LISMAJOK MASSEUTTAK STØYKARTLEGGING

Transkript

1 Oppdragsgiver Rapporttype Reguleringsplan LISMAJOK MASSEUTTAK STØYKARTLEGGING

2 STØYKARTLEGGING 2 (18) LISMAJOK MASSEUTTAK STØYKARTLEGGING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Lismajok massetak Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Støykartlegging Lismajok masseuttak Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Trond Sørgjerd Kontrollert av Jørgen Grythe Godkjent av Trond Sørgjerd Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYKARTLEGGING 3 (18) INNHOLD 1. INNLEDNING MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGER r Driftstid og andre forhold Metode Resultater VURDERINGER FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversikt med uttaksgrenser... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter og veiledere... 5 Figur 3 Illustrasjonsfoto knuseverk og anleggsmaskiner... 6 Figur 4 Ekvivalent støynivå (L eq,t ) masseuttak i driftstid... 8 Figur 5 Vektet døgnmidlet støynivå (L den ) masseuttak driftsperiode... 8 Figur 6 Årsmidlet støynivå (L den ) masseuttak med drift juni-oktober... 9 Figur 7 Trafikkstøy 2012(L den )... 9 Figur 8 Samlet ekvivalent støynivå ( Leq,T ) fra masseuttak og vegtrafikk Figur 9 Samlet vektet, døgnmidlet støynivå (L den ) fra masseuttak og vegtrafikk10 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 2 Kildedata masseuttak... 6 Tabell 3 Inngangsdata for trafikkstøy... 6 VEDLEGG X001 Ekvivalent støynivå driftstid(l paeq,07-17 ) X002 Vektet midlet støynivå i driftsperioden(l den juni-oktober ) X003 Vektet årsmidlet støynivå (L den ) X004 Trafikkstøy(L den ) X005 Ekvivalent sumstøy driftstid(l paeq,07-17 ) X006 Vektet midlet støynivå driftsperioden(l den juni-oktober ) Ramboll

4 4 (18) STØYKARTLEGGING 1. INNLEDNING Rambøll har på vegne av Industri AS gjort en støyfaglig vurdering av Lismajok massetak i Tana kommune. Det er også beregnet støy fra E6 som går like ved massetaket. I rapporten presenteres resultater i form av støysonekart. Rapporten avsluttes med vurderinger som bør vektlegges i reguleringsplan for området. Figur 1 Oversikt med uttaksgrenser Rambøll

5 STØYKARTLEGGING 5 (18) 2. MYNDIGHETSKRAV LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter og veiledere Ved etablering av støyfølsom virksomhet i støyutsatte områder eller ny støyende virksomhet, benyttes Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og tilhørende veileder TA2115. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Boliger regnes som støyfølsom bebyggelse. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Industri Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF 65 L den 55 L night, 80 L 5AF L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Ramboll

6 6 (18) STØYKARTLEGGING 3. BEREGNINGER 3.1 r Det er av oppdragsgiver oppgitt at massetaket betjenes av maskiner gitt i Tabell 2. Da det ikke er opplyst om lydeffekt for maskinene som betjener massetaket, er det benyttet typiske verdier basert på egne målinger, leverandørdata og målinger fra andre konsulentselskaper for tilsvarende maskiner. Tabell 2 Kildedata masseuttak Kilde Knuseverk Mobilt finknuseverk Lydeffektnivå L wa(db) 120 dba 120 dba 2 Hjullastere 2*113dBA Mobilt sikteverk Asfaltverk Hjullaster Samlet lydeffektnivå 114 dba 110 dba 113 dba 125dBA Årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrense er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Det ligger ikke inne tungtrafikkandel. Standard benyttes 10 % på europaveier. For å ta høyde for massetransport er denne økt til 15 % i beregningene. Tabell 3 Inngangsdata for trafikkstøy Veglinje ÅDT Andel tunge % Fartsbegrensning E km/t Figur 3 Illustrasjonsfoto knuseverk og anleggsmaskiner Rambøll

7 STØYKARTLEGGING 7 (18) 3.2 Driftstid og andre forhold Det er opplyst at det er drift i tidsrommet kl. 07:00-17:00 i perioden 1. juni til ut september/oktober. Beregningene er gjort med antakelse om full drift av alle maskiner i driftsperioden. En halvering i effektiv driftstid vil medføre en reduksjon av støynivå med 3 db. Det er antatt at det ikke i særlig grad brukes pigghammer, fjellbor eller annet utstyr som genererer støy som faller innfor kategorien impulslyd eller rentoner. Støysoner beregnes derfor uten skjerpelser. 3.3 Metode Beregningene er utført i SoundPLAN v7.1 i henhold til Nordisk beregningsmetode(1996). Det er benyttet en 3D digital kartmodell. Sonekart er beregnet med 1. ordens refleksjoner og 10 meter oppløsning i en høyde 4 meter over bakken. Terrenget er i beregningen satt som hard, reflekterende mark i masseuttaket, vegbanen og elva. Ellers mykt absorberende terreng. ne er i beregningene modellert som arealkilder. Dette vil gi et representativt støybilde for hele driftstiden til masseuttaket. Momentant støynivå vil variere gjennom driftsperioden med plassering av knuseverk og ikke minst atmosfæriske forhold. Ramboll

