FOLEFALLA STEINBRUDD, EVJE Støyvurdering i forbindelse med detaljregulering av massetak

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 13 Antall vedlegg : 5 (10 sider) FOLEFALLA STEINBRUDD, EVJE Støyvurdering i forbindelse med detaljregulering av massetak Oppdragsgiver: Olav Arne Haugen Utført av: Kontrollert av: Morten E. B. Jensen Holger Hott SAMMENDRAG I forbindelse med detaljregulering av nytt masseuttak ved Folefalla øst for Evje er det gjort en vurdering av støy til omgivelsene. Det er planlagt at boring og knusing foregår 1-2 ganger i året med drift på 2-3 uker hver gang. Boring og knusing planlegges hver for seg. Beregningene viser at ei hytte nord for massetaket vil ligge på kanten av gul støysone i etappe 1, mens at ei hytte sør for reguleringsområdet vil ligge innenfor gul støysone i flere av driftssituasjonene. Det er spesielt støy fra boreriggen som gir det høyeste støybidraget, dels fordi det er det mest støyende utstyret og fordi det står uskjermet i de fleste tilfeller. For å tilfredsstille grenseverdiene i Forurensningsforskriften må det gjøres støydempende tiltak ved boring. Rapporten gir forslag/anbefalinger til avbøtende tiltak, som vil kunne redusere støy til omgivelsene MJ HH Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORSKRIFTSKRAV / RETNINGSLINJER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Definisjoner Impuls og rentone (T-1442 og M-128) Flerkildeproblematikk FORUTSETNINGER DRIFTSTIDER UTSTYR OG LYDDATA BEREGNINGSMETODE Vurdering av impuls-grenseverdi RESULTATER ETAPPE 1 (VEDLEGG 2A OG 2B) ETAPPE 2 (VEDLEGG 3A, 3B OG 3C) ETAPPE 3 (VEDLEGG 4A OG 4B) ETAPPE 4 (VEDLEGG 5A OG 5B) VURDERINGER Side 2 av 13

3 1 INNLEDNING Det er ønsket å starte et nytt masseuttak ved Folefalla øst for Evje. Reguleringsarbeidet pågår og i den forbindelse er det utført en vurdering av støy til omgivelsene. Masse fra uttaket skal benyttes som fyllingsmasse i forbindelse med byggeprosjekter i Evje-området. Dvs. at arbeidet i masseuttak blir sporadisk. Det planlegges kortere konsentrerte perioder med boring og knusing, hver for seg. Ferdigknuste masser lagres og hentes ved behov. Det er årlig planlagt 1-2 boreperioder og 1-2 perioder med knusing av massen. Periodene vil ha en varighet på 2-3 uker. Mer detaljert arbeidsbeskrivelse er gitt i forutsetninger. Figur 1 viser plassering av masseuttaket og de nærmeste naboene i området. Hytte Boliger Folefalla masseuttak Boliger Hytte Figur 1 - Oversiktskart Masseuttak og nærmeste naboer. Kilde: Vedlegg 1 viser foreslått reguleringskart og uttaksområder i detalj. Rapporten omhandler støy i forbindelse med nytt masseuttak. Den beskriver hvilke forskrifter og retningslinjer som må/bør legges til grunn med tanke på etablering av ny virksomhet ved eksisterende boliger/fritidsboliger. Beregningsresultater med gitte forutsetninger presenteres for de ulike etappene. Side 3 av 13

4 2 FORSKRIFTSKRAV / RETNINGSLINJER 2.1 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Støy sier: Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo: Tabell 1 - Grenseverdier gitt i Forurensningsforskriften 30-7 Grenseverdi Tidsrom Støyindikator 1) Uten impulslyd 1) Med impulslyd 1) Mandag-fredag (kl ) L den 55 db 50 db Kveld mandag-fredag (kl ) L evening 50 db 45 db Lørdag L den 50 db 45 db Søn-/helligdager L den 45 db 40 db Natt (kl ) 1) Se forklaring i Definisjoner L night L AFmax 45 db 60 db Grenseverdiene i forurensningsforskriften tilsvarer gul støysone i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (se neste kapitel). 2.2 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomheter. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Kommuner bør ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdier gitt i tabellen under. Retningslinjen er ikke juridisk bindende før kommunene har nedfelt planbestemmelser i reguleringsplanen. Side 4 av 13

5 Tabell 2 viser støygrensene for gul og rød støysone i T-1442 for de støykilder som er aktuelle i denne planen. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjoner). Støykilde Gul sone Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støy-nivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db og L evening 45 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db og L evening 60 db Med impulslyd: L den 60 db og L evening 55 db Ekvivalentnivåene i Tabell 2 skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn). Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L night 55 db L AFmax 80 db Definisjoner Lden er A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 10 db / 5 db straffetillegg på natt / kveld. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "fast". Impuls er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under ett sekund, som for eksempel slag ved containerhåndtering, pigghammer, spuntslager eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjoner fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Side 5 av 13

6 2.2.2 Impuls og rentone (T-1442 og M-128) T-1442 gir følgende kommentar til impulslyd ved industri, havner og terminaler: "For industrier med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. ( ) De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker." Veilederen M-128 til retningslinje T-1442 sier følgende om impulsstøy: Impulser som skal vurderes må både være: 1. av rette type det vil si skarpe nok 2. kraftige nok i forhold til støy som ikke er impulsiv, og 3. mange nok Type impulser som kan regnes med, kan være: ryggevarslere pigghammer Kraftige nok kan illustreres ved at støynivået fra én impuls, angitt i LAF, er mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. Det skal her tas hensyn til både driftsstøy og bakgrunnsstøy. Mange nok kan finnes ved å telle type impulser som både er av rett type og kraftige nok. Antallet impulser skal vurderes som gjennomsnitt over en viss periode og ikke for den verste timen eller det verste døgnet. Veilederen, M-128, foreslår å telle impulser for de ca. 10 % mest støyende driftstimene i året og beregne gjennomsnitt antall impulser for disse. Er det da mer enn 10 impulser i gjennomsnitt per time, er det mange nok Flerkildeproblematikk Vurdering av flerkildeproblematikk er ikke beregnet. Støyvurderingen omfatter kun selve støybidraget fra Folefalla masseuttak. Trafikkmengden på Arendalsvegen er såpass liten at når det er drift i masseuttaket, er det denne støyen som dominerer lydbildet i området. Side 6 av 13

7 3 FORUTSETNINGER 3.1 Driftstider Vanlige arbeidstider for uttak av masse i Folefalla steinbrudd planlegges til å bli: Mandag-onsdag : kl Torsdag : kl Fredag-søndag : Fri Noen arbeidsdager blir lengre, kl Beregningene er gjennomført med driftstid kl I planfasen beskrives masseuttaket som uregelmessig drift, og følgende produksjon er forutsatt: - Rensking av løsmasse oppå fjellet innen boring og sprenging ukers borings- og sprengningsarbeid 1-2 ganger i året ukers knusing og kjøring av masser til lagringsbunker 1-2 ganger i året - Sporadisk utkjøring av masser på dagtid i perioder med pågående prosjekt av entreprenør med tillatelse til dette. - Årlig uttak estimeres til å være tonn 3.2 Utstyr og lyddata Området ryddes for løsmasse som graves bort før boring- og sprengningsarbeidet påbegynnes. Løsmassen kjøres bort med dumper til et lagringsområde vest for etappe 1 innenfor reguleringsområdet. Heretter bores og sprenges det, til en viss mengde masse er tilgjengelig. En gravemaskin håndterer massen, som fylles i et mobilt knuseverk. Dersom steinene er for store, minskes disse i størrelse ved å slippe de på en jernkule. Det betyr at pigging ikke er planlagt i området. De ferdigknuste massene kjøres til definerte lagringsområder med en hjullaster. Når det er behov for masse i forbindelse med prosjekter i området hentes dette med lastebiler som fylles av en hjullaster. Gravemaskinen og det mobile knuseverket flyttes kontinuerlig til der masser er tilgjengelige. Boring Lydeffekten som er lagt til grunn for boreriggen er leverandørdata for en Atlas D7 borerigg. Denne lydeffekten forekommer når det bores. Når boreriggen flyttes og ikke bore vil lydeffekten være mindre (motorstøy). Boreansvarlig har indikert at 4-5 timer per dag er effektiv boring. Resten av tiden er det flytting, påsett og avtaking av bor, matpauser, drivstoffylling, smøring av utstyr, vurdering/planlegging av boring. Det er forutsatt at boreriggen har motoren på i 2,5 time i tillegg til selve boringen. Knusing Knusing kommer til å foregå hele dagen og slås kun av i pausene. Gravemaskinen støyer mest ved håndtering av steinmasse. Driftstiden for gravemaskinen er fordelt likt mellom kjøring/flytting og steinhåndtering. For å ta høyde for at gravemaskinen ikke bare vil arbeide med steiner nede ved mobilknuseren, men trolig også litt opp i steinhaugen, er kildehøyden for gravemaskinen satt til å være 4 meter relativ terreng. Det er forutsatt 13 timer drift, for mobilknuser, gravemaskin og hjullaster. Side 7 av 13

8 Tabell 3 viser driftstider og lyddata som er lagt til grunn i beregningene. Tabell 3 - Støydata for støykildene i beregningsmodellen. Verdiene er basert på erfaringsdata fra Sinus' egen database, samt Veileder M-128. Kilde nr. Kildedata 1) Kilde LwA [dba] Kildehøyde Driftstid [min] Dag Kveld Natt kl kl kl a L/E Boring 127 1,5 m b E Borerigg: Kjøring og flytting av rigg 105 1,5 m E Mobilt knuseverk 121 2,0 m a E Gravemaskin inkl. steinhåndtering 113 4,0 m b E Gravemaskin: Kjøring og flytting av maskinen 106 4,0 m E Hjullaster inkl. håndtering av løsmasse 107 2,0 m Nordisk beregningsmetode Lastebil kjøring kjøringer per time 2 kjøringer per time ingen kjøring 1) L: leverandørtall E: M-128 og Sinus' erfaringstall. Lydeffekten ligger i det øvre sjiktet av det som finnes i erfaringsunderlaget (M-128 og Sinus). 3.3 Beregningsmetode Beregningene av støysonekartene er utført etter Nordisk Metode for industristøy med programmet Cadna/A versjon Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på digitalt kart fra oppdragsgiver. Beregningsmetoden regner med medvindsforhold (3 m/s vindhastighet) og absorpsjon fra mark. Videre tar metoden hensyn til luftabsorpsjon og skjermingseffekter fra terreng, bygninger og eventuelle voller/støyskjermer. Alle resultater er gitt som innfallende lydtrykknivå, dvs. innenfor 5 meter av "egen" fasade er det ingen refleksjoner fra "egen" bygning. Over 8 meter fra "egen" fasade er refleksjoner inkludert. Mellom 5 og 8 meter er det interpolert fra ingen refleksjon til full refleksjon. Side 8 av 13

9 Følgende parametere er benyttet i beregningene: - Lydabsorpsjon terreng utenfor massetak 1 (myk mark) - Lydabsorpsjon terreng inne i massetak 0,3 - Lydabsorpsjon vannoverflate, veier 0 (hard mark) - Lydabsorpsjon, tak - bygninger 0,21 (vanlig reflekterende) - Antall refleksjoner 2 - Gridoppløsning, støysonekart 5 x 5 m - Beregningshøyde, støysonekart 4 m (relativt terreng) Grenseverdiene i Forurensningsforskriften tilsvarer gul støysone i T Vedleggene viser støysonekart med ulike farger for definerte intervall som vist i tabellen under: Farge Grense Forklaring < 40 db stille områder som definert i T < 50 db hvit sone 50 < 55 db grå sone 55 < 60 db nedre gul støysone 60 < 65 db øvre gul støysone 65 < 70 db nedre rød støysone 70 db øvre rød støysone Boliger i grå, hvit og grønn sone tilfredsstiller gjeldende støykrav Vurdering av impuls-grenseverdi Håndtering av steinmasse er typisk hendelser med maksimalnivå over en lengre periode og er ikke definert til å gi impulsstøy. Det skal ikke benyttes pigghammer i driften. Støygrensene er derfor ikke skjerpet. Side 9 av 13

