det er ikke noe krav til ekvivalent støynivå i driftsperioden (i forskrifter eller retningslinjer). Det nærmeste å sammenlikne med er grenseverdier i forbindelse med anleggsstøy. Her settes det krav til at energimidlet ekvivalentnivå over 12 timer, LAeq,12h ikke skal overskride 65 db. Dvs. at støynivå i driftstiden tilfredsstiller grenseverdiene for anleggsstøy. Med endret uttaksmønster (som vist i vedlegg 4 og 5) kan støyen til boligene mot nord reduseres. Det viktigste prinsippet er å beholde masse mellom utstyr og boligene mot nord. Best skjermingseffekt får man når utstyret plasseres tett inntil skjermende masser. Det er vanskelig å vise alle plasseringene, så flyttes sikteverket noen meter vil støysituasjonen endre seg. Side 10 av 11

11 6 OPPSUMMERING Steinsortering vil bli tatt inn mellom daglig drift og vil derfor ikke medfører mer utstyr. Selv om at beregninger viser at flere boliger vil bli utsatt for støy, vurderes det ikke å være problematisk å tillatte steinsortering. Planlagt driftsperiode er en begrenset periode på ca. 3 uker og foregår i dagperioden mellom kl. 7 og 15. Med forholdsvis enkle inngrep (som beskrevet i rapporten) kan støy begrenses mot nord. Så selv om støynivået er beregnet til å ligge marginalt inn i gul støysone, anbefales det likevel å tenke støysjenans til folk i området. 7 REFERANSER [1] Forurensningsforskriften [2] T-1442:2016 Retningslinje for behandling av støy i areal planlegging [3] M-128 Veileder til retningslinje T-1442 Side 11 av 11

12 Rosholttjenn 56,8 Lille Rosholttjenn 56,0 54,3 56,4 Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db drift: 80 min K+51 m Kilde 1 - Hjullaster kjøring Lw = 102 db h = 2,0 m Uttaksområde Kilde 2 - Sikteverk Lw = 119 db Vedlegg 1 Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra sortering av steinmasse i masseuttakområdet. Plassering 1 - Starten av området Verste døgn. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 40 db 40 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Opplandsveien Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

13 Rosholttjenn 48,4 Lille Rosholttjenn 56,3 42,9 45,5 Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db drift: 80 min K+51 m Kilde 1 - Hjullaster kjøring Lw = 102 db h = 2,0 m Uttaksområde Kilde 2 - Sikteverk Lw = 119 db Vedlegg 2 Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra sortering av steinmasse i masseuttakområdet. Plassering 2 - midt i området. Verste døgn. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 40 db 40 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Opplandsveien Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

14 Rosholttjenn 49,1 Lille Rosholttjenn 45,8 57,0 48,0 Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db drift: 80 min K+51 m Kilde 1 - Hjullaster kjøring Lw = 102 db h = 2,0 m Uttaksområde Kilde 2 - Sikteverk Lw = 119 db K+51 m Vedlegg 3 Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra sortering av steinmasse i masseuttakområdet. Plassering 3 - ferdigstillelse Verste døgn. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 40 db 40 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Opplandsveien Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

15 Rosholttjenn 47,3 Lille Rosholttjenn 47,9 40,0 42,2 Kilde 2 - Sikteverk Lw = 119 db Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db drift: 80 min K+51 m Kilde 1 - Hjullaster kjøring Lw = 102 db h = 2,0 m Uttaksområde Vedlegg 4 Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra sortering av steinmasse i masseuttakområdet. Plassering 2 - alternativ inngang i steinmassene Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde Verste døgn.... < 40 db 40 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Opplandsveien Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

16 Rosholttjenn 43,9 Lille Rosholttjenn 41,8 43,9 43,5 Kilde 2 - Sikteverk Lw = 119 db K+55 m Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db drift: 80 min K+51 m K+51 m Kilde 1 - Hjullaster kjøring Lw = 102 db h = 2,0 m Uttaksområde Vedlegg 5 Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra sortering av steinmasse i masseuttakområdet. Plassering 3 - alternativ inngang i steinmassene Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde Verste døgn.... < 40 db 40 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 70 db 70 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Opplandsveien Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH