Franzefoss Pukk AS. Støysonekart Steinskogen pukkverk

Transkript

1 Franzefoss Pukk AS Støysonekart Steinskogen pukkverk

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Franzefoss Pukk AS Støysonekart Steinskogen pukkverk Sammendrag: Det er utført beregning av støy fra Steinskogen pukkverk i Bærum. Grenseverdier for støyutslipp fra pukkverk er definert i forurensningsforskriften og i T Grenseverdi uten impulslyd (L den 55 db) er lagt til grunn. Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde, og støynivå ved fasader av boliger. Beregningene viser at det ikke er noen overskridelser av grenseverdi ved fasader. Ved tre boliger går gul støysone inn på tomta, og det er mulig at lydnivå er over grenseverdi på uteplass ved disse boligene. Franzefoss planlegger å flytte all produksjon opp i dagbruddet i løpet av få år. Dette vil føre til en markant bedring av støysituasjonen Sidemannskontroll utført Kilder flyttet, ny prognosesituasjon Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Per Waagø Kontrollert av: Pål Szilvay Oppdragsansvarlig / avd.: Eivind Thoresen Skarpaas Akustikk / støy / vibrasjoner Sign.: Oppdragsleder / avd.: Per Waagø Akustikk / støy / vibrasjoner

3 Innhold 1 Bakgrunn Grenseverdier Forurensningsforskriften T Definisjoner Beregningsforutsetninger Beregningsmetode Plassering av lydkilder og lydeffektnivåer Driftstider Trafikk på innkjørselsvei Beregningsresultater og vurderinger... 6 Vedleggsliste Vedlegg 1: Støysonekart for dagens situasjon Vedlegg 2: Støysonekart for prognosesituasjon 1 Vedlegg 2: Støysonekart for prognosesituasjon 2 i

4 1

5 1 Bakgrunn Sweco AS har på oppdrag fra Franzefoss Pukk AS utført beregning av støy fra Steinskogen pukkverk i Bærum kommune. Hensikten med beregningene er å sammenligne støynivå med grenseverdier i forurensningsforskriften og T Franzefoss har fått pålegg fra Bærum kommune om å utføre støykartlegging i henhold til T Grenseverdier 2.1 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. I 30-7 er det spesifisert grenseverdier for høyeste tillatte bidrag til støynivå ved boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager. Grenseverdiene er gjengitt i tabell 1. Tabell 1: Høyeste grenseverdier for støynivå ved mest støyutsatte fasade (frittfeltsverdier). Tidsrom Støyindikator Uten impulslyd Grenseverdi Mandag fredag L den 55 db 50 db Kveld (kl ) L evening 50 db 45 db Lørdag L den 50 db 45 db Søn-/ helligdager L den 45 db 40 db Natt (kl ) L night 45 db 40 db L AFmax 60 db Med impulslyd L den, L night og L evening skal etter forurensningsforskriften beregnes som døgnmiddel. 2.2 T-1442 I Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er det definert kriterier for inndeling i en rød og en gul støysone. Støysonene skal benyttes ved arealplanlegging, og angir et områdes egnethet for støyfølsom bebyggelse. Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Her skal etablering av ny støyfølsom bebyggelse unngås. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydforhold. Relevante kriterier for inndeling i rød og gul sone er vist i tabell 2. 1

6 Tabell 2: Kriterier (nedre grense) for soneinndeling etter T Alle tall er frittfeltverdier i db. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: 65 L den Med impulslyd: 60 L den 55 L night, 80 L 5AF L den skal i følge T-1442 normalt beregnes som gjennomsnitt over et år. Men dersom det finnes juridisk bindende krav til midlingstid for virksomheten, skal disse benyttes også ved beregning av støysoner (i følge veileder til T-1442, TA-2115). Dermed skal midlingstiden i forurensningsforskriften legges til grunn, og L den må beregnes som gjennomsnitt over et driftsdøgn. Variasjoner gjennom året skal dermed ikke tas hensyn til. Nedre grense for gul sone samsvarer altså med grenseverdi for L den i forurensningsforskriften. 2.3 Definisjoner Ekvivalent lydnivå er det gjennomsnittlige lydnivået for varierende støy over en viss tidsperiode. L night er A-veid ekvivalent lydnivå for 8 timers nattperiode (kl ). L evening er A-veid ekvivalent lydnivå for 4 timers kveldsperiode (kl ). L den (day evening night) er A-veid ekvivalent lydnivå for hele døgnet, der det medregnes et tillegg for støy om kvelden (kl ) og natta (kl ) på henholdsvis 5 db og 10 db. L AFmax er det maksimale A-veide nivået målt med tidskonstant Fast. L 5AF er det A-veide maksimalnivå målt med tidskonstant fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en periode. Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. De strengeste grenseverdiene for ekvivalentnivåene skal benyttes når impulslyd opptrer hyppigere enn 10 ganger per time. 2