10 4 RESULTATER Det er vanskelig å kartlegge alle støysituasjonene, da utstyr flyttes rundt og tilpasses fremdriften. Plasseringene av utstyret i beregningene er derfor valgt ut fra der det antas å være minst skjermet og dermed gi høyest støynivå i omgivelsene. Anleggseier har definert 4 etapper. Vi (Sinus) har inndelt etappene i undersituasjoner A, B og C for å vise aktuelle støyende aktiviteter: A. Boringaktivitet B. Knusingaktivitet C. Henting av masse Trafikk på området ved henting av masse er tatt med i alle beregningssituasjoner. Avskraping av fjell er ikke tatt med som egen situasjon i vedleggene. Aktiviteten foregår i samme område som boring, men antas å ha mindre lydeffekt enn boring (tilsvarende kilde 3a), slik at støynivået i omgivelsene er lavere enn for boring, se figuren under. Figur 2 - Avskrapning av løsmasse (13 timers driftstid, Lw=113 dba, støynivå i 4 m høyde). Det er beregnet døgnvektet ekvivalentnivå (Lden) for de verste døgnene (mest støyende aktiviteter). De ulike beregningssituasjonene er vist i vedlegg 2-5. Støykildene som inngår i hver situasjon er angitt på vedleggene. Vedlegg 1 viser reguleringsområdet, med de ulike etappene og innledende plassering av knuser og lagringsområder. Side 10 av 13

11 4.1 Etappe 1 (Vedlegg 2A og 2B) Etappe 1 er allerede påbegynt, dvs. at en del av det nordlige terrenget allerede er tatt bort. Boring (Vedlegg 2A) Beregningene viser at ved boring vil gul støysone strekke seg ca. 400 meter ut fra boreriggen mot nord, øst og sør. Mot vest begrenser terrenget utstrekningen av støysonene. En enkelt hytte nord for området vil ligge på grensen til gul støysone ved boring. Knusing (Vedlegg 2B) Beregningene viser at når masse knuses, vil bruddkanten gi god skjerming mot vest, sør og øst. Mot nord strekker støysonene seg ca. 400 m. Tidligere nevnt hytte vil også i denne situasjonen ligge på kanten av gul støysone. 4.2 Etappe 2 (Vedlegg 3A, 3B og 3C) Etappe 2 går inn i det nye området fra nordøst, og tar ut masse mot sørvest. Boring (Vedlegg 3A) Beregningene viser at støyen fra boreriggen sprer seg mest mot nord, øst og sørøstlig retning. Gul støysone strekker seg ca. 400 meter fra boreriggen. En hytte sør for området plassert mellom Fv42 og Bjorvatn vil ligge i gul støysone. Boliger vest for området vil være skjermet av terrenget. Knusing (Vedlegg 3B) Når det knuses masse i etappe 2, vil utstyret stå lavere enn boreriggen og derfor være bedre skjermet. Støysonene strekker seg ca. 300 meter ut fra plasseringen av utstyret. I startfasen er plasseringen av utstyret viktig, dvs. at plasseres det nærme den interne veien, vil hytta mot sør havne i støysonene. Plasseres utstyret nærmere etappe 2, vil eksisterende terreng gi skjerming. Henting av masse (Vedlegg 3C) Når boring og knusing av et område er ferdig, vil det fortsatt være dager med aktivitet i området. Lagret masser hentes og vedlegg 3C viser den mest uskjermede situasjon av denne aktiviteten. Etter hvert lagres massene mest sannsynlig lengre inne i etappe 2. Situasjonen vil ikke være nær så støyende som ved boring og knusing. Ingen av boligene/fritidsboligene vil ligge i støysonene. Side 11 av 13

12 4.3 Etappe 3 (Vedlegg 4A og 4B) Boring (Vedlegg 4A) Når det startes på boring i etappe 3 vil boreriggen stå mer uskjermet i forhold til boliger/fritidsboliger mot vest, men de vil likevel ligge utenfor støysonene. Gul støysone vil strekke seg ca. 400 meter mot sør og vest. Hytta mot sør vil i noen situasjoner havne i gul støysone. Det avhenger av plasseringen av boreriggen. Knusing (Vedlegg 4B) Beregningene viser at støy fra knusing og flytting av masser vil ligge godt skjermet bak terrenget mot vest og sør. Når mobilknuser står i den nordlige delen av etappe 2, vil det være mindre skjerming mot øst. Ingen boliger/fritidsboliger vil ligge i støysonene i denne situasjonen. 4.4 Etappe 4 (Vedlegg 5A og 5B) Boring (Vedlegg 5A) Beregningene viser at boring i den siste etappen vil være den støysituasjon som er verst. I denne etappen bores det på de høyeste fjelltoppene, og det er dermed lite skjerming av utstyret. Hytta mot sør er den eneste som havner i støysonene. Forurensningsforskriftens krav gjelder for mest støyutsatte fasade ved bolig/fritidsbolig, men det kan nevnes at støynivået på bakkenivå sør for hytta vil være lavere. Figuren under viser beregning i 2 m høyde og at det vil være en skjermet sone mot sør hvor støynivået er under Lden 55 db. Knusing (Vedlegg 5B) I dette stadiet er mye av terrenget tatt bort og plasseringen av utstyr i forhold til skjermende terreng/materialehauger vil ha mye å si. Beregningssituasjonen i vedlegg 5B viser at ved å plassere mobilknuser og gravemaskin nærme bruddkant/sprengt masse kan skjerming fra terreng mot hytta sør for området oppnås. Masse må tas ut fra nord mot sør, slik at bruddkanten mot hytta er beholdt lengst mulig. Side 12 av 13

13 5 VURDERINGER Ei hytte nord for området vil ligge på kanten til gul støysone når det jobbes med etappe 1. Ei hytte sør for området vil havne inn i gul støysone fra masseuttaket i flere av driftssituasjonene (etappe 2-4). For å tilfredsstille grensene i Forurensningsforskriften må det gjøres støydempende tiltak, som f.eks.: - Velge en "støysvak" type borerigg. - Bruke avskrapede løsmasser fra rensking av fjell som "støyvoller" rundt boreriggen. - Kortere driftstider. Halvering av driftstiden (på en dag) vil typisk kunne redusere døgnvektet ekvivalentnivå (Lden) med 3 db. (Tiltaket vil dog øke antall dager med drift) - Alt utstyr må plasseres med tanke på skjerming av støy til omgivelsene, dvs. så tett som mulig på bruddkanter/terreng. - Det bør være tett dialog med hytteeier som utsettes for mest støy slik at driften kan planlegges i forhold til når hytta brukes. - Varsling til naboer når det skal foregå boring og sprenging. Ved å velge en mer støysvak borerigg, kan det trolig oppnås 5-7 db redusert støynivå til omgivelsene. Dette vil bety at også hytta mot sør vil være utenfor støysonene i de fleste (alle beregnede) boresituasjoner. Andre boliger/fritidsboliger mot øst og vest vil alle være utenfor støysonene for de situasjonene som er beregnet. Hytta sør for området, vil trolig ikke være i bruk hele tiden og som oftest kun i helger. Masseuttaket har kun drift på hverdager (mandag-torsdag) og har ikke drift i ferier. Grenseverdiene i Forurensningsforskriften bør da kunne fravikes når driften foregår i perioder der hyttenabo ikke er tilstede. Ved å ha en tett dialog mellom masseuttaket og hytteeier, kan driften, og spesielt boreaktiviteter, planlegges i de perioder hvor hyttenabo ikke er på hytta. Lden-verdien er en gjennomsnittsverdi over en 24 timers periode (inkl. strafftillegg for kveldsarbeid). Støynivå i selve driftsperioden vil være høyere. Kravene stilles til Lden-verdi. Side 13 av 13