ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig"

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

2 2

3 1 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG OG GENERELLE VURDERING Rådmannens budsjettgrunnlag Rådmannens generelle vurdering 8 2 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Styringskort Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Analyse av kommunens økonomiske posisjon DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER Driftsbudsjett Strategi for å sikre langsiktig balanse Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd inklusive skjønn Andre generelle statstilskudd Regulering av pris på varer og tjenester Driftsinntekter og driftsutgifter på enhetene Finans Investeringer Investeringer - behov og nivå Investeringsforslag Prosjekter som ikke er inntatt i økonomiplan 42 4 BUDSJETTRAMMER FOR ENHETENE FOR MÅL FOR POLITIKKOMRÅDET SKOLE OG BARNEHAGE SB Fellesfunksjoner Grunnskolen Voksenopplæringen Barnehagetilbudet Barnehage felles Kommunale barnehager 59 6 MÅL FOR OMRÅDET HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG HS Fellesfunksjoner Tildelingsenheten Pleie, rehabilitering og omsorg Helsevern 72

4 6.5 Bolig med bistand Rehabilitering, utredning og forebygging (RUF) NAV Ullensaker Forebyggende barn og unge (FBU) MÅL FOR OMRÅDET TEKNISK, IDRETT OG KULTUR - HTIK PKT Fellesfunksjoner Utbygging Kultur Kommunale eiendommer - KOMEI og Selvfinansierende boliger Vann, avløp og renovasjon og veg - VARV 95 8 MÅL FOR OMRÅDET OVERORDNET PLANLEGGING Personal og organisasjonsutvikling Økonomi Kommunikasjon og service Plan og Næring Areal og landbruk estab IKT/DGI Rådmann / stab Politiske styringsorganer m.v Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v 109 Vedlegg 1 Organisering 112 Vedlegg 2 Økonomiske utsikter som påvirker skatteinntektene til Ullensaker kommune 116 Vedlegg 3 Finansielle nøkkeltall 121 Vedlegg 4 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjett Vedlegg 5 Økonomisk oversikt Drift Vedlegg 6 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett Vedlegg 7 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett Vedlegg 8 Økonomisk oversikt Investering 134 Vedlegg 9 Prosjekter i spesifisert investeringsprogram 135 Vedlegg 10 Kommunale gebyrer selvkostområder 140 Vedlegg 11 Prisliste

5 1 Rå dmånnens budsjettgrunnlåg og generelle vurdering 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling til kommunestyret. I henhold til kommunelovens 45 legger ikke rådmannen fram innstilling i saken. Årsbudsjett 2015 og økonomiplan bygger på følgende: Drift 1. Netto rammer for 2015 for enhetene vedtas som vist i nedenstående tabell (Skjema 1B) Enhet Tall i 1000 kr Utgift Budsjett 2015 Inntekt Netto Grunnskole felles Gystadmarka skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Nordy ungdomsskole Vesong ungdomsskole Gystadmarka ungdomsskole Voksenopplæringen Barnehagen SBK-Fellesfunksjoner Sum HSB PRO Kløfta PRO Jessheim Vest PRO Jessheim Øst Tildelingsenheten Rehabilitering, utredning, forebygging Helsevern NAV Ullensaker Bolig med bistand FBU HS-Fellesfunksjoner Sum HHS Kommunale eiendommer Brann og redning Vann, avløp, renovasjon og veg Utbygging Selvfinans. Boligprosjekter PET-Fellesfunksjoner Kultur Sum HTIK Areal og landbruk IKT estab Personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjon og service Økonomi Plan og næring Politiske styringsorganer Rådmann/stab Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v Sum HOP Totalt

6 Det vises til de respektive hovedutvalgskapitlene for nærmere beskrivelse av enhetene og andre budsjettområder under hvert hovedutvalgsområde. Hovedutvalgene vedtar enhetenes styringskort og virksomhetsplan. 2. Sum til fordeling enhetene fra Budsjettskjema 1A vedtas for 2015 med mill kr. 6 I tillegg vedtas følgende omdisponeringer innenfor HHS: HHS - omdisponeringer i 1000 kr HS Felles Styrke institusjon (Pro Kløfta) med 0,4 årsverk -320 Hverdagsrehabilitering, 1 årsverk -600 Overføring medisinsk ansvarlig lege til overlegen -100 Overføring av merkantil fra Helsevern, 1 årsverk 500 Tildelingsenheten Overføring av bruker til BMB -700 PRO Kløfta Styrke institusjon (Pro Kløfta) med 0,4 årsverk 320 Helsevern Overføring medisinsk ansvarlig lege til overlegen 100 Overføring av merkantil fra Helsevern, 1 årsverk -500 BMB Overføring bruker fra Tildelingsenheten 700 RUF Hverdagsrehabilitering, 1 årsverk 600 Totalt 0 3. Det avsettes 0,175 mill kr til disposisjonsfond for I forslag til statsbudsjett for 2015 er skattøre satt til 11,25 %. Ullensaker kommune vedtar å bruke maksimale satser for skatt på inntekt og formue som fastsettes av Stortinget ved den endelige behandling av statsbudsjett for Marginavsetning på skatt settes til 9 %. 5. Det overordnede styringskortet for 2015 vedtas som vist i kapittel Kommunens tilskudd til interkommunale selskaper mv. for 2015 vedtas som vist i kapittel 8.11 Interkommunale selskaper mv. 7. Betalingssatsene for kommunale varer og tjenester for 2015 reguleres som vist i vedlegg Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon, feiing, byggesak og oppmåling vedtas å være selvfinansierende over år. Dette for å kunne dekke inn et framtidig underskudd gjennom økte gebyrer påfølgende år og dermed unngå utilsiktet subsidiering av disse tjenestene. Investeringer 9. For 2015 vedtas en investeringsramme på brutto 432,837 mill kr. Av dette utgjør selvfinansierende prosjekter 229,121 mill kr. Spesifisert pottbevilgning vann og avløp vedtas som spesifisert i vedlegg 9. Øvrige mindre investeringsprosjekter er i foreliggende budsjettdokument ikke fordelt på mindre prosjekt. Det legges fram egen sak til HTIK med nærmere fordeling. Investeringsprosjektene er spesifisert i vedlegg 7 Budsjettskjema 2 B. Bruttoinvesteringene for økonomiplanperioden er som følger:

7 BRUTTO INVESTERINGER tall i 1000 kr Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger (inkl. Gystadmyr psykiatriboliger) Selvfinansierende VAR Sum brutto investeringer For 2015 vedtas opptak av lån til utlån (startlån) på 30 mill kr. Herav skal 15 mill kr øremerkes til fullfinansiering ved nåværende leietageres kjøp av kommunal utleiebolig. For perioden er det lagt opp til tilsvarende årlig utlån For 2015 vedtas opplåning inntil: Tall i 1000 kr 2015 Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger (inkl. Gystadmyr psykiatriboliger) Selvfinansierende VAR Startlån Sum brutto investeringer Tilskudd Momskompensasjon Sum lånebehov investeringer Låneopptak skjer med løpetid inntil 30 år. 12. Det søkes om tilskudd til finansiering av investeringsprosjekter iht. vedlegg 7 Budsjettskjema 2 B. 13. Ullensaker kommunes økonomireglement pkt endres slik at rapportering fra og med 2015 skjer tertialvis. Rapportering for 1. og 2. tertial omhandler økonomi og utvikling sykefravær. Årsregnskap/årsrapport som erstatter 3. tertialrapporteringen, skal i tillegg redegjøre for øvrige fokusområder i kommunens overordnede styringskort. Jessheim, 27. oktober 2014 Tor Arne Gangsø Rådmann

8 1.2 Rådmannens generelle vurdering Året 2014 har vært preget av fortsatt lav vekst, lave renter og høy arbeidsløshet i store deler av Europa og USA. Situasjonen synes imidlertid å ha stabilisert seg, og det er flere tegn til bedring i det europeiske, men spesielt i det amerikanske markedet. Den internasjonale lavkonjunkturen kan ikke sies å være over og dette gir på sikt betydelig usikkerhet for utviklingen også i norsk økonomi. 8 Norge er fortsatt i en særstilling. Vi har fortsatt vekst, men rådmannen ser med bekymring på utviklingen i skatteinntektene. Finansmarkedet signaliserer fortsatt lavt rentenivå, med uendret styringsrente i Deretter forventes det en gradvis og forsiktig økning utover i økonomiplanperioden. Ullensaker kommune vil fortsatt ha betydelig vekst i årene som kommer. Stor vekst kan ofte gi utfordringer med tanke på at den kommunale tjenesteytingen skal "holde tritt med" den kontinuerlig økende etterspørselen etter tjenestene, kanskje spesielt innenfor områdene helse og skole/barnehage. Rådmannen ser det derfor som helt nødvendig å ha fokus på disse tjenesteområdene, og med stramme rammer er det nødvendig å arbeide for å finne effektive og gode løsninger, gjerne i samhandling med nabokommuner. Ullensaker deltar derfor i etablering av felles lokalmedisinsk senter i et eget helsehus for kommunene på Øvre Romerike. Videre er det vedtatt bygging av ny ungdomsskole i forbindelse med idrettsanleggene på Gystadmarka, noe som vil gi effektiv utnyttelse og sambruk av kommunale anlegg. Rådmannen ser samtidig at det vil være nødvendig å prioritere investeringer av denne art, som er helt nødvendige for å dekke veksten i årene fremover. Stramme økonomiske rammer gjør at det i økonomiplanperioden ikke vil være særlig rom for investeringer utover disse. Regjeringsskiftet i oktober 2013 innebærer at det er usikkerhet med tanke på hvordan vedtatt statsbudsjett for 2015 vil påvirke kommunens økonomi. Rådmannen vil derfor med dette varsle om at det kan bli aktuelt med endringer i kommunens budsjett/økonomiplan, avhengig av hvilke endringer som gjennomføres i vedtatt statsbudsjett for Rådmannens budsjettgrunnlag for budsjett 2015/økonomiplan bygger ut fra ovenstående på følgende grunnforutsetninger: Forventet befolkningsvekst pr år i planperioden ca 2,3-2,5 % Planlagte brutto investeringer i 1000 kr pr år

9 % 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Renteprognose 4 3,5 3 2,5 Norges banks styringsrenter 2 3 mnd NIBOR Husbanken, flytende Gj.snitt lånerente UK 1,5 1 0,5 0 Deflator Lønnsvekst Prisvekst Forventet renteutvikling i økonomiplanperioden Forventet pris-/lønnsvekst og deflator 2015 (%) Statsbud UK 9 Det forventes en befolkningstilvekst på innbyggere pr år, noe som er marginalt høyere enn de siste årene. Videre har kommunen et fortsatt stort investeringsbehov, for å ivareta vekst og videreutvikling. Spesielt innenfor selvkostområdene vann og avløp er det stort behov for kapasitetsutvidelser. Det forventes fortsatt lave renter i økonomiplanperioden, med en forsiktig og gradvis økning fra og med For 2015 forventer Statistisk sentralbyrå en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 1,7 %, hvilket gir en deflator på 3,0 %. Rådmannen har ved fremskrivning av enhetenes rammer valgt å justere ned antatt prisvekst til 1,1 %, hvilket gir et mindre generelt innsparingskrav på alle enheter. Totalt for kommunen gir dette en innsparing på ca 4,5 mill kr. Ovenstående grunnforutsetninger gir med utgangspunkt i det fremlagte forslag til statsbudsjett følgende nøkkeltall for budsjett 2015/økonomiplan : Forventet utvikling brutto driftsinntekter i øp-perioden (1000 kr) Netto finansutgifter PROG Forventet utvikling i netto finansutgifter i øp-perioden (1000 kr) Gjeld pr innbygger Ikke-rentabel gjeld Rentabel gjeld Lånegjeld pr innbygger i økonomiplanperioden (1000 kr) PROG 2014 BUD 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 Utvikling total lånegjeld i økonomiplanperioden (1000 kr)

10 Ullensaker kommune vil i 2015 ha disponible driftsinntekter på mill kr. Av disse foreslås mill kr disponert til løpende driftsutgifter, mens netto finansutgifter utgjør 162 mill kr. Det foreslåtte budsjettgrunnlaget gjøres opp med et netto driftsresultat på 23 mill kr. Etter estimert avsetning til/bruk av selvkostfond gir dette kun rom for avsetning til disposisjonsfond på 0,2 mill kr. 10 I kommunens foreslåtte styringskort for 2015 ligger en målsetting om avsetting til disposisjonsfond på 2 % av brutto driftsinntekter, inntil fondet utgjør 5% av brutto driftsinntekter. Rådmannen anser imidlertid at kommunens virksomheter drives meget effektivt, og ser at salderingssituasjonen for 2015 ut fra dette ikke gir rom for å tilfredsstille kravet om avsetning til disposisjonsfond i budsjettgrunnlaget. Rådmannen vil videre gjennomføre en ny prosess vedrørende vurdering av styringskortets innhold og styringsparametere i Med det opplegget som er presentert i dette budsjettgrunnlaget vil Ullensaker kommune fortsatt levere gode og forsvarlige tjenester til kommunens innbyggere. Rådmannen ønsker de folkevalgte lykke til med behandlingen.

11 2 Overordnede må l og råmmer 2.1 Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Økonomiplan inngår i kommunens samlede plansystem som består av: Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplan Kommunedelplaner på tema og areal Kommuneplanens kortsiktige del Økonomiplan Strategidokumenter 11 Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanen, skal i henhold til plan- og bygningsloven, være en samlet plan for utviklingen av kommunen som lokalsamfunn. Planen består av en samfunnsdel, som er den strategiske delen, og en arealdel, som er den juridisk bindende planen. Kommunestyret vedtok samfunnsdelen i møte 16. juni 2008, jf sak 42/08, mens arealdelen ble vedtatt 2. mars Økonomiplanen fastsetter prioriterte innsatsområder for de neste 4 årene og budsjett for kommende år. I utarbeidelsen og behandlingen av økonomiplan skal det tas hensyn til de overordnede styringssignal som kommunen har vedtatt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Kommuneplanen har følgende visjon: Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Kommuneplanen gir følgende overordnede målsetninger: Samfunn og areal Tjenester Det skal utvikles bærekraftige bysamfunn og Kommunen skal tilby innbyggerne tettsteder velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Tydelig avgrensede og godt funksjonelle Tilhørighet, nettverk og identitet i en tettsteder med Jessheim som regionsenter kommune i sterk endring og vekst Mangfoldig grønnstruktur innenfor Gode og forutsigbare tjenester tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på medarbeidere gang- og sykkelveger Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse Målsetningene for fokusområdet Tjenester angir mål for kommunens tjenester og kommunen som organisasjon. Disse målene er satt som gjennomgående mål i styringskort for hele kommunen, se neste avsnitt. Arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår, høringsforslag forventes lagt ut til offentlig ettersyn i desember Det er et mål å få vedtatt ny kommuneplan før sommeren Styringskort 2015 Ullensaker kommune har balansert målstyring som styringssystem. Balansert målstyring er et strategisk verktøy, som medvirker til å se sammenhengen mellom mål, tiltak og resultater. Gjennom rapportering på fokusområdene vil administrasjonen dokumentere måloppnåelse og resultater til politisk nivå. Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi er valgt som fokusområder.

12 Samfunn og brukere representerer de eksterne målområder, mens medarbeidere og økonomi utgjør de interne målområder. Det rapporteres på Samfunn på overordnet nivå, mens enhetene rapporterer på Brukere, Medarbeidere og Økonomi. 12 Forslag til styringskortet for 2015 er basert på vedtatt styringskort for For fokusområdene Samfunn og Brukere er resultatmålene uendret fra For fokusområdet Medarbeidere er det gjort en endring ved at resultatmål vedrørende kvalitetssystemet er tatt ut. For fokusområdet Økonomi er det gjort en endring ved at resultatmålene er delt i to målsettinger; Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Bærekraftig kommuneøkonomi Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon er en målsetting den enkelte enhet skal forholde seg til, mens bærekraftig kommuneøkonomi gjelder for kommunens totaløkonomi. Rådmannens forslag til styringskort for 2015 for kommunen samlet følger nedenunder. Den enkelte enhet har i tillegg utarbeidet forslag til spesifikke resultatmål for fokusområdet Brukere. Disse resultatmålene framgår av de respektive kapitlene for hovedutvalgsområdene. Resultatmål for Medarbeidere og Økonomi gjelder for alle enhetene.

13 Endring av prosedyre for økonomisk rapportering fra 2015 Ullensaker har i mange år praktisert kvartalsvis økonomisk rapportering, med tillegg av rapportering på øvrige områder i styringskortet i rapportering pr (halvårsrapport). Dette er i henhold til gjeldende økonomireglement. Det store flertallet norske kommune praktiserer tertialrapportering, og rådmannen ser at en overgang til tertialrapportering for Ullensaker både vil være effektiviserende og gi en høyere kvalitet på rapporteringen. Det er derfor ønskelig at Ullensaker kommune går over til tertialvis rapportering. Dette krever en endring av det gjeldende økonomireglementets pkt 3.4.1, som i dag er slik: - Gjennom den løpende rapporteringen foretas det en grundig gjennomgang og oppfølging av regnskapet i forhold til budsjettet og av fastsatte resultatmål. - Det legges frem en halvårsrapport for behandling i herredstyret i august. - Det legges videre frem en avviksrapport til behandling i hovedutvalgene hver annen måned. Om denne viser vesentlige avvik, som ikke kan håndteres innenfor hovedutvalgenes delegerte budsjettmyndighet, skal rapporten behandles av herredsstyret. - I økonomirapportene skal det framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Ved eventuelle budsjettoverskridelser skal det gjøres rede for hvilke tiltak som er iverksatt eller som skal iverksettes for å gjenvinne budsjettbalansen, og eventuelle konsekvenser for omfang av og kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomirapportene skal årsakene til eventuelle budsjettoverskridelser fremgå. - Økonomirapportene skal omhandle både drifts- og investeringsregnskapet. I halvårsrapporten gis det en fullstendig status for de resultatmål som herredstyret har vedtatt. 13 Rådmannen anbefaler at rapportering for 1. og 2. tertial omhandler økonomi og sykefravær. Øvrige fokusområder rapporteres i årsregnskap/årsrapport, som erstatter rapportering for 3. tertial. Rådmannen forutsetter at vesentlige avvik som oppstår mellom rapporteringstidspunktene rapporteres uten ugrunnet opphold. Ut fra dette foreslår rådmannen at pkt i økonomireglementet endres til følgende: - Gjennom den løpende rapporteringen foretas det en grundig gjennomgang og oppfølging av regnskapet i forhold til budsjettet og av fastsatte resultatmål. - Det legges årlig frem tertialvise rapporter for behandling i kommunestyret. - Dersom det oppstår vesentlige forhold utenfor de faste rapporteringstidspunkt, skal dette rapporteres til kommunestyret uten ugrunnet opphold. - I økonomirapportene skal det framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Ved eventuelle budsjettoverskridelser skal det gjøres rede for hvilke tiltak som er iverksatt eller som skal iverksettes for å gjenvinne budsjettbalansen, og eventuelle konsekvenser for omfang av og kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomirapportene skal årsakene til eventuelle budsjettoverskridelser fremgå. - Økonomirapportene skal omhandle både drifts- og investeringsregnskapet. - Rapportering for 1. og 2. tertial skal omhandle økonomisk status samt utvikling i sykefravær. I årsregnskap/årsrapport, som erstatter 3. tertialrapporteringen, skal det redegjøres for øvrige fokusområder i kommunens overordnede styringskort. Rådmannen legger videre opp til en full revisjon av økonomireglementet innen sommeren 2015.

14 Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Hovedflyplassen, stor innpendling, et aktivt næringsliv samt økende utbyggingstakt de seneste årene av nye boliger vil fortsatt gjøre Ullensaker kommune til en av Norges raskest voksende i tiden fremover. Befolkningsveksten er en stor utfordring for kommunen som leverandør av tjenester, hvor blant annet økte utgifter til eldre, skole og barnehage vil være tunge utgiftsposter i budsjettet. Videre kan en vekstkommune få «voksesmerter» i form av økte sosiale utgifter til rusmisbruk, barnevern, sosialhjelp mv. Befolkningen er heller ikke så homogen som før, noe som også gir utfordringer. Aldersgruppe %-vis fordeling 0 år ,3 % 1-5 år ,4 % 6-12 år ,2 % år ,9 % Grunnskole ,1 % år ,7 % år ,6 % år ,1 % 80 år og eldre ,7 % Totalsum Det er gjort egne prognoser for beregning av befolkningsveksten fra 2015 til Man har ved beregning av befolkningsveksten for 2015 tatt utgangspunkt i boligbyggingsaktiviteten i kommunen i 2013, da det har vist seg at det er en sterk sammenheng mellom igangsatte boliger og tilflytting. Utover i økonomiplanperioden er det lagt til grunn en gradvis og forsiktig økning i årlig befolkningsvekst, fra 796 personer i 2015 til 830 personer i NB! Tall for 2014 er pr Kilde SSB. Diagrammet over viser fødselsoverskudd, inn- og utflytting, samt befolkningsutvikling. Vi ser at fødselsoverskuddet i perioden er relativt stabilt. Når det gjelder inn og utflytting i kommunen ser vi at det i denne perioden er store bevegelser hvert år. I 2013 flyttet det inn nærmere 3000 innbyggere til Ullensaker mens 2500 flyttet ut. Til sammen har da 5500

15 innbyggere vært på flyttefot i løpet av Dette utgjør ca. 17 % av befolkningsmassen i Ullensaker i 2013, noe som er med på å gi ekstra utfordringer for kommunen. 2.4 Analyse av kommunens økonomiske posisjon Rådmannen har i budsjettgrunnlaget innarbeidet en analyse av makroforhold som påvirker kommunens skatteinntekter, jfr vedlegg 2. Videre er det innarbeidet enkelte nøkkeltall knyttet til kommunens økonomiske status og forventet framtidige utvikling, jfr vedlegg 3. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon ved inngangen til planperioden Sentrale finansielle nøkkeltall (KOSTRA) viser at kommunen over en lengre periode har hatt lave frie inntekter pr innbygger, høy lånegjeld, høye finansutgifter, en effektiv tjenesteproduksjon og begrensede fondsmidler. 15 Ullensaker er som vertskommune for flyplassen og en av de kommunene i landet som vokser mest, konjunkturutsatt. Endringer i sysselsetting, rentenivå og lønnsvekst påvirker kommunens skatteinntekter i stor grad. Kommunen har en ung befolkning med høye boliglån. Kommunens skatteinntekter pr innbygger har over lang tid vært synkende sett i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunens lånegjeld pr innbygger utgjør pr kr, mot kr for KOSTRA kommunegruppe 13 (Kgr 13). For planperioden vil lånegjeld pr innbygger øke ytterligere. En stor del av denne økningen skyldes imidlertid store investeringer på selvkostområdene, og da spesielt innenfor VAR-sektoren. Finanskostnader knyttet til disse investeringene belastes kommunens innbyggere ved økning av kommunale avgifter, og påvirker derfor ikke kommunens økonomi. En generell økning i rentenivå vil gi både lavere skatteinntekter og høyere finanskostnader. Kommunen har videre begrensede fondsmidler, selv om prognose pr gir et disposisjonsfond på ca 41 mill kr. Fondet dekker ikke opparbeidet og balanseført premieavvik på kommunens pensjonsordninger, som i 2014 vil øke til anslagsvis 130 mill kr. Premieavviket vil i tillegg øke vesentlig i Videre er amortiseringstid på nye premieavvik nå begrenset til maks 7 år. Eldre premieavvik skal amortiseres på 15 resp 10 år, avhengig av hvilket år det er opparbeidet. Forkortet nedbetalingstid vil øke kostnadsnivået på pensjon betydelig i kommende år. Rådmannen ønsker på sikt å møte denne økningen i pensjonskostnader ved å gjøre avsetning til eget fond til dekning av amortisering av premieavvik. Ved salderingen av dette budsjettgrunnlaget har rådmannen kun funnet rom for å budsjettere med en avsetning til disposisjonsfond på 0,2 mill kr. Bakgrunnen for den lave fondsavsetningen er et fortsatt høyt investeringsnivå som skal realiseres og nødvendig vekstkompensasjon. Det legges opp til en viss opptrapping av avsetningen til fond i resten av perioden, men rådmannen konstaterer at det vil være vanskelig å nå målet i gjeldende styringskort på en årlig avsetning på minimum 2% av driftsinntektene, inntil fondet utgjør 5% av brutto driftsinntekter.

16 3 Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett

17 Driftsbudsjettet presenteres i tre forskriftsrapporter, Økonomisk oversikt som viser samlet budsjett, Budsjettskjema 1A som viser ansvar 93 skatt, rammetilskudd og finans samt Budsjettskjema 1B som viser enhetenes rammer. Tabellene ligger 4 og 5 ligger som vedlegg, Budsjettskjema 1 B ligger som eget kapittel 4. Ovenstående tabell er en forenklet utgave av Økonomisk oversikt i hele mill kr. Driftsbudsjettet for 2015 er framskrevet med en prisvekst på 1,1 %, lønnsvekst på 3,5 % og deflator på 3,0 %. Deflator i forslaget til statsbudsjett er på 3 %, med en forventet lønnsvekst på 3,3 % og prisstigning på ca 2,5 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 35,7 mill kr. Det er benyttet 2014-kr for planperioden Årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. 17 For 2015 utgjør de frie inntektene 75,1 % av samlede driftsinntekter på 2,1 mrd kroner. Av totale driftsinntekter benyttes 91,2 % til enhetenes tjenesteproduksjon, 1,92 mrd kr, mens netto finanskostnader utgjør 7,7 %. Kalkulatoriske renter og avskrivinger fra VAR samt rentekompensasjon fra Husbanken dekker inn 1,7 % av dette, jf vedlegg 5. Netto driftsresultat for 2015 er etter dette beregnet til 22,7 mill kr. Størsteparten av netto driftsresultat skyldes mindreforbruk på kommunens selvkostområder, og denne delen av mindreforbruket skal avsettes til bundet selvkostfond i henhold til selvkostregelverket. Sum driftsinntekter øker med 60,6 mill kr fra opprinnelig budsjett Økningen er betydelig lavere enn normalt fra tidligere år, noe som hovedsakelig skyldes at midler til kommunal medfinansiering samhandlingsreformen er trukket ut. Den økonomiske situasjonen anses å være utfordrende. Rådmannen har i budsjett og økonomiplan som for økonomiplan , ønsket å styrke kommunens reserver, men har kun funnet rom for avsetning med 0,2 mill kr. Dette etter bruk av engangsmidler i 2014 på 2,33 mill kr. Rådmannen betrakter budsjettet som stramt, og det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Enhetenes rammer anses som realistiske. Det er lagt vekt på at kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig utvikling. Investeringsnivået for 2015 og planperioden er høyt. Det er imidlertid en sterk vridning over mot store investeringer på de selvfinansierende virksomhetene, slik at investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden anses å være håndterbart og økonomisk bærekraftig. Det er lagt stor vekt på å begrense investeringene til et minimum av hva som må gjøres av tiltak for å dekke vekst og eventuelt nødvendig kvalitetsheving. Av et investeringsnivå på 433 mill kr for 2015 er store deler bundet opp i allerede vedtatte og/eller igangsatte prosjekter fra kommunestyret, jf kap investeringsforslag. Lånegjelden øker fra 2,9 mrd kr ved inngangen til planperioden til 4,3 mrd kr ved utgangen, hvorav gjeld knyttet til VAR, selvfinansierende boliger og startlån utgjør 1,5 mrd kr. Rådmannen legger til grunn som en langsiktig strategi at netto driftsresultat skal være på 3 %, dette i samsvar med anbefalinger fra fylkesmannen og styringskortet til kommunen. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon, har som vekstkommune lave frie inntekter, men har samtidig kravene om økt tjenestetilbud gjennom den store veksten i befolkningen. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå 3 % netto driftsresultat. Kostnader som følge av vekst for perioden er grovt framskrevet i forhold til forventet befolkningsøkning innenfor sektorene skole- og barnehage, helse og omsorg og eiendom og teknisk. Anvendt metode for framskriving av vekst viser kostnadsveksten i samsvar med befolkningsveksten. Økte driftskostnader ved nye investeringer er beregnet i

18 samsvar med investeringsplanen og bransjestandard, men rådmannen har for 2015 ikke funnet rom for å kompensere fullt ut for denne kostnadsøkningen. 18 Innmeldt merbehov fra enhetene for 2015-budsjettet er på samlet 80,1 mill kr, hvorav videreføring av eksisterende drift og vekst utgjør 61,8 mill kr og kvalitetsforbedrende tiltak utgjør 18,3 mill kr. Dette er en betydelig reduksjon fra 2014-budsjettet hvor samlet innmeldt merbehov utgjorde 140,8 mill kr. Rådmannen har funnet rom til å kompensere 47,3 % av totale innmeldte behov. Det legges opp til effektiviserende tiltak innenfor flere enheter. Økning driftsutgifter på kommunale formålsbygg grunnet vekst i areal er ikke kompensert fullt ut, og det vil derfor ikke kunne påregnes vesentlig reduksjon av vedlikeholdsetterslep i De frie inntektene øker med 41,8 mill kr fra opprinnelig budsjett 2014, hvorav rammetilskuddet øker med 24,4 mill kr og skatteinntektene med 17,4 mill kr. Befolkningsvekst forklarer i hovedsak veksten. For nærmere forklaring vises til kapitlene og Rådmannens saldering (inkl engangsbevilgninger) av budsjettgrunnlaget for 2015, med rammeøkning ut over pris- og lønnskompensasjon, er som følger: Hovedutvalgsområde i 1000 kr Innmeldt merbehov Tildelt % av totalt tildelt HHS ,8 % HSB ,2 % HTIK ,0 % HOP ,9 % Sum saldering % Rådmannen foreslår følgende engangsbevilgninger: Enhet/tiltak i 1000 kr Kultur, rehabilitering port, Kong Rakne, kulturhuset 200 Kultur, tilskudd til vedlikehold, Herredshuset 100 GSV fv 179 Nordkisa-Hauerseter (byggeplan) 900 Reg.plan fv 455 Gjerdrumsvegen, Kløfta 200 Plan og næring -Planlegging /prosjektering rådhusplassen 300 Plan og næring -Planlegging /prosjektering stasjonsområdet 400 HOP Overordnet ledelse - inngåtte avtaler 225 Totalt 2 325

19 HSB-området foreslås samlet styrket med 8,75 mill kr, hvorav grunnskolens ramme økes samlet med 6,8 mill kr. HSB i 1000 kr Barnehage Felles Refusjon søskenmoderasjon, private bhg 750 Refusjon redusert foreldrebetaling, private bhg 80 Refusjon fratrekk foreldrebetaling, private bhg 90 Tilskudd til private bhg HS Stab 50% leseveileder helårsvirkning Grunnskolen Elevvekst høst 2015, 86 elever Helårseffekt valgfag 10. trinn (7 mnd) 664 Helårseffekt elevvekst høsten 2014 (7 mnd) Grunnressurs Gystamarka ungdomsskole Økte utgifter skoleskyss pga ny rammeavtale 150 Totalt 8 752

20 HHS-området foreslås samlet styrket med 19,9 mill kr hvorav 8,5 mill kr er styrking til dekning av flere ressurskrevende brukere i 2014, samt en økning i innslagspunktet for refusjon. NAV styrkes med 4 mill kr. FBU styrkes med 1,8 mill kr. til styrking av helsestasjon-tjeneste og jordmortjenesten. 20 HHS i 1000 kr PRO Kløfta Styrke hj.tj. m 0,4 årsverk 220 PRO Jessheim vest Styrke hj.tj. m 1 årsverk 550 PRO Jessheim øst Miljøarbeidertjeneste 1.årsverk 550 RUF Fag-og kvailtetskonsulent økning 0,2 årsverk 120 Kreftkoordinator 0,25 årsverk 150 Styrke ergoterapitjenesten 1 årsverk 600 Driftstilskudd 35 Helsevern Styrke legevakt 0,85 årsverk 550 Styrke psykisk helsvern 3.årsverk 600 Treningsbolig rus 2.årsverk NAV Krisesenter 550 Sosialhjelp Kvalitetsprogram, oppfølging ungdom BMB Endret innslagspunkt, ressurskrevende brukere Nye brukere FBU Helsestasjon/skolehelsetj.2.årsverk Jordmor 1.årsverk 600 Tildeling Endret innslagspunkt, ressurskrevende brukere 900 Overordnet ledelse Folkehelse koordinator 100% 750 Basistilskudd 450 Totalt

21 For HHS foreslås samtidig følgende omdisponeringer innenfor hovedutvalgsområdet: HHS - omdisponering i 1000 kr HS Felles Styrke institusjon (Pro Kløfta) med 0,4 årsverk -320 Hverdagsrehabilitering, 1 årsverk -600 Overføring medisinsk ansvarlig lege til overlegen -100 Overføring av merkantil fra Helsevern, 1 årsverk 500 Tildelingsenheten Overføring av bruker til BMB PRO Kløfta Styrke institusjon (Pro Kløfta) med 0,4 årsverk 320 Helsevern Overføring medisinsk ansvarlig lege til overlegen 100 Overføring av merkantil fra Helsevern, 1 årsverk -500 BMB Overføring bruker fra Tildelingsenheten 700 RUF Hverdagsrehabilitering, 1 årsverk 600 Totalt 0 HTIK-området foreslås styrket med 3,5 mill kr. eks engangsmidler. HTIK i 1000 kr Kultur Helårsvirkning 30% lærerstilling kulturskolen HTIK 74/13 HOP 10/ Helårsvirkning 100% konsulentstilling biblioteket HTIK 74/13 HOP 10/14400 KOMEI Pott til dekning av økning drift og vedlikehold (rådmannen gis fullmakt til å prioritere innenfor oversikt over spesifisert prosjektoversikt) Totalt 3 510

22 HOP-området foreslås styrket med 3,2 mill kr eks engangsmidler. IKT styrkes med 2,5 mill kr I henhold til nåværende kostnadsnivå. HOP Areal og landbruk i 1000 kr Ny stilling geodata - gebyrfinansiert 650 Ny stilling geodata - gebyrfinansiert Personal Lederutvikling 200 Kommunikasjon og service Driftsbudsjett kommunikasjon og service 400 Sentral beredskapspott 100 Sentrale poster IKT - oppjustering til nivå Totalt Nedenstående oversikt viser utviklingen i disposisjonsfond for planperioden med en jevn avsetning til disposisjonsfond på 10 mill kr i perioden Dette er vesentlig lavere enn målsetting i styringskortet på et disposisjonsfond tilsvarende 5 % av brutto driftsinntekter. Rådmannen ser at dette målet vil bli meget vanskelig å nå i planperioden, og har kunnet finne rom for å legge inn en årlig avsetning til disposisjonsfond på 10 mill kr. Selv med denne beskjedne avsetningen vil det for årene være nødvendig med betydelig aktivitetstilpasning og/eller inntektsøkning. Tall i 1000 kr Disposisjonsfond pr Bruk av fond - engangsmidler Prognose - årets tilførsel/bruk (pr 30.06) Disposisjonsfond pr Disposisjonsfond pr i % av driftsinntekter 3,30 % 2,04 % 2,49 % 2,92 % 3,35 % Strategi for å sikre langsiktig balanse Rådmannens forslag til langsiktige mål for økonomien i Ullensaker er i samsvar med målsettingene for økonomi i styringskortet. Det gir en økonomisk handlefrihet å ha buffere som kan ta svingninger i økonomien og å kunne finansiere investeringer med egenkapital. Styringskortet for 2015 har følgende målsetning: 10 % mindre ressursbruk enn kommunegruppe 13. Netto driftsresultat på 3-5 % av brutto driftsinntekter. Avsetning til disposisjonsfond på minimum 2 % av brutto driftsinntekter, inntil fondet samlet utgjør 5 % av brutto driftsinntekter. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikke rentable investeringer. Målene er i samsvar med handlingsregler gitt i Strategidokument for langsiktig økonomisk bærekraft, vedtatt av kommunestyret i mars Viktige strategiske grep for 2015 og planperioden er:

23 I investeringsbudsjettet er det lagt vekt på å prioritere investeringer som er helt nødvendige for å dekke befolkningsveksten, og som skal være effektiviserende for driften. Eksempelvis vil investeringer i kommunale barnehager til større og mer arealfleksible enheter gi muligheter for omlegging til en mer effektiv driftsform. Likeledes vil investeringer i psykiatriboliger med miljøarbeidertjeneste på Gystadmyr gi en reduksjon i utgiftene til kjøp av plasser som er større enn drift i egen regi. Å videreføre en stram linje hvor det i hovedsak kun er kompensert for kostnader som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Det er lite rom for kvalitetsøkninger og reduksjon av vedlikeholdsetterslep. Engangsmidler til drift for 2015 og resten av planperioden er begrenset til et minimum og kun til tiltak som er av klar engangskarakter. En avsetning til disposisjonsfond med 10 mill kr pr år til tross for at det salderte opplegget krever en tilpasning av aktiviteten og/eller inntektsøkning på 23 mill kr i 2016, 53 mill kr i 2017 og 65 mill kr i Salderingen av budsjett 2015, økonomiplan har vært utfordrende. Handlingsrommet er begrenset, og det er vanskelig å identifisere områder hvor det vil være politisk aksept på vesentlig aktivitetsreduksjon eller inntektsøkning. De fleste enhetene kan dokumentere en drift med minst 10 % mindre ressursbruk enn sammenlignbare kommuner. Manglende kompensasjon for vekst for en rekke tjeneste- og stabsområder gir ytterligere krav til effektivisering. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå de økonomiske målsettingene i styringskortet på kort sikt. Rådmannen har tidligere pekt på viktigheten av en langsiktig og systematisk tilnærming til utfordringene gjennom strukturelle og organisatoriske løsninger Skatt på formue og inntekt Skatteinntektene for perioden består utelukkende av skatteinntekter fra personlige skattytere. Forventede skatteinntekter i planperioden i 2015 kroner: År Skatteinntekter i mill. kr Forventet befolkningsvekst i % 2,19 % 2,45 % 2,35 % 2,35 % 2,38 % 2,44 % Ved beregning av skatteinntektene for 2015 har rådmannen lagt til grunn følgende forutsetninger: Veksten i samlet skatteinngangen for alle skattekreditorene i 2014 danner grunnlaget for beregningen av skatteinngangen for Pr utgangen av september 2014 var veksten på kun 3,1 %, og det legges til grunn at man beholder denne veksten ut året. Befolkningsveksten forventes å bli 2,45 %. Skatteåret avviker fra beregnet befolkningsvekst som ellers legges til grunn i budsjettet, fordi det er bostedsadressen hvert år som avgjør skattyters skattekommune det påfølgende året.

24 24 Det legges til grunn at lønnsveksten i 2015 blir på 3,5 %. Dette er iht. de forventningene SSB har til lønnsutviklingen for Denne lønnsutviklingen er noe høyere enn det statsbudsjettet legger til grunn (3,3 %). Skattøret er i statsbudsjettet satt til 11,25 %. Dette er 0,15 % poeng lavere enn i Det er foretatt egne beregninger av hva vi antar at dette vil ha å si for kommunens andel av skatteinntektene fra forskuddspliktige skattytere. Disse beregningene tilsier at kommunens andel av skatteinntektene forblir uendret på 28,5 %. Endelig fastsettelse av kommunens andel skjer først i slutten av mars Det er forventninger om lavere aktivitet, yrkesandel og noe økning i arbeidsledigheten i Man har derfor valgt å justere ned kommunens andel av skatteinntekten med 3 mill. kr. som følge av dette. Det avsettes 9 % i marginavsetning for å møte utbetalingen av tilgodebeløp ved avregningsoppgjørene i Erfaring fra 2014 er at avsetningen er noe i minste laget. Det er derfor tatt høyde for at kommunen må være med å dekke inn 3 millioner av utbetalingene av tilgodebeløp i Ved fordelingsoppgjøret for skatteåret 2014 som foretas i november 2015 er det lagt til grunn at kommunen vil måtte dekke inn 1 mill. kr. Beregningene er basert på statistikk for tidligere år som viser at vi kan forvente å få et lite underskudd ved dette oppgjøret. Imidlertid må man være klar over at det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. Samlet gir dette en forventet skatteinngang på 825 mill. kr for Dette er en økning på 4,2 % basert på siste prognose for 2014 som tilsier at skatteinntektene vil bli om lag 792 mill. kr. Skatteinngangen er beheftet med stor usikkerhet spesielt for Ullensaker som vekstkommune. Rådmannen følger derfor utviklingen tett gjennom året, og vil komme tilbake med reviderte anslag dersom dette viser seg å være nødvendig. For planperioden fra 2016 til og med 2018 er skatteinntektene økt med forventet befolkningsøkning Rammetilskudd inklusive skjønn Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Gjennom inntektsutjevningen utjevnes delvis forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Med ufrivillige kostnadsforhold menes det forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke som for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Skjønnstilskudd skal korrigere for forhold som ikke fanges opp i fordelingssystemet. Anslaget for rammetilskuddet som vist i nedenstående tabell, er basert på befolkning og sammensetning av denne som kommentert nedenfor under de ulike ordningene i rammetilskuddet. For planperioden baseres rammetilskuddet på kommunens egne prognoser for befolkningsvekst, se kapittel 2.3. Skatt for Ullensaker kommune er beregnet, jf kapittel 3.1.3, mens skattenivået for landet i 2015 er basert på veksten i forslag til statsbudsjett. Tallene for planperioden er vist i 2015-kroner.

25 Tall i 1000 kr R2013 OB halvår Innbyggere Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt fordeling INGAR Veksttilskudd Skjønnsmidler Skjønnsmidler pga tap på barnehage Netto inntektsutjevning RNB Endring saldert budsjett Sum rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Skatt i % av landsgjennomsnittet 96,6 % 96,6 % 96,8 % 94,6 % 95,6 % 96,5 % 97,5 % Utjevnet skatt i % av landsgj. 97,4 % 97,4 % 97,4 % 96,5 % 96,9 % 97,2 % 97,6 % 25 Basert på ovenstående forutsetninger øker anslaget på frie inntekter i 2015 med 41,8 mill kr, 2,7 %, fra opprinnelig budsjett 2014, hvorav skatteanslaget er økt med 17,4 mill kr, 2,2 %, og økt rammetilskudd utgjør 24,4 mill kr, 3,3 %. Det er lagt opp til en realvekst i frie inntekter for kommunene gjennom forslaget til statsbudsjett på 1,4 % i 2015 i forhold til revidert nasjonalbudsjett Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet fordeles med et likt beløp pr innbygger til alle kommunene, og for 2015 utgjør dette kr pr innbygger mot kr for Omfordeling mellom kommunene skjer gjennom utgiftsutjevning og inntektsutjevning. Det ble foretatt en omfattende revisjon av kostnadsnøklene med virkning fra De gamle nøklene bygde på tall fra 1990, og alderssammensetning, levevilkår og bosettingsmønstre har endret seg fram til i dag. Sosiale kriterier er sterkere vektlagt i de nye kostnadsnøklene, og kriterier som uføre, fattige, arbeidsledige, skilte og separerte, ugifte over 67 år, barn med enslig forsørger, psykisk utviklingshemmede og flyktninger skal fange opp variasjonene i kommunenes utgiftsbehov. Kostnadsnøklene skal kompensere for forhold som kommunene ikke kan påvirke, og kriteriene skal være objektive, basert på offentlig statistikk og de skal være mulig å oppdatere jevnlig. Det er uttalt at kriteriene skal oppdateres hvert 4. år. Det er utarbeidet 8 delkostnadsnøkler for barnehage, administrasjon, skole, pleie og omsorg, helse, barnevern, sosialhjelp og samhandlingsreformen. Antall kriterier i 2015 er 25. Det enkelte kriterium for kommunen ses i sammenheng med gjennomsnittet for hele landet og et tillegg eller fradrag pr innbygger beregnes. Ullensaker kommune anses for å være relativt lettdrevet og har for 2015 en indeks for utgiftsbehov på 0,977 (gjennomsnittet for landet er 1), opp fra 0,974 i Det vil si at Ullensaker har et beregnet utgiftsbehov som er 2,3 % lavere enn gjennomsnittskommunen. Utgiftsutjevningen beregnes på bakgrunn av befolkning pr 1. juli i året før budsjettåret for kriteriedataene som gjelder befolkningssammensetning. Resterende kriteriedata har telledato 1. januar i året før budsjettåret. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning endres ikke i budsjettåret. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter og er skatteinntektene under landsgjennomsnittet, kompenseres 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og

26 landsgjennomsnittet pr innbygger, mens en skatteinngang over landsgjennomsnittet gir et trekk på 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. Er skatteinngangen under 90 % av landsgjennomsnittet kompenseres i tillegg 35 % av differansen mellom egen skatteinngang og 90 % av landsgjennomsnittets skatteinngang pr innbygger. Sistnevnte ordning finansieres ved at hver kommune trekkes med et likt kronebeløp som er et gjennomsnitt av hva som deles ut i ordningen. 26 For 2015 er det budsjettert med at Ullensaker vil motta 16,1 mill kr i netto inntektsutjevning. Inntektsutjevningen beregnes på bakgrunn av befolkning pr 1. januar i budsjettåret. Faktisk inntektsutjevning vil dermed endre seg gjennom 2015 som følge av endring i virkelig befolkning 1. januar og av at Ullensakers skatteinngang vil endre seg i fht landsgjennomsnittet gjennom året. Inntektsutjevningen utbetales eller trekkes gjennom 7 terminer i året. Saker med særskilt fordeling Ullensaker er gitt 2,8 mill kr i særskilt fordeling, hvorav 2,7 mill kr er til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og 0,1 mill kr er til utdanning av deltidsbrannpersonell. Inntektsgarantitilskudd, INGAR Formålet med INGAR-ordningen er å gi kommunene en helhetlig skjerming mot plutselige svikt i rammetilskuddet, og dermed mer forutsigbarhet. Ordningen omfatter systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendring og endring i kriteriedata. Alle kommuner garanteres gjennom ordningen at veksten i rammetilskuddet ikke skal være lavere enn veksten for landsgjennomsnittet med kr 300 pr innbygger. Ordningen finansieres med et likt trekk pr innbygger som for 2015 utgjør kr 63. INGAR beregnes på bakgrunn av befolkning 1. juli året før budsjettåret, og utgjør et trekk på 2,1 mill kr for Ullensaker i 2015.

27 Veksttilskudd Ordningen omfatter kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Vekstkommunene får ofte problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning og konsekvensene er et høyt investeringsnivå. For 2015 er det en omlegging av veksttilskuddsordningen. Tilskuddet gis nå til kommuner med en gjennomsnittlig vekst de tre siste år som er høyere enn 1,6 %. Videre skal skatteinngangen være lavere enn 140 % av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med et likt beløp pr innbygger over vekstgrensen, og for 2015 er satsen kr pr innbygger. For Ullensaker utgjør veksttilskuddet 16,9 mill kr i Skjønnsmidler Kommunen er bevilget 5,2 mill kr i fritt skjønn fra fylkesmannen i Oslo og Akershus som følge av forhold som ikke fanges opp av inntektssystemet. I tillegg er det bevilget 6,5 mill kr i skjønnsmidler for 2015 og for hvert år resten av planperioden som følge av at kommunen har tapt på omleggingen med finansiering av barnehage gjennom rammetilskuddet. Samlet bevilgning for 2015 er 11,7 mill kr Andre generelle statstilskudd I statsbudsjettet for 2009 ble det etablert en ny ordning for rentekompensasjon på skole- og svømmeanlegg. Kommunens tildelte ramme for slik kompensasjon er benyttet fullt ut. Refusjon er beregnet ut fra forventet utvikling av rentenivået i Husbanken, jfr renteforutsetninger under kapittel Regulering av pris på varer og tjenester For regulering av betalingssatser for pris- og lønnsvekst på kommunale varer og tjenester er deflator på 3 % lagt til grunn. Prisliste ligger som vedlegg 12. Varer og tjenester innenfor selvfinansierende enheter som vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak og oppmåling reguleres i hht økonomien innenfor selvkostområdet. Årsgebyrene innenfor vann økes med 11,3 % og innenfor avløp med 1,9 %. Tilknytningsgebyrene for vann og avløp holdes uendret for Den store forskjellen i prisøkning på områdene begrunnes som følger: Avvikling av Univann med ekstraordinære avskrivninger av anleggsmidler med 4 mill pr år i perioden Ekstraordinære inntekter fra tilknytningsgebyrer for aktører med bygg med store arealer gir Ullensaker spesielle utfordringer med tanke på jevn utvikling av gebyrsatsene på området. Nytt vannverk tas i bruk 2018, og er hensyntatt i gebyrutviklingen for å slippe en antatt dobling av gebyrene fra 2017 til 2018.

28 Gebyrene for renovasjon holdes uendret fra 2014 til For feier økes årsgebyret med 5,6 %. Økningen skyldes at selvkostområdet må ta inn underskudd fra tidligere år samt bygge opp et minimumfond. 28 Innenfor geodata øker gebyrene med 10 % og på landbruk med deflator 3 %. Innenfor byggesak øker gebyrene med 5 %. På enhet for Areal og landbruk vil det i løpet av 2015 foretas en totalgjennomgang av gebyrregulativet med tanke på forenkling og lik prising for tjenester som krever samme tidsbruk. Innenfor leie av kommunale formålsbygg er det varierende prisendringer. Blant annet er det nå innført differensierte priser for idrettslag hjemmeboende henholdsvis i og utenfor Ullensaker kommune. Betalingssatser for eksempelvis barnehage, korttidsopphold i institusjon og hjemmehjelp reguleres i samsvar med sentrale retningslinjer. Foreldrebetaling på barnehage er i tråd med forslag til statsbudsjett, justert opp 100 kr i tillegg til deflator, til 2580,-. Pris for skolefritidsordning er justert opp med deflator 3 %. For selvfinansierende boliger reguleres inntektene i samsvar med vedtak i HST sak 23/10. Innenfor helsevern og sosial omsorg økes prisene med deflator, 3 %. Innenfor kultur varierer prisøkningen noe. Kinobilletter for barn er ikke justert, men billettene for voksne og honnør økes med kr 5. Prisstigningen for tjenestene til kulturskolen varierer fra 2,2 til 3,2 %. Satsene for undervisning på Voksenopplæringen er justert med deflator 3 %. Tjenester fra helsestasjonen er justert i henhold til utsalgspriser fra Folkehelseinstituttet (oppdatert 8. oktober 2014) og lagt på 100 kroner for utstyr. Ullensaker kirkelige fellesråd har varierende prisendringer, fra 2,7 % til 5,0 % Driftsinntekter og driftsutgifter på enhetene Ved framskriving av budsjettrammene for enhetene er det tatt utgangspunkt i opprinnelig budsjett for Engangsmidler bevilget til budsjett 2014 er trukket ut før rammene er framskrevet med pris- og lønnsvekst. Det korrigeres videre for varige innsparingstiltak / tilleggsbevilgninger vedtatt av kommunestyret og hovedutvalgene pr behandling av halvårsrapport. Enhetenes driftsrammer kommenteres i de respektive hovedutvalgskapitlene 5-8. Driftsinntekter Enhetenes inntektsrammer for 2015 er framskrevet med forventet pris- og lønnsvekst på 3,0 %, noe som utgjør 12,8 mill kr. Dette gjelder imidlertid ikke for selvfinansierende enheter og enheter hvor priser for tjenester er regulert gjennom sentrale retningslinjer. Se kapittel for nærmere omtale av regulering av priser. Sum budsjetterte inntekter for 2015 utgjør 2,101 mrd kr, jf Økonomisk oversikt drift. Driftsutgifter Enhetenes rammer for driftsutgifter er for 2015 framskrevet med pris- og lønnsvekst på henholdsvis 1,1 % og 3,5 %, noe som utgjør 48,4 mill kr, hvorav lønnsutgiftene utgjør

29 ca 37 mill kr. Sum budsjetterte driftsutgifter, jf Økonomisk oversikt drift for 2014 er på 2,040 mrd kr (inkl avskrivninger), hvorav totale lønns- og sosiale kostnader utgjør ca 55,9 %. Det vises til kapittel 3.1. for ytterligere beskrivelse av endringer i rammene til hovedutvalgsområdene. Pensjoner Kommunens pensjonsleverandører er Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonsforsikring (SPK). 29 Forsikringsloven åpner for at kundene i større grad kan velge investeringsstrategi etter hvilken risiko kunden har mulighet/villighet til å velge. Ullensaker kommune har fra 2009 ligget i underportefølje moderat. Ullensaker har ikke bufferkapital verken hos pensjonsleverandørene eller frie fond i kommunen til å dekke eventuelle tap, og rådmannen anbefaler moderat risiko også for Kommunen benytter tilbakeført overskudd fra pensjonsleverandøren KLP til å redusere innbetalingen til pensjonsordningen. For 2015 er forutsetningene for beregning av pensjonskostnader på linje med Grunnlagsrenten er holdt uendret på 2,5 %, og forholdstallet som fastsettes av KMD er holdt uendret på 1,0. Forholdstallet utgjør differansen på diskonteringsrente og forventet lønnsvekst og det er dette som i stor grad avgjør nivået på kommunens pensjonskostnader. Men reduksjonen i amortiseringstid for premieavviket fra 10 til 7 år medfører en økning i regnskapsført pensjonskostnad for Diskonteringsrente 4,0 % 4,0 % 4,0 % Forventet avkastning 5,0 % 4,7 % 4,7 % Forventet lønnsvekst 2,9 % 3,0 % 3,0 % Forventet G-regulering 2,9 % 3,0 % 3,0 % Forventet pensjonsregulering 2,9 % 3,0 % 2,2 % Forholdstall 1,1 1,0 1,0 Samlet prognose på pensjonspremie for de to pensjonsleverandørene er 145,5 mill kr, mens pensjonskostnadene er beregnet til 131,5 mill kr inkl. amortisering av tidligere års premieavvik. Beregnet positivt premieavvik utgjør 27,1 mill kr, mens amortisert premieavvik fra tidligere år er beregnet til 13,1 mill kr. Kommunen utbetaler premien, mens den beregnede kostnaden utgiftsføres i kommunens regnskap. På denne måten skyves pensjonskostnadene framover i tid samtidig som likviditeten til kommunen svekkes. Årets pensjonskostnad vokser på linje med lønnsveksten, men på grunn av amortisering av tidligere års premieavvik er veksten i samlet pensjonskostnad på hele 6,1 %. Samlet pensjonskostnad i 1000 kr Endring Premie Årets premieavvik Årets pensjonskostnad Amortisert premieavvik Samlet kostnad Tabellen viser samlet premie og kostnad for alle ordningene.

30 % For å dekke forventet økning i pensjonskostnadene utover normal framskrivning, er inntrekket som belastes enhetene oppjustert til 15,0 % for alle ordningene. Dette er en oppjustering med 0,5 % for ordningene innen KLP, og 0,5 % for SPK Finans Hovedmålsettingen i vedtatt finansreglement er å sikre at kommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Herunder skal de primære mål være å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader over tid for kommunens aktiviteter. Forutsetninger Det er for planperioden forventet fortsatt lave renter, men med en forsiktig og gradvis økning fra og med Pengemarkedsrenten settes ut fra de forventninger aktørene i finansmarkedet har til markedet generelt, hvor Norges Banks styringsrente er en av faktorene. Differansen mellom Norges Banks styringsrente og markedsrenten vil alltid inneholde en risikopremie, og denne anses av markedet normalt i dag til å være på rundt 0,25 %. Risikopremien pr 20. oktober 2014 var på 0,12 %, hvilket er en indikasjon på at finansmarkedet priser inn en viss sannsynlighet for rentekutt. Utviklingen i renter siste år samt prognose for økonomiplanperioden fremgår av diagrammet nedenfor. 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 Norges banks styringsrenter 3 mnd NIBOR Husbanken, flytende Gj.snitt lånerente UK 1,50 1,00 nov. 18 mar. 18 jul. 17 nov. 16 mar. 16 jul. 15 nov. 14 mar. 14 jul. 13 nov. 12 mar. 12 jul. 11 nov. 10 mar. 10 Som nevnt ovenfor forventes en økning i rentenivået utover i økonomiplanperioden. For de lån der det er inngått avtaler om faste renter, er det disse som er beregningsgrunnlag for rentekostnadene i budsjettgrunnlaget. For låneopptak og refinansiering når rentebinding utløper er flytende renter lagt i henhold til utvikling i 3 mnd NIBOR i diagram over. Når det gjelder lån i Husbanken, er renten på investeringslån til kommunale boliger pr oktober 2014 i sin helhet flytende. Dette er videreført i økonomiplanperioden. Det samme gjelder for startlånene. For lån i Husbanken med flytende rente er denne forutsatt å øke fra 2,25 % i 2014 til 3,0 % i 2018.

31 Det har kommet ny selvkostveileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kalkulatoriske renter fra VAR og andre selvkostområder beregnes nå ut med rentesats lik 5 års swaprente + 0,5 %. Kommunens selvkostinvesteringer er per i dag finansiert med lån som har en flytende rente. For renteinntekter er forutsetningene i gjeldende bankavtale med Danske Bank lagt til grunn for hele planperioden. Den gir en rente på innestående likviditet inntil 250 mill kr på NIBOR 3 mnd pluss 1,3 %, for innskudd overskytende 250 mill kr er betingelsene NIBOR +/- 0 %. 31 Låneopptak I budsjett/økonomiplan for er det lagt til grunn at låneopptak må gjennomføres i takt med fremdrift på investeringene. Dette for å sikre tilstrekkelig driftslikviditet gjennom året. Praksisen med kun å gjennomføre låneopptak til dekning av årets gjennomførte investeringer videreføres i planperioden. Låneportefølje i økonomiplanperioden Planlagt låneopptak for investeringer i 2014 er på brutto 345,5 mill kr. Med fradrag for restbetaling av minimumsavdrag for 2014, blir netto planlagt låneopptak 300 mill kr. Det ble gjennomført et låneopptak på 300 mill kr i januar I tillegg kommer anslått låneopptak til selvfinansierende boliger på 24 mill kr i Husbanken. Dette er med basis i anslag på gjennomførte og planlagte investeringer for 2014, og gir en samlet låneportefølje på investeringslån pr på 2.587,4 mill kr. Nedenstående tabell viser en oversikt over anslått låneportefølje for rentebærende investeringslån pr :

32 Type lån tall i 1000 kr Restgjeld Restgjeld Restgjeld Sertifikatlån Dnb Dnb Dnb Nordea Nordea Nordea Dnb Nordea Nordea Danske bank Nordea Dnb Sum sertifikatlån Andre Investeringslån Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken KLP KLP KLP Husbanken boliger Gystadmyr Gjestad Sum andre investeringslån Investeringslån totalt Tabellen omfatter ikke statlig lån til Gardermoutbyggingen samt husbanklån til startlån. Låneporteføljen er tilpasset gjeldende finansreglements bestemmelser om sammensetning og varighet av låneporteføljen. Stresstest Tabellen nedenfor viser hvor stor effekt en generell renteøkning på 1 % vil ha på kommunens netto finansutgifter. Som det fremgår av tabellen vil en slik økning med den bindingsgrad det er lagt opp til i budsjettet for 2015 medføre økte netto finansutgifter på 6,8 mill kr. Dersom alle lån var lagt på flytende rente, ville tilsvarende økning i rentenivået gi en økning i renteutgifter på ca 21,4 mill kr. For 2018 vil tilsvarende økning med rentesikring bli ca 10,1 mill kr, uten sikring ca 29,5 mill kr. Med dette som utgangspunkt er det for planperioden lagt opp til en bindingsgrad på porteføljen på investeringslån på %.

33 Saldo Effekt 1 % endring Saldo Effekt 1 % endring Aktiva/passiva Tall i 1000 kr Gjeld med pt/flytende rente Gjeld med fast rente Finanspassiva med renteeksponering Kortsiktig likviditet til driftsformål Netto effekt Nettoeffekt ved 100% flytende Låneopptak til investeringer i økonomiplanperioden Samlet lånegjeld vil øke betydelig i økonomiplanperioden som en følge av et fortsatt høyt investeringsnivå. En stor andel av investeringene er innenfor selvkostområder hvor lånekostnadene vil bli dekket av gebyrinntekter. Investeringsbanen i økonomiplanperioden gir følgende lånebehov: Tall i 1000 kr Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger (inkl. Gystadmyr psykiatriboliger) Selvfinansierende VAR Startlån Sum brutto investeringer Tilskudd Momskompensasjon Sum lånebehov investeringer I tråd med «Strategidokument for langsiktig økonomisk bærekraft» er det ikke lagt inn inntekter fra salg av kommunale eiendommer i økonomiplanperioden. Det forventes at kommunens likvidsituasjon vil gjøre det nødvendig med løpende låneopptak i takt med fremdrift på investeringene. Dette er lagt som en forutsetning i budsjettet, og medfører at rentebelastning på nye lån vil få effekt allerede i investeringsåret. Tabellen nedenfor viser låneportefølje og finansutgifter i planperioden for investeringslån: Investeringslån eks selvfinans. boliger Økonomiplan Tall i 1000 kr Anslag Lån ved årets inngang Årets løpende avdrag Avdrag gardermolån Minimumsavdrag Opptak nye lån Investeringslån pr Renteutgifter Låneopptaket fordeler seg på selvfinansierende områder og øvrige investeringer som vist i tabell nedenfor. Låneopptak økonomiplanperioden tall i 1000 kr Lån selvfinansierende * Lån andre investeringer Netto lånebehov Av totalt låneopptak for investeringer i planperioden, mill kr, utgjør lån til investeringer på VAR-området, selvfinansierende boliger og startlån totalt 920 mill kr.

34 Finansutgifter - investeringslån Avdragsutgifter Minimumsavdrag er beregnet i henhold til Kommuneloven 50,7,a og KRS standard nr 3 for alle årene i planperioden. Beregningene bygger på rådmannens forslag til investeringer, jf tabell 2 B og forventet låneopptak. 34 Beregnet minimumsavdrag for planperioden fremgår av nedenstående tabell. Beregningene baseres på mange usikre faktorer og forutsetninger, og er dermed ikke eksakte. Minimumsavdraget er rundt 40 mill kr lavere enn kommunens faktiske årlige kapitalslit. Det er mulig å avdra lånene raskere enn minimumsavdrag tilsier, men dette gir mindre rom for dagens tjenestetilbud på kort sikt. Ovenstående gir følgende avdragsbelastning i kommunens driftsregnskap i planperioden: Avdragsutgifter Anslag Økonomiplan Tall i hele Beregnet minimumsavdrag inkl Gardermolån Fratrukket minimumsavdrag boligregnskapet Avdragsutgifter totalt belastet kommunen Spesifikasjon av avdragsutgifter Betalte avdrag Avdrag Gardermolån Avdragsavsetning Sum avdragsutgifter Det foreligger to godkjente metoder for beregning av minimumsavdrag. Ullensaker kommune benytter i dag den metoden som gir lavest årlig avdragsutgift. Beregningsmetoden gir derfor en relativt lav belastning i budsjett/regnskap, sett mot de underliggende investeringenes beregnede økonomiske levetid. Dette synliggjøres ved å sammenligne beregnet minimumsavdrag med de planmessige ordinære avskrivninger på kommunens driftsmidler. Differanse avdragsutgifter og avskrivninger Økonomiplan Tall i hele 1000 kr Avskrivninger Minimumsavdrag Differanse Renteutgifter På bakgrunn av gjeldende renteforutsetninger, låneopptak og avdragsberegninger, er det beregnet følgende renteutgifter i økonomiplanperioden: Renteutgifter (tall i 1000 kr) 2014 (prog) Sum startlån Sum selvfinansierende boliger Sum finansiell leasing Investeringslån Totale renteutgifter Renteutgifter eks startlån og boliger Kalkulatoriske renter og avskrivninger for VAR-området er inkludert i de totale rente- og avdragsutgifter for kommunen. Det er budsjettert et bidrag fra VAR til dette på hhv 28 mill kr i 2015, 35 mill kr i 2016, 41 mill kr i 2017 og 48 mill kr i 2018.

35 Finansutgifter lån til selvfinansierende boligprosjekter Renter og avdrag på lån til ulike boligprosjekter belastes eget ansvarssted for selvfinansierende boliger. Husleie skal dekke renter og avdrag samt øvrige driftsutgifter på de selvfinansierende boligene. Tabellen nedenfor viser låneportefølje og finansutgifter for selvfinansierende boligprosjekter: Selvfinansierende boliger, inkl finansiell leasing Gystadmyr boligdel Anslag Økonomiplan (Tall i hele 1000) Lån ved årets inngang Årets løpende avdrag Beregnet minimumsavdrag Nye lån Sum lånegjeld selvfinansierende Renteutgifter For beregning av renter og avdrag er budsjetterte låneopptak lagt til grunn. Tilsvarende som for andre investeringslån er det beregnet minimumsavdrag som benyttes til fortløpende nedbetaling av lån. Finansutgifter lån til startlån Kommunen tar opp lån i Husbanken for startlån. Utlån og mottatte avdrag på startlån føres i investeringsbudsjettet. Renteinntekter og renteutgifter føres i driftsbudsjettet. Ved budsjettering anslås rente- og avdragsutgiftene for kommunens lån. Mottatte avdrag fra kommunens låntakere skal finansiere kommunens avdragsutgifter. Mottatte renteinntekter skal finansiere kommunens renteutgifter. Avvik forekommer fordi alle disponible innlånte midler ikke til enhver tid er lånt ut. Likvidreserven i ordningen inngår i kommunens likviditet, og avkastningen på denne anslås å dekke differansen mellom utgifter og inntekter for disse lånene. Tabellen under viser en oversikt over kommunens lån for startlån: Startlån Anslag Økonomiplan (Tall i hele 1000) Lån ved årets inngang Årets løpende avdrag Ekstraordinære avdrag/innfrielse Opptak nye lån Sum lånegjeld startlån Renteutgifter I KST sak 12/120 Budsjett 2013/Økonomiplan ble det vedtatt at startlån som en hovedregel kun skal tildeles som toppfinansiering. I vedtaket ble det samtidig gitt en bevilgning på ytterligere 30 mill kr til fullfinansiering. Det ble forutsatt at fullfinansieringen skulle øremerkes nåværende beboeres utkjøp av kommunale boliger. Ovenfor nevnte ordning er forutsatt videreført, men øremerket beløp er i økonomiplanperioden redusert til 15 mill kr årlig. Rådmannen legger etter dette til grunn opptak av lån til startlån på totalt 30 mill kr pr år. Gardermolånet I tabellen nedenfor vises utviklingen på Gardermolånet i planperioden. Lånet er rentefritt. Lånet nedbetales over 20 år, med start 2009.

36 Gardermolånet Regnskap Økonomiplan (Tall i hele 1000) Lån ved årets inngang Årets løpende avdrag Sum gjeld Gardermolånet Finansiell leasing Langsiktige leieavtaler på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter og Gjestad sykehjem er definert til å være finansiell leasing. I henhold til kommunal regnskapsstandard er derfor leieavtalene aktivert som driftsmiddel med tilhørende gjeldspost under langsiktig gjeld. Det er forutsatt at ny OPS-skole i 2017 vil føres som finansiell leasing. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom renter og avdrag på finansiell leasing i planperioden (boligdel Gystadmyr er inkludert i totalene for selvfinansierende boliger). Finansiell leasing Anslag Økonomiplan (Tall i hele 1000) Lån ved årets inngang Årets løpende avdrag Opptak nye lån Sum gjeld finansiell leasing Renteutgifter Finansinntekter Beregningene baseres på anslag for kommunens likviditet. Det er i budsjettgrunnlaget for lagt opp til gjennomsnittlig innestående likviditet i bank på 250 mill kr. Gjeldende bankavtale gir god avkastning, 3 mnd s NIBOR + 1,3 % for innskudd inntil 250 mill kr, men NIBOR +/- 0 % for overskytende likviditet. Rådmannen vurderer løpende plassering av overskuddslikviditet opp mot gjeldende bankavtale, i tråd med finansreglementet. Ut fra de forutsetninger som er gjort med hensyn til nivået på NIBOR-renten i planperioden, er renteinntekter budsjettert som følger: Renteinntekter Anslag Økonomiplan Tall i hele 1000 kr Renter egen likviditet Avsetning til bundet fond (selvkost) Renter startlån Sum Totaloversikt - netto finansutgifter Investeringstilskudd og rentekompensasjon føres sammen med andre statstilskudd, ansvar Effekten av disse tilskuddene er vist i tabellen nedenfor. Budsjettert samlet lånegjeld, avdragsutgifter og renteutgifter for planperioden er vist i tabellen nedenfor. I tillegg vises budsjetterte renteinntekter, netto finans før tilskudd og netto finans etter fradrag for budsjettert investeringstilskudd, rentekompensasjon og mottatt bidrag til renter og avdragsutgifter fra VAR.

37 Totaltoversikt Anslag Økonomiplan (Tall i hele 1000) Lån ved årets inngang Årets løpende avdrag Beregnet minimumsavdrag Nytt låneopptak Lånegjeld pr Totale avdragsutgifter eks startlån og lån selvfinans. boliger Totale renteutgifter eks startlån og lån selvfinans. boliger Sum finansutgifter eks startlån og selvfinans. boliger Sum finansinntekter, eks startlån Netto finans før tilskudd Investeringstilskudd/rentekompensasjon Bidrag kalkulatoriske renter og avskrivninger fra VAR Netto finansutgifter - eks startlån og selvfinansierende boliger etter tilskudd Ovenstående tabell viser at kommunen ved utgangen av planperioden vil ha en samlet lånegjeld på 4,3 mrd kr. Netto finansutgifter før tilskudd øker anslagsvis fra 139 mill kr i 2014 til 226 mill kr i Betydelige investeringer på VAR-området medfører imidlertid at kalkulatoriske renter og avskrivninger øker vesentlig i planperioden. Dette gjør at netto finans eks startlån og selvfinansierende boliger etter tilskudd øker i noe mindre grad, fra 107 mill kr i 2014 til 168 mill kr i Kommunens renteeksponering Kommunen er eksponert for renteendringer på flere områder. Innenfor finansområdet er lånekostnadene påvirket av utviklingen i rentene på utgiftssiden. På inntektssiden er renteinntekter fra bankinnskudd, rentekompensasjon fra husbanken og kalkulatoriske renter fra selvkostområdene påvirket av renteutviklingen. I tillegg er kommunens pensjonskostnader påvirket av utviklingen i rentemarkedet. Det er utsikter til et vedvarende lavrentemarked og selv om dette vil medføre lavere lånekostnader, oppveies dette i stor grad av høyere pensjonskostnader på sikt. I finansforvaltningen er det viktig å ha et helhetlig hensyn på hvordan utviklingen i rentemarkedet påvirker både inntekts- og utgiftssiden for i størst mulig grad å sikre forutsigbare rammer for tjenesteytingen.

38 3.2 Investeringer Investeringer - behov og nivå Pågående investeringsprosjekter Flere av de større investeringsprosjektene som pågår i 2014 vil strekke seg inn i , noe som medfører at betydelige investeringsmidler er bundet opp før budsjett for 2015/ økonomiplan legges frem til politisk behandling. Dette framgår av følgende tabell: 38 (Tall i hele 1000) Investeringsprosjekter Budsjett Budsjett Budsjett 2017 Budsjett Botiltak rus, 10 leiligheter BMB botilbud utviklingshemmede Gystadmarka psykiatriboliger (inkl. inventar) Ombygging rådhuset Tverrvegen Ringvegen Veglys, kartlegging og oppgradering Nytt vannverk SUM Prioriterte prosjekter og behov Figuren nedenfor viser prosentvis fordeling av investeringsbudsjettet på de ulike investeringsområdene for 2014 og ,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 %

39 Figuren viser at prioriteringene i stor grad dreier over til VAR-området i 2015, etter å ha vært på skole og vei i Det dreier seg spesielt om vekstrelaterte investeringer på vann og avløp, blant annet bygging av nytt vannverk. Dette er nødvendig for å sikre langsiktig leveranse av vann med god kvalitet som holder tritt med en økende befolkning. I tillegg ferdigstilles ny vannledning mellom Jessheim og Kløfta. I økonomiplanperioden planlegges videre en kapasitetsøkning på Gardermoen renseanlegg, ny løsning på Kløfta renseanlegg samt ny ringledning Jessheim-Gardermoen. Videre er det økt fokus på å øke botilbudet innenfor helsesektoren, hvor det investeres i botilbud til utviklingshemmede, botiltak rus samt psykiatriboliger på Gystadmyr. Et bofellesskap innen psykiatri i kommunal regi på Gystadmyr vil være et tilbud til brukere som det pr i dag kjøpes plasser til utenfor kommunen. Dette forventes å ha en betydelig kostnadsreduserende effekt. 39 Veistrukturen i kommunen utvikles også for å møte økte behov, og de pågående prosjektene med Tverrvegen og Ringvegen ferdigstilles i Det er behov for å øke ungdomsskolekapasiteten i kommunen. Det er planlagt at ny ungdomsskole på Gystadmarka skal bygges til 750 elever, og at den skal være ferdig til skolestart skoleåret 2017/18. Spesielt om ny ungdomsskole Gystadmarka Kommunestyret vedtok i møte den 6. oktober 2014 at den nye ungdomsskolen på Gystadmarka skal bygges som et OPS-prosjekt. Dette innebærer at investeringen ikke vil synliggjøres i kommunens investeringsbudsjett, men allikevel påføre kommunen finanskostnader i henhold til den avtalen som inngås med utbygger/eier av skolebygget. Det vises derfor til videre omtale av dette under finansavsnittet.

40 Investeringsforslag Investeringsrammen fordelt på formål framgår av nedenstående tabell: Investeringsramme Fordelt på investeringsområde (Tall i hele 1000) Forslag ØP Forslag budsjett 2015 Forslag budsjett 2016 Forslag budsjett 2017 Forslag budsjett 2018 Helse og sosial Bolig/institusjon og helsebygg Barnehage Grunnskole Idrettsanlegg Øvrig utbygging Selvfinansierende boliger Veg Vann, avløp og renovasjon (VAR) Kommunale eiendommer Kultur Administrasjon Kirkelig fellesråd Brutto investeringer utlån startlån (Husbanken) Brutto finansieringsbehov innlån fra Husbanken (startlån) Egenfinansiering / mva-komp Tilskudd Brutto lånebehov eks startlån Lån til selvfinansierende boliger Lån til VAR-prosjekter Sum lånefinansiering eks. selvfinansierende prosjekter For en nærmere beskrivelse av de største prosjektene vises det til vedlegg 9. Finansiering Merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet, og i sin helhet brukes til finansiering av årets investeringer. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale med giver regnes alle midler i investeringsregnskapet som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således anses som felles finansiering av investeringsporteføljen. Tabellen ovenfor viser hvordan investeringsporteføljen er tenkt finansiert hvert enkelt år i planperioden. Finansieringskildene er derfor ut fra ovenstående ikke knyttet til spesifikke prosjekter. Investeringer i vann- og avløpsanlegg dekkes av de kommunale vann- og avløpsgebyrene og belaster ikke kommunekassen. For selvfinansierende boligprosjekter forutsettes renter og avdrag dekket i boligregnskapet. Utlån av midler fra Husbanken er en del av investeringsbudsjettet. Kommunestyret har tidligere vedtatt at midlene kun skal benyttes til toppfinansiering av boliger, men med mulighet for fullfinansiering etter egen spesifikk søknad. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige rammen på 30 mill kr i budsjett 2015/økonomiplanperioden

41 Økonomiske konsekvenser av ny investeringsramme Finansutgifter For beskrivelse av investeringsplanens innvirkning på kommunens finansutgifter vises det til kapittel finans. Driftsutgifter Det legges i økonomiplanperioden opp til fortsatt betydelige investeringer i kommunale formålsbygg. Overtakelse av ny bygningsmasse vil få økonomiske konsekvenser for kommunens driftsbudsjett. Beregnet på nøkkeltall fra Holte prosjekt vil planlagt økning i bygningsmasse på de største enkeltprosjektene gi en effekt på driftskostnadene som vist nedenfor. Kostnaden som er med i beregningen gjelder løpende drift, renhold, energi og vedlikehold og det er lagt opp til et middels bruksnivå. 41 Nye bygg Areal Oppsummering iht. nøkkeltall fra Holte Prosjekt Løpende drift Renhold Energi Vedlikehold Sum årlige driftsutgifter Botiltak Rus * BMB botilbud til utviklingshemmede * Gystadmyr psykiatriboliger * Ny ungdomsskole Jessheim Utvidelse Gystadmarka skole 2838, Ny 8 avd. barnehage Kløfta Ny 8 avd. barnehage Jessheim SUM driftsutgifter arealøkning * Boligprosjektene innenfor HS området planlegges selvfinansierende. Fordelt etter planlagt ferdigstillingstidspunkt vil driftskostnadene tidsmessig få virkning som vist i tabellen nedenfor: DRIFTKONSEKVENSER AV ØKT AREAL I NOK Botiltak Rus * BMB botilbud til utviklingshemmede* Gystadmyr psykiatriboliger * Ny ungdomsskole Jessheim Utvidelse Gystadmarka skole Ny 8 avd. barnehage Kløfta Ny 8 avd. barnehage Jessheim SUM driftsutgifter arealøkning * Boligprosjektene innenfor HS området planlegges selvfinansierende. Prosjektkostnader I prinsippet skal det gjennomføres forprosjekter med kostnadsoverslag og framdriftsplan for alle større investeringsprosjekter før de tallfestes i budsjett og økonomiplan. For enkelte prosjekter hvor forprosjektering ikke er gjennomført, er det i investeringsprogrammet foreslått avsetninger. For enkeltprosjekter kan det tidligere være fattet vedtak om iverksettelse, eller det kommer som en direkte følge av tidligere vedtatte prosjekter, hvor kostnadsoverslag er utarbeidet. Her vil kostnader innarbeides direkte i investeringsprogrammet.

42 Arbeidsinnsats fra kommunens egne medarbeidere skal belastes investeringsprosjektene. I budsjettgrunnlaget for ligger lønnskostnadene som skal belastes investeringsprosjektene inne i kalkylene som er grunnlaget til bevilgningene/avsetningene. Investeringer som følge av anleggsbidragsmodellen, kommer i tillegg til kommunens budsjetterte investeringer. Prosjekter av denne art medfører ingen økning i kommunens investeringsutgifter Prosjekter som ikke er inntatt i økonomiplan I tillegg til prosjektene som er lagt inn i økonomiplan , er det meldt inn prosjekter som ligger utenfor planperioden. Svømmeanlegg/badeland (midler til utredning er bevilget 2013/2014)

43 4 Budsjettråmmer for enhetene for 2015 Budsjettskjema 1 B Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto SB stab Barn med særskilte behov Barnehage felles Tilskudd til private barnehager Minoritetsspråklige PPT Sum SBK-fellesfunksjoner Grunnskole felles Gystadmarka skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Nordby ungdomsskole Vesong ungdomsskole Gystadmarka skole Sum grunnskolen Voksenopplæringen Barnehagen Sum HSB HS-Fellesfunksjoner PRO Kløfta PRO Jessheim Vest PRO Jessheim Øst Sum PRO Helsevern FBU Bolig med bistand Rehabilitering, utredning, forebygging Tildelingsenheten NAV Ullensaker Sum HS GRIB Kultur PET-Fellesfunksjoner Utbygging Kommunale eiendommer Selvfinans, boligprosjekter Vann, avløp, renovasjon og veg Sum HET Personal og organsisasjonsutvikling Kommunikasjon og service Økonomi Plan og næring Areal og landbruk IKT estab Rådmann/stab Politiske styringsorganer Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v Sum HOP Totalt Sum utgifter til enhetene på mill kr avviker fra brutto driftsutgifter i Økonomisk oversikt drift. Dette skyldes at interne og eksterne finanstransaksjoner på alle ansvarssteder med unntak av ansvar 93, inngår i Budsjettskjema 1B, men ikke i Økonomisk oversikt.

44 5 Må l for politikkområ det skole og bårnehåge 44 Politikkområdet omfatter grunnskolen, barnehage, voksenopplæringen og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Voksne som har behov for norsk- og grunnskoleopplæring er målgruppe for voksenopplæringen. For de øvrige enhetene er det primære ansvarsområdet å sikre gode oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge. For alle tjenestene er det tverrfaglige og forebyggende perspektivet viktige elementer. PPT har en sakkyndig og rådgivende funksjon ut fra lov og forskrift om skole og barnehage. Mål I henhold til styringskortet har enhetene i politikkområdet fire felles overordnede mål: Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Gode og forutsigbare tjenester Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Disse overordnede målene er konkretisert nærmere i den enkelte enhets styringskort som resultatmål knyttet til tjenesteproduksjonen. I budsjettdokumentet er enhetenes styringskort på området bruker tatt inn. I virksomhetsplanene vil hele styringskortet inkludert dimensjonene medarbeidere og økonomi legges fram. Grunnskolen som består av 15 enheter/skoler, blir i budsjettframlegget beskrevet som ett tjenesteområde. Strategier for økonomiplanperioden Det er et overordnet mål å legge til rette driften slik at kommunens økonomi kommer i sunn økonomisk balanse ved utgangen av perioden. Strategier for å nå dette målet skal utredes og beskrives for det enkelte hovedutvalgsområde. Som utgangspunkt blir tjenestene vurdert opp mot kostnadsnivået på tilsvarende tjenesteproduksjon i sammenlignbare kommuner. Som angitt i styringskortene under fokusområde økonomi siktes det mot en tjenesteproduksjon som er 10 % mer effektiv enn kommunegruppe 13. Videre skal det vurderes strategiske tiltak som kan gi mulighet for tilpasninger eller omstillinger og gjennom dette en mer effektiv tjenesteproduksjon på kortere og lengre sikt. For politikkområdet skole og barnehage foreslås følgende hovedstrategier for økonomiplanperioden: 1. Grunnskole Øke læringsutbyttet gjennom vedtatte kommuneomfattende strategier og handlingsplaner Kompensasjon for elevveksten prioriteres Økt skolekapasitet ved å omfordele og utvide eksisterende kapasitet samt etablere ny ungdomsskole i Jessheimområdet 2. Barnehage Det utredes videre å utvide kommunale barnehager til større og effektive driftsenheter Videreutvikle rutiner som skaper større økonomisk forutsigbarhet Utvikle en felles pedagogisk profil for Ullensakerbarnehagen 3. Øvrige tjenester Minimum å videreføre budsjettrammene på samme nivå som i 2014 i økonomiplanperioden

45 4. Tverrfaglig samarbeid tiltak for barn, unge og familier Bidra til å etablere et sterkt og forpliktende samarbeid mellom alle tjenester som arbeider med barn og unge med fokus på forebygging og tidlig innsats, i samarbeid med fagområdet helse og omsorg. Strategier for de enkelte tjenesteområder i økonomiplanperioden: Skole og barnehage stab (SB stab): Sikre videre kommuneomfattende strategisk arbeid for grunnskolene, og løse oppgaver på fellesnivå på grunnskoleområdet. Dette inkluderer å koordinere kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter samt være støttefunksjon for enhetene med hensyn til økonomistyring Videreutvikle kommunens rolle og oppgaver som barnehagemyndighet etter ny finansieringsordning 45 Rådmannen foreslår å øke rammen til SB stab med 0,35 mill kr for å finansiere 50 % leseveileder. PPT: Fra sen intervenering til forebyggende arbeid og fra individnivå til systemrettet arbeid Skape systemer for å sikre at vedtak og rutiner er i samsvar med sentrale forskrifter og føringer Grunnskole: Kompensasjon for elevveksten prioriteres. På sikt øke prioritering på grunnskolen slik at en nærmer seg lærertetthet og ressursbruk på skolesektoren som tilsvarer 10 % mer effektivt enn kommunegruppe 13. Tallene for 2013 viser at det i dag er 12,4 % Det settes klare mål for læringsutbytte på bakgrunn av Strategiplan for læringsutbytte, sist vedtatt i Kommunestyret desember 2013 for perioden Målsettingene følges opp i alle ledd. Rådmannen foreslår for 2015 at grunnskolen kompenseres for den statlige satsingen på valgfag med 0,664 mill kr. Videre kompenseres helårseffekt av elevvekst høsten 2014 med 1,668 mill kr og 2,0 mill kr til forventet elevvekst høsten Videre er det foreslått 0,15 mill kr til økte utgifter til skoleskyss pga ny rammeavtale, samt 2,0 mill kr til helårseffekt av grunnressurs ved Gystadmarka ungdomsskole. Voksenopplæringen Voksenopplæringen er et interkommunalt samarbeid på Øvre Romerike med Ullensaker som vertskommune. Tilbudet finansieres gjennom statlige tilskuddsordninger og skal i utgangspunktet være selvfinansierende. Statlige tilskudd skal i hovedsak dekke norskopplæringen. Grunnskoletilbudet finansieres innenfor Hovedutvalg skole og barnehage (HSB) og finansiering av helårseffekt er satt opp med 1,9 mill kr under grunnskolerammen. Voksenopplæringen igangsetter et strategisk arbeid fra Dette inkluderer alle medlemskommunene. Barnehage: Det utredes videre at kommunale barnehagene utvikles til større og mer effektive, robuste kommunale driftsenheter

46 Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager videreutvikles Strategier for utvikling av det kommunale barnehagetilbudet ble vedtatt i KST sak 90/12. Det tas sikte på å utvikle en felles pedagogisk profil for Ullensakerbarnehagen samlet i løpet av Strategien inkluderer kommunale og private barnehager. Det utredes å øke den kommunale andelen i økonomiplanperioden 46 Det kommunale driftsnivået er utgangspunkt for driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Sentral forskrift legger føringer for beregning av tilskuddssats. Veksten i målgruppen medfører at barnehageområdet foreslås styrket med 1,9 mill kr til økte utgifter til tilskudd med mer. 5.1 SB Fellesfunksjoner Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto SB stab PPT Fellesfunksjoner omfatter ledelse/stab for HSB-enhetene (SB stab), barnehagemyndighet og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). SB-stab SB-stab består av 10,8 årsverk inkl avdelingsleder. Tre årsverk er definert til myndighetsoppgaver på barnehageområdet. Fra legges det opp til to årsverk leseveiledere som jobber ut mot skolene. 4,8 årsverk utfører fellesoppgaver for fagområdet, særlig innenfor grunnskolen. Det gis støtte til alle enhetene vedrørende økonomistyring og rapportering, samt ansvar for kompetanseoppbygging for grunnskolen. Det er av avgjørende betydning for enhetene at disse støttefunksjonene er tilgjengelige. Det videreføres søknad om statlige midler til prosjekter og kompetanseheving av skoleledere og lærere. Det forutsettes en kommunal egeninnsats som ivaretas gjennom rådgiverstillingen i stab. Budsjettrammen til SB stab har økt de to siste årene. Det skyldes at fra blir per capita tilskudd fra staten (tilskudd det søkes om fra NAV som skal dekke utgifter til Ullensaker sine deltagere på Voksenopplæringen) inntektsført på SB stab. Midlene skal i sin helhet overføres til Voksenopplæringen. Fra skal SB stab også søke om tilskudd i samarbeid med Voksenopplæringen. I tillegg har budsjetterte lønnsmidler på grunnskole felles, 2,1 mill kr, blitt overført til SB stab der lønnsutbetalingene blir belastet. Økonomi Rådmann anbefaler at rammen for SB stab økes med 0,35 mill kr for å finansiere 50 % leseveileder.

47 Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) Nøkkeltall og produksjonsdata 2014 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Kgr 13 Produksjonsdata Meldte nye saker Ikke Sakkyndig vurderinger * KOSTRA Venteliste utredningssaker tall *) I tallet for sakkyndige vurderinger, ligger også tallet for gjeldende sakkyndige vurderinger, dvs. aktive saker. det jobbes med å redusere spesialundervisning, da det er fokus på tilpasset opplæring på skolen. Derfor går måltallet ned. 47 Hovedutfordringer PPT: Bygge et godt omdømme Videreutvikle kvalitet for arbeid med behovsmeldinger og veiledning i barnehagene Grep om henvisningssaker og sakkyndighetsarbeid grunnleggende godt arbeid i ressursteam og godt samarbeid mellom rektorer og PPT Delta i utviklingsprosjekt skolevegring BRUS (oppstart oktober 2014) Rekruttere og beholde gode og kompetente medarbeidere Etablere felles forståelse i fagområdet - rolle og mandat for PPT i forhold til systemrettet arbeid og sakkyndighetsarbeid Bygge en kultur preget av trivsel, høy kvalitet på utført arbeid og enhetlig/samordnet utførelse Økonomi Rådmannen anbefaler at rammen for PPT videreføres. 5.2 Grunnskolen Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Grunnskole felles Gystadmarka skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Nordy ungdomsskole Vesong ungdomsskole Gystadmarka ungdomsskole Sum Grunnskolen

48 48 Styringskort 2015 Grunnskole Resultatmål Brukere Målsetting Delmål Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn Resultatmål Andel barn i SFO elever trinn samlet: 75 % *) Andel barn i SFO elever 4. trinn: 35 % *) Gode og forutsigbare tjenester Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Godt læringsutbytte - 2. trinn lesing og regning : Maks 10 % under kritisk grense - 3. trinn lesing og regning: Maks 10 % under kritisk grense - 3. trinn engelsk lytting/lesing: Maks 15 % under kritisk grense - 5. trinn lesing, regning, engelsk: Maks 20 % elever på mestringsnivå 1 og min 30 % elever på mestringsnivå 3-8. trinn lesing, regning, engelsk: Maks 20 % elever på mestringsnivå 1+2 og min 30 % elever på mestringsnivå trinn lesing og regning: Maks 10 % elever på mestringsnivå 1+2 og min 50 % elever på mestringsnivå 4+5 Avgangsprøver, 10. trinn karakterer Norsk; Ønsket karaktersnitt 3,5, akseptert 3,4 Norsk sidemål; Ønsket karaktersnitt 3,3, akseptert 3,1 Matematikk; Ønsket karaktersnitt 3,1, akseptert 3,0 Engelsk; Ønsket karaktersnitt 3,8, akseptert 3,7 God elevvurdering Resultatet for spørsmål om elevvurdering "Snakker lærerne med deg om hva du skal gjøre for å bli bedre i fagene?" %-andel som er fornøyde. Ønsket 80 %, akseptert 70 % Godt læringsmiljø - Resultatet for spørsmål om mobbing: "Er du blitt mobbet i de siste månedene?" Ønsket 0 % - Resultat fra spørmål om bråk og uro: "Det er god arbeidsro i timene" Ønsket 100 %, akseptert 95 % - Resultat for spørsmål om håndtering av mobbing: "Foresatte er helt eller delvis enig i at skolens ledelse og lærere håndterer mobbing på en god måte" %-andel som er fornøyde. Ønsket 80 %, akseptert 70 % Godt hjem-skolesamarbeid - Resultatet fra foreldreundersøkelsen om dialog og medvirkning: Foresatte er svært eller noe fornøyd med måten de blir tatt i mot dersom de har behov for kontakt med skolen. %-andel som er førnøyde. Ønsket 95 %, akseptert 90 % - Resultat fra foreldreundersøkelten om forventninger: "Jeg/vi er usikre på hvilke forventninger skolen har til meg/oss når det gjelder samarbeid med skolen" %-andel som er usikre. Ønsket 10 %, akseptert 25 % - SFO-undersøkelsen samlet. Ønsket score 5, akseptert 4,6

49 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Prioritering Ullensaker 2013 Komm.gr 13 Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutgifter (202,214,215,222,223) 27,2 27,4 27,5 24,1 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i prosent av samlede netto driftsutgifter (202) 21,3 21,7 21,9 19,4 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år (202) Produktivitet/Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev (202,222,223) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervinsing per elev (202) Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev (222) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss per elev som får skyss (223) Driftsutgifter til undervisningsmatriell, per elev i grunnskolen (202) Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse 16,1 16,1 15,7 14,5 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 38,5 38,5 39,8 * *) Rapporteres ikke i KOSTRA for kommuengruppe 13 Se for øvrig HSB notat 11/14 Ressursbruk i grunnskolen Vurderinger Hovedutfordringer Grunnskolen i 2015: Fortsatt elevvekst og videre høyt fokus på å øke elevenes læringsutbytte o Usikkerhet knyttet til vekst, ny prognose plantall 86 elever pr. år i snitt i økonomiplanperioden. Dette tilsvarer en vekst på ca 2,5 % o Skolestruktur, bygninger, dekningsgrad og inntaksområder effektiv drift o Strategisk arbeid for økt læringsutbytte, videreføring Strategiske områder er den gode leder, lærer, elevvurdering, læringsmiljø, hjem-skolesamarbeid Videre særlig fokus på skoleledelse, kompetanseheving Kompetanseutvikling tillegges stor vekt Deltagelse i statlige satsinger: GNIST og økt lærertetthet Systematisk, oppfølgende styringsdialog videreføres Ny ungdomsskole gir økte driftskostnader fra høsten 2014 Grunnskolen er 12,4 % mer effektive enn komm.gr 13 pr 2013 (KOSTRA) Viktige områder å sette fokus på: atferdsproblematikk og skolevegring Satsing på å gå fra spesialpedagogiske henvisninger og til tilpasset opplæring (TPO) IKT-kompetanse pedagogisk bruk Andel elever med migrasjonsbakgrunn pedagogikk og organisering i skolen Økonomi: Elevvekst, økt lærertetthet, valgfag og kompetanseutvikling

50 Samlet ramme for grunnskolen Historikk Tabellen viser utvikling av samlet ramme for Ullensakerskolen, og er hentet fra notat til HSB i september 2014 Ressursbruk i grunnskolen Tall i hele 1000 kr. 50 Utviklingen i rammene til Ullensakerskolen ** Opprinnelig ramme Lønns- og prisvekst Statlige satsinger Kommunale satsinger Elevvekst Effektiviseringstiltak/reduksjon Diverse Revidert netto årsbudsjett Prosentvis økning 5,9 % 9,7 % 4,5 % 7,9 % Regnskapstall Elevtall Elevvekst Regnskapstall pr elev Prosentvis endring regnskap / elev 3,2 % 7,2 % 7,1 % 2,0 % Revidert netto årsbudsjett stemmer ikke overens med opprinnelig ramme det neste året. Denne er korrigert for engangsbevilgninger, overføring av mer- og mindreforbruk etc *) Inneholder overføring av mer- og mindreforbruk, barn og unges herredsstyre, korrigeringer etc. **) Tallene for 2014 baseres på budsjettall Se for øvrig HSB notat 22/13 Ressursbruk i grunnskolen Rammeøkning 2015 For 2015 er samlet netto ramme for grunnskolen framskrevet til 329,8 mill kr. Av dette utgjør korrigeringer for lønns-/ og prisvekst 10,1 mill kr. Det foreslås at elevveksten kompenseres med 1,668 mill kr som er helårseffekt av elevvekst i 2014 (40 elever) og 2 mill kr til forventet elevvekst høsten Videre er det foreslått 0,15 mill kr til økte utgifter til skoleskyss pga ny rammeavtale, 2 mill kr til helårseffekt av grunnressurs ved Gystadmarka samt 0,664 mill kr valgfag 10. trinn. For økonomiplanperioden er det lagt til grunn en elevvekst på 86 elever pr år. Innmeldte behov vedrørende videreføring, vekst og kvalitgetsheving Sum ØP Videreføring drift Helårseffekt av valgfag 10. trinn Årseffekt elevvekst høst 2014 (7 mnd) Økte utgifter til skoleskyss pga ny rammeavtale Grunnressurs Gystadmarka ungdomsskole Sum videreføring drift Volumvekst - Elevvekst 2015, plantall 86 elever Elevvekst 2016, plantall 86 elever Elevvekst 2017, plantall 86 elever Elevvekst 2018, plantall 86 elever Utvidet aktivitet Åreppenteam Utvide med 50 % leseveileder Sum volumvekst Sum videreføring drift og volum Kvalitet Kompetanseutvikling skole % mer effektiv enn kgr Sum kvalitet Sum merbehov Grunnskole Tall i 1000 kr

51 Forventet elevvekst for 2015 er differansen mellom antall elever som går ut 10. trinn våren 2015 og antall skolestartere høsten I tillegg kommer tilflytting av nye elever på alle årstrinn hele året. Pr oktober 2014 er en kjent med at det er ca 123 flere skolestartere enn antall elever som vil gå ut av 10. trinn våren Tilsvarende tall for 2014 var 46 elever. Elevvekst utover dette avhenger av hvordan tilflyttingen til Ullensaker blir i Det forventes en vekst opp mot plantallet på 86. Utfra dette vurderes at 2,552 mill kr vil dekke forventet vekst i Rådmann finner imidlertid ikke rom for å kompensere elevvekst med mer enn 2 mill kr. Det gir full kompensasjon for elevvekst på 67 elever. Ca 80 elever fra Ullensaker er elever ved privat ungdomsskole Hoppensprett. Elevtall i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) pr er 4509 elever i den kommunale skolen, det gir elevvekst i 2014 på 31 elever. Elevvekstmidler blir fordelt skolene etter elevtall ved skolestart (telling ). Elevtall pr var 4518 elever, slik at elevvekst fra var 40 elever. Det har vært en nedgang på 9 elever fra skolestart og fram til Oppholdsbetaling på skolenes fritidsordning (SFO) blir framskrevet med 3,0 % for Oppholdsbetaling på SFO kan ikke være høyere enn selvkost (utgifter til lokaler, lønn personale etc). Oppholdsbetaling på SFO i Ullensaker kommune er på nivå med Det er gjort beregninger som viser at prisen på oppholdsbetaling SFO kan økes enda mer og likevel være innenfor selvkost. Pr i dag subsidierer kommunen SFO med ca 7 mill kr som i hovedsak er utgifter til drift og vedlikehold av bygg samt overheadskostnader. Fordeling av grunnskolerammen Totalrammen til grunnskolen fordeles til skolene gjennom ressursfordelingsmodellen der hovedkriteriet for tildeling er antall elever. Modellen er revidert for 2015 og vedtatt av HSB i sak 56/14. Av den totale utgiftsrammen på 383,8 mill kr fordeles 280,6 mill kr til skolene gjennom den elevbaserte ressursfordelingsmodellen. I tillegg til elevbasert fordeling, får alle grunnskolene en grunnressurs som er lik uavhengig av skolens størrelse. I 2015 er grunnressursen økt med 0,25 mill kr, slik at grunnressurs i 2015 er 2,25 mill kr. Dette kommer særlig de små skolene til gode. Resterende andel av rammen gjelder følgende: Fellesutgifter: Ordinær skoleskyss Gjesteelever Annet Utdanningsvalg Prosjekt Skole- og kompetanseutvikling Sum felles utgifter Avsetninger: Utvidet grunnskoletilbud på Voksenopplæringen Elev-vekst/gruppestørrelse Tilbakeholdt pott skjønnsmidler Sum avsetninger 7,8 mill kr 4,4 mill kr 0,7 mill kr 0,5 mill kr 1,9 mill kr 15,3 mill kr 1,9 mill kr 2,0 mill kr 1,5 mill kr 5,4 mill kr Skoler med spesialfunksjoner Senter for to-språklig opplæring (Skogmo) Døli hørselssenter Åreppen-teamet Jessheim ressurssenter Tidligere ressurssenter elever på Nordby u-skole Ressurssenterelever på nærskolen Sum ressurssenter 8,0 mill kr 2,4 mill kr 3,4 mill kr 18,8 mill kr 7,6 mill kr 0,7 mill kr 40,9 mill kr Avsatte midler til skoleskyss dekker kommunens utgifter i forbindelse med trafikkfarlig skolevei. Hvilke strekninger som vurderes som trafikkfarlige vurderes gjennom en årlig sak som legges fram for HSB i mai.

52 Døli hørselssenter får egen bevilgning basert på kriterier vedtatt i hovedutvalg for skole, barnehage og kultur (HSBK), sak 76/08. Tilbud for hørselshemmede ble startet på Døli skole høsten 2008 med 4 elever (HSBK 04/08). Høsten 2014 er det én elev fra Ullensaker ved hørselssenteret, i tillegg til tre gjesteelever fra Eidsvoll. Høsten 2015 vil det bare være 3 elever fra Eidsvoll kommune ved hørselssenteret. Skolen har kapasitet til å ta imot flere gjesteelever hvor hjemkommune/fylke betaler for skoletilbudet. Virksomheten ble evaluert våren 2010 (HSBK 42/10). 52 Jessheim skole og ressurssenter får egen bevilgning basert på kriterier vedtatt i HSBK sak 51/04. Ressurssenteret vil i hele 2015 ha 23 elever på ressurssenteret. I 2015 vil det være 3 gjesteelever ved ressurssenteret på våren og en gjesteelev på høsten. For budsjett 2011 ble det tatt en gjennomgang av grunnressurs og elevpris på ressurssenteret (HSBK 41/10). Erfaringstall viser at elevpris ikke dekker opphold på SFO. På bakgrunn av dette ble det fra budsjett 2011 i tillegg til elevpris beregnet SFO-pris pr ressurssenterbarn. Budsjett for 2015 framskrives med deflator. Nordby ungdomsskole har et opplæringstilbud for ressurssenterelever i ungdomsskolealder. Skolen får tildelt ekstra ressurser til det gjennom ressursfordelingsmodellen (HSB 56/14). Skolen vil i 2015 ha 12 ressurssenterelever på våren og 14 elever på høsten. I 2007 ble Senter for tospråklig opplæring opprettet ved Skogmo skole. Senteret har ansvar for morsmålslærerne samt innføringsklasser i norsk for minoritetsspråklige. Pr har Skogmo 31 elever i innføringsklasser. Fra høsten 2012 ble det etablert innføringsklasse for elevene på trinn på Vesong ungdomsskole, med 13 elever. Åreppenteamet ble opprettet høsten Tiltaket som er beskrevet i HSBK sak 57/08, gir et alternativt skoletilbud for enkeltelever i tillegg til å gi veiledning til alle skolene mht elever som trenger ekstra oppfølging. Høsten 2014 er det 12 elever på Åreppenteamet. Åreppenteamet vil fra høsten 2015 ha særskilt ansvar for handlingsplan for elevmestring og godt læringsmiljø for Ullensakerskolen. I ressursfordelingsmodell for 2015 (HSB 56/14) ble det vedtatt å sette av 1,0 mill kr til å ivareta skoler som har særskilte utfordringer med tanke på omfang av spesialundervisning og sosio-demografiske forhold. Midlene tas av tilbakeholdt skjønnspott, som utgjør 2,5 mill kr. PPT bidrar med en helhetlig vurdering av ulike behov for spesialundervisning ved skolene, og henter uttalelser fra ande instanser (barnevern og helsesøster). Budsjettmidlene blir tildelt gjennom budsjettprosessen. Etter PPT sine vurderinger er det skolene Mogreina og Hovin som har spesielle utfordringer, og vil få styrket sin ramme med henholdsvis 0,6 mill kr og 0,4 mill kr i Ny vurdering gjøres for I sak om ressursfordelingsmodell (HSB 56/14) ble det også vedtatt å styrke administrasjonsressursen midlertidig til skoler som er under utbygging. Dette for at rektorene skal kunne ha fokus på pedagogisk ledelse og økt læringsutbytte også under utbyggingsfasen. Midlene blir fordelt skolene i budsjettprosessen, og det foreslås en styrking på totalt 0,25 mill kr i forbindelse med større utbyggingsprosjekter. I forbindelse med bygging av ny Gystadmarka ungdomsskole, får skolen tilført 0,125 mill kr i utbyggingsressurs for Høsten 2014 startet Gystadmarka ungdomsskole opp i midlertidige lokaler på Gystadmarka skole, med 75 elever på 8. trinn. Ny Gystadmarka ungdomsskole skal bygges i tilknytning til UKI arena, med ferdigstillelse høsten Sak om skolekapasitet fram mot år 2030 legges fram for HSB tidlig våren 2015, etter høringsrunder. Her vil eventuelle endringer i inntaksområder bli behandlet. Pedagogiske satsinger (statlige og kommunale) Det er innført valgfag på alle trinn på ungdomsskolen fra høsten Kommunen kompenseres for sine merutgifter gjennom en økning i rammetilskuddet på 0,664 mill kroner. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012, 9. trinn høsten 2013 og 10. trinn høsten Midlene for valgfag ligger i budsjettrammen til ungdomsskolene.

53 Kompetanse for kvalitet I statsbudsjettet for 2015 er det satt av økt bevilgning til videreutdanning av lærere. Høsten 2014 er det 15 lærere i Ullensakerskolen som deltar på dette. Det legges opp til at flere lærere deltar på dette i Det må søkes om studieplasser før det utløser midler til kommunen. Ungdomstrinn i utvikling Dette er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Ungdomsskolene Vesong og Allergot har deltatt høsten 2013 og hele Det følger med noe statlige øremerkede midler til frikjøp av ressurslærer. Det legges opp til at ungdomsskolene Nordby og Gystadmarka deltar fra Styrket lærertetthet på ungdomstrinnet I det statlige GNIST-prosjektet 1 er det en fireårig tilskuddsordning, som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra høsten Kommuner som i skoleåret 2011/12 hadde ungdomsskoler med grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet og gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever tilbys å være med i prosjektet, med sikte på deltagelse gjennom hele fireårsperioden. Midlene fordeles skolene etter søknad. Her har skolene Nordby og Allergot fått midler til 5 lærerstillinger pr skole. Tilskuddsordningen skal brukes til å skaffe erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser. Strategiplan for læringsutbytte Strategiplan for læringsutbytte ble første gang vedtatt i Kommunestyret 3. desember 2012 sak 111/12, for perioden Planen er en videreføring av rapporten Mer læring for alle (jf sak 56/11) og skal rulleres årlig. Planen ble sist rullert i desember 2013, ref KST sak 84/13. Strategiplan for læringsutbytte består av: Visjon og verdier Overordnet mål for strategiperioden Strategi og valg av metoder for strategiperioden Handlingsplan Årlige handlingsplaner og styringskort strategiplan for læringsutbytte Planen følges opp med årlige handlingsplaner, sist for 2014, vedtatt i HSB , sak 9/14. Denne inkluderer plan for kompetanseutvikling for Ullensakerskolen. Plan for lese- og skriveopplæring ble vedtatt i HSB 28. mai 2014 (sak 40/14). Det er videre planlagt handlingsplan for regning og tallforståelse, samt elevmestring og godt læringsutbytte i Den kulturelle skolesekken I forbindelse med budsjettbehandlingen 2014 ble det avsatt 0,3 mill kr til videreutvikling av den kulturelle skolesekken og elevtransport/entre til ulike arrangement. Det foreslås å øke avsetning til 0,4 mill kr til aktiviteter innenfor den kulturelle skolesekken for På grunn ev eierskifte på Flysamlingen høsten 2014, har besøk der for 6. trinnselever blitt flyttet fra høsten 2014 til våren Det vises for øvrig til notat til HSB i november 2014 vedr status på Den kulturelle skolesekken. Investeringer IKT Kjøp av PC-er til elever og lærere (utskiftning av 20 % av PC-ene årlig samt innkjøp av PC-er til elevveksten) skjer gjennom en avsetning på investeringsbudsjettet sentralt. Det legges opp til en investeringsramme på 1,3 mill kr for

54 SKOLEBYGG Det er foretatt mulighetsstudie på skolene Algarheim og Mogreina, ref sak 62/14 til HSB Saken omhandler framtidas skolestruktur og er tatt til orientering. 5.3 Voksenopplæringen Forslag til budsjettrammer 54 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata 2011 (viser tall fra desember-2010 til desember-2011.) 2012 (Viser tall fra desember 2011 til desember 2012) 2013 (Viser tall fra 2014 januar-2013 til desember 2013) Antall deltakere NIR* rett til gratis opplæring Antall betalingsdeltakere Antall deltakere grunnskole for voksne *NIR = nasjonalt introduksjonsregister. Lovpålagt registrering for deltakere med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Pr 2014 viser tallene antall deltagere som er registrert. Fra 2014 viser tallene aktive deltagere på telletidspunkt, Tallene gjenspeiler ikke aktiviteten gjennom året. Voksenopplæringen har et stort antall deltagere som registreres gjennom hele året da det er kontinuerlig inntak jamfør introduksjonsloven 18 om kommunens plikt til å tilby opplæring innen tre måneder etter framsatt krav. Vurderinger Voksenopplæringen er et interkommunalt tilbud for kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal Nannestad, Nes og Ullensaker. Ullensaker kommune er vertskommune. Hovedutfordringer Voksenopplæringen Administrasjon og ledelse o Bedret tilgjengelighet for deltagere, samarbeidspartnere og ansatte Samarbeid o Styrke samhandling og kommunikasjon mellom flyktningetjenestene o Utvikle samarbeid mellom PPT, Distrikts psykiatrisk senter (DPS) og andre instanser etter behov Undervisningslokaler o Nye lokaler vurderes innenfor en 5-års periode

55 Økonomi Statlig tilskudd for norskopplæring utbetales til kommunene ut fra antall innvandrere bosatt i kommunene. Kostnader for den enkelte deltager kan komme et annet budsjettår enn når statlig tilskudd utbetales til kommunene. Brutto ramme for Voksenopplæringen 2015 er 25,9 mill kr. Kostnadene blir belastet de kommunene som deltar i ordningen, slik at netto ramme for Voksenopplæringen vil være 0. Voksenopplæringen tilbyr grunnopplæring i norsk og samfunnskunnskap og grunnskoleopplæring. Tilbudet finansieres gjennom statlige tilskuddsordninger og skal i utgangspunktet være selvfinansierende. Tilskuddet til norskopplæring er basert på antall innvandrere bosatt i kommunen med rett til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap og ikke antall deltagere, noe som gjør det vanskelig å beregne. Voksenopplæringen finansieres gjennom tilskudd fra NAV når det gjelder norskopplæring, betalingselever og overføringer til grunnskoletilbud fra Grunnskole felles. Det siste gjelder elever som får grunnskoleopplæring. Ullensaker sin andel av grunnskoletilbudet vil i 2015 utgjøre 1,9 mill kr, det er en økning på 0,1 mill kr fra Det forventes at befolkningsveksten på Øvre Romerike vil føre til behov for økt aktivitet. Rådmannen legger til grunn at virksomheten i utgangspunktet skal være selvfinansierende. Fra 2012 blir det beregnet en overheadkostnad som fordeles på deltagerkommunene. Utgifter til lokaler forventes finansiert gjennom statlige tilskudd. Evt. vil det kunne bli en egenandel som må fordeles på deltakerkommunene. Gjerdrum kommune har sagt opp avtalen de har med Voksenopplæringen på Øvre Romerike, med virkning fra Dette kan føre til at samarbeidskommunene får økte utgifter. Dette utredes nærmere inneværende skoleår. Voksenopplæringen har pr dags dato 593 deltagere. Det er stor gjennomstrømming med deltagere som begynner og slutter gjennom hele året. Det er gjennomført analyse og benchmarking av Voksenopplæringen i Det legges fram egen sak om dette til HSB høsten Økonomi: Statlige tilskudd skal i hovedsak dekke norskopplæringen. Fra er det gjennomført en endring i rutinen ved at det er NAV som søker om tilskudd, mens inntekten blir inntektsført rett på SB-stab. Fra vil SB stab også ha ansvar for å søke om tilskudd. Grunnskoletilbudet finansieres innenfor HSB og finansiering av helårseffekt er satt opp under grunnskole felles med 1,9 mill kr. 5.4 Barnehagetilbudet Kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet følger i dag av barnehageloven 7, som legger ansvaret for utbygging og drift av barnehager til kommunen. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet følger av ulike bestemmelser i loven og forskriftene. Kommunen har en lovfestet plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser og en samordnet opptaksprosess, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barnehagetilbudet må ha den kvaliteten, det innholdet og det omfanget som etterspørres og lokale forhold tilsier, innenfor rammen av regelverket Barnehage felles Budsjettområdet omfatter oppgaver knyttet til utøvelsen av rollen som barnehagemyndighet. Som barnehagemyndighet har kommunen ansvar for at det er samsvar mellom etterspørsel og tilbud av barnehageplasser. I tillegg fører barnehagemyndigheten tilsyn med både private og kommunale barnehager for å sikre at driften skjer i henhold til lov og forskrift. Gjennom tilsynsvirksomheten

56 arbeider kommunen for å sikre god kvalitet i tilbudet gjennom veiledning og kursing, både av de private og de kommunale barnehagene. 56 Barnehage felles administrerer også opptak til både private og kommunale barnehager samt en rekke andre administrative oppgaver som koordinering av lærlinger og godkjenning av barnehager. De foretar også fordeling av midler til kompetanseheving og midler til barnehager med barn med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige barn, søskenmoderasjon, tilskudd nedsatt betalingsevne samt betaling og fakturering for gjestebarn. Barnehagemyndigheten utgjør tre fulle stillinger samt en andel økonomi-stilling innenfor SB stab. Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Barn med særskilte behov Barnehage felles Minoritetsspråklige ,00 Sum SBK-fellesfunksjoner Fra 1. januar 2015 er det vedtatt at budsjettpostene «Tilbud funksjonshemmede» og «Tilbud barn med nedsatt funksjonsevne» skal sees og behandles som ett budsjettområde (ref HSB , sak 11/14). Området vil i 2015 hete «Barn med særskilte behov», og total ramme for området er 13,2 mill kr. Herunder budsjetteres 8 årsverk spesialpedagoger i tillegg til 6 assistenter, som utfører spesialpedagogisk hjelp for barn i både private og kommunale barnehager hjemlet i Opplæringsloven 5-7. I tillegg budsjetteres tilskudd til private barnehager til barn med spesielle behov. Midlene tildeles etter søknad. Vedtaksmyndigheten for tildeling av midler samt for å fatte enkeltvedtak for spesialpedagogiske behov ligger hos barnehagemyndigheten fra Budsjettposten Barnehage felles inkluderer refusjonsordninger knyttet til søskenmoderasjon, nedsatt betalingsevne, fratrekk for foreldrebetaling med hensyn til barn med spesialpedagogisk hjelp samt for gjestebarn. Fra og med 2015 vil tilskudd til private barnehager flyttes fra dette budsjettområdet til et eget nytt budsjettområdet; Tilskudd til private barnehager. I statsbudsjett for 2015 foreslås det at det legges opp til en bedre sosial profil på foreldrebetalingen ved at familier med svak økonomi skjermes. Et forslag til en slik ordning sendes på høring høsten 2014, slik at den kan tre i kraft 1. august Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av en families samlede person- og kapitalinntekt. Grensen på årsinntekt vil gå på kr ,-, det er foreslått at husstander med en samlet arbeids- og kapitalinntekt under dette beløpet, vil få redusert barnehageprisen med kr. 500,- i måneden, slik at oppholdsbetaling for disse blir kr 2.080,-. Som kompensasjon for dette er det foreslått å øke rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill kr. Ullensaker kommunes andel av dette vil være 0,83 mill kr. Budsjettposten minoritetsspråklige omfatter øremerkede tilskudd fra fylkesmannen. Disse skal benyttes til opplæring til barnehagene i form av kurs/kursmateriell, samt til veiledning til barnehagene i forhold til minoritetsspråklige barn. Budsjettposten skal gå i balanse ved årsslutt. Total budsjettramme for området Barnehage felles foreslås til 10,3 mill kr.

57 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Produktivitet fra kostra Tall fra sammenlignbar gruppe Navn på sammenlignbar gruppe Antall plasser i kommunale barnehager per telledato Ikke relevant å sml Antall plasser i private barnehager per telledato Ikke relevant å sml Sum plasser i barnehage i Ullensaker per Ikke relevant å sml Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger (antall innbyggere i kommunen per ) Kommunegruppe 13 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 96 95,2 95,9 91 Kommunegruppe 13 Andel barni kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 18,6 18,6 18,3 42,2 Kommunegruppe 13 Andel ansatte (både i private og kommunale barnehager) med førskolelærerutdanning 24,1 26,3 29,6 35,5 Kommunegruppe 13 Andel assistenter (både i private og kommunale barnehager) med førskolelærerutdanning ,1 27,6 Kommunegruppe Barnehagetilbudet i Ullensaker er i hovedsak privat ved at ca. 83 % av plassene driftes av ikkekommunale barnehager mens resten, ca 17 %, driftes av Ullensaker kommune. Ullensaker har full barnehagedekning og vil sikre dette i årene som kommer gjennom utbyggingsplaner avstemt mot planlagt boligutbygging og prognoser for befolkningsvekst. Se for øvrig KST sak 90/12 «Barnehagetilbudet økonomiske konsekvenser av fremtidig kapasitet, struktur og organisering». Det skal legges fram ny sak for HSB første halvår 2015 som omhandler barnehagetilbudet i Ullensaker. Barnehagemyndigheten legger til rette for årlige brukerundersøkelser for de kommunale barnehagene og de ikke-kommunale barnehagene som ønsker å delta i undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsene brukes til å utvikle barnehagene i tråd med brukernes tilbakemeldinger. Hovedutfordringer barnehage felles Satsingsområder og hovedutfordringer for hele barnehageområdet i 2015, både kommunale og ikkekommunale barnehager, kan oppsummeres slik: Usikre vekstprognoser ny prognose 20 nye barn hvert år (utgjør ca 0,8 %) o Lav kommunale andel, 18 % gir uforutsigbar økonomi og høyere følsomhet ved mindre endringer i kommunale barnehager o Økning barn med særskilte behov Barn med migrasjonsbakgrunn Økte kostnader ved refusjon spesialpedagogiske tiltak mellom kommuner Ivareta kompetanseutvikling etter statlige føringer Endret forskrift for beregning av tilskudd til private barnehager gjeldende fra Økonomi; Usikkerhet knyttet til vekst i aldersgruppen 0-5 år og refusjoner mellom kommuner Finansiering av ikke-kommunale barnehager Enhet Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Tilskudd til private barnehager I forhold til opprinnelig vedtatt budsjett på 244,5 mill kr er foreslått budsjettramme for 2015 styrket med 1 mill kr i tillegg til en prisvekst på 1,1 %.

58 Ny finansieringsordning for ikke-kommunale barnehager ble innført fra Tilskuddet til de private barnehagene ble da innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, der tilskuddet til en privat barnehageplass skulle baseres på hvor mye en kommunal barnehageplass kostet. 58 Gjeldende fra er denne finansieringsordningen revidert. Prinsippet for finansiering er det samme, men en skal nå legge til grunn regnskapstall fra to år tilbake for å finne hvor mye en kommunal barnehage plass koster. Etter tidligere ordning skal en først beregne kostnad pr kommunal barnehageplass basert på budsjett. Dette tilsvarer tilskuddssatsen pr plass i en privat barnehage. Utbetalingen av tilskudd til de private barnehagene gjennom tilskuddsåret blir basert på denne tilskuddssatsen og rapporterte barnetall. Ved årets slutt beregnes kostnaden pr kommunal plass på nytt basert på faktiske regnskapstall og barnetall i de kommunale barnehagene. Dersom den faktiske kommunale kostnaden pr plass var høyere enn budsjettert får de private barnehagene etterbetalt tilskudd. Dersom den faktiske kostnaden pr kommunal barnehageplass var lavere enn budsjettert kan kommunene kreve tilbakeført for mye utbetalt tilskudd. Med denne ordningen kjente en altså ikke endelig tilskuddssats og dermed tilskudd før etter at tilskuddsåret var over. Omlegging av ordningen fører til at endelig tilskuddssats for 2015 nå kan beregnes ved inngangen til tilskuddsåret for de ordinære barnehagene. I tråd med revidert forskrift har en beregnet tilskuddssatser for 2015, se tabellen under. Tilskuddssatsene til de ordinære barnehagene er basert på regnskapet for 2013 indexregulert med kommunal deflator satt av Finansdepartementet for 2014 og 2015 som er 3 % for begge år. Videre er det i henhold til forskriften lagt til grunn maksimalpris som foreslått i statsbudsjettet på kr 2.580,-, en økning på kr 175,- fra Etter forskriften må kommunen benytte nasjonale tilskuddssatser for familiebarnehagene siden en ikke har egne kommunale barnehager av denne typen. De nasjonale satsene er ikke offentligjort ennå. Det er foreløpig lagt til grunn at disse satsene øker i takt med kommunal deflator på 3 %. Når det gjelder tilskuddssats for kapitaltilskudd står kommunen fritt til å velge nasjonal tilskuddssats eller beregne egen tilskuddssats basert på kapitalutgifter til egne kommunale barnehager. En har hittil valgt å benytte nasjonale satsene også for kapitaltilskudd da disse har vært lavest. Rådmannen vil foreta en ny beregning av hvilke sats som er lavest når de nasjonale tilskuddssatsene er offentligjort. Inntil videre er fjorårets tilskuddssats for kapitalutgifter benyttet med et påslag på 3 %. Det vil bli lagt frem egen sak på nyåret med forslag til endelige tilskuddssatser for Tilskuddsatser til ikke-kommunale barnehager Ullensaker Endelige satser basert på regnskap 2011 Ullensaker Endelige satser basert på regnskap 2012 Ullensaker Endelige satser basert på regnskap 2013 Nasjonale satser 2014 Tabell: Forslag til tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i 2015 Ullensaker Vedtatte satser 2014 Forslag til tilskuddsatser 2015 Type barnehage/ tilskuddssats Tall i hele kroner 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Ordinær barnehage Heltidsplass < 3 år Heltidsplass > 3år Kapitalsats pr heltidsplass Nasjonal sats Familiebarnehage Heltidsplass < 3 år Nasjonal sats Heltidsplass > 3år Nasjonal sats Kapitalsats pr heltidsplass Nasjonal sats Åpen barnehage 6-15 t, årssats Nasjonal sats Med utgangspunkt i disse tilskuddssatsene vil tilskuddet til de private barnehagene for 2015 avhenge av barnetallene på telletidspunktene. Telletidspunktene fastsettes i lokale retningslinjer og for 2014 er disse satt til , og De samme telletidspunktene legges til grunn for 2015 inntil de lokale retningslinjene er revidert.

59 Innenfor den foreslåtte budsjettrammen er det rom for 1,25 % økning i barnetallene pr telletidspunkt i forhold til barnetallene i Dette er lavere enn den forventede generelle veksten i befolkningen på 2,35 %. Tabellen under viser barnetallene som er lagt til grunn: Antall plasser private barnehager Små barn Store barn Sum bhg plasser Regjeringen har hatt som mål å trappe opp tilskuddsandelen til 100 %. I statsbudsjettet for 2015 legges det opp til å videreføre en minimums tilskuddsandel fra høsten 2015 med 98 %. Basert på tilskuddssatsene og barnetallene som vist i tabellene ovenfor samt en videreføring av minimums tilskuddsandel på 98 % vil tilskuddet til de private barnehagene utgjøre 245,5 mill kr i Dette er lavere enn hva en forventer tilskuddsutbetalingene vil bli i 2014, selv om en har lagt inn en vekst på 1,25 % i antall plasser. Nedgangen i tilskudd skyldes at tilskuddssatsene i 2015 er lavere enn i 2014 som følge av omlegging av finansieringsordningen som omtalt ovenfor. I 2014 økte pensjonsutgiftene i kommunal sektor vesentlig mer enn deflator noe som førte til et hopp i tilskuddssatsen fra 2013 til Det er fremdeles knyttet usikkerhet til beregningen av tilskudd i Usikkerheten skyldes i hovedsak at utvikling i antall barn i barnehagene og fordelingen mellom små og store barn er vanskelig å anslå. Forskriften som regulerer finansieringsordningen til private barnehager («Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager») skal revideres igjen i løpet av Det er varslet at forslag til endringer sendes på høring våren Kommunale barnehager Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Barnehagen I statsbudsjettet for 2015 er det lagt opp til en økning i maksprisen til kr 2 580,- fra 1. januar. Effekten av dette for de kommunale barnehagene, er beregnet å utgjøre 0,86 mill kr. Rammen for kommunale barnehager er således redusert med tilsvarende beløp for Netto ramme 2015 for Kommunale barnehager er foreslått til 48,3 mill kr.

60 60 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Tall fra Navn på sammenlignbar gruppe sammenlignbar gruppe Produktivitet fra kostra Korr. brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (kr) kommunegruppe 13 Korr. brutto driftsutg til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) kommunegruppe 13 Antall årsverk funksjon kommunegruppe 13 Korr. Oppholdstime pr årsverk i kommunale barnehager kommunegruppe 13 Dekningsgrad fra kostra Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 18,6 18,6 18,3 42 kommunegruppe 13 Andre nøkkeltall Antall barn i kommunale barnehager pr ikke relevant Andel ansatte med førskolelærerutdanning (prosent) 24,1 26,3 29,6 35 kommunegruppe 13 Andel assistenter med fagutdanning (prosent) ,1 28 kommunegruppe 13 Enheten har, ved full kapasitetsutnyttelse, inntil 103 årsverk inkludert 7 styrere og enhetsleder til drift av området. Det kommunale barnehagetilbudet har tradisjon for å holde høy pedagogisk kvalitet med godt kvalifisert bemanning. Framover vil det være fokus på å utvikle felles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene og sikre faglært personell. Enheten kommunale barnehager består av syv barnehager. Kløfta, Jessheim og Nordby har fire avdelinger hvorav en eller to avdelinger med utvidet barnetall. Videre har Bakke barnehage fire avdelinger hvorav en avdeling er kommunens ressursavdeling for barn med sterke funksjonsnedsettelse. Fladbyseter og Tiurkroken barnehager har begge tre avdelinger hvorav en med utvidet barnetall. Grunnbemanningen iht lov om pedagogisk bemanning og forsvarlig bemanning er, ved full kapasitetsutnyttelse, 95 årsverk til 590 ekvivalenter, alle barn er over 3 år. Det totale årlige antall barn i kommunale barnehager vil variere i forhold til fordeling av barn over og under 3 år, der ett barn under 3 år teller for to barn over 3 år iht. pedagogressurs.

61 Vurderinger Hovedutfordringer Kommunale barnehager 2015: Lav kommunal andel gir følsom beregningsmodell tilskudd Synliggjøring av kommunale barnehager Videreutvikle kvalitet ved nye sentrale og lokale veiledere og planverk Ny strategiplan for kvalitetsutvikling i Ullensakerbarnehagen Produksjon av prosedyrer i og implementering av disse i kvalitetssystemet Effektiv drift innenfor gitte bemanningsnormer og barnehagestruktur som gir grunnlag for tilskuddssats private barnehager 61 I økonomiplanperioden er en hovedstrategi å utvikle de kommunale barnehagene til større og mer effektive driftsenheter, med ny Kløftahallen barnehage i 2016 og utvidelse av Nordby barnehage i 2018.

62 6 Må l for områ det helsevern og sosiål omsorg 62 Hovedutvalget omfatter PROene (sykehjem, bofellesskap, dagsenter, hjemmetjenester med mer) Bolig med Bistand (bo- og omsorgstilbud for yngre personer med ulik grad av funksjonshemning inkl dagsenter og avlastning) Helsevern (legevakt, psykiatri og rustilbud, helsetjenesten ved Ullersmo) RUF (rehabilitering, korttid/avlastning, ergo/fysio/amb.vaktmester ) Tildelingsenheten NAV (sosialtjenesten, arbeid og trygd) Forebyggende barn og unge, FBU (barnevern, forebyggende avdeling barn og unge (FABU)) avdeling for forebyggende helsearbeid (Helsesøstertjenesten) SLT-koordinator og kommuneoverlegen som har det overordnede ansvaret for helsetjenesten i kommunen. Mål I henhold til styringskortet har enhetene i politikkområdet ett felles overordnet mål for brukerne: Sikre gode og forutsigbare tjenester for brukerne Det overordnede målet er nærmere konkretisert i den enkelte enhets styringskort som resultatmål knyttet til tjenesteproduksjonen. Styringskortene er vist under enhetens avsnitt. Styringskortene er forankret i enhetenes satsningsområder for I virksomhetsplanene som legges fram for politisk behandling i desember vil enhetene beskrive mer detaljert mål og tiltak for Strategier for økonomiplanperioden : Det er et overordnet mål å legge til rette for en drift som sikrer at kommunens økonomi kommer i sunn økonomisk balanse ved utgangen av perioden. Strategier for å nå dette målet skal utredes og beskrives for det enkelte hovedutvalgsområde. Utgangspunkt er at tjenestene blir vurdert opp mot kostnadsnivået på tilsvarende tjenesteproduksjon i sammenlignbare kommuner. Det er angitt i styringskortene under fokusområdet økonomi hvor det siktes mot en tjenesteproduksjon som er 10 % mer effektiv enn kommunegruppe 13. Videre skal det vurderes strategiske tiltak som kan gi mulighet for tilpasninger eller omstillinger og gjennom dette en mer effektiv tjenesteproduksjon på kort evt. lengre sikt.

63 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Kgr.2013 Mål 2014 Mål 2015 Prioritering Kostra Andel netto driftsut. institusjon av netto driftsut. pleie og omsorg, % 51 50,3 43, Andel netto driftsut. hjemmebaserte tj. av netto driftsut. pleie og omsorg, % 45 45,4 51, Andel netto driftsut. til aktivisering av netto driftsut. pleie og omsorg, % 4 4,3 5,7 6 6 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Lik Kgr.13 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning >forrige år Produktivitet Kostra Korr. brutto driftsutgifter pr.mottaker av kommunale pleie og omsorgstjeneste Ressursbruk 10%< kgr.13 Ressursbruk 10%< kgr.13 Dekningsgrad Plasser i egne institusjoner Totalt Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 19,3 19,3 19,3 24,4 Herav andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 5,1 5,1 5,1 5,1 Kjøp av institusjonsplasser Det foreslås å videreføre flere av strategiene for politikkområdet i 2015, men med en ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet. Det er en erkjennelse at tjenestene ofte kommer for sent inn. Det innebærer å måtte løse problemene i etterkant, noe som både er dyrt og krevende. Å investere forebyggende er god økonomi og til det beste for brukerne. Utvalgte nøkkeltall (tabell over) viser en dreining av ressursbruken mot tidligere innsats, ved styrking av helsesøster/jordmortjenesten og et mål om flere korttidsplasser slik at flere kan bo lengre hjemme. Hovedstrategi Målsetning er å legge til rette for at folk tar vare på egen helse og er selvhjulpne lengst mulig. I tillegg er det behov for å sikre at risikoutsatte barn og unge fanges opp så tidlig som mulig. Ved behov for hjelp skal den enkelte kunne ha trygghet for at hjelpen er tilgjengelig og tilpasset den enkeltes behov. Det er både viktig og nødvendig med helhetlige og koordinerte tjenester hvor den tverrfaglige tilnærmingen har en sentral plass. Det innebærer en tjenestesammensetning som er fleksibel og som kan tilpasses endrede behov. Mål og prognose for ressurser tildelt områdene vil underbygge denne prioriteringen. Forebyggende og helsefremmende arbeid skal bidra til at folk greier seg selv lengst mulig I løpet av 2014 har gjennomføring av tiltak beskrevet i vedtatt Folkehelseplanen MAGI vært retningsgivende for prioriteringene innen folkehelsearbeidet. Folkehelseuka, rådgivningstjeneste for eldre, NM i friidrett, etablering av et folkehelseforum og ulike partnerskapsavtaler er tiltak som er på plass. Satsning på folkehelse er en forutsetning for intensjonen i samhandlingsreformen, hvor vi bl.a. skal styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet. En slik satsning skal bidra til at flere opplever å ha god helse, takler egen sykdom og kan fungere godt med nødvendig støtte og hjelp fra det offentlige (BEON/LEON-prinsippet). Det er behov for å arbeide enda mer systematisk både for å ha god oversikt over helsetilstanden i kommunen, men også for å sikre at de tiltak som iverksettes har ønsket effekt. Det er behov for å øke stilling som folkehelsekoordinator fra 30 % til 100 % stilling for å sikre mer systematisk arbeid. Det understøttes i tilbakemelding etter tilsyn. Det foreslås å videreføre tiltakene vi ser gir ønsket effekt som balansetrening, dagrehabilitering, hverdagsrehabilitering og rådgivningstjeneste for eldre. I tillegg har både demenskoordinator og kreftkoordinator en viktig rolle i arbeidet med å bidra til at de som er rammet håndterer situasjonen best mulig.

64 Rådgivningstjenesten og demenskoordinator ønskes videreført i 2015 ved bruk av samhandlingsmidler og ved bruk av eksisterende ressurser innen PROene og RUF. 64 Risikoutsatte barn og unge skal fanges opp tidlig Det er en erkjennelse at selv om det er iverksatt mange gode tiltak, så er det fortsatt utfordringer med å fange opp de som har behov for bistand fra kommunen tidlig nok. I 2014 er det ansatt SLT koordinator som skal sikre en bedre koordinert innsats i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i ungdomsgruppa. SLT-koordinator vil ha en sentral rolle når det skal utarbeides et strategidokument som skal ha fokus på utsatte barn og unge i For å lykkes med dette arbeidet er det helt nødvendig med et forpliktende tverrfaglig samarbeid på tvers av enheter og hovedutvalgsområdene HHS og HSB. Helsesøstertjenesten blir i forslag til statsbudsjett for 2015 foreslått styrket. Det er en lav dekningsgrad på dette området i kommunen og rådmannen foreslår derfor å styrke tilbudet. Hjemmebaserte tjenester skal forebygge behov for mer omfattende tjenester I 2014 har kommunen håndtert utskrivningsklare pasienter fra sykehus, ved bruk av de tilbud som gis av enhetene innen HS. Antall utskrivningsklare pasienter første halvår var 353 og har økt med 37 fra 2013 til 2014, samme tendens gjelder for høsten Det er god fagkompetanse innen enhetene, noe som bidrar til at unødvendige innleggelser i sykehus forhindres. Det foreslås at veksten innen området håndteres ved å styrke hjemmetjenesten, slik at flere kan bo hjemme lengre. I 2014 er det en økning i antall pasienter i hjemmesykepleien. Pr var det registrert 315 pasienter mens det på samme tidspunkt i 2014 var registrert 353 pasienter. Dette er en ønsket utvikling, som er med på å redusere behov for flere sykehjemsplasser. Når det legges opp til at flere kan bo hjemme lengre må det sikres en god dekning av korttidsplasser, som avlastning for de som har pårørende med demens boende hjemme. Det foreslås at det i løpet av 2015 gjøres en vurdering om antall korttidsplasser for denne brukergruppen bør økes, ved omgjøring av fast plass til korttidsplass. Rådmannen foreslår å styrke tilbudet til hjemmeboende ved bruk av samhandlingsmidler for å sikre en fortsatt satsning på hverdagsrehabilitering innen hjemmetjenestene. Gjennomgående for rådmannens budsjettforslag er et ønske om å styrke de tjenester og funksjoner som kan bidra til at den enkelte selv kan greie mest mulig lengst mulig. Utarbeidelse av strategidokument for pleie, rehabilitering og omsorg ferdigstilles i Strategidokumentet vil synliggjøre hvordan tjenestene bør dimensjoneres og settes sammen for å sikre en fremtidsrettet og robust tiltakskjede. Aktivitet og arbeid Forskning viser at det beste helsefremmende og forbyggende tiltaket er å bidra til at de som har mulighet får jobb eller tilbud om meningsfylt aktivitet. I Ullensaker er det en økning i antall personer som faller utenfor arbeidsmarkedet. Særlig er det bekymringsfullt at antall unge mennesker mellom 18 og 24 år som tar kontakt med NAV øker. Arbeidsledigheten er på 3,6 % i september, noe som betyr 629 personer uten arbeid. Høsten 2014 startet etablering av et Aktivitetshus, hvor det bl.a. legges opp til en meningsfull hverdag med mulighet for arbeidsrelatert aktivitet for de mellom 18 og 24 år. Mestringssenteret ved Østafor, bruk av Grønn Omsorg og prosjekt Frisklivssentral ved Gjestad er viktige tiltak for å gi mennesker en

65 mulighet til å komme tilbake i arbeid eller i annen meningsfull aktivitet. Rådmannen foreslår i budsjett 2015 å dreie satsningen mot arbeid og aktivitet hvor NAVs budsjett foreslås styrket ved å avsette mer til kvalifiseringsprogrammet. Tilpasse organisasjonen til en økning i antall personer med behov for bolig med oppfølging/bemanning Det er en økning i antall brukere med behov for ulik grad av oppfølging i boligen, fra de med behov for ressurskrevende tjenester til de med et mindre oppfølgingsbehov. Antall brukere med behov for ressurskrevende tjenester har ikke økt i 2014, men en stor andel av brukerne har blitt mer omsorgstrengende. Totalt 36 personer er å regne som ressurskrevende. Vedtatt strategidokument for Bolig med bistand er retningsgivende for hva som er veksten og hvordan denne skal håndteres. Endret innslagspunkt for brukere med behov for ressurskrevende tjenester i forslag til statsbudsjett, medfører en merutgift på 2,5 mill kr i 2014 og i I tillegg foreslås følgende strategier i budsjett 2015 for å møte økt behov innenfor ulike brukergrupper: 1. Vedtatt etablering av botilbud for personer med psykiske lidelser på Gystadmyr vil imøtekomme et stort behov, jf. investeringsbudsjett Utvidelse av miljøarbeidertjenesten med utgangspunkt i Skoleveien, slik at flere kan få oppfølging i egen bolig. 3. Det et økende behov for å finne akseptable botilbud for personer med store rusproblemer, jf. NP 7/12 Lavterskelbotiltak for rusmisbruker. Dette området må avklares og videreføres i Avklare hvordan vi skal finne løsninger for de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Utviklingen i boligmarkedet i kommunen innebærer at stadig flere med lav inntekt sliter med å finne bolig i det ordinære boligmarkedet. Dette gir blant annet utslag for økonomisk sosialhjelp hvor utgifter til å dekke boligrelaterte kostnader som husleie/husleierestanser, strøm/strømrestanser og midlertidig bolig har økt fra 41 % i 2013 til 46 % i I tillegg til vekst er dette en viktig årsak til forslag om en styrkning av sosialhjelpsbudsjettet for Arbeidet med boligsosialt strategidokument er ikke fullført som planlagt og må videreføres og ferdigstilles i Målet er at strategidokumentet vil synliggjøre hvilke grep som kan iverksettes for å løse en økende utfordring. Pr. 30. september venter 87 personer på kommunal bolig, en økning med 21 personer fra samme periode i fjor. 6.1 HS Fellesfunksjoner Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto HS-Fellesfunksjoner

66 Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Gode og Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller forutsigbare kommunale og nasjonale krav tjenester Styringskort 2015 HS Stab-SLT Resultatmål Brukere Organiseringen av SLT arbeidet blir gjort i henhold til KRÅDs anbefalinger. De tre nivåene i SLT arbeidet skal være operative og møtene gjennomført som planlagt Det skal gies tilbud om kompetansehevende tiltak for deltagere på alle tre nivåene i SLT arbeidet 66 Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Vurderinger HS felles inneholder følgende: HS stab: kommunaldirektør, rådgiver, systemansvarlig fagsystem, kommuneoverlege, samhandling- og folkehelsekoordinator, SLT koordinator og prosjektleder Helsehus ØRU. Legetjenesten inneholder fastlegetjeneste, kommunalt ansatte leger innen sykehjem/rehab/korttid samt turnusleger. Budsjettansvar for samhandlingsmidlene (betaling for utskrivningsklare pasienter). Kommuneoverlegen har ansvar for oppfølging av fastlegetjenesten, turnuslege, tilsynslegene samt miljørettet helsevern. Beregnet vekst i befolkningen gjør at utgifter til fastlegeordningen øker, fordi kostnader beregnes pr. innbygger. For å møte veksten foreslår rådmannen å styrke fastlegetjeneste med 0,450 mill kr. Samhandlingsreformen Målsettingen med reformen er å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Reformen skal innføres over fire år fra 1. januar De mest sentrale virkemidlene for å nå målene i reformen er: Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommunene og regionale helseforetak Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten Erfaringene i 2014 viser at vi har håndtert utfordringen med å ta imot utskrivningsklare så raskt som mulig og på en tilfredsstillende måte. Kommunen tar imot dårligere pasienter og forhindrer unødige innleggelser i sykehus. Samhandlingsstatistikk viser at liggetid i sykehuset har gått ytterligere ned inneværende år, noe som medfører en merbelastning både i hjemmetjenesten og ved institusjonene. Satsing på fag og kvalitetskonsulenter har gjort kommunen bedre rustet til å håndtere de nye utfordringene. Det er viktig å følge de ulike resultatindikatorene som er tilgjengelig, for å se om det som iverksettes av tiltak gir ønsket effekt. Med dette oppfyller vi intensjonene i samhandlingsreformen, hvor det skal lønne seg for kommunen å jobbe forebyggende og etablere tjenester som bidrar til færre innleggelser i sykehus. Det utarbeides en årlig Styringsrapport, PN 11/14 som analyserer relevante styringsdata i forbindelse med Samhandlingsreformen.

67 Samhandlingsmidlene 2015 Tall i 1000 UK pasienter Samhandling-og folkehelsekoordinator Tilsynslege ved PRO Demenskoordinator 500 Fag- og kvalitetskonsulent 250 Rådgivningstjenesten for eldre 500 Hverdagsrehabilitering 900 Folkehelsearbeid 100 Miljørettet helsevern 200 Styrke institusjon Usikkerhet knyttet til betaling for utskrivningsklare tilsier at det må avsettes tilstrekkelig buffer til dette formålet. I 2015 vil arbeidet med etablering av et felles Helsehus for Ullensaker, Nannestad, Hurdal og Gjerdrum bli ledet av Ullensaker kommune. Dette er et stort og omfattende prosjekt som vil kreve mye tid og oppmerksomhet. Målet er å sikre at vi har tilbud om en felles legevakt med observasjon og øyeblikkelig-hjelp-senger innen 1.januar Det vil bli utarbeidet en midlertidig løsning for dette tilbudet med øyeblikkelig-hjelp-senger på Gjestad, inntil tjenestene kan samlokaliseres i Helsehuset. Folkehelsearbeidet videreføres i 2015 med oppfølging av Folkehelseplanen MAGI, og de nye føringene som følger nytt lovverk. Satsingsområder er barn og unge, spesielt i forhold til kosthold og aktivitet. I 2014 benyttes midler avsatt til folkehelse til prosjekt som ivaretar dette satsingsområde. Kommunen har også tatt i bruk partnerskapsavtaler som virkemiddel for å sikre godt samarbeid med frivillige lag og foreninger inn mot satsingsområdene. For å få støtte til evaluering av folkehelsetiltakene har kommunen kontakt med forskningsmiljøet på Høgskolen i Oslo og Akershus. Samarbeidet med høgskolens institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) ble i januar 2014 formalisert i en partnerskapsavtale. Rådmannen foreslår å styrke folkehelsearbeidet med å opprette stilling som folkehelsekoordinator og omdisponere 0,1 mill. kr av samhandlingsmidlene til folkehelsearbeidet. Samarbeid om interkommunal avdeling for Miljørettet helsevern ble vedtatt i kommunestyret 5. mai 2013, med Nannestad som vertskommune. Avdelingen hadde oppstart i april Økonomisk sett vil dette få helårseffekt for kommunene for Ullensaker sin andel foreslås finansiert med samhandlingsmidler. I PS 53/14 ble det redegjort for dagens tolketjeneste og kommunens ønske om å bedre kvalitet og kontroll på området. Underforbruk og feil bruk av tolk kan gi feilbehandlinger, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet, lengre ventetid og økt ressursbruk. Det foreslås å opprette en tolketjeneste i egen regi, finansiert ved omdisponering av eksisterende utgiftsramme. En tolketjeneste i egen regi vil gi bedre kontroll med tolkenes kompetanse, habilitet og konfidensialitet, økt økonomisk kontroll over utgiftene til tolkbruk, samt mer effektiv administrering av oppdrag. En merkantil stilling overføres fra Helsevern til HS Stab. Dette skal styrke kompetanse på PLO fagsystemet, sikre tvilling kompetanse og øke satsing på velferdsteknologi. Rådmannen foreslår å styrke rammen til HS felles med følgende: Folkehelse koordinator 1 årsverk 0,750 mill kr Basistilskudd økning 0,450 mill kr Omdisponering av samhandlingsmidler: Styrke institusjon (PRO Kløfta) med 0,4 årsverk Hverdagsrehabilitering, 1 årsverk -0,320 mill kr -0,600 mill kr

68 Omdisponering av midler innen hovedutvalget: Overføring medisinsk ansvarlig lege til legevakta Overføring av merkantil fra Helsevern, 1 årsverk Totalt for HS Felles -0,100 mill kr 0,500 mill kr 0,680 mill kr Tildelingsenheten Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Tildelingsenheten

69 Nøkkeltall og produksjonsdata Drift Antall søknader behandlet Antall hjemmebesøk Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 10 dg 7 dg Produksjon Antall prosedyrer utarbeidet eller revidert Antall avvik behandlet i kvalitetssystemet 5 25 Antall individuelle planer/ koordinator tildelt Tjenester og brukere Antall brukere tildelt vedtak avlastning i private hjem/utenfor institusjon Antall brukere tildelt omsorgslønn Antall brukere tildelt brukerstyrt personlig assistanse Antall brukere tildelt støttekontakt Antall vedtak på institusjonstjenester Antall klager på tjenestetildeling 5 Færre enn forrige år Antall kjøp av tjenestetilbud utenfor kommunen *Tildelingsenheten er opprettet i år og tallgrunnlaget for virksomheten er nytt fra og med 2015 Vurderinger Tildelingsenheten er kommunens tildelingskontor for pleie- og omsorgstjenester. Tjenesten ble etablert som egen enhet fra Målet med endringen var å styrke arbeidet med utredning og vedtaksfastsettelse, samt å tydeliggjøre at fatting av vedtak er enhetsovergripende. Pr i dag saksbehandles 15 ulike tjenester i enheten. På sikt skal flere tjenester innlemmes i enhetens arbeidsområde. Tildelingsenheten er også kommunens koordinerende enhet, som innebærer koordinering av habiliterings- og rehabiliteringstjenester for innbyggere som har behov for denne bistanden for å sikres et forsvarlig hjelpetilbud. Tildelingsenheten har ansvaret for kjøp og oppfølging av eksterne plasser til brukere som kommunen ikke selv kan yte tjenester til. I 2014 har kommunen kjøpt 17 slike plasser. Tildelingsenheten har 9,5 årsverk fordelt på 12 stillinger. Fagkompetansen er bred med sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeut, sosionom, jurister og økonomibakgrunn. Strategi Enheten skal satse på kompetanseutvikling innen saksbehandling, forvaltning og fag. Alle ansatte skal ha god og oppdatert kompetanse på sine områder, både for å kunne gjøre gode vurderinger samt å kunne gi gode råd og veiledning til søkere og samarbeidspartnere. Det skal satses på å utvikle samarbeid på tvers av enhetene i kommunen, slik at det er et tett og godt samarbeid mellom enheten og andre driftsenheter. På denne måten sikres god og felles forståelse for brukernes behov og situasjon, som danner grunnlag for gode og forsvarlige tjenester. Koordinerende enhet skal utvikles slik at den får en klar og tydelig rolle og funksjon. Enheten skal ha tett oppfølging av kjøpsplasser utenfor kommunen for å sikre gode tilbud og effektiv ressursutnyttelse.

70 Enheten skal bidra og legge til rette for innføring av Fritt Brukervalg praktisk bistand. Enheten skal jobbe videre med å sørge for å gjøre tjenestene, fremgangsmåte for å søke og annen viktig informasjon lett tilgjengelig for innbyggerne. Kommunens nettside skal oppdateres og gjøres mer brukervennlig. 70 Over tid har det vært en sterk vekst i statens tilskudd til dekning av utgifter til ressurskrevende tjenester. Regjeringen viderefører ordningen med at kommunene får kompensert 80 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet, men innslagspunktet justeres opp fra kr til kr Rådmannen foreslår å kompensere Tildelingsenhet for økning i innslagspunktet med 0,9 mill kr. Rådmannen foreslår å styrke enhetens ramme med følgende: Økt innslagspunkt ressurskrevende brukere 0,900 mill kr Omdisponering av midler innen hovedutvalget: Overføring av bruker til BMB Totalt for Tildeling -0,700 mill kr 0,200 mill kr 6.3 Pleie, rehabilitering og omsorg Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto PRO Kløfta PRO Jessheim Vest PRO Jessheim Øst Styringskort 2015 PRO Resultatmål Brukere Dimensjonering og differensiering av våre institusjonsplasser ivaretar behovet. Antall overliggerdøgn ligger som landsgjennomsnittet. Dimensjonering og differensiering av våre dagsenterplasser ivaretar Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik behovet. eller bedre enn landsgjennomsnittet Fritt brukervalg innen tjenesten praktisk bistand er innført. Gode og forutsigbare tjenester. Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Fleksibel og økt bruk av hjemmebasterte tjenester Serviceerklæringer er tilgjengelig på alle områder. Vedtak er oppdatert og revidert. Alle søkere av institusjons- og hjemmetjenester er IPLOS registrerte etter vedtatt standard. Kravene i Verdighetsgarantien er tilfredsstilt. Brukertilfredshet lik eller bedre enn Innbyggerundersøkelse hvert 2. år / brukerundersøkelser hvert år. landsgjennomsnittet / referansemåling

71 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Kgr Produktivitet Kostra Korr. brutto driftsutgifter,institusjon,pr.komm. plass(lokaler/bygg+pleie) Korr. brutto driftsutgifter,pleie i institusjon,pr.komm. plass(bare pleie) Korr. brutto driftsutgifter pleie av korr.bto.driftsutgifter institusjon 87, ,6 Dekningsgrad Kostra Mål 2014 Prognose 2014 Mål 2015 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over i prosent 21 20,4 16,5 21 >= Kgr.13 Andel plasser i enerom i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner , Styrings- og produksjonsdata 67- < > < > Personer med både hj.sykepl. og hj.hjelp Personer med bare hjemmesykepleie Personer med bare hjemmehjelp Alderssammensetning hjemmetjenester Ressursbruk 10%< kgr.13 Ressursbruk 10%< kgr.13 Personer som mottar hjemmetjenester- Totalt Ikke Plasser i egne institusjoner PRO Kostratall Antall plasser aldersdemens Antall plasser alderspsykiatri Antall kortidsplasser Matombringing Dagsenter- antall brukere Flere enn forrige år Vurderinger PRO enhetene omfatter PRO Jessheim Vest, PRO Jessheim Øst og PRO Kløfta. Alle tre PRO enhetene er base for hjemmebaserte tjenester, herunder hjemmesykepleie og hjemmehjelp, dagsentervirksomhet, drift av kafé, aktivitetssenter samt institusjonsplasser. PRO Jessheim Vest har i tillegg ansvaret for kommunens vaskeri og PRO Jessheim Øst har ansvaret for hoved kjøkken og portørtjenester. Strategi Tidligere utskrivelse fra sykehus innebærer at både hjemmesykepleien og institusjonen har flere brukere / beboere med komplekse diagnoser. Behandling som tidligere ble utført i 2. linjetjenesten, utføres nå i kommunen. Dette forutsetter økt kompetanse hos personalet. Brukere og pårørende er mer bevisste på hvilke tjenester de har krav på og kvaliteten de forventer av tjenestene, samt til hvilket tidspunkt de ønsker helsehjelpen. Dette krever økt fleksibilitet fra tjenesteyterne. Det er viktig å kunne gi rett tjeneste til rett bruker til rett tid. Det forutsettes riktig bruk av institusjonsplasser. Personer med demens sykdommer og psykiske lidelser er økende brukergrupper. Det er viktig å ha tilstrekkelig antall dagsenterplasser, ulike typer korttidstilbud og differensiert tilbud innen langtidsplass i institusjon. Hovedstrategiene innen PRO er følgende: Opprettholde aktivitetsnivå tilpasset tildelte rammer Styrke kompetansen for å møte endrede og nye behov Rekruttere og beholde nødvendig kompetanse Utvidelse av miljøarbeidertjenesten Styrke hjemmetjenesten Øke kompetanse innen demens- og psykiatriproblematikk Riktig bruk av institusjonsplasser Innføring av fritt brukervalg innen praktisk bistand

72 Rådmannen foreslår å styrke rammen med følgende: 72 Styrke hjemmetjenesten (PRO Kløfta) med 0,4 årsverk Styrke hjemmetjenesten (PRO Jessheim Vest) med 1 årsverk Miljøarbeidertjeneste (PRO Jessheim Øst) 1 årsverk Omdisponering av samhandlingsmidlene: Styrke institusjon (PRO Kløfta) med 0,4 årsverk Totalt for PROene 0,220 mill kr 0,550 mill kr 0,550 mill kr 0,320 mill kr. 1,640 mill kr 6.4 Helsevern Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Helsevern Gode og forutsigbare tjenester Styringskort 2015 HELSEVERN Resultatmål Brukere Tjenestenes omfang / dekningsgrad Egen satsing på å kartlegge behov og ressurser lik eller bedre enn innenfor rus og psykisk helse. Iverksettingstid skal landsgjennomsnittet reduseres med 50% Utvikle og tilrettelegge tjenester til oppfølging i bolig. Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Øke kvalitet, pasientsikkerhet og pasientflyt på legevakten. Opprettholde god kvalitet på de somatiske tjenestene i fengslet. Øke innsatsen mot innsatte med behov for tjenester innen psykiatri og rus. Implementering av metoden klientstyrt praksis (KOR)

73 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Prognose Styringsdata Fengsel Antall innsatte med oppfølgingsbehov fra fysioterapeut Andell av nyinnsatte med rusproblemer 41 Antall brukere i LAR Andell nyinnsatte med oppfølging på grunn av psykiske lidelser 46 Mål 2015 Antall konsultasjoner pr dagsverk lege Andel ansatte med videre- og etterutdanninger Styringsdata Rus og psykiatri Antall brukere pr. behandler/ miljøterepeut rus Antall brukere pr. behandler/ miljøterepeut psykiatri 36,8 38, Antall brukere med oppfølging- rus 84 Andel brukere med ettervernstiltak- rus Andel brukere med omsorgstiltak eller med tiltak i påvente av behandling- rus 0 2 Antall brukere i LAR Antall brukere med oppfølging - psykisk helse Antall nye henvisninger - psykisk helse Iverksettingstid * 14 dager Antall brukere på aktivitetshus - rus 6 Antall brukere på mestringssenter/ aktivitetshus - psykisk helse Styringsdata Legevakt Antall legekonsultasjoner gjennomsnittlig pr dagvakt Antall legekonsultasjoner gjennomsnittlig pr kveldsvakt Antall legekonsultasjoner gjennomsnittlig pr nattvakt Antall telefonkonsultasjoner gjennomsnittlig pr døgn Ventetid ved telefonhenvendelser Antall brukere med rusdiagnose Antall brukere med psykiatridiagnose Ikke måltall Ikke måltall 73 Vurderinger Enheten Helsevern har ansvaret for drift av avdelingene Psykisk helsevern, Rus og avhengighet samt Legevakttjenesten og Fengselshelsetjenesten. Tjenestene skal bidra til å fremme det enkelte menneskets mulighet for å fungere optimalt i sine omgivelser, både psykisk og sosialt. Enheten har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven ansvar for å gi nødvendig helse- og omsorgstjeneste til alle som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen. Avdelingene Rus og avhengighet og Psykisk helsevern har ansvar for å forebygge, gi råd og veiledning, bo-oppfølging, arbeids- og aktivitetsrettede tiltak, ambulante tjenester, lavterskeltilbud, rehabilitering og behandling, herunder henvisning til spesialisthelsetjenesten, samt oppfølging før, under og etter behandling. Rus og avhengighet har ansvar for tvangsinnleggelser etter HOL 10-2 og Legevakten skal gi tilbud til personer med akutt sykdom eller skader som trenger øyeblikkelig hjelp. Ullensaker kommune er vertskap for Interkommunal legevakt for Hurdal, Nannestad og Gjerdrum. Fengselshelsetjenesten fungerer som fastlege for innsatte, samt at de skal yte helseog omsorgstjenester tilsvarende det befolkingen for øvrig får.

74 Strategier 74 Avdeling Rus og avhengighet følger opp en svært sammensatt brukergruppe. Det er kronikere som har et økt behov for omsorg, og unge som trenger en annen tilnærming for å få hjelp til sine utfordringer. Det er igangsatt en prosjektgruppe som skal utarbeide en mulighetsbeskrivelse for lavterskel boliger til rusmisbrukere, samt treningsbolig og kriseplasser. Det er et stort behov for boliger med omsorgstjenester, som i dag løses ved kjøp av plasser. Det er nødvendig å videreutvikle miljøarbeidertjenesten til denne og andre brukergrupper. Avdeling Rus og avhengighet har fortsatt fokus på prosjekter som lavterskelbolig/ krisebolig og tilrettelegge for treningsbolig i kommunal regi. Det skal også satses på å etablere Aktivitetshus med tilbud til rusmisbrukere og reetablering av lavterskel helsetilbudet Sjuern i nye lokaler. Avdelingen satser på et tett samarbeid med andre enheter og SLT-koordinator rundt ungdom. Medarbeidere skoleres i metoden «ut av tåke» og skal samkjøre dette med Utekontaktene i enheten FBU. Avdeling Psykisk helsevern har i 2014 utarbeidet en tjenesteanalyse som beskriver status, behov og standard på tilbudet for personer med psykiske lidelser som er bosatt i Ullensaker kommune. Mål for analysen er: - bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer - bedre grunnlag for målsetting, styring og ledelse samt beslutninger - bedre bruk av registrerings data/ tall som styringsdata - fortsatt økt fokus på bruker- og pårørendemedvirkning for å utvikle bedre tjenester - styrket grunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt Analysen gir en oppsummering av utfordringene, er tydelig på forbedringsområder og peker ut konkrete strategier og tiltak for å møte utfordringene. Rådmannen foreslår å styrke tjenesten med 1 årsverk. Fengselshelsetjenesten skal følge opp tilbakemeldinger fra departementet etter henvendelser fra kommunen om økte bevilgninger for å opprettholde dagens tjenestetilbud. Det fokuseres på å opprettholde et faglig forsvarlig tjenestetilbud og fange opp de innsatte som i liten grad tåler soningen for å hjelpe dem slik at de ikke blir dårligere enn hva en kan forvente at en soning medfører. Det psykososiale kriseteamet skal vedlikeholde og videreutvikle nødvendig kompetanse. Legevakten skal fortsatt ha fokus på økt pasientsikkerhet og pasientflyt ved bruk av «triagefunksjon/ ansvarshavende sykepleier». Videre skal lokalene bli bygd om slik at det blir bedre oversikt over pasientene. Det er behov for å øke bemanningen i helgene på dag og kveld, da det er flest henvendelser i helgene. Rådmannen foreslår å styrke legevakten med 0,85 årsverk. En merkantil stilling overføres fra Helsevern til HS Stab. Dette skal styrke kompetanse på PLO fagsystemet, sikre tvilling kompetanse og øke satsing på velferdsteknologi.

75 Rådmannen foreslår å styrke rammen med følgende: Styrke legevakt med 0,85 årsverk 0,550 mill kr Styrke psykisk helsevern med 1 årsverk 0,600 mill kr Treningsbolig rus 1,000 mill kr Omdisponering av midler innen hovedutvalget: Overføring medisinsk ansvarlig lege fra overlegen 0,100 mill kr Overføring av merkantil til HS Stab, 1 årsverk -0,500 mill kr 75 Totalt Helsevern 1,750 mill kr 6.5 Bolig med bistand Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Bolig med bistand Styringskort 2015 BMB Resultatmål Brukere Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Gode og Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller forutsigbare kommunale og nasjonale krav tjenester. Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling All kartlegging av brukernes tjenestebehov skal revideres for å sikre et godt gunnlag for tjenestevedtak. Antall avvik i enheten, opp mot hvor mange lukkede avvik i samme periode Resultat av pårørendeundersøkelse gjennomført høsten 2014 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Mål 2014 Prognose 2014 Mål Styringsdata Antall Brukere med fast bolig Antall brukere med dagtilbud u/joas,varig tilrettelagt Antall ressurskrevende brukere Gj. antall timer per uke pr ressurskr bruker 123,2 123,8 Antall Brukere med avlastningstilbud Antall barn i barnebolig 1 2 Antall Brukere ved JOAS dagsenter Vurderinger Bolig med bistand er kommunens største enhet, målt ut fra antall ansatte. Enhet Bolig med bistand har ansvaret for bistand til fysisk og psykisk utviklingshemmede som bor i til sammen 7 samlokaliserte boliger i kommunen. Enheten gir også avlastningstilbud i institusjon. I tillegg

76 har enheten et aktivitets- og opplæringstilbud for voksne med behov for varig tilrettelegging ved Jessheim opplærings- og aktivitetssenter (JOAS). 76 Enhetens hovedutfordring er økning i behov blant kjente brukere. Det er noen nye brukere, men hovedbildet er at det er de eksisterende brukerne med omfattende bistandsbehov som krever andre eller mer omfattende tjenester enn tidligere. Dette medfører at nye botilbud må etableres eller utvides. For 2015 dreier dette seg om barn som trenger omfattende avlastning i form av barnebolig, ungdommer som har blitt voksne og trenger bolig med bistand, brukere med ervervede tilstander som ikke lenger kan bo hjemme. I tillegg er det behov for ytterligere bistand hos brukere som allerede mottar bistand grunnet demens, aldring eller avvik mellom forventet og faktisk fungeringsnivå hos nylig bosatte brukere. Enheten hadde tidligere ansvaret for voksenopplæring for brukere med behov for vedlikeholdsopplæring og spesialundervisning, samt botilbud til enslige mindreårige flyktninger. Voksenopplæringen er overført til HSB og botilbudet er vedtatt nedlagt. Strategi Enheten skal satse på kompetanseutvikling innen aldring og demens, diagnosespesifikk opplæring samt kompetanse på å gi bistand til brukere med sammensatt problematikk. For å sikre god kvalitet på tjenestene og styrke den faglige profilen i enheten, ønsker enheten å jobbe frem en kompetansepakke som ansatte uavhengig av fagbakgrunn kan gjennomføre. Arbeide med hensiktsmessig boligstruktur i forhold til brukernes funksjonsnivå og optimal økonomisk drift. Dette for å sikre strategisk planlegging av nye tilbud til brukere som trenger bolig med bistand i nær fremtid. Det foreligger vedtak om bygging av 8 samlokaliserte leiligheter til nye brukere med forventet ferdigstillelse i I 2014 ble det bosatt 3 nye brukere i bolig, samt ett barn i barnebolig. Tre av tiltakene ble opprettet med halvårseffekt. Det siste tiltaket har enheten dekket innenfor egen ramme i 2014, da man antar at utgiftene enheten har hatt for 2014 vil overstige innslagspunktet for toppfinansieringsordningen da kommunen gav annet tilbud i perioden frem til september For 2015 må alle 4 tilbudene finansieres med helårseffekt. Det er opprettet nødvendige årsverk i 2014 for å gi disse brukerne tjenester. I påvente av ferdigstillelse av nye boliger er det 2 brukere som vil ha behov for tilbud allerede i Dette innebærer fulltidstilbud ved Avlastningen for en av ungdommene, samt bruk av fleksibel avlastning for den andre. Dette innebærer opprettelse av 2 nye årsverk, samt finansiering av tilbudet med halvårseffekt. Ved innflytting i ny bolig medio 2016 må tilbudet utvides og finansieres ytterligere, da enheten i 2015 vil bruke store deler av eksisterende ressurser på Avlastningen for å etablere tilbudet. En ungdom som i dag har avlastning vil i 2015 ha behov for bolig. Dagens tilbud er så omfattende at det faller inn under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Enheten har omstrukturert tilbudet ved å flytte flere ressurskrevende brukere sammen, noe som medfører reduksjon av antall ansatte på natt. Disse ressursene vil bli flyttet over på dag og bli brukt til etablering av nytt tilbud. Enheten finansierer tilbudet innenfor egen ramme via tilskudd for ressurskrevende brukere, men har behov for opprettelse av ett årsverk som vernepleier.

77 Enheten gir i dag omfattende avlastning til ett barn, og omfanget av tilbudet tilsvarer nesten barnebolig. Tilbudet går ut over enhetens ramme i Det er søkt om barnebolig og for å kunne gi dette tilbudet må enheten styrkes med ett årsverk og finansiering av tilbudet. Ved avdelingene Gjestad 1, Orresvingen og Skogtun/Hvitbygget er det økte behov hos brukere som allerede har tilbud. Det er behov for ytterligere bistand hos brukere som allerede mottar bistand grunnet demens, aldring eller avvik mellom forventet og faktisk fungeringsnivå hos nylig bosatte brukere. Det må opprettes 6 nye årsverk. Jobbe med utforming og kvalitetssikring av avlastningstilbud i institusjon innenfor de tildelte rammer. Avlastningen er vanskelig å dimensjonere, men enheten vil ha fokus på å utnytte kapasiteten til fulle og forsøke å tilby mer fleksibel avlastning til pårørende. Omsorgsbehovet hos brukerne er økende både hos barn og voksne. Det er behov for å differensiere og dimensjonere tjenestetilbudet. Enheten har derfor vært sentral i arbeidet med strategidokument for området Bolig med bistand som ble vedtatt i Enheten utarbeidet også en tjenesteanalyse for Bolig med bistand, som sammen med strategidokumentet har lagt føringer for det planleggingsarbeidet kommunen må legge til grunn for å kunne møte nye behov fremover. Det er egne tiltaksplaner knyttet til begge dokumentene og enheten er godt i gang med arbeidet. For 2015 er det særlig to områder enheten vil jobbe med i samarbeid med Tildelingsenheten. Det første er Livsfaseplanlegging som kan avklare forventninger til tildeling av tjenester for å skape trygghet og forutsigbarhet. Det andre området er en avklaring av hvilken arena som skal gi tilbud før og etter skoletid for ungdommer som ikke har rett til SFO etter overgang til ungdom- og videregående skole. Disse barna har i dag mange arenaer, som bør reduseres. Foreldreveiledningsprosjekt er et tiltak for å hindre for tidlig etablering i bolig og utbrenthet hos pårørende. Prosjektet er et samarbeid med andre enheter som møter disse brukerne i barnehage, skole, PPT og avdeling for barn og unge. Enheten har forankret arbeidet ved Gjestadtunet avlastning. Prosjektet har vært inne i 10 saker per 3. kvartal 2014, og medfører at vi kommer tidligere inn i familiene. Prosjektet har gode resultater og videreføres i Enheten vil jobbe videre med å styrke pårørendesamarbeidet i mer organiserte arbeidsformer, spesielt med tanke på forutsigbarhet og forventningsavklaringer. Arbeidet startet opp i 2014 og videreføres i Over tid har det vært en sterk vekst i statens tilskudd til dekning av utgifter til ressurskrevende tjenester. Regjeringen viderefører ordningen med at kommunene får kompensert 80 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet, men innslagspunktet justeres opp fra kr til kr BMB hadde en prognose for 2014 på 22 ressurskrevende brukere, og prognosen for 2015 viser økende antall ressurskrevende brukere. Rådmannen foreslår å styrke rammen med følgende: Økt behov, ressurskrevende brukere Økt innslagspunkt for refusjon, ressurskrevende brukere 6,000 mill kr 1,600 mill kr

78 Omdisponering av midler innen hovedutvalget: Overføring av bruker fra Tildelingsenhet til BMB Totalt for BMB 0,700 mill kr 8,300 mill kr Rehabilitering, utredning og forebygging (RUF) Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Rehabilitering, utredning, forebygging Styringskort 2015 RUF Resultatmål Brukere Gode og forutsigbare tjenester Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Dekningsgraden på fysio- og ergoterapitjenester ift innbyggertallet er lik landsgjennomsnittet. Det finnes tilgjengelige serviceerklæringer på alle områder. Resultat fra innbyggerundersøkelse hvert 2. år / brukerundersøkelser Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Kgr Dekningsgrad Kostra Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,8 8,4 8,7 Mål 2014 Lik Kgr 13 Prognos e 2014 Mål 2015 Lik Kgr 13 Andel fysioterapeuter pr innbyggere, 4,9 7,0 7,4 Lik Kgr 13 Årsverk fysioterapeuter pr plasser i 12,3 * * 12,3 12,3 12,3 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere 2,3 * * 1,7 1,7 2,7 Årsverk til rehabilitering pr innbyggere 3,6 3,2 * 3,3 3,3 3,5 Styringsdata institusjon Plasser i egen institusjon, kortid RUF Antall opphold korttid,ruf* * 130 Antall opphold rehabilitering* * 120 Antall opphold utredning* 128* 180 Antall opphold dagrehabilitering Andel utskrevet til eget hjem Antall dødsfall, korttid og rehab 8 Ikke måltall Styringsdata fysio- ergoterapi Antall brukere som mottar fysioterapi Ikke Kostra tall Antall brukere som mottar ergoterapi Antall brukere tildelt hverdagsrehabilitering Antall innvilget trygghetsalarm Avvik iverksettelsestid, fysioterapi 16 Avvik iverksettelsestid, ergoterapi 60 0 Styringsdata Rådgivningstjeneste Andell i målgruppen som får førstegangsbesøk *Det ble tidligere rapportert kun på korttid- og rehabiliteringsopphold. Det ønskes nå i større grad å tydeliggjøre volum på ulike typer opphold, og tydeligere skille mellom IKU (utredning), IKA (korttid annet) IKR (rehabilitering).

79 Vurderinger Enheten har ansvar for rehabilitering, utredning og forebygging. Tjenester som tilbys er fysioog ergoterapi, korttids-, rehabiliterings- og utredningsopphold (døgn) ved henholdsvis korttidsavdelingen og rehabiliteringsavdelingen, dagopphold ved rehabiliteringsavdelingen. kreftkoordinator. Strategi For å imøtekomme økt behov både i forbindelse med befolkningsvekst og samhandlingsreformen er det viktig med forebyggende tjenester på ulike nivå. Både i forkant av tjenestetildeling, underveis og etter endt tjenesteperiode er det viktig med en grundig kartlegging og evaluering av effekt. 79 Det har i perioden vært fokus på å gi flere brukere et gruppetilbud. Dette for å forebygge og redusere ventetiden til spesielt fysio- og ergoterapitjenester. Kompetansehevende tiltak og samhandling med andre aktører er viktig for å løfte kvaliteten på tilbudet til brukerne. Tjenestene har høy kvalitet og godt omdømme. RUFenheten er derfor involvert i ulike faglige samarbeidstiltak med eksterne aktører som spesialisthelsetjenesten, høyskoler/universitet etc. Fokus for 2015 vil være å videreføre eksisterende prosjekter. I tråd med satsningen i Norge er Ullensaker i gang med innføring av hverdagsrehabilitering som metodikk/tjeneste. Fokusområder i 2015 vil være å videreføre arbeidet i piloten ved PRO Jessheim Vest til å omfatte PRO Jessheim Øst og PRO Kløfta. For å oppnå dette kreves det koordinering, veiledning/kurs og oppfølging, hvor fysio- og ergoterapitjenesten vil være «motor» i arbeidet. Rådmannen foreslår å opprette fast, 100 % stilling som ergoterapeut/koordinator til dette arbeidet. En stilling som fysioterapeut må øremerkes prosjektet i Tilrettelegging og trening hjemme er viktige tiltak for å utsette varig institusjonsinnleggelse. Ventetiden til ergoterapitjenester er opptil 6-7 måneder for brukere med kroniske lidelser. Ergoterapiressursene i Ullensaker er 1,7 ergoterapeut pr innbygger, mens tilsvarende snitt for landet er 2,9 ergoterapeut pr innbygger (riksrevisjonen). Rådmannen foreslår å øke med 1 stilling i ergoterapitjenesten. For å sikre god kvalitet på tjenestene og håndtere nye utfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen, foreslår rådmannen å øke stillingen som fag- og kvalitetskonsulent opp til 100 %. I henhold til kommunens helseprofil er ulike diagnoser som blant annet kreft i sterk økning. I tråd med satsningen for øvrig i Norge, samt i henhold til krav fra kreftforeningen, er det opprettet 100 % stilling som kreftkoordinator fra Stillingen lønnes første året 75 % via kreftforeningen, mens kommunen må finansiere resterende 25 %. For å imøtekomme behovet hos brukerne er det viktig at institusjonsplassene er riktig dimensjonert og differensiert. Det er foretatt en avklaring mellom PRO og RUFenhetene hvor RUF ivaretar tilbud om opphold før/etter sykehusopphold, opphold for kartlegging/vurdering av bistandsbehov, samt tjenester med og uten døgnopphold innen

80 80 feltet rehabilitering. Målsettingen er å ha en fleksibel bemanning som kan tilby tjenester i tråd med etterspørselen, enten brukeren vil nyttiggjøre seg dagtilbud, hverdagsrehabilitering eller rehabilitering i form av døgnopphold. I tråd med samhandlingsreformen må kommunen etablere KAD-plasser i kommunene fra Det er besluttet at tilbudet midlertidige skal etableres i tilknytning til korttidsplassene i RUF- enheten. Dersom de samarbeidende kommunene ønsker å delta i ordningen, vil det etableres 6 KAD- plasser. Tilbudet vil i sin helhet overføres til Helsehuset, når det er etablert. Rådmannen foreslår å styrke rammen med følgende: Fag- og kvalitetskonsulent, 0,2 årsverk Kreftkoordinator, 0,25 årsverk Styrke ergoterapitjenesten, 1 årsverk Økning driftstilskudd, fysioterapeuter 0,120 mill kr 0,150 mill kr 0,600 mill kr 0,035 mill kr Omdisponering av samhandlingsmidler: Hverdagsrehabilitering, 1 årsverk Totalt RUF 0,600 mill kr 1,505 mill kr 6.7 NAV Ullensaker Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto NAV Ullensaker Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Gode og Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller forutsigbare kommunale og nasjonale krav tjenester Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Styringskort 2015 NAV Resultatmål Brukere Satsing på gruppen år. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i gruppen år skal reduseres med 20% Antall sosialhjelpsmottakere skal reduseres med 10% Saksbehandlingstiden skal ikke overstige 30.dager. Ventetid i mottak skal ikke overstige 30.minutter Resultat fra innbyggerundersøkelse hvert 2. år / brukerundersøkelser. Brukerundersøkelse i NAV høsten 2014

81 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Kgr Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger år Netto driftsut. til økonomisk sosialhjelp pr innbygger Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger år Produktivitet Kostra Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmnd * Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 5 5,2 * Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp/ introduksjonsstønad som hovedinntektskilde, andel 35, ,8 Mål 2014 Mindre eller lik 2013 Mindre eller lik kgr 13 Prognose 2014 Mål 2015 Mindre eller lik 2014 Mindre eller lik kgr 13 Styrings- og produksjonsdata Sosialhjelpsmottakere Søknader om startlån Avslag på søknader om startlån Ikke Økonomiske rådgivningssaker Kostratall Søknader om tilskudd fra Husbanken Antall bosatte flyktninger Vurderinger I henhold til Lov om ny arbeids- og velferdsforvaltning ble NAV Ullensaker opprettet Enheten er et partnerskap mellom stat og kommune, hvor staten har ansvar for de statlige virkemidlene og kommunen har ansvar for de kommunale virkemidlene. Det er i PS sak 48/14 vedtatt å øke bosetting av flyktninger til 35 i 2015 og 25 i 2016 og Antallet inkluderer bosetting av enslig mindreårige flyktninger. En økt bosetting gir behov for en styrking av flyktningeteamet. I samme sak ble det derfor vedtatt å opprette 1 stilling som flyktningkonsulent, samt en stilling som miljøarbeider. Stillingene skal finansieres innenfor rammen av statlige tilskudd til bosetting av flyktninger. Strategi Fokusområde for NAV i 2015 er arbeid og aktivitet, spesielt rettet mot ungdom i gruppen år. Det er etablert samarbeid med Frisklivssentralen som vil fortsette fremover. Prosjektsamarbeidet med Jessheim videregående skole er også godt etablert og viser gode resultater for Ullensaker kommune har en økende arbeidsledighet til tross for et meget godt arbeidsmarked. Nav sine brukere har hovedsakelig grunnskole og videregående opplæring, og vil i stor grad være aktuelle for jobb innenfor yrker som ikke er på det høyeste lønnsnivå. Utgifter til økonomisk sosialhjelp, hvor man ser at 46 % av kostnadene er tilknyttet utgifter relatert til bolig (husleie, strøm, restanser, midlertidig bolig o.l.). Økt satsing på markedsarbeid og fokus mot næringslivet i Ullensaker kommune. Det skal være fokus på samarbeid med NAV for å bidra til økt bruk av praksisplasser og lønnstilskudd, med fokus på ordinært arbeid, både deltid og heltid. Økonomisk sosialhjelp. Det er gjennomsnittlig 30 flere brukere som mottar økonomisk sosialhjelp sammenlignet med september Enheten har kontroll på området og ser at flere med en inntekt/trygd i bunn har behov for supplerende sosialhjelp over tid. Det er

82 meldt inn behov for å styrke området økonomisk sosialhjelp. Økt bruk av muligheten i de statlige tiltakene har høyt fokus, sammen med oppstart og aktivitet i Aktivitetshuset. Rådmannen forslår å øke budsjettet til økonomisk sosialhjelp med 2 mill kr. 82 Etablering av Aktivitetshus. Drift av Aktivitetshuset vil starte opp i november Det er meget viktig med god kontinuitet og drift av huset fra oppstart, og det er derfor ønskelig at lederstillingen for Aktivitetshuset kan bli en fast stilling fra Økt antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Tett individuell oppfølging av den enkelte bruker er det som gir best effekt. Det er derfor ønskelig å styrke antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet for å få flere av brukerne med nedsatt arbeidsevne og økonomisk sosialhjelp som inntekt inn i programmet for avklaring mot arbeid. Det er meldt inn økt budsjettbehov for 2015 i forhold til lønnskostnader for brukerne i programmet. Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Kvalitetsprogrammet med 1,5 mill kr. Romerike krisesenter IKS ble opprettet i 2011 og eies av 14 kommuner på Romerike. Romerike Krisesenter IKS skal inneholde et midlertidig botilbud og rådgivning til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og ellers oppfylle de krav til krisesentre som følger av lov om kommunale krisesentertilbud. Senteret flyttet i juni 2014 inn i nybygde lokaler på 1400 m². Med det nye bygget har senteret økt kapasiteten til det dobbelte, og har per i dag totalt 16 soverom med totalt 60 sengeplasser. Dette inkluderer også en ny avdeling for mannlige brukere og deres barn. En økning av kapasitet vil også medføre økt ressursforbruk. De totale kostnadene økte allerede fra Dette har sine primære årsaksforhold knyttet til tilpasning av arbeidsstokk opp til normtall for tjenesten, økte personalkostnader knyttet til en generell kapasitetsøkning og ikke minst de faktiske kostnader knyttet til lokaler og drift av nytt bygg. Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Ullensaker kommune sin andel i krisesenteret med 0,550 mill kr. Rådmannen foreslår å styrke rammene med følgende: Økonomisk sosialhjelp Krisesenter Kvalifiseringsprogram, oppfølging ungdom Totalt for NAV 2,000 mill kr 0,550 mill kr 1,500 mill kr 4,050 mill kr 6.8 Forebyggende barn og unge (FBU) Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto FBU

83 Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller Gode og kommunale og nasjonale krav forutsigbare tjenester. Styringskort 2015 Forebyggende barn og unge Resultatmål Brukere Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Andel barn og unge med barnevernstiltak skal være lik k.gr 13 Andel barn som har fullført helseundersøkelse 2-3 års alder lik k.gr 13 Øke antall brukere av FABU's tjenster på følgende felt; lukkede tiltak, ungdomshusene og åpen kveld Avvik og merknader ved tilsyn i barnevernstjenesten er lukket Sikre et forsvarlig tilbud for barn med spesielle behov gjennom dokumenterte tverrfaglige prosedyrer Etablere rutiner ved helsestasjon som gir 0 avvik ved forventet tilsyn Resultat fra innbyggerundersøkelsen hvert 2. år er bedre enn foregående måling Resultatet fra ungdomsundersøkelsen våren 2013 lik eller bedre enn undersøkelsen i 2011 Brukerundersøkelse i FABU lik eller bedre enn resultater fra 2014 resultatet fra brukersundersøkelsen for helse skal være like eller bedre enn k.gr Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall Kgr Prioritering Netto driftsutg. til barnevernstjenesten per innb år Andel (%) netto driftsutgifter til saksbehandling (f 244) 35,6 37,8 33,9 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f 251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f 252) Stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 2,2 2,6 3,9 Andel barn med barneverntiltak ifht innbyggere 0-17 år 3,6 3,7 4,4 Andel barn som har fullført helseundersøkelsen ved 2-3 års alder i prosent 82, Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. F232=Forebygging - helsest. 25,9 * * Produksjonsdata Besøk ungdomshusene: Gj.snitt pr mnd Nye saker/henvendelser familieavdelingen Barn og unge i lukka tiltak i regi av FABU Antall ungdommer i oppfølging via Ungdomshusene Antall ungdommer i oppfølging via utekontaktene Barn med hjelpetiltak Ikke Barn med omsorgstiltak (plasseringer) Kostratall Meldte nye saker Nye undersøkelsessaker Akutte plasseringer Aktive saker pr fagstilling i Barnevernsavdelingen 22,4 25,0 15,5 Antall nye gravide 331,0 276,0 187,0 Antall nyfødte Prognose 2014 Mål 2015 Lik eller bedre enn Kgr 13. Lik eller bedre enn 2014 Enheten består av Barneverntjenesten, Forebyggende avdeling barn og unge (FABU) og avdeling for Forebyggende helse (helsesøster- /jordmortjenesten). Felles strategier for enheten Ha fokus på kvalitet, effektivitet og kostnadsbevissthet Sikre effekt av tverrfaglig samarbeid og økt satsing på forebyggende tiltak Etablere realistiske rammer i forhold til de lovpålagte tjenestene Barnevernsavdelingen I statsbudsjettet for 2014 ble det avsatt egen bevilgning til styrking av barnevernet. Ullensaker kommune fikk innvilget midler til 2,5 stillinger. Kommunen opprettet i tillegg 2,5 stillinger for å stabilisere tjenesten og minske fristoverskridelsene. Stillingene er besatt. Det ligger ikke

84 forslag om styrking av det kommunale barnevernet i statsbudsjettet for Ullensaker kommune har som følge av befolkningsveksten hatt en sterk økning i antall meldinger, akuttsaker, hjelpetiltak og fosterhjemsplasseringer. Det kan pr. i dag se ut til at antall fosterhjem vil øke betraktelig i Mange av sakene er kompliserte og krever omfattende oppfølging. På bakgrunn av dette vil det være behov for å vurdere ytterligere styrkning av tjenesten framover, med særlig vekt på fosterhjem. 84 Gjennom oppfølging fra fylkesmann ble det i 2013 avdekket avvik på fristoverskridelser og tiltaksplaner. Det er arbeidet systematisk for å lukke avvikene gjennom å øke antall stillinger og etablering av akutt-team. Familieteam og utekontakt i forebyggende avdeling barn og unge (FABU) understøtter arbeidet i barnevernet og generelt det forebyggende arbeidet. Dette bidrar til at saker kan fanges opp i en tidligere fase. Forebyggende avdeling barn og unge (FABU) FABU omfatter familieteam, utekontakter og drift av ungdomshusene Calypso og Huset. Familieteamet er et lavterskeltilbud som ved tidlig innsats i vanskelige situasjoner kan hindre negativ utvikling. Teamet består av 6,3 faste stillinger med kompetanse innenfor psykisk helse, psykiatri, veiledning og familieterapi, som familieveileder og psykisk helsearbeider samt en stilling med psykologi kompetanse. Denne stillingen finansieres av prosjektmidler fra Modellutprøving psykologer i kommunehelsetjenesten. Teamet ble styrket med en stilling som familieveileder i 2012, ved overføring av midler fra barnevernsavdelingen. Denne stillingen arbeider kun med oppdrag for barnevernet og det har medført en reduksjon i kjøp av tjenester til tiltak i hjemmet. Pr. i dag er det 2,0 veilederstillinger som er øremerket oppdrag for barnevernet. Utekontakten består av 3 stillinger, fordelt på 3 personer. Utekontaktene jobber utadrettet og samarbeider med ungdomshus og familieteam. Hovedfokus på 2015 vil være videreføring av «Ut av tåka»-prosjektet og samarbeid opp mot politiet, ungdom- og videregående skole, og FBU. FABU vil fortsatt prioritere å forsterke arbeidet i barnevernet ved å sette i gang tiltak og gi veiledning fra familieteamet til barn under barnevernet og deres familier. Avdeling for Forebyggende helse (helsesøster-/og jordmorhelsetjeneste) Avdeling Forebyggende helse merker befolkningsveksten gjennom flere fødsler og økt antall førskolebarn samt elever som har krav på lovpålagte helsetjenester. I tillegg ser tjenesten en kraftig økning i antall ekstra konsultasjoner de første månedene etter fødsel. Årsaken til dette er rask utskrivning fra sykehus som fører til utrygghet hos foreldrene. Det vises til sak i kommunestyret (sak 92/12) med prosjektrapport «Fremtidige helsetjenester for gravide, barn og unge», vedrørende bl.a. ressursmessig styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Rapporten viser at avdelingen har hatt et stort etterslep i forhold til vekst i antall brukere og avdelingen sliter med å opprettholde de lovpålagte tjenestene. Tjenesten ligger pr. i dag godt under kgr 13 og andre sammenlignbare kommuner. Ifølge opptrappingsplanen er det behov for minimum 2 ny helsesøsterstillinger i 2015, og på bakgrunn av økte oppgaver i lovpålagte tjenester, 1 ny jordmorstilling. Regjerningen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten med 200 mill kr. Dette vil utgjøre ca. 3 stillinger for Ullensaker kommune på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Rådmannen foreslår å styrke avdeling for Forebyggende helse med 2 årsverk til helsesøstertjenesten og 1 årsverk til jordmortjenesten.

85 Kommunen har tidligere fått 3-årige prosjektmidler (fra 2009) fra fylkeskommunen til økt satsing på helsetjenester til ungdom, disse midlene er gjort fast og øremerket videregående skole. Dette dekker en 80 % helsesøsterstilling som knyttes opp til Jessheim videregående skole, kommunen må selv stille med en 20 % stilling for at midlene skal videreføres fra fylkeskommunen. Rådmannen foreslår å styrke enhetens ramme med følgende: Forebyggende helse, 2 helsesøsterstillinger Forebyggende helse, 1 jordmorstilling 1,200 mill kr 0,600 mill kr 85 Samlet styrkning Forebyggende barn og unge 1,800 mill kr

86 7 Må l for områ det Teknisk, Idrett og Kultur - HTIK Området omfatter enhetene Kultur, Utbygging, Kommunale eiendommer (KOMEI) og Vann, Avløp, Renovasjon og Veg (VARV). I tillegg inngår budsjettenheten Kommunale boliger, som i likhet med vann, avløp og renovasjon er forutsatt å være selvfinansierende. Alle de nevnte enhetene innen HTIKområdet, disponerer både drifts- og investeringsmidler. PKT-stab omfatter ledelsen av kommunaldirektørområdet. 86 Mål: I henhold til styringskortet har enhetene i HTIK fire felles overordnede mål: Skape tilhørighet og nettverk i en kommune i sterk endring og vekst Produsere gode og forutsigbare tjenester for brukerne Legge til rette for motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Drive en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Disse overordnede målene er konkretisert nærmere i styringskortet, som resultatmål knyttet til tjenesteproduksjonen. Styringskort for brukere er vist under enhetenes påfølgende avsnitt, mens de øvrige delene av styringskortet omtales overordnet i budsjettdokumentet. Strategier for økonomiplanperioden : Arbeidet i enhetene innen HTIK vil skje i lys av at hensynet til sikkerhet, økonomisk bærekraftig forvaltning av infrastrukturen som samfunnskapital, samt at miljøvennlige driftskonsept skal prioriteres og at kulturlivet i en kommune i vekst skal være mangfoldig og i utvikling. HTIKs utfordringer i økonomiplanperioden er knyttet til: Etablering av teknisk infrastruktur i takt med veksten i næring og bolig Overtakelse av nye bygninger, vann- og avløpsledninger, veger, grøntarealer, parker mv uten full økonomisk kompensasjon Gjennomføring av et vedlikehold av den tekniske infrastrukturen som er både økonomisk og miljømessig bærekraftig Sikre gode rammevilkår for kultur og idrett Sikre rent vann og effektive avløps- og renovasjonsordninger til lav kostnad for innbyggere Aktuelle tiltak: Ta i bruk og videreutvikle nytt kvalitetssystem for å minske kostnadene ved opplæring av nye medarbeidere, redusere feil og legge til rette for en systematisk forbedring av arbeidsprosessene Etablere bredere samarbeid med innbyggere, idrettsklubber og næringsliv om drift av infrastruktur Kartlegging av bygningsmassen med hensyn på vedlikeholds-strategi. Evaluere gjennomførte investeringer med henblikk på å begrense fremtidige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold Oppfølging av brannettersyn og brannavvik Grunnet sterk vekst har kommunen i betydelig omfang måttet overta infrastruktur for drift uten at dette har vært kompensert økonomisk fullt ut. Veksten i antallet m 2 formålsbygg innebærer behov for økning i driftsrammer. I tillegg er innhenting av vedlikeholdsetterslep en ressursmessig utfordring både i form av økonomi og personalmessig kapasitet. Dette må derfor sees i sammenheng med, og ikke gå på bekostning av den daglige driften av kommunens bygg. For å skaffe full oversikt over vedlikeholdsbehovet av kommunens bygningsmasse, utarbeides det langsiktige og detaljerte vedlikeholdsplaner for alle bygg.

87 Utbedringer av bygningsmassen søkes gjennomført fortløpende innenfor de investeringsrammer som bevilges. Det er i 2014 gjort tiltak for å redusere energikostnader, og dette arbeidet videreføres i For eksempel vurderes det nå en modell som kan brukes for energiøkonomisering for kommunens bygg. De mange og komplekse utbyggingsprosjektene i kommunal regi, krever riktig bemanning både i form av tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å lykkes. Enheten utbygging fikk derfor styrket sin ramme i 2014, men har fortsatt ikke fått bemannet stillingene. Enheten regner med at full bemanning vil være på plass i løpet av Kulturområdet skal kunne svare på en stadig økende befolknings forventninger og behov innenfor området. Dette er krevende økonomisk, men viktig å avveie i forhold til andre behov i budsjettarbeidet da de tilbud som gis gjennom enheten er viktige blant annet for utviklingen av samholdet og tilhørigheten i befolkningen. Veg avdelingen får stadig tilførsel av nye kommunale veger som skal driftes og vedlikeholdes i henhold til økte forventninger til standard. Jessheims bystatus krever også mer vedlikehold av grøntområder i sentrum. Enheten VARV trenger derfor tilførsel av både budsjettmidler og kompetanse på veg, veglys og grøntområder for å kunne møte disse kravene. 7.1 PKT Fellesfunksjoner Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto PKT-Fellesfunksjoner Vurderinger Enhetene innen kommunaldirektørområdet er Utbygging, Kommunale eiendommer, VARV, Kultur, Plan og næring samt Areal og landbruk. De fire første enhetene rapporterer til HTIK og de to siste til HOP. PKT Fellesfunksjoner ivaretar den samlede ledelsen og koordineringen av disse områdene. PKT Fellesfunksjoner har i budsjettgrunnlag for 2015 fått videreført sine rammer for 2014, justert for midlertidige tiltak. For øvrig er budsjettet justert for lønns- og prisvekst. Det er ikke innmeldt merbehov på området for Rådmannen ser på en organisatorisk endring av enheten utbygging opp mot PKT Fellesfunksjoner. Endringene vil implementeres i detaljbudsjettet innenfor allerede tildelte ramme. 7.2 Utbygging Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utbygging

88 88 Styringskort Fokusområde Brukere Målsetting Resultatmål Delmål Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn Gode og forutsigbare tjenester. landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet Nye byggeprosjekter skal til enhver tid tilfredsstiller tilfredsstille gjeldende lover, forskrifter, kommunale og nasjonale regler, standarder, veiledninger og krav retningslinjer. Målet er ingen avvik. Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Produktivitet fra kostra Tall fra Navn på sammenlignbar sammenlignbar gruppe gruppe 2013 Dekningsgrad fra kostra Andre nøkkeltall Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger KGR 13 Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger KGR 13 Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger KGR 13 Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger KGR 13 Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger KGR 13 Vurderinger Enheten har stort arbeidspress knyttet til den fortsatt relativt høye investeringsaktiviteten i kommunen, med høye forventinger til fremdrift både i utrednings-, planleggings-, forprosjekt og gjennomføringsfasen. Enheten vil blant annet jobbe med følgende større prosjekter i 2015: Skogtun bolig med bistand forprosjekt er under utarbeidelse. Forventet utlegging på Doffin januar/februar 2015 med oppstart byggearbeider juni Bakkedalen Idretts og aktivitetspark byggeplan for området er nesten ferdig. Det gjenstår kostnadsberegninger av tiltakene. Dette ferdigstilles med fremleggelse til politisk behandling så snart resultater fra grunnundersøkelser med stabilitetsberegninger foreligger. Områdereguleringsplan for Dyrskueplassen og Kløfta IL skal etter planen fremlegges for vedtagelse mai/juni Ny barnehage ved Kløftahallen forprosjektet er ferdigstilt. Ekstern kvalitetssikring av grunnlaget er stilt i bero i påvente av rapport bestilt fra VARV enheten vedrørende nødvendige tiltak på VA-ledningsnettet i området ved oppfylling av stabiliserende masser. Ny ungdomsskole Jessheim utarbeide konkurransegrunnlag og gjennomføre OPS anbudskonkurranse for bygging av ny ungdomsskole med fremforhandlet leieavtale med driftsavtale. Av kapasitetshensyn er det nødvendig å leie inn ekstern prosjektleder til dette prosjektet. Skatepark kontrakt med Park & Anlegg signert juni 2014 med dato for ferdigstillelse Gystadmyr psykiatriboliger kontrakt med PEAB signert september 2014 med ferdigstillelse

89 Botiltak rus med Aktivitetshus utredning av eiendommen Algarheim gamle skole og barnehage for dette tiltaket er stilt i bero i 2014 i påvente av fagenhetens vurdering av eiendommens egnethet i forhold til beliggenheten for formålet. Det er lagt inn utredningsmidler til ungdomshus og utredninger/tilpasninger Gjestadområdet i Hovedutfordringer Enheten har ansvaret for planlegging og gjennomføring av kommunens utbyggingsprosjekter. Prosjektene omfatter både større rehabiliteringer, utvidelser og nybygg. Typiske utbyggingsprosjekter er skoler, barnehager, omsorgsboliger med eller uten bemanning og idrett- og friluftsanlegg. Enheten har også ansvaret for kjøp og salg av fast eiendom (med unntak av boliger innenfor selvfinansierende boligregnskap), grunnerverv samt forhandling og utarbeiding av utbyggingsavtaler i forbindelse med privat utbygging. Kommunaldirektørens juridiske fellestjeneste ligger i enheten. 89 En del av enhetens lønnsutgifter finansieres gjennom prosjekter i investeringsregnskapet. Utredning som gjøres ved enheten føres på investeringsprosjektene. Når slik utredning ikke fører til igangsetting av investeringsprosjekter belastes utredningsutgiftene enhetens driftsbudsjett. Slike utredninger (vanligvis gjennomført av arkitekter og/eller teknisk personell) kan være kostnadskrevende. Det er ikke tatt høyde for slike situasjoner i budsjettet, og det er heller ikke mulig uten en større rund avsetning, da man ikke har full oversikt over hva som ønskes utredet gjennom året og hvilke prosjekter som vedtas igangsatt. Enheten har lite handlingsrom i sitt budsjett, og dette er en generell utfordring, også i budsjettåret Enheten er under omorganisering, og endringen implementeres i detaljbudsjettet innenfor tildelt ramme.

90 7.3 Kultur Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Kultur Styringskort 2015 Fokusområde Brukere Målsetting Resultatmål Delmål Antall brukere av kulturtjenester skal opprettholdes på minimum nivå. Det gjelder: - Besøk/utlån medier i biblioteket - Antall barn og unge i kulturskolen Besøkende i kulturhuset - Besøkende på kino (solgte billetter) Gode og forutsigbare tjenester. Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling - Antall visninger på kino og billetterte forestillinger i kulturhuset Dekningsgrad - Kulturaktivitet/opplevelse skal gjøres mulig for flere Nyskaping - kulturtilbudet skal utvides med minimum ett nytt tilbud Biblioteket skal øke og utvide sin aktivitet og mediesamling i takt med tiden, herunder E-bøker og sin rolle som arena for samfunnsdebatt Nivå på innvilgede tilskudd til kulturminnevern skal opprettholdes på minimum 2014-nivå og oppmerksomheten mot kommunens kulturminnevern skal styrkes Fokus skal settes på kvalitet gjennom enhetens deltakelse i kommunens kvalitetssystem Utarbeidelse av kommunedelplan Kultur skal inkludere en stor grad av brukermedvirkning i planprosessen Kulturskole og bibliotek skal gjennomføre egne brukerundersøkelser i regi av Bedre kommuneopplegget Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Produktivitet fra kostra Tall fra sammenlignbar gruppe 2013 Navn på sammenlignbar gruppe Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kr KGR 13 Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger i kr KGR 13 Netto driftsutgifter til kulturskolen pr innbygger i kr KGR 13 Utlån e-bøker høsten prøveordning 389 Utlån alle medier fra folkebibliotek pr innbygger 4,2 3,9 3,6 3,9 KGR 13 Tilvekst i alle medier i folkebibliotek pr 1000 innbygg KGR 13 Antall arrangement i biblioteket for voksne/barn 46/79 Antall utstillinger i biblioteket for voksne/barn 72/16 Antall avtalte klassebesøk i biblioteket 58 Besøk i folkebibliotek pr innbygger 5,7 4,7 4,6 3,6 KGR 13 Besøk pr kinoforestilling 38,1 36,4 37,9 26,8 KGR 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskole pr bruker KGR 13 Dekningsgrad fra kostra Andre nøkkeltall Billettinntekter kino i mill kr (inkl 8 % mva) 9,6 10,3 11 Billettinntekter kulturhuset i mill kr 5,6 5,8 6,8 Antall billettarrangement i kulturhuset Antall filmfremvisninger kinoen Antall elevplasser kulturskolen* *Økningen i elevplasser i kulturskolen i 2013 skyldes forsøksprosjekt med kulturskoletimen i SFO-tid. Prosjektet ble avsluttet våren 2014

91 Vurderinger Kultur i et moderne, attraktivt og handlekraftig vekstsamfunn Forskning viser at kultur utgjør en kvalitetsforskjell i forhold til folks trivsel, helse, deltakelse, tilhørighet, identitet, nettverk, ferdigheter, utvikling, m.m. og opplevelse av mening og sammenheng i tilværelsen. Kunst og kultur har en grunnleggende meningsskapende funksjon i ethvert moderne samfunn, og innhold, nivå og omfang på kulturfeltet vil være avgjørende for hvor attraktiv og handlekraftig Ullensaker kommune skal være i årene fremover. Kultur dreier seg om prosesser som former oss som mennesker og samfunnsborgere. Kunst, museer, teater, konserter, film, litteratur, frivillige lag og foreninger, m.m. er alle arenaer for offentlig meningsutveksling og dannelse. Gjennom aktivitet og opplevelse tilegner mennesket seg erfaring, ferdigheter og kunnskap som skaper refleksjon, deltakelse og engasjement. Kulturaktivitet kjennetegnes ofte av nyskaping som kan gi nye perspektiv for å finne en mening, forstå verden og forandre den. 91 Ullensaker kommunes visjon er å være moderne, attraktiv og handlekraftig, ifølge. Kommuneplan Det innebærer også å være innovativ og kreativ. Da er nettopp kunst og kultursektoren et kjerneområde å satse på. Den skaper nye tanker og verdier for samfunnet som helhet, en ressurs som må vies oppmerksomhet og tas på alvor i samfunnsdebatt og utvikling. Det er mange penger spart på å sikre kulturen gode levevilkår, spesielt i en vekstkommune. Kulturen demmer opp for uro, rastløshet og mangel på tilhørighet for alle aldre, og Ullensakers ambisjon er å være en meget god kulturkommune. Hovedutfordringer Det er utfordrende for en kommune i sterk vekst å fylle intensjonene i vedtatt nasjonal Kulturlov, dvs. kommunens ansvar for å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og kulturopplevelser av et bredt mangfold, uavhengig av alder, funksjonsevne, etnisk tilhørighet, m.m. Vekst og utvikling kultur for alle krever: Økt administrativ kapasitet i forhold til flere oppgaver og flere innbyggere å yte tjenester til Økt lærerkapasitet i kulturskolen Økt bemanning bibliotek samt økte kostnader til blant annet transportordning og arrangementer i bibliotek. Ekstern bistand til å utarbeide kommunedelplan Kultur Økt behov for tilskudd til Herredshuset og Frivillighetssentralen Sterkere satsing for å utvikle 3. sektor på kulturområdet Vedlikehold av egne kulturbygg Videreføring av Kulturskoletimen i SFO Større kulturoppgaver 2015 Ferdigstille kommunedelplan Kultur Ferdigstille rullering av Kulturminnevernplanen Ivareta kulturperspektivet i kommunens planlegging/utbygging Vedlikeholde lokaler og oppgradere teknisk utstyr i kulturhus/kino Raknehaugprosjektet Videreutvikle støtte-/fritidskontaktordningen Utvikle biblioteket som debattarena, jfr. ny biblioteklov 2013 Gjennomføre egenproduksjonen Oliver i kulturhuset Gjennomføre brukerundersøkelser kulturskole og bibliotek Ta i bruk kommunens kvalitetssikringssystem Implementere og omsette i praksis kommunens nye visjon og verdier Enhet Kultur har signalisert et merbehov i 2015 på 3,050 mill kr for å opprettholde aktivitetsnivået og møte noe av veksten.

92 Rådmannens fremlagte netto budsjettramme for kultur 2015 er på 23,705 mill kr. Ut over ordinær framskriving gir rammen en styrking på 0,810 mill kr som rådmannen foreslår benyttes til å imøtekomme følgende innspilte merbehov: 92 0,110 mill kr til helårsvirkning av 30 % ny delstilling ved kulturskolen opprettet høsten ,400 mill kr til helårsvirkning av 100 % ny stilling på biblioteket opprettet høsten ,100 mill kr til vedlikehold av Herredshuset 0,200 mill kr til ny port til kulturhuset Ambisjonene om å være en meget god kulturkommune skal også i 2015 være førende for kulturarbeidet. Den kulturelle grunnmuren - den som angår flest mulig - skal være solid og bred i Ullensaker. Det krever samarbeid og samhandling med alle som har tilknytning til kulturområdet; både offentlig, privat og 3. sektor, kulturutøvere, innbyggere, m.fl. Byen Jessheim regionsenteret på Øvre Romerike skal ha et tydelig kunst- og kulturuttrykk. Kunst og kultur er kommunens kreative kapital og må forvaltes med kunnskap og klokskap. 7.4 Kommunale eiendommer - KOMEI og Selvfinansierende boliger Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Kommunale eiendommer Selvfinans, boligprosjekter Styringskort Fokusområde Brukere Målsetting Resultatmål Delmål Profesjonell og kostnadseffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling pr. m2. areal. Gode og forutsigbare tjenester. Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Tiltak for å sikre rask og kostnadseffektiv tilgang til boliger for vanskeligstilte. Økt standard på forvaltning, drift og vedlikehold av uteområder inkl. idrettsanlegg. Universell utforming av bygninger og uteområder. Etablering av egen konsept "Aktiv i eiendom" i samarbeid med NAV ifm. arbeidstrening. Eiendom og anlegg er iht. gjeldene lover og forskrifter og/eller har planer for gjennomføring av lovpålagte tiltak. Opplæring av personell med oppdatering av kunnskap om gjeldene lover og forskrifter. Sikre medvirkning fra brukere for å avstemme krav/forventninger. Målrettet eiendomsutvikling for å tilfredsstille prioriterte brukerbehov. Økt tilpasningsdyktighet. Alle registrerte avvik er behandlet innen fastsatte frister iht. kommunens KV system. Antall avvik fra fastsatte kvalitetskrav/normer. Antall klager på bygg- teknisk tilstand. Respons på henvendelse fra brukere. Innføring av 24 timers responsgaranti. Medvirkning fra brukere Informasjon til brukere om aktiviteter

93 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Tall fra sammenlignbar gruppe Navn på sammenlignbar gruppe Produktivitet fra kostra Korr brutto drift,utg. til kommunale bygg pr. m K. gr. 13 Energi kost. for kommunale bygg pr. m K. gr. 13 Energi adm. lokaler i % av brutto driftsutg. adm. lokaler 16,2 14,3 13,7 12 K. gr. 13 Dekningsgrad fra kostra Komm. eide boliger i % av alle kom. disp. boliger K. gr. 13 Komm. disponerte boliger pr innbygger K. gr. 13 Andre nøkkeltall Samlet areal på skolelokaler i m2 pr. elev, konsern 17,8 18,1 18,7 17,6 K. gr. 13 Totalareal (BTA) egne lokaler (ekskl. boliger) Ikke kostra tall Antall kommunale boliger Ikke kostra tall Antall medlemmer i idrettslag Ikke kostra tall 93 Vurderinger Enheten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse, grøntområder, skiløyper og kommunale idrettsanlegg. Ansvarsområdet inkluderer løpende og forebyggende vedlikehold inkludert renhold av bygninger og byggetekniske anlegg, samt mindre ombygninger. Oppfølging av lovpålagt teknisk internkontroll og offentlige tekniske pålegg hører til enhetens ansvarsområde. Hovedutfordringer Enheten har i budsjettet for 2015 fått videreført rammene fra 2014 fremskrevet med lønns- og prisvekst. Av de 11,33 mill. kroner som ble meldt inn som merbehov for 2015 har rådmannen tilgodesett enheten med 3 mill. kr. som enheten vil bruke til videreføring av drift i For 2015 er det ikke satt av midler knyttet til vekst og kvalitet. Dette innebærer at enheten ikke vil kunne følge opp forventninger på disse områdene i Kommunens bygningsmasse er generelt sett i god forfatning, selv om tidligere gjennomgang har antydet et etterslep på vedlikehold på nærmere 60 mill. kr. Dette var kun grove estimater beheftet med stor usikkerhet. I tillegg har det gått flere år siden nevnt gjennomgang, samtidig som det har skjedd endringer i samme periode. Dette inkluderer også at det har kommet en del nye og store bygg. Kommunen ser at strategien med fokus på vedlikeholdsetterslep er utfordrende å få gjennomført. Det å ta igjen vedlikeholdsetterslep er som regel en vanskelig oppgave. Det går ofte på bekostning av løpende drift og vedlikehold, slik at mens en tar igjen tidligere etterslep så oppstår det nye vedlikeholdsetterslep. Samtidig er det å ta igjen vedlikeholdsetterslep vesentlig mer kostbart enn å utføre jevnlige forebyggende tiltak. Med bakgrunn i dette har kommunen nå igangsatt arbeid med en ny vedlikeholds strategi. I korte trekk vil en istedenfor å fokusere på å ta igjen vedlikeholdsetterslep heller fokusere på å ta kontroll på byggmassens nåværende tilstand. Dette gjøres ved å tilpasse daglig drift og løpende vedlikehold slik at funksjonaliteten ivaretas på det nåværende nivået. Det fokuseres primært på HMS. Videre vil kommunen fokusere på forbedringer og effektivisering, noe som vil ha en direkte innvirkning på verdibevaring. Forbedringer vil gjennomføres som investeringer, noe som samtidig vil bidra til reduksjon av akkumulert etterslep. Tiltak som maling av fasader, og tiltak som følge av elde vil gjennomføres som del av ordinær vedlikehold. Det forventes at den nye tilnærmingen vil gir bedre kontroll knyttet til akutt og uforutsigbart vedlikehold, samt sette realistiske mål blant annet når det gjelder håndtering av ovennevnt vedlikeholdsetterslep.

94 Kommunen overtar stadig nye grøntområder til drift. Utfordringene er i sterk grad knyttet til nye grøntområder i tettstedene som følge av overgang til bystatus. 94 Energiprisene i 2014 har vært lavere enn prognosen. Enheten vil også i 2015 fokusere på å sikre lavest mulige energikostnader gjennom gode innkjøpsordninger og gjennomføring av energibesparende tiltak. Gamle fløy av rådhuset med løsninger fra 1960 årene er et av mest energikrevende objekter i kommunen. Det er i løpet av 2015 planlagt en rehabilitering av denne delen av rådhuset. Med bakgrunn i dette er det rimelig å forvente forbedring med tanke på. energiforbruk. Enheten har igangsatt en vurdering av EPC modell for energieffektivisering. Konklusjon forventes å foreligge på slutten av Denne vil danne grunnlag for videre fremdrift med tanke på energiøkonomisering for alle kommunale bygg og anlegg. Dette inkluderer også en plan for utskiftning av oljekjeler. Kommunen har med åpning av Jessheim is og flerbrukshall og Nordkisa flerbrukshall fått en betydelig økning i hallkapasitet. Disponering av idrettshallene skjer i samarbeid med Ullensaker Idrettsråd. Kommunens boligmasse er et viktig hjelpetiltak for å fremskaffe mest mulig tilpassede boligløsninger for husstander som av ulike årsaker ikke får innpass på det ordinære leiemarkedet. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger er organisert gjennom et selvfinansierende område. Enheten har i 2014 gjennomført en omorganisering av drift og vedlikehold av kommunale boliger. Den nye organiseringen sikrer at alle boligene etter avtale med beboere skal befares minst en gang pr. år. Mindre tiltak skal utføres umiddelbart av eget personell for å forhindre større skader, mens ved større tiltak skal det lages en plan for gjennomføring. Driftspersonell skal også gi råd til beboere om hvordan de skal bidra slik at boligen blir ivaretatt på en forsvarlig måte. På denne måten vil kommunen være vesentlig mer synlig og proaktiv i sitt arbeid for å sikre at verdiene ikke forringes mer enn normalt. Dette vil også være med på å bevisstgjøre og motivere beboere til å bidra for at boligene de leier blir behandlet på en riktig måte. Husleiene ble politisk vedtatt i HST (PS23/10). Boligene av samme størrelse fikk samme husleie, uavhengig av hvor i kommunen disse var. Det ble også vedtatt at husleien skulle justeres årlig med endring i konsumprisindeks (KPI). I tiden fra nevnt vedtak ble husleie justeringen utført på ulike tidspunkt for ulike boliger. Dette har resultert i at samme boliger har i dag ulike leier. Enheten har i 2014 endret praksis for KPI justeringer, slik at dette nå utføres en gang pr. år og på samme tidspunkt. På denne måten vil fremtidige forskjeller unngås. Det som gjenstår nå er å foreta en ekstraordinær justering av husleier slik at alle bringes på samme nivå, som forutsatt i tidligere vedtak. I denne anledning foreslår enheten at husleiene justeres slik at disse blir fastsatt med basis leie iht. tidligere vedtak, dog justert for KPI iht. modellen som enheten benytter i dag. Konsekvensen vil være at noen husleier vil bli redusert, mens andre kan få en økning. Justeringen blir ikke å betrakte som en ordinær KPI justering, men en justering for å utjevne forskjeller. Gjennomføring av større tiltak, som f. eks. rehabiliteringer og større utskiftninger, gjennomføres av kommunens rammeleverandører. Den største utfordringen ligger på system siden. I dag benyttes det Excel som verktøy for å forvalte 400 leieforhold. Dette omfatter også oppgaver som f. eks. indeksregulering av husleier. Måten kontraktene håndteres er lite tilfredsstillende, tidskrevende og med mange feilkilder. Behov for et egnet og profesjonelt kontrakts forvaltningssystem, integrert med kommunens økonomisystem, anses å være akutt. Enheten har siden 2013 forsøkt gjennom estab å fremskaffe egnet system for kontrakts forvaltning. Status for dette er foreløpig ukjent.

95 7.5 Vann, avløp og renovasjon og veg - VARV Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Vann, avløp, renovasjon og veg Styringskort fokusområde brukere Målsetting Resultatmål Delmål Gode og forutsigbare tjenester. Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Antall meter ledningsfornyelse (vann og avløp) lik eller bedre enn 0,5 % Antall kloakkstopper er <0,05 pr. km ledning pr. år Antall kjelleroversvømmelser er <0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år. Brukertilfredshet for renovasjonsordningen lik eller bedre enn foregående år ift. antall henvendelser fra publikum 95 Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Produktivitet fra kostra Tall fra Navn på sammenlignbar sammenlignbar gruppe gruppe 2013 Årsgebyr vann kr Kgr. 13 Årsgebyr avløp kr Kgr. 13 Årsgebyr avfall kr Kgr. 13 Brutto driftsutg. I kr pr km vei/gate Kgr. 13 Dekningsgrad fra kostra Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 94,8 95,4 93,4 Kgr. 13 Andel av befolkningen tilknyttet kommunal avløpstjeneste 92,3 92,7 92,5 Kgr. 13 Lengde kommunale gang-/sykkelveger i km pr innb Kgr. 13 Andre nøkkeltall Finasiell dekningsgrad vann i % Kgr. 13 Finasiell dekningsgrad avløp i % Kgr. 13 Finasiell dekningsgrad avfall i % Kgr. 13 Netto driftsutg. I kr pr innb. Samferdsel i alt Kgr. 13 Brutto inves.utg. i kr pr innb. Komm. Veger /gater i alt Kgr. 13 Beregnet vannlekkasje pr meter ledning pr år (m3/m/år) 1,19 1,5 1,6 Kgr. 13 Antall kjelleroversvømmelser pga kloakk 2 2 Kgr. 13 Ikke Kilo husholdningsavfall pr innbygger KOSTRA Ikke Snørydding - full utkalling alle roder 21, KOSTRA

96 Vurderinger VARV-enheten skal sørge for drikkevann i tilstrekkelig mengde og kvalitet, bortleding av avløpsvann samt en bærekraftig renovasjonsordning for kommunens innbyggere. Tjenestene skal leveres til riktig pris i henhold til selvkostprinsippet. I tillegg har enheten ansvar for drift og utbygging av kommunale veger. 96 På bakgrunn av stor utbyggingsaktivitet i kommunen brukes det store ressurser på tilrettelegging av infrastruktur innen veg, vann, avløp og renovasjon. I tillegg arbeides det med optimalisering av drift på anlegg og ledningsnett. Enheten har også ansvaret for renovasjonsordningen der målsettingen er redusert avfallsmengde og høyrere gjenvinningsgrad. VAR-området er selvfinansierende. Selvkostberegningene på vann og avløpssiden i Ullensaker er krevende på grunn av stor variasjon i tilkoblingsavgifter og høyt investeringsnivå. Oppstart av større byggeprosjekter i kommunen utløser store inntekter i form av påkoblingsavgifter som er vanskelige å budsjettere. Både på vann og avløpsområdet ligger store investeringer i og utenfor økonomiplanperioden som gjør at vi må planlegge gebyrutviklingen med tanke på en viss grad av forutsigbarhet for innbyggerne. Gebyrfastsettelsen på selvkostområdene står nærmere omtalt i vedlegg om selvkost. Kvalitetssikringssystemet med enhetens prosesser og arbeidsoperasjoner skal overføres til nytt elektronisk verktøy. Dette arbeidet ble påbegynt i 2014 og vil fortsette i hele Prosjektering av nytt vannverk er godt i gang og byggestart i løpet av Anlegget er planlagt å stå ferdig i løpet av Det er opprettet 4 nye stillinger som knyttes til utbyggingen av vannverket. Vilkårene i ny revidert utslippstillatelse og kapasitet krever store investeringer de nærmeste årene på avløpssektoren. Planarbeidet for utvidelse av Kløfta og Gardermoen renseanlegg vil starte opp i Det vil også gjøres noen mindre investeringer på Gardermoen renseanlegg for å sikre tilstrekkelig rensekapasitet fram til år I tillegg inneholder utslippstillatelsen flere krav til utredninger som enheten vil arbeide videre med i Kommunens trafikksikkerhetsplan ble sist revidert i Ny revidering av planen vil starte opp vinteren 2014 og vil pågå utover i Enheten ønsker å styrke bemanningen ved kommunens verksted, og spilte inne et merbehov på et årsverk. Dette fant ikke rådmannen midler til. Verkstedet utfører blant annet reparasjoner og vedlikehold på kommunens brøytemateriell, nødstrømsaggregater og andre transportmaskiner og maskiner, og har i dag ett årsverk avsatt til dette. To mann vil kunne gi hverandre hjelp og støtte i arbeidet, og være en sikkerhet i forhold hva som blir utført og ikke minst til HMS-delen. Med kun en mann opplever vi at verkstedet i perioder kan stå helt tomt pga. ferie, kurs og avspasering. Det er viktig å ha en styrke i et vel fungerende verksted særlig i forhold til beredskap på viktig materiell og ved akutte hendelser. Det vil også være fullt mulig å kunne serve flere enheter i kommunen med bedre bemanning på verkstedet. Enheten har spilt inn en ny stilling ved avdelingen Miljø, renovasjon og gebyrer. Økt befolkningsmengde i Ullensaker krever mer behandling på alle avdelinger i VARV. Stor fortetting i sentrumsnære områder skaper store utfordringer for alle områder pga. geografisk plassmangel. Dette fører til større tjenesteyting mot blant annet befolkning og utbyggere, som igjen gir økt saksbehandling. VARV enheten ser et økt behov for mer saksbehandling på tvers av avdelinger og enheter, for å etablere gode og varige løsninger. Stillingen er gebyrfinansiert og fordeles på gebyrområdene vann, avløp og renovasjon.

97 Hovedutfordringer På grunn av stor arbeidsmengde og flere vakante stillinger på Plan og Prosjektavdelingen, har flere av investeringsprosjektene blitt forsinket slik at disse må videreføres i Imidlertid er 2 av 3 vakante stillinger ved Plan og Prosjektavdelingen nå besatt, så arbeidskapasiteten til avdelingen vil øke i 2015, selv om en må påregne og bruke en del ressurser på opplæring. Det er forventning om et høyt nivå på drift og vedlikehold av kommunale veger. Det stilles stadig større krav fra publikum til drift og vedlikehold av kommunale veger og veglys. Mange kommunale veger er bygd med dårlig standard, og selv om det hvert år er bevilget noen midler til ny asfaltering (investeringsmidler), så har ikke driftsavdelingen tilsvarende med midler til å ruste opp underbygningen/forsterkningslaget. Selv med noe asfaltering ser vi allikevel at veiene forfaller raskere enn vi reasfalterer. Kommunen overtar stadig flere meter med veger, både fra private utbyggingsprosjekt og fra nedklassifisering av statlige veger. Dessverre har vi ikke blitt kompensert i budsjettene til å vedlikeholde disse vegene. 97 Jessheims bystatus betyr for VARV at vi har fått nye park- og grøntareal knyttet til veganleggene (eksempelvis Romsaas). Veiavdelingen har ikke kompetanse og ressurser til å følge opp dette. Det er naturlig å kjøpe disse tjenestene, men foreløpig er det ikke bevilget økonomiske midler til dette. Personalmessig mangler vi kompetanse og personell til følge opp veilys. Ellers er vi absolutt på et minimum når det gjelder bemanning på veg, og sårbare ved sykdom og annet frafall. På bakgrunn av ovennevnte kommer enheten til å spille inn behov for å styrke bemanningen ved veg avdelingen med 1 ny stilling i budsjettet for Budsjettet for vegsektoren blir brukt til sommervedlikehold, snøbrøyting, utskiftning av defekte veglyspærer samt energi til veglys. Hvor mye brøyting kommunen får i løpet av vinteren vil avgjøre hvor mye som står igjen av økonomiske midler til sommervedlikehold. Kommunens trafikksikkerhetsplan er og vil være et viktig verktøy for å gjøre de rette prioriteringer i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Dessuten vil planen også være et viktig grunnlag for Statens Vegvesen / Akershus fylkeskommunes prioriteringer når det gjelder utbygging av gang- og sykkelveger i Ullensaker kommune. Videre er det utfordringer i forhold til de store investeringene i budsjettperioden som enheten har i forhold til ny utslippstillatelse. Kapasitetsmessig vil det bli en stor utfordring for VARVenheten, men i første omgang vil det bli gjort en vurdering om bemanningen for det nye vannverket har kapasitet til å bistå VARV-enheten med dette arbeidet.

98 8 Må l for områ det overordnet plånlegging Området omfatter enhetene Personal og organisasjonsutvikling, Økonomi, estab, Plan og Næring, Areal og Landbruk, samt Kommunikasjon og service som er en nyopprettet enhet i Rådmannen, politiske styringsorganer, sentrale reserver og interkommunale selskaper ligger også under hovedutvalgsområdet. 98 Mål I henhold til styringskortet har enhetene i området fire felles overordnede mål: Skape tilhørighet og nettverk i en kommune i sterk endring og vekst Produsere gode og forutsigbare tjenester for brukerne Legge til rette for motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Drive en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Disse overordnede målene er konkretisert nærmere i den enkelte enhets styringskort som resultatmål knyttet til tjenesteproduksjonen. Styringskortene er vist under enhetenes avsnitt som følger. Utfordringer i økonomiplanperioden er bl.a. knyttet til: Sikre en budsjettprosess og styring/rapportering som gir en bærekraftig langsiktig økonomi Styrke arbeidet med internkontroll Videreutvikle en moderne personalfunksjon for kommunens mange ansatte Større fokus på digitale arbeidsprosesser for å sikre både effektivitet og kvalitet i tjenester Implementeringen av et helhetlig kvalitetssystem for kommunen Sikre en effektiv plan- og byggesaksbehandling Strategier for økonomiplanperioden : Enhetene innen HOP-området må planlegge sin virksomhet i kommende fireårsperiode ut fra at det i liten grad vil være rom for å øke rammene ut over løpende pris- og lønnskompensasjon. Strategiene for de to plan- og arealenhetene er knyttet opp til å sikre forutsigbare rammer for kommunens brukere/utbyggere gjennom å avklare overordnet arealpolitikk gjennom kommuneplanleggingen. Avklaring av de enkelte prosjektene må deretter kunne skje raskt og effektivt der det samtidig sikres kvalitet. Stabsenhetene Økonomi og Personal og organisasjonsutvikling har de senere årene hatt en systematisk oppbygging av kompetanse som gjør enhetene bedre rustet til å møte både større volum pga befolkningsvekst og større krav til kvalitet i arbeidet. For Økonomi vil kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til planperioden være en sentral utfordring. Videre vil videreutvikling av styring og kontroll herunder internkontroll og Balansert målstyring være utfordringer i 2015, ved siden av kontinuerlig arbeide med å øke kvaliteten på budsjett, rapportering og regnskapsavleggelse. Kompetanseheving på systemer og det å ta i bruk ny funksjonalitet er nøkkelen til effektivisering for enheten. For Personal og organisasjonsutvikling er det en utfordring å være pådriver for å videreutvikle en moderne personalfunksjon for kommunens mange ansatte. Også her vil kompetanseheving på systemer være viktig. Ullensaker kommune er i sterk vekst og det vil være behov for fortsatt fokus på

99 organisasjonsutvikling for å kunne levere gode tjenester til kommunens innbyggere. 8.1 Personal og organisasjonsutvikling Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Personal og organisasjonsutvikling Styringskort fokusområde Brukere Gode og forutsigbare tjenester Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Det gjennomføres tilsyn og kontroll av skjenkesteder i tråd med lovens krav. Det gjennomføres nasjonale og kommunale undersøkelser for måling av kommunens tjenester. Det gjennomføres interne brukerundersøkelser for å måle interne tjenester av stab-/støttefunksjonene. 99 Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Brukertilfredshet bedre enn 4, akseptert 3,5. Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Tall fra sammenlignbar gruppe Andre nøkkeltall Antall lønnslipper Antall tilsettingssaker Antall årsverk hele kommunen Antall ansatte hele kommunen Navn på sammenlignbar gruppe Vurderinger Personal og organisasjonsenheten har ansvar for sentrale støttefunksjoner som bl.a. personal, lønn og opplæring. Enheten yter stab-/støttetjenester til kommunens enheter og overordnet ledergruppe. Flere større fellesutgifter er lagt til enhetens budsjett som bl.a. kommunens lærlingeordning, bedriftshelsetjeneste m.v. I tillegg administrerer kommunens IKT-utgifter og utstyr. Enheten lønner hovedverneombudet, samt hovedtillitsvalgte som har innvilget frikjøpt tid, innen enhetens budsjett. Enhetens hovedutfordring er, parallelt med ivaretakelsen av en rekke driftsoppgaver som øker i omfang, å være pådriver for å videreutvikle en moderne personalfunksjon for kommunens mange ansatte og fronttjeneste i forhold til kommunens innbyggere og andre. Herunder gjelder: Arbeidet med HR-system (personal- og lønnssystem) som startet opp i 2013 har gitt flere elektroniske arbeidsprosesser som har forenklet arbeidet både for den enkelte ansatte, den enkelte leder ute i organisasjonen og den administrative funksjon. Systemet krever mye egeninnsats av ansatte på lønn, men rutinene har blitt forenklet. A-melding innføres fra , arbeidet med å innføre dette krever en del endringer i lønnssystemet og en del endringer av arbeidsoppgaver. Driftsutgiftene har økt, men kvaliteten og forenklingen av arbeidsoppgavene har blitt bedre.