7 3 Beregningsforutsetninger 3.1 Beregningsmetode Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for industristøy med programmet CadnaA, versjon 4.1. Trafikk på området er beregnet etter nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er benyttet digital terrengmodell med 1 meters koter i beregningene, på støysonekartene er imidlertid bare 5-meterskoter vist. Terrenget i dagbruddet er modellert etter driftsplan. Det er antatt en generell markabsorpsjon på 1 (myk mark). Bygninger er antatt reflekterende med absorpsjonsfaktor 0,21. I selve bruddet er det antatt markabsorpsjon på 0 (hard mark). I beregningene er det tatt hensyn til 1. ordens refleksjoner. Støysonekart er beregnet i 4 meters høyde i et rutenett med 5 meters oppløsning. Det er også beregnet lydnivå ved fasade på all støyfølsom bebyggelse. Bygningstyper er hentet ut av kartgrunnlag. 3.2 Plassering av lydkilder og lydeffektnivåer Plassering av lydkilder med tilhørende lydeffektnivåer slik de er forutsatt i beregningene er vist i figur 1. Lydeffektnivåer er dels hentet fra kildemålinger, dels fra erfaringsdata fra lignende anlegg og fra TA Plassering av støykilder, som hjullaster, boring og hvor pigging foregår, forandres etter hvor man tar ut masse. Terrenget i dagbruddet endres etter hvert som masse tas ut. Skjermingseffekten i dagbruddet vil bli bedre etter hvert som man tar ut mer masse. Det er gjort beregning for dagens situasjon og for to prognosesituasjoner. Dagens situasjon gjenspeiler en typisk driftssituasjon ved anlegget i dag. I den første prognosesituasjonen er det antatt at uttak av masse foregår lengst øst i bruddet. I dag foregår grovknusing under jorden. Stein tippes derfor ned i en sjakt for transport til grovknuser. Finknusere er innebygde og plassert sør for dagbruddet. Det er planer om å flytte all produksjon opp i dagbruddet i løpet av noen få år. Som prognosesituasjon nummer 2 er det derfor gjort en beregning der alle knusere er flyttet opp i dagbruddet, og produksjon nede ved veien har opphørt. Denne prognosesituasjonen antas å være representativ for år 2025, som er anbefalt prognosehorisont i pålegg om beregninger gitt av Bærum kommune. 3

8 Figur 1: Lydkilder, deres lydeffektnivå og hvilke situasjoner de inngår i. 3.3 Driftstider Det er tatt utgangspunkt i et døgn med normalt høy aktivitet. Anlegget er i drift mandager til torsdager klokken 0630 til 1800 og fredager klokken 0630 til Driftstider omregnet til minutter per døgn fordelt på dag-, kveld- og nattperiode er vist i tabell 3. Det er antatt at boring og pigging foregår i 8 timer, mens øvrig aktivitet foregår i hele tidsrommet anlegget er i drift. Varighet av tipping av stein ned i sjakt til underjordisk knuser er estimert som følger: tonn masser i året, fordelt på 20 tonn og 240 driftsdøgn gir 104 lass pr døgn. Målingen som ligger til grunn for lydeffektnivået som er benyttet for denne aktiviteten, varte i 42 sekunder. 4

9 Tabell 3: Driftstider Lydkilde Driftstid, min. / døgn Dag (07-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) Pigging og boring Øvrig produksjon Tipping av stein Trafikk på innkjørselsvei Trafikk på innkjørselsveien til anlegget er også tatt med i beregningen. Det er anslått 270 kjøretøyspasseringer per døgn anlegget er i drift (hvert kjøretøy er telt både ved inn- og utkjøring). Dette tallet framkommer som følger: Produksjonen er på omlag tonn i året. I tillegg produseres det tonn betong på betongfabrikken. Betongfabrikken får også kjørt inn tonn sand og tonn sement i året. Det er antatt at et kjøretøy frakter 20 tonn i gjennomsnitt. Det vil si at om lag tunge kjøretøyer kjører ut og inn av området hvert år. Det er derfor i beregningene forutsatt 275 kjøretøyspasseringer på innkjørselsveien i døgnet i gjennomsnitt. Omregnet til kjøretøy per time blir dette 21,9 kjøretøy / time i dagperioden og 1,5 kjøretøy / time i nattperioden. Hastighet er anslått til 30 km/t. 5

10 4 Beregningsresultater og vurderinger Støysonekart for dagens situasjon (pigging og boring lengst sør i uttaksområdet) og prognosesituasjon (pigging og boring lengst øst i uttaksområdet) er vedlagt. Dominerende støykilder ved støyfølsom bebyggelse er støykildene ved innkjørsel. Her antas det at impulslyd ikke opptrer hyppigere enn 10 ganger per time. Grenseverdi uten impulslyd (L den 55 db) er derfor lagt til grunn. I selve dagbruddet opptrer impulslyd med tilstrekkelig hyppighet, fordi det her foregår boring og pigging og opplasting av større steiner. Støy herfra er imidlertid ikke dominerende ved boligbebyggelse. Støynivå over grenseverdi for støy med impulslyd (L den 50 db) er også vist i støysonekartene, med grå farge. For hytta rett øst for uttaksområdet, som er nærmeste bolig / hytte til dagbruddet der man må anta at impulslyd er dominerende, beregnes det ikke lydnivå over L den 50 db. Det er ikke aktivitet ved anlegget i kveldsperioden eller i helgene. Grenseverdiene for disse periodene fra forurensningsforskriften er derfor ikke relevante. Den første halvtimen med drift hver morgen er en del av nattperioden etter definisjonene i T-1442 og forurensningsforskriften. L night blir imidlertid ikke dimensjonerende, og støysonekart for denne indikatoren er derfor ikke vist. Det er beregnet lydnivå ved fasader (frittfelt L den ) av støyfølsom bebyggelse. Ingen bygninger har lydnivå over grenseverdi L den 55 db ved fasade. Ved tre boliger går gul sone inn på tomta, og det er mulig at disse har uteplass med lydnivå fra pukkverket over grenseverdi. 7 boliger har lydnivå over L den 50 db, alle disse ligger sør for anlegget der det er antatt at impulslyd ikke er dominerende. Når produksjonen flyttes opp i dagbruddet vil støynivå ved boligbebyggelse minke betydelig. 6