ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune. Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

2 2

3 1 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG OG GENERELLE VURDERING Rådmannens budsjettgrunnlag Rådmannens generelle vurdering 8 2 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Styringskort Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Analyse av kommunens økonomiske posisjon 15 3 DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER Driftsbudsjett Investeringer 34 4 BUDSJETTRAMMER FOR ENHETENE FOR HOVEDUTVALGSOMRÅDET OVERORDNET PLANLEGGING Overordnet for hovedutvalgsområdet Samfunnsutvikling Strategisk planlegging Tjenesteområde forvaltningsoppgaver strategisk og fysisk planlegging 44 6 HOVEDUTVALGSOMRÅDET TEKNISK, IDRETT OG KULTUR Overordnet for hovedutvalgsområdet Fokusområder og strategi Enhetenes rammer Eiendomsforvaltning Kommunaltekniske tjenester Kultur Idrett Utbygging 62 7 HOVEDUTVALGSOMRÅDET SKOLE OG BARNEHAGE Overordnet for hovedutvalgsområdet Fokusområder og strategi Enhetenes rammer Grunnskoleopplæring Barnehager Voksenopplæringen 82 3

4 7.7 PPT SB felles 85 8 HOVEDUTVALGSOMRÅDET HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG Overordnet for hovedutvalget Fokusområder og strategi Enhetenes budsjettrammer Pleie og omsorg Kommunehelse Rus og psykisk helsevern Sosialtjeneste Barnevern 99 9 HOVEDUTVALGSOMRÅDET OVERORDNET PLANLEGGING Overordnet for hovedutvalgsområdet Budsjettrammer Personal og organisasjonsutvikling Økonomienheten Kommunikasjon og service Rådmannens stab Politiske styringsorganer Interkommunale selskaper IKT / Digitale Gardermoen (DGI) Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid (ØRIK) Sentrale avsetninger 107 Vedlegg 1 Organisering 108 Vedlegg 2 Økonomiske utsikter som påvirker kommunens skatteinntekter 112 Vedlegg 3 Finansielle nøkkeltall 117 Vedlegg 4 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjett Vedlegg 5 Økonomisk oversikt Drift Vedlegg 6 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett Vedlegg 7 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett Vedlegg 8 Økonomisk oversikt Investering 131 Vedlegg 9 Prosjekter i spesifisert investeringsprogram 132 Vedlegg 10 Kommunale gebyrer selvkostområder 140 Vedlegg 11 Prisliste

5 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling til kommunestyret. I henhold til kommunelovens 45 legger ikke rådmannen fram innstilling i saken. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan bygger på følgende: Drift 1. Netto rammer for 2016 for hovedutvalgene vedtas som vist i nedenstående tabell (For rammeoversikt pr enhet, se kapittel 4, skjema 1B) Hovedutvalgsområde Tall i 1000 kr Utgift Budsjett 2016 Inntekt Netto Sum HSB Sum HHS Sum HTIK Sum HOP Totalt I tillegg vedtas følgende: 0,2 mill overføres fra Bolig med bistand til Jessheim skole og ressurssenter til finansiering av spesialpedagogisk bistand til funksjonshemmede voksne i Voksenopplæringen. Innenfor HOP er Økonomienheten og det årlige tilskuddet til Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike trukket henholdsvis 2,720 mill kr og 1,035 mill kr i rammen for 2016, totalt 3,755 mill kr. Dette grunnet statsbudsjettets forslag til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Trekket er i sin helhet overført til disposisjonsfond i rådmannens budsjettgrunnlag. Dersom skatteoppkreverfunksjonen allikevel ikke statliggjøres i vedtatt statsbudsjett, skal de nevnte trekk i ramme og tilskudd i sin helhet tilbakeføres til Økonomienheten og tilskudd til Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike. Det vises videre til de respektive hovedutvalgskapitlene for nærmere beskrivelse av tjenesteområder og enheter under hvert hovedutvalgsområde. Hovedutvalgene vedtar enhetenes virksomhetsplan, som fra og med 2016 også inneholder enhetenes styringskort. 2. Sum til fordeling enhetene fra Budsjettskjema 1A vedtas for 2016 med mill kr. 3. Det avsettes 11,768 mill kr til disposisjonsfond for

6 4. I forslag til statsbudsjett for 2016 er skattøre satt til 11,80 %. Ullensaker kommune vedtar å bruke maksimale satser for skatt på inntekt og formue som fastsettes av Stortinget ved den endelige behandling av statsbudsjett for Marginavsetning på skatt settes til 9 %. 5. Det overordnede styringskortet for 2016 vedtas som vist i kapittel Kommunens tilskudd til interkommunale selskaper mv. for 2016 vedtas som vist i kapittel 8.11 Interkommunale selskaper mv. 7. Betalingssatsene for kommunale varer og tjenester for 2016 reguleres som vist i vedlegg 11. Rådmannen gis fullmakt til å endre prisene for reisevaksinasjon i samsvar med endringer fra Folkehelseinstituttet. 8. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon, feiing, byggesak og oppmåling vedtas å være selvfinansierende over år. Dette for å kunne dekke inn et framtidig underskudd gjennom økte gebyrer påfølgende år og dermed unngå utilsiktet subsidiering av disse tjenestene. Investeringer 9. For 2016 vedtas en investeringsramme på brutto 736,175 mill kr. Av dette utgjør selvfinansierende prosjekter 462,3 mill kr. Pottbevilgninger innenfor vann og avløp, kommunale eiendommer og kultur vedtas som spesifisert i vedlegg 10. Rådmannen gis fullmakt til opprettelse av nye tiltak samt omdisponeringer og omprioriteringer mellom prosjektene innenfor den enkelte pottbevilgnings totale ramme. Investeringsprosjektene er spesifisert i budsjettskjema 2 B (vedlegg 7). Bruttoinvesteringene for økonomiplanperioden er som følger: Brutto investeringer (tall i hele 1000) Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger (inkl. Skogtun) Selvfinansierende VAR Sum brutto investeringer For 2016 vedtas opptak av lån til utlån (startlån) på 30 mill kr. Herav skal 15 mill kr øremerkes til fullfinansiering ved kjøp av kommunal utleiebolig eller ordinær bolig. For perioden er det lagt opp til tilsvarende årlig utlån. 11. Rådmannen gis myndighet til å inngå avtaler om fullfinansiering ved kjøp av bolig, innenfor de totale rammer kommunestyret vedtar til dette formålet. 12. For 2016 vedtas opplåning inntil: Tall i 1000 kr 2016 Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR Startlån Sum brutto investeringer Tilskudd Momskompensasjon Sum lånebehov investeringer

7 Låneopptak skjer med løpetid inntil 30 år. 13. Det søkes om tilskudd til finansiering av investeringsprosjekter iht. vedlegg 7, Budsjettskjema 2 B. 14. Rådmannen gis fullmakt til å overføre ubrukte investeringsmidler til påfølgende budsjettår ved avslutning av investeringsregnskapet for Momskompensasjon og netto låneopptak justeres tilsvarende. Overføringen skal ikke påvirke totalrammen i det enkelte prosjekt. Jessheim, 27. oktober 2015 Tor Arne Gangsø Rådmann 7

8 1.2 Rådmannens generelle vurdering Året 2015 har vært preget av fortsatt lav vekst, lave renter og høy arbeidsløshet i store deler av Europa og USA. Det har også vært stor usikkerhet knyttet til utviklingen i Kina. Det er imidlertid flere tegn til bedring i det europeiske, men spesielt i det amerikanske markedet. I Norge har vi i 2015 opplevd synkende oljepriser og betydelig svakere norsk krone. Dette har gitt lavere oljeinvesteringer, som har gitt økning i norsk arbeidsledighet. Med dette som utgangspunkt satte Norges bank ned styringsrenten til 0,75 % i september. Finansmarkedet signaliserer fortsatt lavt rentenivå, med mulighet for ytterligere et kutt i styringsrenten våren Deretter forventes det en gradvis og forsiktig økning utover i økonomiplanperioden. Ullensaker kommune vil fortsatt ha betydelig vekst i årene som kommer. Stor vekst kan ofte gi utfordringer med tanke på at den kommunale tjenesteytingen skal "holde tritt med" den kontinuerlig økende etterspørselen etter tjenestene, kanskje spesielt innenfor områdene helse og skole/barnehage. Rådmannen ser det derfor som helt nødvendig å ha fokus på disse tjenesteområdene, og med stramme rammer er det nødvendig å arbeide for å finne effektive og gode løsninger, gjerne i samhandling med nabokommuner. Ullensaker deltar derfor i etablering av felles lokalmedisinsk senter i et eget helsehus for kommunene på Øvre Romerike. Videre er det vedtatt bygging av ny ungdomsskole i forbindelse med idrettsanleggene på Gystadmarka, noe som vil gi effektiv utnyttelse og sambruk av kommunale anlegg. Veksten gir også behov for videre utbygging av infrastrukturen i kommunen. Kommunen bygger derfor nå nytt vannverk i Hurdalssjøen, som i fremtiden vil være kommunens hovedvannkilde. Det vil også i planperioden være behov for kapasitetsøkning ved kommunens renseanlegg. Rådmannen ser at det vil være helt nødvendig å prioritere investeringer av denne art, som er nødvendige for å dekke veksten i årene fremover. Stramme økonomiske rammer gjør at det i økonomiplanperioden ikke vil være særlig rom for investeringer utover disse. Det er usikkerhet med tanke på hvordan vedtatt statsbudsjett for 2016 vil påvirke kommunens økonomi. Rådmannen vil derfor med dette varsle om at det kan bli aktuelt med endringer i kommunens budsjett/økonomiplan, avhengig av hvilke endringer som eventuelt kommer i vedtatt statsbudsjett for Rådmannens budsjettgrunnlag for budsjett 2016/ økonomiplan bygger ut fra ovenstående på følgende grunnforutsetninger: Forventet befolkningsvekst pr år i planperioden på ca -2,5 % Planlagte brutto investeringer i 1000 kr pr år 8

9 3,50 % Deflator 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % Statsbudsjettet UK 0,50 % 0,00 % Lønnsvekst Prisvekst Deflator Forventet renteutvikling i økonomiplanperioden 2016 (%) Forventet pris-/lønnsvekst og deflator Det forventes en befolkningstilvekst på 870 innbyggere pr år. Videre har kommunen et fortsatt stort investeringsbehov, for å ivareta vekst og videreutvikling. Spesielt innenfor selvkostområdene vann og avløp er det stort behov for kapasitetsutvidelser. Det forventes fortsatt lave renter i økonomiplanperioden, med en forsiktig og gradvis økning fra og med høsten For 2016 forventes det i forslag til statsbudsjett en lønnsvekst på 2,7 % og en prisvekst på 2,7 %, hvilket gir en deflator på 2,7 %. Rådmannen har ved fremskrivning av enhetenes rammer valgt å justere antatt lønnsvekst til 2,9 og prisvekst til 2,4 %, hvilket gir samme deflator som i statsbudsjettet, 2,7 %. Ved saldering av budsjettet er det først gjennomført nødvendig justering av rammer som har vist seg å være urealistiske. Resterende tilgjengelige midler i 2016 er deretter fordelt ved vurdering/prioritering av innmeldte behov for dekning av videreføring/vekst. Rådmannen har etter dette funnet rom for en avsetning til disposisjonsfond på 11,8 mill kr. Ovenstående grunnforutsetninger gir med utgangspunkt i det fremlagte forslag til statsbudsjett følgende nøkkeltall for budsjett 2016/økonomiplan : Brutto driftsinntekter Netto finansutgifter R 2014 JB 2015 OB 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP PROG Forventet utvikling brutto driftsinntekter i ØP-perioden (1000 kr) Forventet utvikling i netto finansutgifter i øp-perioden (1000 kr) 9

10 Gjeld pr innbygger Lånegjeld pr innbygger i økonomiplanperioden (1000 kr) Utvikling total lånegjeld i økonomiplanperioden (1000 kr) Ullensaker kommune vil i 2016 ha disponible driftsinntekter på 2.19 mrd kr. Av disse foreslås 2,06 mrd kr disponert til løpende driftsutgifter, mens netto finansutgifter utgjør 172 mill kr. Det foreslåtte budsjettgrunnlaget gjøres opp med et netto driftsresultat på 14,3 mill kr. Etter estimert avsetning til/bruk av selvkostfond gir dette rom for en avsetning til disposisjonsfond på 11,8 mill kr i I kommunens foreslåtte styringskort for 2016 ligger en målsetting om avsetting til disposisjonsfond på 2 % av brutto driftsinntekter, inntil fondet utgjør 5 % av brutto driftsinntekter. Rådmannen anser imidlertid at kommunens virksomheter drives meget effektivt, og ser at salderingssituasjonen for 2016 ut fra dette ikke gir rom for å tilfredsstille kravet om avsetning til disposisjonsfond fullt ut i budsjettgrunnlaget. Rådmannen ser allikevel at det målet om frie fond på 5 % av brutto driftsinntekter ser ut til å være oppnåelig i økonomiplanperioden. Med det opplegget som er presentert i dette budsjettgrunnlaget vil Ullensaker kommune fortsatt levere gode og forsvarlige tjenester til kommunens innbyggere. Rådmannen ønsker de folkevalgte lykke til med behandlingen. 10

11 2 Overordnede mål og rammer 2.1 Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Kommunestyret i Ullensaker vedtok kommuneplanen for i sitt møte i september Kommuneplanen legger rammer for utviklingen og er kommunens viktigste overordnede styringsdokument. I kommuneplanen fastsettes rammer for den ønskede samfunnsutviklingen, jf. lov om folkehelse 1. Kommuneplanen har et langsiktig perspektiv, og er et redskap for kommunen til å møte nye og endrede utfordringer. Kommuneplanen skal bidra til å gi forutsigbarhet i utviklingen av tjenestetilbudet og framtidig arealbruk. Folkehelse skal sikres i planarbeidet, jf. plan og bygningsloven 3-1 bokstav f), og lov om folkehelse 6. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Det er utarbeidet en 1. generasjons handlingsdel i forbindelse med denne rulleringen. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Ullensaker kommune viderefører visjonen om å være «Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig». Arealstrategien med fortetting i eksisterende tettsteder, et sterkt jordvern og sikring av områder for friluftsliv videreføres fra tidligere kommuneplan. Kommuneplanen legger opp til at 75 % av veksten skal komme på Jessheim, 15 % på Kløfta og 10 % i de resterende tettstedene i kommunen. Tilgjengeligheten har betydning på flere områder det er lett å komme seg til og fra Ullensaker, til steder i Norge og i verden for øvrig. Ullensaker skal være et konkurransedyktig og internasjonalt knutepunkt i Osloregionen. Aksen Gardermoen Jessheim, «Gardermobyen», skal være et sentralt utviklingsområde. Kommunens innbyggere skal oppleve offentlige tjenester og tilbud som er lett tilgjengelig for alle. Et mangfold av innbyggere med ulike verdisyn og interesser kan sammen utløse en skapende kraft. Kultur er døråpner for forståelse og kreativitet. Kommunen skal være handlekraftig. Gjennom dette blir kommunen attraktiv for næringslivet, for etablering av møteplasser og nettverk. I Ullensaker skal mennesket settes i sentrum. Kommunen skal være et godt sted å bo og leve. Det er viktig å sikre de grønne verdiene, internt i tettstedene og til de større sammenhengende områdene med skog og kulturlandskap. Innenfor de rammene og ressursene som foreligger skal kommunen sette innbyggeren i fokus og aktivt videreutvikle de tjenestene og velferdstilbudene som finnes. Dette vil i sum gjøre kommunen tilgjengelig og attraktiv for nye innbyggere. Kommunen har mange og ulike roller i samspill med kommunens innbyggere, næringsliv og regionale- og statlige myndigheter. Kommunen er samfunnsutvikler, planlegger, myndighetsutøver og tjenesteleverandør. I tillegg er kommunen eier av en betydelig eiendomsmasse. Det er mange og ofte sammensatte oppgaver som skal løses for en voksende befolkning. Rammene for kommunens virksomhet styres av kommunens økonomi, lovverket og kommunestyrets prioriteringer. Innenfor denne rammen skal kommunestyret utvikle gode tjenester tilpasset befolkningens behov. Kommunen skal ha en god og åpen dialog med innbyggerne, lokalt næringsliv og regionale- og statlige myndigheter. 11

12 2.2 Styringskort 2016 Befolkningsvekst preger Ullensakersamfunnet, noe som er i tråd med nasjonale og regionale føringer for Osloregionen. Veksten trekker til seg ressurser (investeringer) fra næringslivet, eiendomsutviklere og til dels også fra offentlige budsjetter. Det er et mål å legge til rette for at veksten er bærekraftig. Veksten skal ikke øke de sosiale ulikhetene i Ullensaker. Veksten stimulerer til utviklingen av den framtidige tjenesteproduksjonen, både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Økt press på tjenestene gjør at kommunen fortløpende må utvikle tjenesteløsninger, metoder og organisering, som tar hensyn til dette. Det må sikres høy kvalitet i tjenestene slik at kommunen oppleves som attraktiv. Det har blitt utarbeidet framtidsbilder/scenarier for kommunen fram mot 2050 som en del av arbeidet med kommuneplanen. Med utgangspunkt i dette arbeidet er det konkretisert mål og strategier for 2030, som er robuste i forhold til de utfordringene som fremkommer av scenariene. Ullensaker kommune jobber mot at vi skal ha det slik i 2030: Ullensaker kommune er en aktiv og langsiktig samfunnsutvikler, med en bærekraftig befolkningsvekst og arealforvaltning. Kommunen utvikler trygge og godt integrerte tettsteder som stimulerer til fysisk og kulturell aktivitet, og en aktiv helsefremmende livsstil der alle innbyggere gis mulighet til å være aktive samfunnsdeltagere. Ullensaker kommune har et bredt boligtilbud med god kvalitet og gode bomiljøer, der kultur-, idretts- og organisasjonsliv skaper aktivitet, opplevelser, tilhørighet og identitet. Barn og unge har trygge, likeverdige og utviklende oppvekstsvilkår i en kommune i vekst, som verdsetter kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Kommunen har et variert og framtidsrettet næringsliv. Kommunen har en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Ullensaker kommune har en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. Ullensaker kommune har balansert målstyring som styringssystem. Balansert målstyring er et strategisk verktøy, som medvirker til å se sammenhengen mellom mål, tiltak og resultater. Det er utarbeidet resultatmål til de overordnede målene i kommuneplanen styringskortet for kommunen. Gjennom rapportering på fokusområdene vil administrasjonen dokumentere måloppnåelse og resultater til politisk nivå. Fokusområdene er Samfunn, Innbyggere/Brukere, Medarbeidere/Organisasjon og Økonomi. 12

13 Fokusområde Målsetting Resultatmål Ullensaker kommune er en aktiv og langsiktig samfunnsutvikler med en Kommunens energiforbruk pr m 2 reduseres bærekraftig befolkningsvekst Score** på Innbyggernes tilfredshet på tema Bomiljø Kommunen utvikler trygge og og senterfunksjoner i kommunen der du bor godt integrerte tettsteder som Score** på spørsmålet "Hvor trygt opplever du at det stimulerer til fysisk og kulturell er å bo og ferdes i din kommune?" aktivitet Score** på Innbyggernes tilfredshet på tema Natur og landskap og friluftsliv Nasjonalt 2014 UK 2014 Mål 2016 Arealforbruket pr. innbygger reduseres 471 m m kwh pr. m kwh pr. m 2 4,0 4,4 4,5 5,1 5,0 5,1 4,5 4,1 4,1 Kommunen har en beredskap som er i stand til å håndtere de Fravær av avvik ved tilsyn av kommunens beredskap 100 % hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. Samfunn Kommunen har et bredt boligtilbud med god kvalitet og gode bomiljøer, der kultur-, idretts- og organisasjonsliv skaper aktivitet, opplevelser, Antall nye boenheter årlig i kommunen Score** på Innbyggernes tilfredshet på tema kultur og idrett 4,4 4,7 4,7 Andel arbeidsledige år reduseres 2,3 % 3,1 % 3,0 % Innbyggere/ Brukere Medarbeidere/ Organisasjon Økonomi Barn og unge har trygge, likeverdige og utviklende oppvekstvilkår i en kommune i vekst som verdsetter kunnskap, ferdigheter og kompetanse Alle innbyggere gis mulighet til å være aktive samfunnsdeltagere Kommunen har et variert og framtidsrettet næringsliv Gode, forutsigbare, tilgjengelige og sammenhengende tjenester Kommunen fremmer aktiv og helsefremmende livsstil Kommunen er en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Bærekraftig kommuneøkonomi Andel elever som er mobbet de siste 12 mnd. 4 % 5 % 0 % Andel av befolkningen med høgskole- eller universitetsutdanning øker i kommuneplanperioden Andel elever i 10. trinn på ungdomsskolen som oppgir at "alt er et slit" reduseres Det overordnede styringskortet gjelder for alle enheter. På fokusområdet Brukere/Innbyggere er resultatmålene definert pr tjenesteområde. På fokusområde Medarbeidere/Organisasjon og Økonomi er resultatmålene definert i det overordnede styringskortet gjeldende for alle enheter. Styringskort pr tjeneste er tatt inn i de respektive hovedutvalgskapitler ,4 % 25,3 % 26,0 % 48 % 30 % Frafall fra videregående skole reduseres 25 % 29 % 25 % Score** på spørsmålet "mulighet for å påvirke kommunale beslutninger?" Fravær av avvik ved tilsyn av nybygg i forhold til universell utforming. 3,0 3,2 3,5 100 % 100 % Antall nye arbeidsplasser i Ullensaker årlig Defineres på tjenestenivå Defineres på tjenestenivå * Medarbeiderundersøkelsen er ny og derfor ikke sammenlignbar med tidligere år. Skala er 1-5 ** Skala på Innbyggerundersøkelsen er 1-6 Andel sykefravær 9,1 % 8,5 % Score på tema bruk av kompetanse* 4 Score på tema mestringsorientert ledelse* 4 Total score på Medarbeidertilfredshet * 4 Avsetning til disposisjonfond i % av brutto driftsinntekter ihht strategidokument langsiktig 1,6 % inntil 2% økonomisk bærekraft Netto driftsresultat 0,6 % 2,0 %

14 2.3 Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Hovedflyplassen, stor innpendling, et aktivt næringsliv samt økende utbyggingstakt de seneste årene av nye boliger vil fortsatt gjøre Ullensaker kommune til en av Norges raskest voksende i tiden fremover. Befolkningsveksten er en stor utfordring for kommunen som leverandør av tjenester, hvor blant annet økte utgifter til eldre, skole og barnehage vil være tunge utgiftsposter i budsjettet. Videre kan en vekstkommune få «voksesmerter» i form av økte sosiale utgifter til rusmisbruk, barnevern, sosialhjelp mv. Befolkningen er heller ikke så homogen som før, noe som også gir utfordringer. Det er gjort egne prognoser for beregning av befolkningsveksten fra 2016 til Man har ved beregning av befolkningsveksten for 2016 og resten av økonomiplanperioden tatt utgangspunkt i historisk vekst samt vekst hittil i Ut fra dette er veksten i perioden lagt på «trendlinjen», hvilket innebærer en vekst på 870 innbyggere pr år. NB! Tall for 2015 er pr Kilde SSB. Diagrammet over viser fødselsoverskudd, inn- og utflytting, samt befolkningsutvikling. Vi ser at fødselsoverskuddet i perioden er relativt stabilt. Når det gjelder inn og utflytting i kommunen ser vi at det i denne perioden er store bevegelser hvert år. I 2014 flyttet det inn ca 14

15 3000 innbyggere til Ullensaker mens ca 2300 flyttet ut. Til sammen har da 5300 innbyggere vært på flyttefot i løpet av Dette utgjør ca. 16 % av befolkningsmassen i Ullensaker i 2014, noe som er med på å gi ekstra utfordringer for kommunen. 2.4 Analyse av kommunens økonomiske posisjon Rådmannen har i budsjettgrunnlaget innarbeidet en analyse av makroforhold som påvirker kommunens skatteinntekter, jfr vedlegg 2. Videre er det innarbeidet enkelte nøkkeltall knyttet til kommunens økonomiske status og forventet framtidige utvikling, jfr vedlegg 3. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon ved inngangen til planperioden Sentrale finansielle nøkkeltall (KOSTRA) viser at kommunen over en lengre periode har hatt lave frie inntekter pr innbygger, høy lånegjeld, høye finansutgifter, en effektiv tjenesteproduksjon og begrensede fondsmidler. Ullensaker er som vertskommune for flyplassen og en av de kommunene i landet som vokser mest, konjunkturutsatt. Endringer i sysselsetting, rentenivå og lønnsvekst påvirker kommunens skatteinntekter i stor grad. Kommunen har en ung befolkning med høye boliglån. Kommunens skatteinntekter pr innbygger har over lang tid vært synkende sett i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunens lånegjeld pr innbygger utgjør pr kr, mot kr for KOSTRA kommunegruppe 13 (Kgr 13). For planperioden vil lånegjeld pr innbygger øke ytterligere. En stor del av denne økningen skyldes imidlertid store investeringer på selvkostområdene, og da spesielt innenfor VAR-sektoren. Finanskostnader knyttet til disse investeringene belastes kommunens innbyggere ved økning av kommunale avgifter, og påvirker derfor ikke kommunens økonomi. En generell økning i rentenivå vil gi både lavere skatteinntekter og høyere finanskostnader. Kommunen har videre begrensede fondsmidler, selv om prognose pr gir et disposisjonsfond på ca 80 mill kr. Fondet vil ca dekke opparbeidet og balanseført premieavvik på kommunens pensjonsordninger. Samlet premieavvik ved utgangen av 2015 vil reduseres noe grunnet at en betydelig del av premie for 2015 er belastet kommunens premiefond. Amortiseringstid på nye premieavvik er nå begrenset til maks 7 år. Eldre premieavvik skal amortiseres på 15 resp 10 år, avhengig av hvilket år det er opparbeidet. Forkortet nedbetalingstid vil øke kostnadsnivået på pensjon betydelig i kommende år. Rådmannen ønsker på sikt å møte denne økningen i pensjonskostnader ved å gjøre avsetning til eget fond til dekning av amortisering av premieavvik. Ved salderingen av dette budsjettgrunnlaget har rådmannen kun funnet rom for å budsjettere med en avsetning til disposisjonsfond på 11 mill kr. Dette tilfredsstiller ikke handlingsreglen i strategidokument for langsiktig økonomisk bærekraft, som innebærer avsetning på 2 % av brutto driftsinntekter inntil fondet utgjør 5 % av brutto driftsinntekter. Rådmannen ser allikevel at det synes mulig å nå målet om et fritt fond på 5 % av brutto driftsinntekter i løpet av økonomiplanperioden. 15

16 3 Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett Tall i mill kr R 2014 JB 2015 OB 2015 RB 2016 RB 2017 RB 2018 RB 2019 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Aktivitetstilpasning Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter - 1 Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.trans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 4 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

17 Driftsbudsjettet presenteres i tre forskriftsrapporter; Økonomisk oversikt som viser samlet budsjett, Budsjettskjema 1A som viser ansvar 93 skatt, rammetilskudd og finans samt Budsjettskjema 1B som viser enhetenes rammer. Tabellene ligger 4 og 5 ligger som vedlegg, Budsjettskjema 1 B ligger som eget kapittel 4. Ovenstående tabell er en forenklet utgave av Økonomisk oversikt i hele mill kr. Driftsbudsjettet for 2016 er framskrevet med en prisvekst på 2,4 %, lønnsvekst på 2,9 % og deflator på 2,7 %. Deflator i forslaget til statsbudsjett er på 2,7 %, med en forventet lønnsvekst på 2,7 % og prisstigning på 2,7 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 50,9 mill kr. Det er benyttet 2016-kr for planperioden Årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. For 2016 utgjør de frie inntektene 75,6 % av samlede driftsinntekter på 2,2 mrd kroner. Av totale driftsinntekter benyttes 91,7 % til enhetenes tjenesteproduksjon, 2,0 mrd kr, mens netto finanskostnader utgjør 7,6 %. Kalkulatoriske renter og avskrivinger fra VAR samt rentekompensasjon fra Husbanken dekker inn 1,8 % av dette. Netto driftsresultat for 2016 er etter dette beregnet til 14,3 mill kr. I netto driftsresultat ligger mer-/mindreforbruk på kommunens selvkostområder, og dette skal hhv tas fra eller avsettes til bundet selvkostfond i henhold til selvkostregelverket. Sum driftsinntekter øker med 124 mill kr fra opprinnelig budsjett Den økonomiske situasjonen anses å være utfordrende, og setter krav til ytterligere effektivisering av driften. Rådmannen har i budsjett og økonomiplan som for økonomiplan , ønsket å styrke kommunens reserver, og har funnet rom for avsetning med 11,8 mill kr. 3,8 mill kr av denne avsetningen skyldes inntrekk av rammer i forbindelse med statsbudsjettets forslag om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen, og må tilbakeføres til driftsrammene dersom forslaget ikke vedtas i endelig statsbudsjett. Rådmannen betrakter budsjettet som stramt, og det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst, men som nevnt i kombinasjon med effektivitetskrav. Enhetenes rammer anses som realistiske. Investeringsnivået for 2016 og planperioden er høyt. Det er imidlertid en sterk vridning over mot store investeringer på de selvfinansierende virksomhetene, slik at investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden anses å være håndterbart og økonomisk bærekraftig. Det er lagt stor vekt på å begrense investeringene til et minimum av hva som må gjøres av tiltak for å dekke vekst og eventuelt nødvendig kvalitetsheving. Av et investeringsnivå på 736 mill kr for 2016 er store deler bundet opp i allerede vedtatte og/eller igangsatte prosjekter fra kommunestyret, jf kap investeringsforslag. Lånegjelden øker fra 3,0 mrd kr ved inngangen til planperioden til 5,1 mrd kr ved utgangen, hvorav gjeld knyttet til VAR, selvfinansierende boliger og startlån utgjør 1,9 mrd kr. Rådmannen legger til grunn som en langsiktig strategi at netto driftsresultat skal være på 2 %, jfr forslag til overordnet styringskort. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon, har som vekstkommune lave frie inntekter, men har samtidig kravene om økt tjenestetilbud gjennom den store veksten i befolkningen. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå 2 % netto driftsresultat. Kostnader som følge av vekst for perioden er grovt framskrevet i forhold til forventet befolkningsøkning innenfor sektorene skole- og barnehage, helse og omsorg og 17

18 eiendom og teknisk. Anvendt metode for framskriving av vekst viser kostnadsveksten i samsvar med befolkningsveksten. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2016-budsjettet er på samlet 79,7 mill kr, hvorav videreføring av eksisterende drift og vekst utgjør 67,4 mill kr og kvalitetsforbedrende tiltak utgjør 12,3 mill kr. Dette er ca som for 2015-budsjettet hvor samlet innmeldt merbehov utgjorde 80,1 mill kr. Rådmannen har funnet rom til å kompensere 66,7 % av totale innmeldte behov. Det legges opp til effektiviserende tiltak innenfor flere enheter. De frie inntektene øker med 90,4 mill kr fra opprinnelig budsjett 2015, hvorav rammetilskuddet øker med 13,4 mill kr og skatteinntektene med 77,0 mill kr. Befolkningsvekst forklarer i hovedsak veksten. For nærmere forklaring vises til kapitlene og Rådmannens saldering (inkl engangsbevilgninger) av budsjettgrunnlaget for 2016, med rammeøkning ut over pris- og lønnskompensasjon, er som følger: Innmeldt % av totalt % av totalt Hovedutvalgsområde i 1000 k r merbehov Tildelt innmeldt tildelt HHS ,21 % 50,38 % HSB ,54 % 26,32 % HTIK ,94 % 13,35 % HOP ,39 % 9,96 % Sum saldering ,74 % 100,00 % Strategi for å sikre langsiktig balanse Rådmannens forslag til langsiktige mål for økonomien i Ullensaker er i samsvar med målsettingene for økonomi i styringskortet. Det gir en økonomisk handlefrihet å ha buffere som kan ta svingninger i økonomien. Overordnet styringskortet for 2016 har følgende målsetning: Netto driftsresultat på 2 % av brutto driftsinntekter. Avsetning til disposisjonsfond på inntil 2 % av brutto driftsinntekter, inntil fondet samlet utgjør 5 % av brutto driftsinntekter. Viktige strategiske grep for 2016 og planperioden er: Å prioritere investeringer som er helt nødvendige for å dekke befolkningsveksten. Å videreføre en stram linje hvor det i hovedsak kun er kompensert for kostnader som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Det er lite rom for kvalitetsøkninger og reduksjon av vedlikeholdsetterslep. En avsetning til disposisjonsfond med 11,8 mill kr i 2016 og 10 mill kr årlig i perioden til tross for at det salderte opplegget krever en tilpasning av aktiviteten og/eller inntektsøkning på 17 mill kr i 2017, 32 mill kr i 2018 og 44 mill kr i Salderingen av budsjett 2016, økonomiplan har vært utfordrende. Handlingsrommet er begrenset, og det er vanskelig å identifisere områder hvor det vil være politisk aksept på vesentlig aktivitetsreduksjon eller inntektsøkning. De fleste enhetene kan 18

19 dokumentere en drift med minst 10 % mindre ressursbruk enn sammenlignbare kommuner. Manglende kompensasjon for vekst for en rekke tjeneste- og stabsområder gir ytterligere krav til effektivisering. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå de økonomiske målsettingene i styringskortet på kort sikt. Rådmannen har tidligere pekt på viktigheten av en langsiktig og systematisk tilnærming til utfordringene gjennom strukturelle og organisatoriske løsninger, og med gjennomføring av ovenstående strategiske grep i økonomiplanperioden ser rådmannen det som mulig å i løpet av perioden oppnå styringskortets mål om frie fond på minimum 5% av brutto driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Skatteinntektene for perioden består utelukkende av skatteinntekter fra personlige skattytere. Forventede skatteinntekter i planperioden i 2016 kroner: Ved beregning av skatteinntektene for 2016 har rådmannen lagt til grunn følgende forutsetninger: Veksten i samlet skatteinngangen for alle skattekreditorene i 2015 danner grunnlaget for beregningen av skatteinngangen for Pr utgangen av september 2015 var veksten på 5,1 %, og det legges til grunn at man beholder denne veksten ut året. Befolkningsveksten forventes å bli 2,6 %. Skatteåret avviker fra beregnet befolkningsvekst som ellers legges til grunn i budsjettet, fordi det er bostedsadressen hvert år som avgjør skattyters skattekommune det påfølgende året. Det legges til grunn at lønnsveksten i 2016 blir på 2,9 %. Dette er iht. de forventningene SSB har til lønnsutviklingen for Denne lønnsutviklingen er noe høyere enn det statsbudsjettet legger til grunn (2,7 %). Skattøret er i statsbudsjettet satt til 11,8 %. Dette er 0,45 % poeng høyere enn i Det er foretatt en egen beregning av hva vi antar at dette vil ha å si for kommunens andel av skatteinntektene fra forskuddspliktige skattytere. Disse beregningene tilsier at kommunens andel av skatteinntektene blir på 29,9 %. Endelig fastsettelse av kommunens andel skjer først i slutten av mars Da gjennomsnittlig innbetalt skatt fra skattyterne i Ullensaker synker sammenlignet med landsgjennomsnittet er det justert for denne utviklingen. I snitt synker innbetalt skatt med 1 % pr år sett i forhold til landsgjennomsnittet. Det avsettes 9 % i marginavsetning for å møte utbetalingen av tilgodebeløp ved avregningsoppgjørene i I forhold til erfaringene i 2015 antas det at dette vil være tilstrekkelig. Det er imidlertid tatt høyde for et mindre underskudd, og det er derfor budsjettert med at kommunen kan måtte dekke inntil 3 millioner av dette. Ved fordelingsoppgjøret for skatteåret 2015 som foretas i november 2016 er det lagt til grunn at kommunen vil måtte dekke inn 1 mill. kr. Beregningene er basert på 19

20 fjorårets beregninger som viser at vi kan forvente å få et lite underskudd ved dette oppgjøret. Imidlertid må man være klar over at det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. Samlet gir dette en forventet skatteinngang på 902 mill. kr for Dette er en økning på 10% basert på siste prognose for 2015 som tilsier at skatteinntektene vil bli om lag 820 mill. kr. Skatteinngangen er beheftet med stor usikkerhet spesielt for Ullensaker som vekstkommune. Rådmannen følger derfor utviklingen tett gjennom året, og vil komme tilbake med reviderte anslag dersom dette viser seg å være nødvendig. For planperioden fra 2017 til og med 2019 er skatteinntektene økt med forventet befolkningsøkning Rammetilskudd inklusive skjønn Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Gjennom inntektsutjevningen utjevnes delvis forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Med ufrivillige kostnadsforhold menes det forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke som for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Skjønnstilskudd skal korrigere for forhold som ikke fanges opp i fordelingssystemet. Anslaget for rammetilskuddet som vist i nedenstående tabell, er basert på befolkning og sammensetning av denne som kommentert nedenfor under de ulike ordningene i rammetilskuddet. For planperioden baseres rammetilskuddet på kommunens egne prognoser for befolkningsvekst, se kapittel 2.3. Skatt for Ullensaker kommune er beregnet, jf kapittel 3.1.2, mens skattenivået for landet i 2016 er basert på veksten i forslag til statsbudsjett. Tallene for planperioden er vist i 2016-kroner. Tall i 1000 kr R2014 OB tertial Innbyggere Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt fordeling INGAR Veksttilskudd Skjønnsmidler Skjønnsmidler pga endringer av innt.syst Netto inntektsutjevning RNB Endring saldert budsjett Sum rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Skatt i % av landsgjennomsnittet 96,0 % 94,6 % 93,2 % 95,0 % 96,2 % 97,3 % 98,4 % Utjevnet skatt i % av landsgj. 97,0 % 96,5 % 95,9 % 96,7 % 97,2 % 97,6 % 98,0 % Basert på ovenstående forutsetninger øker anslaget på frie inntekter i 2016 med 90,45 mill kr, 5,7 %, fra opprinnelig budsjett 2015, hvorav skatteanslaget er økt med 77 mill kr, 9,3 %, og 20

