NAUDENES, GRIMSTAD Støy fra masseuttak

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 11 Antall vedlegg : 5 NAUDENES, GRIMSTAD Støy fra masseuttak Oppdragsgiver: Olav Lindstøl A/S v/ Nils Morten Kirkedam Blakstad Utført av: Kontrollert av: Morten E. B. Jensen Holger Hott SAMMENDRAG Det er utført en støyvurdering av Naudenes masseuttak, nord for Grimstad. Området tar ut jord og sand. Støyvurderingen viser støysituasjoner med dagens terreng, samt støysituasjoner med fremtidig terreng. Aktiviteten i masseuttaket foregår hovedsakelig i den sørøstre delen. En bruddkant skiller masseuttaket fra de aller nærmeste boligene mot sør og gir god skjerming mtp. støy i den retningen. Ingen boliger ligger i støysonene med denne plasseringen av utstyret. I det utstyret flyttes lengre mot vest, vil støysituasjonen forandre seg, pga. mindre skjerming fra terrenget. Enkelte boliger vil ligge i gul støysone med utstyret plassert vest i masseuttaket. Det er foreslått økning av høyden på bruddkanter/voller/skjermer i områdets vestligste del, for å skjerme de aller nærmeste naboene, når det arbeides i uttakets vestre del. For å skjerme boliger mot nord må det bygges deponihauger mellom utstyret og boligene. Størst effekt av skjerming oppnås når skjermingen er nærmest mulig utstyret. Støy bør derfor være et av kriteriene når nye plasseringer av utstyr og deponi planlegges MJ HH Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORSKRIFTSKRAV / RETNINGSLINJER GENERELT REGULERINGSPLAN/-BESTEMMELSER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Definisjoner Impuls og rentone (T-1442 og M-128) Flerkildeproblematikk FORUTSETNINGER DRIFTSTIDER UTSTYR OG LYDDATA KILDEHØYDER BEREGNINGSMETODE RESULTATER OG VURDERINGER DAGENS SITUASJON (VEDLEGG 1) FREMTIDIG SITUASJON (VEDLEGG 2) FORSLAG TIL SKJERMINGSTILTAK OPPSUMMERING REFERANSER Vedlegg 1A Dagens situasjon, utstyr plassert i østlig del av området Vedlegg 1B Dagens situasjon, utstyr plassert i vestlig del av området Vedlegg 2A Fremtidig situasjon, utstyr plassert i østlig del av området Vedlegg 2B Fremtidig situasjon, utstyr plassert i midterste del av området Vedlegg 2C Fremtidig situasjon, utstyr plassert i vestlig del av området Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING Sinus AS er engasjert til å foreta en støyvurdering for masseuttak i Naudenes, Grimstad. Masseuttaket håndterer hovedsakelig jord og sand, med forholdsvis få støykilder. Masseuttaket ligger ganske nærme flere boliger, se figur 1. Figur 1 - Naudenes Masseuttak nord for Grimstad. Kilde: kart.finn.no 2 FORSKRIFTSKRAV / RETNINGSLINJER 2.1 Generelt Planbestemmelser er juridisk bindende krav som vedtas av kommunen. Eksterne støyforhold er regulert av Forurensningsforskriften kapittel 30 og Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Støygrensene i Forurensningsforskriften gjelder ikke for bebyggelse som er etablert etter at støyende virksomhet er startet opp, ref Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende. Side 3 av 11

4 2.2 Reguleringsplan/-bestemmelser Reguleringsplan "Kryssen Naudenes Klomra" med ID ligger til grunn for området. Planbestemmelsene til reguleringsplanen sier noe om "Anlegg og drift av massetak". Det er dog ikke nevnt noe omkring støy. Følgende er skrevet: 2.3 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 30 [1] omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Støy sier: Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregning som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Tabell 1 - Grenseverdier gitt i Forurensningsforskriften 30-7 Grenseverdi Tidsrom Støyindikator 1) Uten impulslyd 1) Med impulslyd 1) Mandag-fredag (kl ) L den 55 db 50 db Kveld mandag-fredag (kl ) L evening 50 db 45 db Lørdag L den 50 db 45 db Søn-/helligdager L den 45 db 40 db Natt (kl ) 1) Se forklaring i Definisjoner L night 45 db 40 db L AFmax 60 db Side 4 av 11

5 2.4 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse (herunder boliger) skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 2 viser støygrensene for gul og rød støysone i T-1442 for de støykilder som er aktuelle i denne planen. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjoner). Støykilde Gul sone Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 55 db L AFmax 80 db Ekvivalentnivåene i Tabell 2 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av L den og L night. Unntaket er kategorien "øvrig industri" som på grunn av stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn) Definisjoner Lden er A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 10 db / 5 db straffetillegg på natt / kveld. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "fast". Impuls er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under ett sekund, som for eksempel slag ved containerhåndtering, pigghammer, spuntslager eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Grenseverdiene i forurensningsforskriften tilsvarer gul støysone i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [2]. Side 5 av 11

6 Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjoner fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med Impuls og rentone (T-1442 og M-128) For industrier med impulslyd skal de strengeste grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. ( ) De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. Veilederen M-128 til retningslinje T-1442 sier følgende om impulsstøy: Impulser som skal vurderes må både være: 1. av rette type det vil si skarpe nok 2. kraftige nok i forhold til støy som ikke er impulsiv, og 3. mange nok Type impulser som kan regnes med, kan være: massehåndtering ryggevarslere Kraftige nok kan illustreres ved at støynivået fra én impuls, angitt i LAF, er mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. Det skal her tas hensyn til både driftsstøy og bakgrunnsstøy. Mange nok kan finnes ved å telle type impulser som både er av rett type og kraftige nok. Antallet av impulser skal vurderes som gjennomsnitt over en viss periode og ikke for den verste timen eller det verste døgnet. Veilederen, M-128 [3], foreslår å telle impulser for de ca. 10 % mest støyende driftstimene i året og beregne gjennomsnitt antall impulser for disse. Er det da mer enn 10 impulser i gjennomsnitt per time, er det mange nok. Det forventes ikke å være impulsstøy av vesentlig karakter fra Naudenes masseuttak. Dette begrunnes med at det er håndtering av "myke" masser, som grus og sand. Støygrensene er derfor ikke skjerpet Flerkildeproblematikk Vurderingen av flerkildeproblematikk er ikke gjort. Støyvurderingen omfatter kun selve støybidraget fra Naudenes masseuttak. Side 6 av 11

7 3 FORUTSETNINGER 3.1 Driftstider Naudenes masseuttak har vanlig 8 timers arbeidsdag innenfor dagperioden (kl. 7-15). Produksjonen følger et alminnelig arbeidsår på 225 arbeidsdager. Støynivået er beregnet som døgnmidlet Lden for døgn for en vanlig arbeidsdag og alle støykilder i drift. Dvs. verste situasjonen for vanlige driftsdøgn. 3.2 Utstyr og lyddata Det brukes en gravemaskin til å fylle sikteverket med masse. Massen transporteres med hjullaster fra sikteverket til lagringshauger i området. Det benyttes også hjullaster til å laste på lastebiler for uttransport. Sikteverk og gravemaskinen flyttes kontinuerlig, slik at det står nærmest der massen er. Det er gjort beregninger for en situasjon hvor hjullaster, sikteverk og gravemaskin går i hele arbeidsperioden, unntatt kortere perioder for pauser. Totalt er det lagt inn 7 timers driftstid i løpet av en arbeidsdag. Lastebilen kommer én gang i timen for å bli lastet med hjullasteren. Tabell 3 viser hvilke støydata og driftstid som er lagt til grunn i beregningene. Tabell 3 - Støydata for støykildene i beregningsmodellen. Verdiene er basert på målinger fra Naudenes masseuttak. Kilde nr. Kildedata 1) Frekvens [Hz] Kilde 31, Sum dba Minutter per dag (225 døgn/år) 1 M 2 M Hjullaster inkl. lasting av lastebil Sikteverk inkl. gravemaskin M Lastebil (kjøring) ) M Hjullaster ) Denne kilden er lagt til for støybidraget fra hjullaster når den kjører på toppen av masseuttaket i dagens situasjon. Side 7 av 11

8 3.3 Kildehøyder Tabell 4 viser kildehøyder som er forutsatt i beregningsmodellen. Tabell 4 - Beregningshøyde for mobile støykilder i beregningsmodellen. Kilde Hjullaster Sikteverk og gravemaskin Lastebil Kildehøyde over lokalt terreng 2,0 m 1,5 m 1,5 m 3.4 Beregningsmetode Beregningene av støysonekartene er utført etter Nordisk Metode for industristøy med programmet Cadna/A versjon Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på digitalt kart fra Infoland.no samt oppmålinger som er gjort i masseuttaket. Metoden regner med medvindsforhold (3 m/s vindhastighet) og absorpsjon fra mark. Videre tar metoden hensyn til luftabsorpsjon og skjermingseffekter fra terreng, bygninger og eventuelle voller / støyskjermer. Alle resultater er angitt som nivå i frittfelt. I beregningene er det benyttet en markabsorpsjonskoeffisient på 0,3. Støysonene er beregnet i 4,0 m høyde over bakken som anbefalt i T Side 8 av 11

9 4 RESULTATER OG VURDERINGER Alle støysonene som vises i vedleggene er beregnet i 4 meters høyde uten støydempende tiltak. 4.1 Dagens situasjon (vedlegg 1) Vedlegg 1A og 1B viser to støysituasjoner (plasseringer av utstyr) i masseuttaket for dagens situasjon. I vedlegg 1A er utstyret godt skjermet mot boligene sør for området. Støyen sprer seg i større grad uhindret mot nord og nordøst. Støynivået er dog ikke så høyt at noen boliger havner i støysonene. Vedlegg 1B viser støynivå med utstyret plassert vest i området, dvs. vesentlig nærmere boliger. Med utstyret i denne situasjonen havner 4-5 boliger i gul støysone. 4.2 Fremtidig situasjon (Vedlegg 2) Det er beregnet med tre plasseringer av utstyret for fremtidig situasjon. Vedlegg 2A viser situasjonen der utstyret er plassert i den østlige delen av området inn mot massekanten. Pga. at terrenget på toppen er avrettet samt at bruddkanten er nærmere boligene, vil gul støysone (Lden > 55 db) ligge nærmere boligene enn for dagens situasjon. Kun én bygning/tomt berøres av gul støysone. Vedlegg 2B viser en situasjon der sikteverket og gravemaskinen er plassert lengre vest enn i vedlegg 2A. Dette medfører at flere bygninger havner i gul støysone. 5 boliger sør og vest for området berøres av gul støysone. Verste situasjonen er når utstyret står lengst mot vest i området som vist i vedlegg 2C. Pga. relativt korte avstander og lite skjerming, vil flere boliger havne inn i eller berøres av støysonene. Et par av de nærmeste boligene vil ligge på kanten/i rød støysone (Lden > 65 db). Side 9 av 11

10 4.3 Forslag til skjermingstiltak Støynivåene ved nærmeste naboer kan reduseres ved å anlegge bruddkanter/voller/skjermer. For å illustrere effekten av slik skjerming er beregninger utført i 2 m høyde, hvilket viser støynivået tilsvarende uteplasser på bakkenivå. Figur 2 på neste side viser situasjonen i vedlegg 2 C hhv. uten og med ekstra skjerming. Figur 2 Beregningseffekten (i 2 m høyde) ved å øke høyden på bruddkantene/voll/skjerm vest i området. I beregningene er det benyttes skjermer for å illustrere effekten. Høydene er 2 m relativ terrenget. Absolutte kotehøyder er også vist i figurene. Voller med lik høyde gir samme støyreduserende effekt. Området nord/nordvest for åpningen til området er vanskelig å skjerme langs kantene av uttaket, da boligene dels ligger høyere enn masseuttaket, men også pga. plasseringen av selve innkjørselen til masseuttaket. For å skjerme boligene mot nord/nordvest kan det anlegges deponihauger mellom utstyret og boligene. Effekten av skjerming vil variere avhengig av plasseringen av utstyret. Størst effekt oppnås når utstyret er plassert nærme skjermingen. Nye plasseringer av utstyret og deponihauger bør derfor planlegges med tanke på støy når man arbeider i vestre del av masseuttaket. Side 10 av 11

11 5 OPPSUMMERING Ingen boliger ligger i gul støysone med plassering av utstyr øst i uttaket. Det gjelder både for dagens og fremtidig terreng. Ved arbeid vest i masseuttaket havner noen boliger i støysonene. Det bør derfor gjøres støyskjermende tiltak i form av skjermer, voller og/eller deponihauger før det skal arbeides i vestre del av masseuttaket. For å skjerme boliger mot nord må det bygges deponihauger mellom utstyret og boligene. Mot vest og sør kan høyden på kanten til uttaksområdet økes. Størst effekt av skjerming oppnås når skjermingen er nærmest mulig utstyret. Støy bør derfor være et av kriteriene når nye plasseringer av utstyr og deponi planlegges. 6 REFERANSER [1] Forurensningsforskriften [2] T-1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i areal planlegging [3] M-128 Veileder til retningslinje T-1442 Side 11 av 11

12 Rosholttjenn Lille Rosholttjenn Kilde 1 - Hjullaster Lw = 105 db h = 2,0 m K+51 m Kilde 2 - Sikteverk Lw = 114 db Uttaksområde Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db Kilde 4 - Hjullaster Lw = 102 db h = 2,0 m Opplandsveien Vedlegg 1A Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra utstyr i masseuttakområdet for dagens situasjon. Plassering 1 - Døgnmidlet situasjon. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 55 db 55 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

13 Rosholttjenn Lille Rosholttjenn Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db K+51 m Uttaksområde Kilde 2 - Sikteverk Lw = 114 db Kilde 1 - Hjullaster Lw = 105 db h = 2,0 m Kilde 4 - Hjullaster Lw = 102 db h = 2,0 m Opplandsveien Vedlegg 1B Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra utstyr i masseuttakområdet for dagens situasjon. Plassering 2 - Døgnmidlet situasjon. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 55 db 55 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

14 Rosholttjenn Lille Rosholttjenn K+51 m Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db Kilde 1 - Hjullaster Lw = 105 db h = 2,0 m Uttaksområde K+52 m Kilde 2 - Sikteverk Lw = 114 db K+63 m Opplandsveien Vedlegg 2A Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra utstyr i masseuttakområdet for fremtidig situasjon. Plassering 1 - Døgnmidlet situasjon. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 55 db 55 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

15 Rosholttjenn Lille Rosholttjenn K+51 m Uttaksområde Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db Kilde 1 - Hjullaster Lw = 105 db h = 2,0 m K+52 m Kilde 2 - Sikteverk Lw = 114 db K+63 m Opplandsveien Vedlegg 2B Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra utstyr i masseuttakområdet for fremtidig situasjon. Plassering 2 - Døgnmidlet situasjon. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 55 db 55 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH

16 Rosholttjenn Lille Rosholttjenn K+51 m Uttaksområde Kilde 3 - Lastebil Lw = 93 db K+52 m Kilde 1 - Hjullaster Lw = 105 db h = 2,0 m Kilde 2 - Sikteverk Lw = 114 db K+63 m Opplandsveien Vedlegg 2C Grimstad kommune Plan ID Naudenes Masseuttak Støynivå fra utstyr i masseuttakområdet for fremtidig situasjon. Plassering 3 - Døgnmidlet situasjon. Støysonekart Lden 4 m beregningshøyde... < 55 db 55 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Calculation Area Oppdragsgiver: Olav Lindstøl AS Dok. ref.: Rapport Utarbeidet av: MJ Kontrollert av: HH