8 8 (18) STØYKARTLEGGING 3.4 Resultater Figur 4 Ekvivalent støynivå (L eq,t) masseuttak i driftstid 0/1 /0 1 2 /1/ /6 0/0 12 /1/ /9 7/0 12 /8 5/0 12 /5 7/0 Støynivå L eq,07-17 db(a) 0/ 1/0 X001 Ekvivalent støynivå i driftstid 0Dato: Figur 5 Vektet, døgnmidlet støynivå (L den) masseuttak driftsperiode 0/1 /0 1 2 /1/ /6 0/0 12 /1/ 33 0/ 1/0 12 /9 7/0 12 /8 5/0 12 /5 7/0 Støynivå L den db(a) X002 Lden driftsperiode 0Dato: Rambøll

9 STØYKARTLEGGING 9 (18) Figur 6 Årsmidlet, vektet støynivå (L den) masseuttak med drift juni-oktober 0/1 /0 1 2/ 20 6/ 0 0/ 1/0 0/1 /0 12/1/30 12 /1 /34 0/ 1/0 0/1 /0 12/60/0 12/1/33 12 /1 /58 1 2/ 15 5/ 0 12/97/0 12 /8 5/0 12 /5 7/0 Støynivå L den db(a) 0 /1/0 X003 Lden årsmidlet med drift juni-oktober 0Dato: Figur 7 Trafikkstøy (L den) 0 /1/0 0/ 1/0 12/1/30 0 /1/0 0/1 /0 12/60/0 12/1/33 12 /1 /58 0/ 1/0 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L den db(a) X004 Trafikkstøy Dato: Ramboll

10 10 (18) STØYKARTLEGGING Figur 8 Samlet ekvivalent støynivå ( Leq,T) fra masseuttak og vegtrafikk 0/1 /0 1 2 /1/ /6 0/0 12 /1/ /9 7/0 12 /8 5/0 12 /5 7/0 Støynivå L paeq db(a) 0/ 1/0 X005 Leq driftsperiode+vegstøy 0Dato: Figur 9 Samlet vektet, døgnmidlet støynivå (L den) fra masseuttak og vegtrafikk 0/1 /0 1 2 /1/ /6 0/0 12 /1/ 33 0/ 1/0 12 /9 7/0 12 /8 5/0 12 /5 7/0 Støynivå L den db(a) X006 Lden driftsperiode+vegstøy 0Dato: Rambøll

11 STØYKARTLEGGING 11 (18) 4. VURDERINGER I støyretningslinjen T-1442 er det ikke for industri gitt eksplisitte støygrenser på dagtid, kun vektet døgnmidlet støynivå(l den ). Uten drift på kveld og natt vil støynivået på dagen kunne være over 55 db, men allikevel gi L den -verdier som tilfredsstiller anbefalte grenseverdier. I reguleringsarbeidet kan det være aktuelt å skjelne til grenseverdier for langvarige anleggsarbeider(l paeq,07-19 =55dB).. Dette vil gi en større buffersone rundt masseuttaket som ikke bør brukes til boliger, skoler, barnehager eller annen støyfølsom bebyggelse. Dette kan være suboptimalt med tanke på arealutnyttelse, men i tråd med Miljø- og helsedepartementets målsetninger om å redusere den generelle støybelastningen i befolkningen. Det må også tas hensyn til andre støykilder, i dette tilfellet E6. Figur 8 og 9(vedlegg 5 og 6), som viser sumstøy bør derfor legges til grunn i planarbeidet. Ramboll

12 12 (18) STØYKARTLEGGING VEDLEGG Rambøll

13 12/1/30 12/60/0 12/1/33 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L eq,07-17 db(a) X001 Ekvivalent støynivå i driftstid Dato:

14 12/1/30 12/60/0 12/1/33 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L den db(a) X002 Lden driftsperiode Dato:

15 12/1/30 12/60/0 12/1/33 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L eq,07-17 db(a) X003 Årsmidlet støynivå med drift juni-oktober Dato:

16 12/1/30 12/60/0 12/1/33 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L den db(a) X004 Trafikkstøy 2012 Dato:

17 12/1/30 12/60/0 12/1/33 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L paeq db(a) X005 Leq driftsperiode+vegstøy Dato:

18 12/1/30 12/60/0 12/1/33 12/97/0 12/85/0 12/57/0 Støynivå L den db(a) X006 Lden driftsperiode+vegstøy Dato: