Mal handlingsplaner, Sammenstilling av handlingsplan mot støy for Stavanger havn

Transkript

1 Sammenstilling av handlingsplan mot støy for Stavanger havn

2 Forord Forord til denne malen: Denne malen er utarbeidet av Klif, med innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten i Oslo kommune og ressursgruppa under strategisk støykartlegging. Malen tar utgangspunkt i minstekravene til handlingsplanene og oppbyggingen av Oslo kommunes handlingsplan for Malen kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med handlingsplaner og det er valgfritt om man ønsker å bruke denne. Kravet til strategisk kartlegging av støy og til utarbeidelse av handlingsplaner etter forurensningsforskriftens kapittel 5 har sitt opphav i EUs støydirektiv (2002/49/EC, også kjent som END) 1. Direktivet er implementert i norsk regelverk gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Det skal kartlegges utendørs støy fra anlegg i byområder med mer enn innbyggere og støy fra flere samferdselsanlegg, som spesifisert i forurensningsforskriften. Det er den enkelte anleggseier som er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen og utarbeide handlingsplaner fra sine anlegg. Handlingsplanene skal være ferdige senest ett år etter kartleggingen er ferdig og sendes til Fylkesmannen for godkjenning (innen 30.juni 2013). Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har ansvaret for å rapportere resultatene fra kartleggingen og handlingsplanene til EU 2 (innen 30.desember 2013). Dokumentene kan utarbeides på norsk. Hver av de kartleggingspliktige kommunene er ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene i sin kommune. Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Avinor skal sammenstille én handlingsplan for støy fra sine anlegg (utenfor byområdene). I hvert byområde med over innbyggere er kommunen med flest innbyggere ansvarlig for å sammenstille handlingsplanene. Det skal utarbeides egne handlingsplaner for hver kommune som inngår byområdet. Dette betyr at koordinerende kommune har ansvaret for å sammenstille alle handlingsplanene fra byområdet i ett dokument og koordinere arbeidet med å utarbeide en felles innledning for hele byområdet samt en felles konklusjon dersom dette er hensiktsmessig. Anleggseier står fritt til å inkludere mer enn det som står beskrevet som minimumskrav til handlingsplanene i vedlegg 3 til forurensningsforskriftens kapittel 5. Minimumskravene er presentert i tekstboks under respektive avsnitt. Utfyllende informasjon og forslag basert på veiledninger for beste praksis følger i noen av avsnittene. Veiledninger utarbeidet under END for beste praksis i arbeidet med lokale handlingsplaner finnes her: SILENCE: Q-city (Action Plan "template"): 1 Mer om EUs støydirektiv: 2 Hva skal rapporteres til EU?

3 Innhold Mal handlingsplaner,

4 2.3 Resultater av støykartleggingen (sammendrag) Stavangerregionen Havn IKS har en omfattende havneaktivitet som inkluderer både offentlige og private havneavsnitt og kaier i regionen. Stavanger-regionen omfatter i denne sammenheng havner i følgende kommuner: Stavanger, Sola, Rennesøy og Randaberg. Handlingsplanen mot støy omfatter i denne sammenheng til de offentlige havnene dvs Stavanger Indre Havn og Mekjarvik Havn i Randaberg. Støyberegningene er gjort på grunnlag av støymålinger på et utvalg av båter som har ligget til kai i Det er valgt å fokusere på båter som normalt forventes å ligge til kai med hjelpemotor i drift. Dette gjelder i hovedsak supplybåter og andre offshorefartøyer, samt cruisebåter og fraktebåter / slepebåter. Beregningene av Lden viser samlet: Ingen av boenhetene har støynivå Lden over 65 db (rød sone) 35 boenheter (88 personer) har støynivå Lden mellom db (orange sone) 304 boenheter (760 personer) har støynivå Lden mellom db (gul sone) 339 boenheter (848 personer) har støynivå Lden mellom db (grønn sone) Beregningene av Lnight viser samlet: Ingen av boenhetene har støynivå Lnight over 65 db (rød sone) Ingen har støynivå Lnight mellom db (orange sone) 10 boenheter (25 personer) har støynivå Lnight mellom db (gul sone) 197 boenheter (493 personer) har støynivå Lnight mellom db (grønn sone) Den strategiske støykartleggingen som Stavangerregionen Havn IKS (SRH) har fått gjennomført ved sine kaianlegg, viser at boligområder i tilknytning til Stavanger Sentrum pr i dag er de områdene som er mest utsatt for havnestøy. Dette gjelder boligområder i nærheten av Vågen og Bekhuskaien. Kartleggingen viser at støy fra båter i første rekke er en utfordring på dagtid i deler av Stavanger Sentrum. Mekjarvik har ikke registrert støy over 50 db og er således ikke støyutsatt. Boligområdene rundt Siriskjær (Stavanger Øst) er ikke tatt med i kartleggingen ettersom det er fattet vedtak om opphør av dette kaianlegget innen nær fremtid. 2.4 Vurdering og påvisning av støyproblemer Støyberegningene er gjort på grunnlag av støymålinger på et utvalg av båter som har ligget til kai i Det er valgt å fokusere på båter som normalt forventes å ligge til kai med hjelpemotor i drift. Dette gjelder i hovedsak supplybåter og andre offshorefartøyer, samt cruisebåter og fraktebåter / slepebåter. Det er støy fra denne typen båter som er hovedgrunn til klager på støy fra havneaktiviteter. I tillegg er støy i forbindelse med tankspyling medtatt. Følgende støykilder knyttet til havnen er ikke medtatt i beregningene: Truckkjøring og annen sporadisk aktivitet på havneområdene. Veitrafikk. Hurtigbåter, ferjer og annen sporadisk støy fra sjøgående fartøy. Diverse arrangementer (volleyball, festivaler, etc).

5 Støykartleggingene viser at ingen boenheter er utsatt for støy over 65 db (rød sone), hverken på dag eller natt. Det er beregnet at 35 boenheter eller 88 personer er utsatt for støy på dagtid i intervallet db (oransje sone). Støy knyttet til havneaktivitet har ofte et betydelig mer impulspreget innhold enn annen støy og støyen kan også være mer påtrengende enn veitrafikkstøy med samme styrkenivå. Klager på støy er ofte rettet mot høy kvelds- eller natteaktivitet på containerterminalen eller støy fra skip ved kai. Ofte kommer klagene i perioder om sommeren med varmt vær når naboene ønsker å oppholde seg ute eller sove med åpent vindu. Områder i nærheten av havnene i Stavanger Sentrum er delvis preget av gammel boligbebyggelse i tillegg til at områdene er populære utbyggingsområder for nye boliger. I en aktiv havn vil det lett oppstå konflikt mellom boforhold og havneaktiviteter, særlig rundt anlegg med drift på natt. Havneaktiviteten ved Stavanger indre havn er i svært liten grad relatert til aktiviteter om natten, og båtene oppfordres til å ha minst mulig aktiviteter på denne tiden. Det er de sisteårene kun sporadiske anløp etter kl Kartleggingen viser også at det er registrert et relativt lite omfang av sjenerende støy fra havnene om natten. Stavangerregionen Havn vil imidlertid følge med utviklingen også på dette felt med tiltak som kan redusere støyen også om natten. Fartøyene har pålegg om å slukke alle unødvendige lyskilder som kan virke forstyrrende om natten. Ved sjenerende støy fra skipene gis også pålegg om å snu slik at ventilstøy vender bort fra bebyggelsen. Havnen har kartlagt skip som erfaringsmessig er støyende, på grunn av eldre motorer eller på grunn av aktiviteten som foregår ved kai er av støyende karakter. Denne typen båter er en bevisst på å tilvise kaiplass som ligger lengst mulig unna boligbebyggelsen. Det legges også vekt på at båter som skal tidlig fra kai legges til kai på en måte som gjør det enkelt å legge fra. Bruk av høyttaler anlegg fra i særlig grad cruiseskip kan virke støyende for boliger i nærheten av havnen. SRH er ved anløpene i kontakt med skipene og agentene for å oppfordre til minst mulig bruk av høyttaleranleggene. Det er i liten grad godshåndtering i tilknytning til havneaktiviteten ved Stavanger Sentrum ettersom det meste er flyttet til Risavika havn. Stavangerregionen Havn har således gjennomført de viktigste tiltakene som reduserer støy gjennom denne flyttingen. Supplybåter og offshorefartøy som legger til ved Stavanger Indre Havn får tilført forsyninger og gjort enkle reparasjoner som f.eks. kalibrering av navigasjonsutstyr aktiviteter som i liten grad er støyende ut over det som vanlig trafikkstøy genererer. Utviklingen går i retning av mindre støyende skipsmotorer på generell basis. Offshorefartøy ligger lengst framme i forhold til å ta i bruk gassbaserte motorer en teknologi som har vesentlig mindre støy enn andre tradisjonelle dieselbaserte motorer. SRH har gjort vurderinger mht muligheten for å innføre landstrømtilkobling for skip. Innføring av landstrøm vil bidra til å redusere støy som forårsakes av at hjelpemotorene går mens skip ligger til kai. Foreløpige vurderinger viser at det er praktisk vanskelig og urealistisk å få plassert de store generatorene i sentrum av Stavanger for å kunne tilby landstrøm. Anleggene er av en slik størrelse og vil medføre svært omfattende anleggsvirksomhet, i tillegg til at det medfører betydelige investeringer.

6 2.5 Kommunal vei Inkludert hva dette betyr budsjettmessig, kostnadsmessig. 2.6 Riksvei 2.7 Jernbane 2.8 Bane/trikk 2.9 Havner tiltak Det har de siste 10 årene blitt gjennomført regelmessige støymålinger / kartlegginger av støy fra havnene. Målingene viser at det nå er ingen boliger som er utsatt for støy over grensen på 65 db, men at et betydelig antall boenheter er utsatt for støy som er på grensen av det som er satt som tillatte verdier. Stavangerregionen havn IKS har de siste 10 årene gjennomført en rekke store og omfattende tiltak som har redusert omfanget av støy til et relativt lavt nivå. Vi tenker da på flyttingen av containerog stykkgodshavnen fra sentrum til Risavika, samt tilsvarende flytting av ferjeterminalen for utenriksferjer. Dette var de havneaktiviteter som bidrog til mest støy ved havnene i Stavanger Sentrum. For å redusere støyene ytterligere har det blitt gjennomført en rekke analyser av mulige tiltak som kan være rettet seg mot lydisolering og da i første rekke hus i Gamle Stavanger. Basert på tilbakemeldingen fra Byantikvaren i Stavanger og beregnede kostnader med eventuelle støyisolerende tiltak i Gamle Stavanger, ble det konkludert med at andre tiltak må vurderes først.

7 Den nylig igangsatte planprosessen for sentrumsutvikling i regi av Stavanger kommune, vil være en viktig arena for å drøfte utfordringer knyttet til støy fra havnen og iverksetting av støydempende tiltak i den sammenheng. SRH har følgende tiltaksliste for å unngå unødvendig støybelastning av beboelsen i sentrum av Stavanger: 1. SRH vil videreutvikle retningslinjer og systematikk i måten man plasserer fartøy langs kaien i det indre havneområdet. Det er i den sammenheng laget en liste over "støyverstingene" Listen er et verktøy for havnevakter når det gjelder plassering av fartøy. "Støyverstingene" forsøkes plassert på andre kaier. Fartøy som ikke kommer inn under ISPS regelverket plasseres der det oppnås best mulig skjerming mot støy. 2. Der er utarbeidet informasjonsskriv (norsk og engelsk) som blant annet omhandler støy og bruk av lys ved anløp til sentrumsnære kaier. Denne informasjonen skal av havnevakten sendes alle fartøy som anløper /skal anløpe en sentrumsnær kai. Oppdatering av informasjonen og opplæring av aktuelle personell vil bli gjennomført. 3. Restriksjoner på hvilke typer skip som kan legge til i Indre Havn. Tidligere var det mange klager på støy fra bøyelasteskip. (perioden ). Bøyelasteskip og lignende offshore fartøy tillates nå anløp til Strandkaien kun for viktig reparasjonsbehov av mindre karakter når Mekjarvik ikke er ledig. Dette betyr i praksis at i de aller fleste tilfeller legger bøyelastere og lignende skip til kaien i Mekjarvik. 4. Der er investert i ISPS gjerder på Skanse og Skagenkaien ettersom disse områder vurderes som mer stille områder og mindre støyutsatte enn andre. I tillegg er det investert i ISPS gjerder på den gamle kaien i Bjergsted et område som også vurderes som mindre utsatt for støy overfor beboere. 5. SRH vil i samarbeid med Stavanger kommune identifisere tiltak og nye satsinger i tilknytning til den kommende sentrumsplanen. Den nye sentrumsplanen er under oppstart og SRH vil være en aktiv partner i planarbeidet. Utvikling av fremtidige havneaktiviteter vil i den sammenheng ses i sammenheng med by og sentrumsutviklingen. Tiltak som reduserer støyplager vil bli vurdert i denne sammenheng. 6. Det avholdes jevnlige oppfølgingsmøter med Helsesjefen hvor arbeidet med tiltak for begrensing av støy og oppfølging av støyklager er hovedtema. 7. Det vil bli gjennomført regelmessige møter med velforeninger / beboerforeninger i nærliggende bo-områder for å fange opp forslag til tiltak eller anbefalinger som beboerne er opptatt av. Støy er et område hvor SRH jobber proaktivt og det informeres om gjennomførte støytiltak bl.a via SRHs websider. Støysidene på internett vil også brukes til å informere om status på gjennomføring av tiltak knyttet opp mot handlingsplanen. SRH vil legge særlig vekt på å arbeide med å bedre informasjon til båter som legger til kai og gi opplæring av havnepersonell med tanke på å redusere støy, drivstofforbruk og slitasje på driftsutstyr. En vil i den sammenheng utarbeide informasjonsmateriale, informere via nettsider og gjennomføre spesifikke møter med aktørene som er ansvarlig virksomhet som kan generere støy ut over akseptable volum. Tiltak som går på informasjon og opplæring vil skje i samarbeid med aktører som er ansvarlige for den daglige driften. Intern oppfølging vil hovedsakelig bestå av vurderinger av gjennomførte tiltak. Det vil også bli rutiner knyttet til hvordan gjennomføring og resultater formidles eksternt, for eksempel rutiner for rapportering av resultater sentralt til kommunen. Tiltak mot støy vil bli finansiert gjennom SRH sine egne budsjetter.