21 økt rammetilskudd utgjør 13,5 mill kr, 1,8 %. Det er lagt opp til en realvekst i frie inntekter for kommunene gjennom forslaget til statsbudsjett på 1,9 % i 2016 i forhold til revidert nasjonalbudsjett Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet fordeles med et likt beløp pr innbygger til alle kommunene, og for 2016 utgjør dette kr pr innbygger mot kr for Omfordeling mellom kommunene skjer gjennom utgiftsutjevning og inntektsutjevning. Det ble foretatt en omfattende revisjon av kostnadsnøklene med virkning fra De gamle nøklene bygde på tall fra 1990, og alderssammensetning, levevilkår og bosettingsmønstre har endret seg fram til i dag. Sosiale kriterier er sterkere vektlagt i de nye kostnadsnøklene, og kriterier som uføre, fattige, arbeidsledige, skilte og separerte, ugifte over 67 år, barn med enslig forsørger, psykisk utviklingshemmede og flyktninger skal fange opp variasjonene i kommunenes utgiftsbehov. Kostnadsnøklene skal kompensere for forhold som kommunene ikke kan påvirke, og kriteriene skal være objektive, basert på offentlig statistikk og de skal være mulig å oppdatere jevnlig. Det er uttalt at kriteriene skal oppdateres hvert 4. år. Det er utarbeidet 8 delkostnadsnøkler for barnehage, administrasjon, skole, pleie og omsorg, helse, barnevern, sosialhjelp og samhandlingsreformen. Antall kriterier i 2016 er 25. Det enkelte kriterium for kommunen ses i sammenheng med gjennomsnittet for hele landet og et tillegg eller fradrag pr innbygger beregnes. Ullensaker kommune anses for å være relativt lettdrevet og har for 2016 en indeks for utgiftsbehov på 97,1 % (gjennomsnittet for landet er 100 %), ned fra 97,7 % i Det vil si at Ullensaker har et beregnet utgiftsbehov som er 2,9 % poeng lavere enn gjennomsnittskommunen. Utgiftsutjevningen beregnes på bakgrunn av befolkning pr 1. juli i året før budsjettåret for kriteriedataene som gjelder befolkningssammensetning. Resterende kriteriedata har telledato 1. januar i året før budsjettåret. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning endres ikke i budsjettåret. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter og er skatteinntektene under 90 % av landsgjennomsnittet, kompenseres 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. En skatteinngang over landsgjennomsnittet gir et trekk på 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. Er skatteinngangen under 90 % av landsgjennomsnittet kompenseres i tillegg 35 % av differansen mellom egen skatteinngang og 90 % av landsgjennomsnittets skatteinngang pr innbygger. Sistnevnte ordning finansieres ved at hver kommune trekkes med et likt kronebeløp som er et gjennomsnitt av hva som deles ut i ordningen. For 2016 er det budsjettert med at Ullensaker vil motta 15,6 mill kr i netto inntektsutjevning. Inntektsutjevningen beregnes på bakgrunn av befolkning pr 1. januar i budsjettåret. Faktisk inntektsutjevning vil dermed endre seg gjennom 2016 som følge av endring i virkelig befolkning 1. januar og av at Ullensakers skatteinngang vil endre seg i forhold til landsgjennomsnittet gjennom året. Inntektsutjevningen utbetales eller trekkes gjennom 7 terminer i året. 21

22 Saker med særskilt fordeling Ullensaker er gitt 5,2 mill kr i særskilt fordeling, hvorav 4,8 mill kr er til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og 0,4 mill kr er til utdanning av deltidsbrannpersonell. Inntektsgarantitilskudd, INGAR Formålet med INGAR-ordningen er å gi kommunene en helhetlig skjerming mot plutselige svikt i rammetilskuddet, og dermed mer forutsigbarhet. Ordningen omfatter systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendring og endring i kriteriedata. Ordningen finansieres med et likt trekk pr innbygger som for 2016 utgjør kr 61. INGAR beregnes på bakgrunn av befolkning 1. juli året før budsjettåret, og utgjør et trekk på 1,932 mill kr for Ullensaker i Veksttilskudd Ordningen omfatter kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Vekstkommunene får ofte problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning og konsekvensene er et høyt investeringsnivå. For 2016 er det en omlegging av veksttilskuddsordningen. Tilskuddet gis nå til kommuner med en gjennomsnittlig vekst de tre siste år som er høyere enn 1,5 %. Videre skal skatteinngangen være lavere enn 140 % av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med et likt beløp pr innbygger over vekstgrensen, og for 2016 er satsen kr pr innbygger. For Ullensaker utgjør veksttilskuddet 16,5 mill kr i Skjønnsmidler Kommunen er bevilget 5,4 mill kr i fritt skjønn fra fylkesmannen i Oslo og Akershus som følge av forhold som ikke fanges opp av inntektssystemet. I tillegg er det bevilget 6,5 mill kr i skjønnsmidler for 2016 og for hvert år resten av planperioden som følge av at kommunen har tapt på omleggingen med finansiering av barnehage gjennom rammetilskuddet. Samlet bevilgning for 2016 er 11,9 mill kr Andre generelle statstilskudd Kommunen mottar årlig kompensasjon fra Husbanken for finanskostnader vedrørende utbygging av skoler, sykehjemsplasser, omsorgsboliger, psykiatriboliger og kirker. I tillegg mottas kompensasjon for investeringer i forbindelse med Reform 97. Kommunens tildelte ramme for slik kompensasjon er benyttet fullt ut. Refusjon er beregnet ut fra forventet utvikling av rentenivået i Husbanken, jfr rente-forutsetninger under kapittel 3.1.8, og vises i tabellen nedenfor. Tall i 1000 kr Prog Refusjon investeringer skolebygg Refusjon investeringer kirkebygg Kompensasjon investering Reform Kompensasjon - boliger Kompensasjonstilskudd - eldre Sum generelle tilskudd

23 3.1.5 Regulering av pris på varer og tjenester For regulering av betalingssatser for pris- og lønnsvekst på kommunale varer og tjenester er deflator på 2,7 % lagt til grunn. Prisliste ligger som vedlegg 11. Varer og tjenester innenfor selvfinansierende enheter som vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak og oppmåling reguleres i hht økonomien innenfor selvkostområdet. Årsgebyrene innenfor vann økes med 12,6 % og innenfor avløp med 13,4 %. Tilknytningsgebyrene for vann og avløp holdes uendret for Den store økningen i pris på områdene begrunnes som følger: Avvikling av Univann med ekstraordinære avskrivninger av anleggsmidler med 4 mill pr år i perioden Ekstraordinære inntekter fra tilknytningsgebyrer for aktører med bygg med store arealer gir Ullensaker spesielle utfordringer med tanke på jevn utvikling av gebyrsatsene på området. Nytt vannverk tas i bruk 2018, og er hensyntatt i gebyrutviklingen for å slippe en antatt dobling av gebyrene fra 2017 til Kapasitetsøkning på Gardermoen renseanlegg For gebyrene på renovasjon, herunder de ulike beholderstørrelsene og kombinasjonene, er prisendringene veldig variabel fra 2015 til Dette skyldes effekten av kostnadene som ØRAS har for behandling av de ulike fraksjonene. For feier økes årsgebyret med 5,3 %. Økningen skyldes at selvkostområdet må ta inn underskudd fra tidligere år samt bygge opp et minimumfond. Fra og med 2016 skal prisene vedrørende behandling av søknader og tilsyn i forbindelse med fyrverkeri være like for alle kommunene i ØRU. Prisene er vedtatt i Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur i september, og skal opp i kommunestyret i desember. Fra 2017 skal prisene indeksreguleres, med indeks gitt av ØRB. Likelydende priser er vedtatt/vedtas i de andre ØRU kommunene. Innenfor geodata øker gebyrene med 1,3 % og på landbruk med deflator 2,7 %. Innenfor byggesak er det ingen økning i gebyrene. På enhet for Areal og landbruk vil det i løpet av 2016 foretas en totalgjennomgang av gebyrregulativet med tanke på forenkling og lik prising for tjenester som krever samme tidsbruk. Innenfor leie av kommunale formålsbygg er det varierende prisendringer. Det er videreført ordningen med differensierte priser for idrettslag hjemmeboende henholdsvis i og utenfor Ullensaker kommune. Betalingssatser for eksempelvis barnehage, korttidsopphold i institusjon og hjemmehjelp reguleres i samsvar med sentrale retningslinjer. Foreldrebetaling på barnehage er i tråd med forslag til statsbudsjett, justert opp 75 kr, til 2655,-. Pris for skolefritidsordning er justert opp med deflator 2,7 %. For selvfinansierende boliger reguleres inntektene i samsvar med vedtak i HST sak 23/10. Innenfor helsevern og sosial omsorg økes prisene med deflator, 2,7 %. 23

24 Innenfor kultur varierer prisøkningen noe. Kinobilletter for barn er ikke justert, men billettene for voksne og honnør økes med kr 5. Prisstigningen for tjenestene til kulturskolen varierer fra 2,2 til 3,2 %. Satsene for undervisning på Voksenopplæringen er justert med deflator 3 %. Tjenester fra helsestasjonen er justert i henhold til utsalgspriser fra Folkehelseinstituttet og lagt på 100 kroner for utstyr. Folkehelseinstituttet kan endre sine utsalgspriser gjennom året. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å endre prisene for reisevaksinasjon i samsvar med endringer fra Folkehelseinstituttet. Ullensaker kirkelige fellesråd har varierende prisendringer, fra 1,9 % til 3,2. Priser på gravstell er uforandret Driftsinntekter og driftsutgifter på enhetene Driftsinntekter Enhetenes inntektsrammer for 2016 er framskrevet med forventet pris- og lønnsvekst på 2,7 %, noe som utgjør 11,2 mill kr. Dette gjelder imidlertid ikke for selvfinansierende enheter og enheter hvor priser for tjenester er regulert gjennom sentrale retningslinjer. Se kapittel for nærmere omtale av regulering av priser. Sum budsjetterte inntekter for 2016 utgjør 2,208 mrd kr, jf Økonomisk oversikt drift. Driftsutgifter Enhetenes rammer for driftsutgifter er for 2016 framskrevet med pris- og lønnsvekst på henholdsvis 2,4 % og 2,9 %, noe som utgjør 50,9 mill kr, hvorav lønnsutgiftene utgjør ca 32,5 mill kr. Sum budsjetterte driftsutgifter, jf Økonomisk oversikt drift for 2016 er på 2,155 mrd kr (inkl avskrivninger), hvorav totale lønns- og sosiale kostnader utgjør ca 56,1 %. Det vises til kapittel 3.1. for ytterligere beskrivelse av endringer i rammene til hovedutvalgsområdene. Pensjoner Kommunens pensjonsleverandører er Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statenspensjonsforsikring (SPK). Forsikringsloven åpner for at kundene i større grad kan velge investeringsstrategi etter hvilken risiko kunden har mulighet/villighet til å velge. Ullensaker kommune har fra 2009 ligget i underportefølje moderat. Ullensaker har ikke bufferkapital verken hos pensjonsleverandørene eller frie fond i kommunen til å dekke eventuelle tap, og rådmannen anbefaler moderat risiko også for Kommunen benytter tilbakeført overskudd fra pensjonsleverandøren KLP til å redusere innbetalingen til pensjonsordningen. Kommunens pensjonsleverandører er Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonsforsikring (SPK). Forsikringsloven åpner for at kundene i større grad kan velge investeringsstrategi etter hvilken risiko kunden har mulighet/villighet til å velge. Ullensaker kommune har fra 2009 ligget i underportefølje moderat. Ullensaker har ikke bufferkapital verken hos pensjonsleverandørene 24