100 100 Arbeidet med et helhetlig kvalitetssystem er igangsatt i enheten. Arbeidet med revidering av personalhåndbok er ferdig slik at fokuset nå vil være å få prosedyrer inn i kvalitetssystemet. Prosjektet effektiv arbeidsplasser og arbeidsprosesser digitale arbeidsplasser er ferdig høsten Utvikling av en tilhørende teknologisk arbeidsplattform vil være sentralt for hele kommunen og prosjektet implementeres med tiltak i Videreutvikling av tiltak innenfor rekruttering/ivaretakelse av ansatte samt reduksjon av sykefraværet blir sentrale oppgaver for enheten. Det er for 2014 gjennomført to forvaltningsprosjekter av revisjonen. Tiltakene etter denne gjennomføringen er at enheten vil iverksette to store prosjekter i Det ene med fokus på Ullensaker kommunes kompetansestrategi/-utvikling og helsefremmende lederskap sykefraværsoppfølging. I tillegg delta i to store prosjekter knyttet til deltidsproblematikk og arbeidstidsordninger for ansatte i turnus. Det er et sentralt krav om at antall lærlingeplasser i kommunene skal være en lærling pr innbygger. Ullensaker kommune har 27 lærlinger i 2014, og sikter mot å øke antall lærlinger til 30 i løpet av høsten Enhetens budsjettrammer har ikke økt for å kunne ta imot flere lærlinger i Ullensaker kommune. Enheten har søkt om ekstra tilskuddsmidler fra KS men vet i dag ikke om vi får tilført midler. Det jobbes uansett med å få flere lærlinger. IKT-rådgiver vil fortsette arbeidet med fokus på digitale arbeidsplasser og prosesser. Det vil i 2015 bli utarbeidet en IKT-handlingsplan i tråd med dette. Kostnadene til IKT øker og det er behov for økte rammer som beskrevet under IKT-kapittelet. I rådmannens budsjettgrunnlag er rammen for Personal og organisasjonsutvikling foreslått styrket med 0,2 mill kr til lederutvikling. 8.2 Økonomi Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Økonomi Resultatmål Resultatmålene for økonomienheten fremgår av enhetens styringskort samt produksjonsmål for skatteavdelingen, fastsatt sentralt av SKD.

101 Styringskort fokusområde Brukere Målsetting Resultatmål Delmål Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Utføre ettersyn med 5% av kommunens arbeidsgivere i henhold til krav fra SKD Gode og forutsigbare tjenester. Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Regnskap og årsrapporter for alle virksomheter avlagt til rett tid og uten vesentlige bemerkninger fra revisjonen 101 Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Brukertilfredshet bedre enn landsgjennomsnittet Brukertilfredshet lik eller bedre enn interne målsettinger Nøkkeltall og måltall Tall fra Navn på Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata sammenlignbalignbar sammen- gruppe gruppe Andre nøkkeltall Innfordret restskatt i % av utskrevet 84,8 91,9 90,9 Innfordret forskuddsskatt i % av utskrevet 96,4 98,4 98,7 Innfordret skattetrekk i % av utskrevet 99,8 99,8 99,8 Innfordret resterende skatt i % av utskrevet 96,8 98,7 95,8 Innfordret arbeidsgiveravgift i % av utskrevet 99,6 99,7 99,7 Samlet innkrevet skatt (mrd kr) 4,0 4,8 4,7 Antall ettersyn Vurderinger Økonomienheten har ansvar for regnskap, skatt/skatteregnskap, innkreving av utestående krav, budsjettering og rapportering, finansforvaltning, analyser, innkjøp og internkontroll på økonomiområdet. Utfordringene for enheten, og som er nedfelt i styringskortet, er knyttet til kvaliteten på budsjett, rapportering og regnskapsavleggelse, internkontroll, effektiv innkreving og ettersyn samt opplæring internt og av arbeidsgivere eksternt. Enheten er dimensjonert for løpende driftsoppgaver, og har over lengre tid hatt knappe ressurser til analyser, utredninger og videreutvikling av kommunens internkontrollsystemer. Enheten har i 2014 i tillegg avsett betydelige ressurser i forbindelse med anskaffelse, utvikling og implementering av nye systemer, blant annet ehandelsløsning og innfordringssystem. Dette anses viktig for å sikre gode og effektive løsninger på økonomisiden allerede fra implementeringstidspunktet. Videreutvikling av kommunens IKTløsninger fortsetter i 2015, og det forventes at enheten også det kommende året må avse betydelige ressurser til dette arbeidet. Enheten har pr oktober 2014 alle stillinger besatt, noe som er en absolutt nødvendighet for å klare å opprettholde tilfredsstillende og stabil kvalitet og leveransedyktighet.

102 102 Overordnede utfordringer i planperioden: Økonomistyring o Kommunens stramme økonomi er krevende og gir behov for tett oppfølging av økonomien. Det er behov for systematiske gjennomganger av flere tjenesteområder i kommunen for å sikre god styring og kontroll, men også effektivisering og gevinstrealisering. Det er viktig å ivareta et langsiktig perspektiv i økonomistyringen. o Innbyggere med lav betalingsevne /-vilje gir utfordringer på innkrevingssiden. o Useriøse aktører i næringslivet gir en utfordrende innkreving og kontrollvirksomhet. Internkontroll. Ytterligere kvalitetssikring av internkontrollen på økonomiområdet er en kapasitetsmessig utfordring for enheten, men arbeidet forsøkes videreført i 2015 på IKT systemene med tilhørende prosedyrer. Implementering og kvalitetssikring av nye systemer og videreutvikling av eksisterende systemer. 8.3 Kommunikasjon og service Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Kommunikasjon og service Målsetting Resultatmål Delmål Gode og forutsigbare tjenester. Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Styringskort 2015 Fokusområde Brukere Kommunikasjonarbeid i Ullensake skal være målrettet, samordnet og være basert på dialog Kommunikasjon skal bidra til å nå virksomhetsmål Kommunen skal legge til rette for åpenhet og innsyn i forvaltningen Kommunen skal legge til rette for involvering og debatt Kommunikasjon mellom Ullensaker kommune og innbyggerne skal som hovedregel være elektronisk Kommunikasjon skal være basert på dialog og gjensidig forståelse Videreføre etablering og implementering av helhetlig kvalitetssystem Alle virksomheter skal melde og lukke avvik iht. kvalitetssystemet. Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Økt samlet omdømme for kommunen Tiltstrekkelig tilfredshet på service gitt i telefon, skranke og i elektronisk form Vurderinger Kommunikasjon og service er en ny enhet etter en omorganisering høsten 2014, der tidligere Personal og service skilte ut servicetorg, dokumentsenter og politisk sekretariat i egen enhet, mens prosjektleder for kvalitetssystemet er overført fra rådmannsområdet. I tillegg fikk enheten hovedansvar for kommunens overordnede kommunikasjonsarbeid gjennom opprettelsen av en ny stilling som kommunikasjonssjef. Kommunikasjon og service har ansvaret for kommunens overordnede kommunikasjonsarbeid. I tillegg har enheten ansvar for driftsoppgaver knyttet til sentrale støttefunksjoner som politisk sekretariat, dokumentsenter (post og sentralt saks- og arkivsystem), servicetorg, skjenkesaker og kommunens kvalitetssystem. Til enheten ligger også ansvar for kommunens websider og rollen som beredskapskoordinator.

103 Utfordringer Enhetens hovedutfordringer er å ivareta en rekke driftsoppgaver, som stadig øker i omgang, innenfor eksisterende rammer og ressurser. Antall oppgaver og oppgavenes omfang øker, men enheten har ingen økning i bemanning. Det er også utfordringer knyttet til at enkelte av enhetens roller er delt i ulike prosentandeler på ulike oppgaver. Dette gjelder særlig beredskapskoordinator og webredaktør. Stillingsbrøken satt av til beredskap og web er for små i forhold til oppgavenes omfang, oppgaver knyttet til særlig web er ofte av en tidskritisk karakter og disse oppgavene kan være vanskelig å kombinere med arbeidet i et servicetorg som er preget av mange forstyrrelser. 103 Hovedfokus for enheten i 2015 Arbeidet med kommunikasjon på et overordnet plan er nytt for Ullensaker kommune. Det skal utarbeides en overordnet kommunikasjonsstrategi for kommunen. Kommunikasjonsarbeidet i kommunen skal være basert på dialog og gjensidig forståelse mellom kommunen og dets interessenter. Kommunen skal samlet sett øke sin kommunikasjonskompetanse. Det skal gjøres gjennom ulike prosesser som samlet skal bidra til at kommunen får sin kommunikasjonsstrategi. Hele kommunen skal delta, slik at strategien forankres gjennom prosesser. Strategien skal være enkel, lett å forstå og mulig å huske for den enkelte medarbeider, for den enkelte medarbeider er sentral i kommunikasjonen mellom kommunen og den enkelte innbygger. Stortinget har vedtatt endringer i forvaltningsloven. Elektronisk kommunikasjon skal nå være hovedregelen. Det betyr at kommunens innbyggere skal få dokumenter og annen kommunikasjon fra kommunen til sin elektroniske postkasse. Enheten skal derfor sette særlig fokus på arbeidet med SvarUT i I tillegg skal kommunen jobbe med utvikling av andre kommunikasjonskanaler som sikrer mulighet for god kommunikasjon mellom kommune og innbyggere, legge til rette for åpenhet og innsyn og muliggjøre offentlig debatt om viktige lokaldemokratiske spørsmål. Enheten har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle verktøy som skal bidra til økt kvalitet på tjenesteområdene. Kvalitetssystemet inneholder prosedyrer som beskriver arbeidsoppgaver og beste felles praksis. Prosedyrene skal sikre at krav til kvalitet fra myndigheter og kommunens egne bestemmelser ivaretas. Avvik fra prosedyrer og hendelser blir meldt og behandlet i systemet som grunnlag for kontinuerlig forbedring av tjenesteutøvelsen. Det legges opp til at tjenesteområdene/virksomhetene viderefører etablering av sine prosesser i I tillegg til å ha ansvar for kommunens kvalitetssystem, er det naturlig at enheten har ansvar for å utvikle verktøy som kan måle effektene av kommunens kommunikasjonsarbeid og det generelle, overordnede omdømme. Rammene for enheten er foreslått styrket med 0,5 mill kr i Av dette er 0,4 mill kr satt av til driftsbudsjett for kommunikasjonsområdet og 0,1 mill kr til en sentral beredskapspost. 8.4 Plan og Næring Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Plan og næring

104 104 Styringskort 2015 Plan og næring Resultatmål Brukere Resultatmål Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Delmål Planprosesser ferdigstillt iht. framdriftsplan med rett kvalitet. Planprosessene skal utarbeides i dialog med grunneiere/andre berørte, i størst mulig grad innenfor nasjonal regional/politikk. Gode resultater innen enhetens ansvarsområde i innbyggerundersøkelsen. Nøkkeltall og produksjonsdata Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata Tall fra sammenlignbar gruppe Andre nøkkeltall Netto driftsutg til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr innb i kroner KG13 Kommuneplaner og andre overordnede planer Høringsuttalelser og større KU-utredninger Navn på sammenlignbar gruppe Vurderinger Kommunen står overfor store strategiske utfordringer mht. vekst og arealutvikling. Arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår og skal sluttføres i Høringsforslag skal legges ut til offentlig ettersyn før årsskiftet 2014/2015, med høringsfrist ettervinteren 2015 og planlagt vedtak i kommunestyret juni Helhetlig utvikling av Gardermoen-området og sammenbinding mot Jessheim er et sentralt tema i dette arbeidet, hvor det settes et særlig fokus på utvikling av tilgrensende og mellomliggende områder. Utvikling av helsecluster i Jessheim Nord-området i regi av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) er sentralt, område-reguleringsplanarbeidet har pågått parallelt med arbeidet med rullering av kommuneplanen. Langsiktig utviklingsretning for Jessheim må også ses i lys av dette. Innenfor strategisk planlegging nevnes også videre utvikling av Gardermoen-området, med hovedflyplass og Gardermoen Næringspark på daa. Det er behov for planvedlikehold i Gardermoen næringspark, herunder sluttføring av arbeidet med områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen Næringspark I. Arbeidet har stoppet noe opp som følge av manglende avklaringer vedr. finansiering av E6-krysset V23 og rekkefølgekrav. For å sikre utviklingen av Gardermoen Næringspark og tilgrensende områder har det i 2013 og 2014 blitt brukt vesentlige ressurser på modell for finansiering av det nye næringspark-krysset på E6, V23. Det vil for 2015 (og etterfølgende år) være viktig å sikre at staten forplikter seg til å finansiere E6- krysset V23 og at det bevilges regionale midler til fylkesvegnettet. Videre må næringsaktørene ta sin del av kostnadene i forbindelse med utvikling av området. Som del av arbeidet med kommuneplanen pågår også arbeid med strategidokumenter for sentrale områder jf vedtatt planstrategi. Ansvaret for oppfølging av arbeidet med strategidokument for friluftsliv og oppfølging av handlingsplan for 2014 ligger innenfor enhetens ansvarsområde. Arbeidet pågår parallelt med rulleringen av kommuneplanen. Rammene for god by- og tettstedsutvikling er lagt gjennom kommunedelplanene som er gjennomført de siste årene. Behovet for snarlig rullering av Byplanen skal vurderes. Reguleringsplanarbeidet for stasjonsområdet og rådhusplassen er viktig for å sikre helhetlig og god utvikling i sentrum av byen Jessheim og må sluttføres.

105 Boligbyggeprogrammet rulles årlig og er del av kommunens boligpolitikk. Universell Utforming er et satsningsområde for kommunen som ivaretas innenfor ordinære driftsrammer. Helhetlig utvikling av hovedstadsregionen og Øvre Romerike er viktig. Kommunen og regionen skal tidlig i 2015 avgi høringsuttalelse til «Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus». Det må også tas stilling til om prosjektet «Areal- og transportsamarbeid på Øvre Romerike» skal videreføres. Arbeidet med kommunestruktur er relevant her, rullering av kommuneplanen må ses i sammenheng med dette. 105 I sum er dette planarbeidet komplekst og omfattende og vil kreve store ressurser. Enheten har også ansvar innen næring/ næringsutvikling, og bistår som sekretariat for Næringskomiteen. Sentralt i dette arbeidet ligger oppfølging av Strategidokument for næringog kompetanseutvikling med tilhørende handlingsplan for I rådmannens budsjettgrunnlag er det foreslått en styrking av rammen til enheten på 0,7 mill kr i 2015 for prosjektering av stasjonsområdet og rådhusplassen. 8.5 Areal og landbruk Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Areal og landbruk Resultatmål Styringskort Areal og landbruk Resultatmål Brukere Resultatmål Delmål Saksbehandlingstid lik eller bedre enn sammenliknbare kommuner, jfr.kostra Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Videreutvikle tilsynskontoret og øke bemanningen Videreutvikle potensialet i gjeldende IKT systemer. Videreutvikle enhetens kvalitetssikring. Tjenesten skal bidra til å videreutvikle Ullensaker, sikre en bærekraftig byutvikling med gode steds- og miljøkvaliteter med gode arkitektonisk og funksjonell kvaliteter. Raskere tilbakemelding og heve kvaliteten på byggesakene. Sikre relevant kompetanseutvikling i enheten og gjennomføre tiltak for å redusere turnover. Videreutvikle arkitekurrådet Bidra til døgnåpen forvaltning gjennom videreutvikling av digitale tjenester. Tjenesten skal fremstå som forutsigbar og løsningsorientert saksbehandling, hvor det gis rådgivning av god kvalitet og brukerservice. Videreutvikle relasjoner med målrettede møtepunkt (rettet mot innbyggere, næringsliv, konsulenter) Øke score på relevante spørsmål fra enhetens brukerundersøkelse.

106 Nøkkeltall og produksjonsdata 106 Tall fra Navn på Utvalgte nøkkeltall og produksjonsdata sammenlignbalignbar sammen- gruppe gruppe Produktivitet fra kostra Saksgebyr enebolig ukers behandlingstid KG13 Gebyr oppmålingsforretning 1000 m KG13 Gj.sn. saksb.tid, vedtatte regplaner (kompl.planf til sluttvedtak) Saksgebyret for privat forslag til reg. plan, jf. kostrarapportering Andre nøkkeltall Tilgjengelighet, timer pr uke byggesak/saksbehandler ** / 6 6 Gjennomsnittlig brukertilfredshet 4,4 Igangsatte boenheter Fullførte boenheter Antall tilsynssaker 33/20 40 / / 17 Utførte oppmålingsforretninger Etablering av eierseksjoner Antall vedtatte detaljreguleringsplaner Dispensasjonssaker 19 fra kommuneplan Søknader om produksjonstilskudd jordbruk *** *** Lovforvaltning jord og skog, antall saker Viltsaker (behandlet i Viltnemnda) Søknader om SMIL- tiltak ****** Søknader om miljøtiltak i jordbruket (RMP) Næringsutvikling - antall søknader BU-fond Landbruksdata gjelder ikke Gjerdrum * Innbyggerundersøkelsen ** Publikumstilgjengeligheten ble redusert fra 12 til 6 timer pr uke høsten *** Gjelder søknadsomgangen i januar, antall husdyrprodusenter **** Søknadsfrist 20 oktober *****Dette tallet inkluderer fradelinger, arealoverføringer, grensejusteringer og oppmålingsforretning av eksklusive utearealer ved opprettele av eierseksjonssameier. ****** Gjelder søknad om tilskudd til drenering Vurderinger Enheten består av 4 avdelinger: Regulering, byggesak, geodata og landbruk, samt interkommunalt byggetilsyn. Landbruksavdelingens daglige drift og samarbeidet med Gjerdrum kommune hvor avdelingen drifter landbruksforvaltningen og miljøoppgaver, videreføres som tidligere. Enheten har også personalansvaret for det interkommunale byggetilsynskontoret for Øvre Romerike hvor Ullensaker står som vertskommune. Kontoret skal utføre tilsyn på byggeplass og dokumenttilsyn etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Samarbeidet er nå utvidet med at også Nes kommune er med. Gjeldende utvikling med et større samarbeid, aktiviteten i regionen og føringer fra staten medfører at bemanningen på sikt må økes dersom det skal være mulig å tilfredsstille forventningene. En hovedmålsetning for enheten er å sikre høy kvalitet i myndighetsforvaltningen fra overordnet kommuneplan gjennom reguleringsplan og oppmåling til ferdig byggesak. Enheten betjener et stort antall publikumshenvendelser med påfølgende prioriteringsbehov i forhold til den konkrete saksbehandlingen. For 2014 var saksbehandlerne på byggesak tilgjengelig 6 timer i uken for henvendelser. Mange har et ønske om å snakke med

107 byggesaksbehandler og tilgjengeligheten vil derfor økes noe i Det vil også bli iverksatt interne endringer for å få rom til å behandle de komplekse sakene på en bedre måte, samt at det søkes å benytte mindre ressurser på mindre tiltak. Det ble opprettet et arkitekturråd i Ullensaker i 2009 for å sikre bedre kvalitet i de bygde omgivelsene i kommunen. Enheten er sekretariat for dette rådet og benytter seg av rådets kompetanse for å styrke den faglige vurdering av innsendte planer og byggesaker. Enheten vil fortsatt følge opp miljøarbeidet i areal- og ressursforvaltningen aktivt. Som en følge av de føringer EU sitt vanndirektiv gir, vil det settes stort fokus på arealavrenning mot vassdrag. Dette innebærer aktiv oppfølging og veiledning spesielt av landbruksnæringen. 107 Avdelingen byggesak er selvfinansierende innenfor de rammer som lovverk og forskrifter gir. Geodataavdeling er selvfinansierende for de områder som er mulig, men en del av arbeidet som utføres er det ikke mulig å finansiere med gebyrer. Det er også en målsetning at reguleringsavdelingen er selvfinansierende innenfor lovens rammer. Landbruksavdelingen utfører ikke arbeid som gir inntekter ut over salg av landbruks- og miljøtjenester til Gjerdrum og lovsaksgebyrer. Gebyrene reguleres av Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker, fastsatt av Statens Landbruksforvaltning, sist endret Det må kunne forventes en viss økning i gebyrinntektene etter siste forskriftsendring. I 2014 ble det gjennomført et større arbeid med å forenkle selve strukturen på gebyrregulativet samt få mer enhetlige priser på tiltak som erfaringsmessig krever omtrent samme tidsbruk. Det vil bli foretatt en ytterlig forbedring av gebyrregulativet i Som en følge av at enhetens inntekter innenfor de selvfinansierende områdene er konjunkturavhengig, kan svingninger i byggenæringens aktivitet påvirke inntektsgrunnlaget de kommende år. Enheten har tidligere vært utsatt for et stort trykk med henblikk på behandling av relativt store mengder reguleringsplaner, byggesaker og seksjoneringer/oppmålingsforretninger. Slik markedet fremstår forventes det et stort påtrykk i enheten også i Enheten har stadige utskiftninger i bemanningen og bruker mye ressurser på rekruttering og opplæring. Dette sett i sammenheng med stor arbeidspågang, samt lovpålagte krav til framdrift, gir et stort generelt trykk på alle avdelinger. Erfaren ingeniør- og arkitektkompetanse er vanskelig å rekruttere og å beholde. Dette vil kunne være kritisk for kommunen. I rådmannens budsjettgrunnlag er det lagt inn en ny stilling som landmåler på geodata-avdelingen. Stillingen finansieres ved redusert konsulentbruk og økt aktivitetsnivå på oppmålingsområdet. 8.6 estab Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto estab estab er felles IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene Eidsvoll, Nes, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal og Ullensaker. Den felles enheten ble vedtatt opprettet som et administrativt vertskommunesamarbeid av kommunene våren 2011 ved tiltredelse av

108 108 Vertskommuneavtale - IKT strategi- og bestillersekretariat med Ullensaker kommune som vertskommune. estab ble etablert pr. 1. juli 2011 med fire stillinger og lokaler på Gardermoen Business Center hvor også DGI er lokalisert. Det legges opp til at bemanningen er uendret med fire stillinger for Samarbeidsrådet, som består av rådmennene for deltakende kommuner, fastsetter rammen for drift og utvikling av estab. Samarbeidsrådet har behandlet forslag til budsjett 2015 for estab sak 41/14 med en ramme på 4,508 mill kr. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Forslag til budsjett tatt til orientering 2. Dersom den pågående evalueringen av IKT samarbeidet i ØRU fører til endringer for estab blir dette eventuelt tilpasset som følge av konklusjonene i evalueringen. Ullensakers bidrag til estab er beregnet til 1,401mill kr. Kostnaden til drift av estab fordeles mellom deltakende kommuner etter antall IKT brukere. Samarbeidet som reguleres av vertskommuneavtalen har følgende formål: 1. Etablere en organisasjon for de deltakende kommuner med tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og fullmakter, til å bestille og forvalte IKT kostnadseffektive løsninger og tjenester. 2. Være en ressurs i det strategiske utviklingssamarbeidet inkludert realisering av gevinster som følge av ny teknologi. 3. Være ressurs for den enkelte kommune, i den grad det er kapasitet, i forhold til punkt 1 og 2. Generelt skal estab bistå med utvikling og modernisering av kommunene ved at fokus dreies fra anskaffelser av nye løsninger til å ta ut gevinster. Med det forstås også å etablere elektroniske tjenester til innbygger og næringsliv. 8.7 IKT/DGI Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto IKT Kommunens kjøp av tjenester fra DGI ligger under ansvarsområde 52. I tillegg kommer kommunens bidrag til estab, utgifter til oppslag i folkeregisteret og en del andre felles IKTkostnader under ansvarsstedet. Rådmannen foreslår å øke rammene med 2,5 mill kr i 2015 til videreføring av drift, herav gjelder 1,5 mill kr budsjettmessig underdekning i Rådmann / stab Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Rådmann/stab Vurderinger Budsjettområdet rådmann/stab består av rådmannen og juridisk rådgiver. Prosjektleder for kvalitetssystemet er flyttet til kommunikasjon og service. I forslaget til budsjett er rammene fra 2014 videreført med lønns- og prisstigning. I tillegg foreslår rådmannen en engangsbevilgning på 0,2 mill kr i 2015 til dekning av tidligere inngåtte avtaler.

109 8.9 Politiske styringsorganer m.v. Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Politiske styringsorganer Vurderinger Budsjettområdet omhandler utgifter til politiske organer i kommunen, støtte til politiske partier, ramme til barn- og unges kommunestyre og eldrerådet. Budsjettrammen fra 2014 er videreført med lønns- og prisstigning. I tillegg er rammen økt med 0,9 mill kr til valgavvikling i Sentrale reserver Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Sentrale reserver Vurderinger Budsjettområdet omhandler utgifter til pensjon, forsikringer og HOPs reserve og overheadinntekter fra de selvfinansierende enhetene. HOPs reserve er på 0,6 mill kr, og er videreført på samme nivå i hele økonomiplanperioden. I tillegg er det satt av 0,1 mill kr som ordførers reserve. Pensjon består av forventet premieavvik for KLP og SPK i 2015 og amortisert premieavvik for pensjonsordningene. Videre skal sentrale reserver dekke deler av pensjonspremien for 2015, samt arbeidsgiveravgift på nevnte poster. Det vises til nærmere beskrivelse i kapittel Overheadinntektene fra de selvfinansierende områdene inngår som en inntekt til kommunens totale saldering. Inntektene er videreført som en framskriving fra 2014 nivå. Rammene for sentrale reserver er foreslått redusert med 4 mill kr i 2015 som følge av en økt pensjonsavsetning på de ordinære enhetene Interkommunale selskaper m.v Forslag til budsjettrammer Enhet Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Interkommunale selskaper m.v Vurderinger De fleste IKS m.v. er samlet under budsjettområdet for interkommunale selskaper, mens noen ligger budsjettert innenfor andre enheter / staber i kommunen. Nedenfor vises en oversikt over kommunens tilskudd til / kjøp fra interkommunale selskaper m.v. i 2015:

110 110 Tall i kr IKS og andre samarbeid JB 2014 Innmeldt/ faktisk behov Forslag 2015 Økning fra 2014 Økning i % Romerike Revisjon IKS ,7 % Møtesekretær kontrollutvalg ,8 % Interkommunal arbeidsgiverkontroll ,3 % Øvre Romerike Utvikling (ØRU) ,3 % Innkjøpssamarbeidet Øvre Romerike Digitale Gardermoen IKS ,2 % Interkommunalt brannvesen ,7 % ØRAS ,4 % Kirkelig fellesråd ,4 % KS kontingenter ,9 % KS OU tilskudd ,0 % Sum ,1 % Selskapsstyring Det har i 2014 på ØRU-nivå vært arbeidet med å styrke eierstyringen av IKS er mv. Til grunn for arbeidet ligger vedtatt eierstrategi/eiermeldinger. Det er nå utarbeidet detaljert prosedyre for hvordan slik styring skal skje i Ullensaker kommune. I praksis innebærer dette at det er utarbeidet prosedyre for intern behandling av saker til behandling i selskapenes eierfora. Prosedyren skal sikre at ansvarlig hovedutvalg får den informasjonen de trenger for best mulig aktivt å kunne forvalte kommunens eierinteresser i selskap og samarbeid, gjennom å instruere kommunens eierrepresentanter. Rådmannen anser at dette vil gi kommunene en vesentlig forbedret forvaltning av eierinteressene i de underliggende selskaper. Det budsjetteres ikke med midler til innkjøpssamarbeidet(ørik), utgiftene skal dekkes ved bonuser fra leverandørene. Ordningen er under vurdering/endring. Samtlige innmeldte behov fra IKSer m.v. er framvist i tabellen. Nedenstående tabell viser budsjett på ansvarssted 95 IKS mm: IKS og andre samarbeid 1000 kr Budsjett 2014 Framskrevet ramme 2015 Innmeldt/ faktisk behov 2015 Anbefaling til budsjett 2015 Endring fra 2014 Økning i % Interkommunal arbeidsgiverkontroll ,3 % Romerike revisjon IKS ,7 % Møtesekretær ,9 % Kirkelig fellesråd ,4 % Tilskudd til trossamfunn ,0 % Øvre Romerike Utvikling (ØRU) ,3 % KS kontingenter ,0 % Buffer / andre tilskudd ,4 % Interkommunalt brannvesen ,2 % Sum Romerike Revisjon IKS Øvre-, Nedre- og Østre Romerike Revisjonsdistrikt er slått sammen til Romerike Revisjon IKS i Innmeldt behov for 2015 er 2,6 mill kr. Det er satt av 0,3 mill kr til møtesekretær i kontrollutvalget.

111 Interkommunal arbeidsgiverkontroll (AØR) Ullensakers andel til AØR utgjør 1,4 mill kr i Ullensaker kirkelig fellesråd I kommunestyrevedtak 33/13 ble det vedtatt et driftstilskudd på 400 kr per innbygger i 2014 og 420 kr per innbygger i Vedtaket er fulgt opp i rådmannens budsjettgrunnlag og medfører en økt utbetaling på 1,0 mill kr i 2015 i forhold til Beregnet verdi av den videreførte tjenesteytingsavtalen er på 0,175 mill kr. For investeringer vises til vedlegg 10. Interkommunalt brannvesen Anbefalt ramme på 18,8 mill kr samsvarer med Øvre Romerike Brann og rednings budsjettforslag. 111 Andre tilskudd Øvrige tilskudd er fremskrevet med deflator.

112 Vedlegg 1 Organisering 112 Politisk organisering Det politiske styringssystemet i Ullensaker kommune er betegnet som en modifisert hovedutvalgs-modell. Kommunestyret består av 45 valgte representanter. Blant disse velges ordfører og vara-ordfører. Under Kommunestyret, som har all myndighet det ikke velger å delegere, er det opprettet fire hovedutvalg inndelt på bakgrunn av fagfelt. Hovedutvalgene er satt sammen etter forholdstalls-prinsippet. Alle hovedutvalg behandler saker både av langsiktig karakter og rene driftsoppgaver. Hovedutvalgene er endelig vedtaksmyndighet som beskrevet i kommunens delegeringsreglement og innstiller til kommunestyret der myndigheten ikke er delegert. I tillegg til hovedutvalgene, inneholder den politiske organiseringen de lovpålagte organene kontrollutvalg, eldreråd, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og administrasjonsutvalg. Videre er det opprettet en Viltnemd og rådgivende komiteer på områdene grunnskole, næring, plan og samferdsel. Hovedutvalgene har anledning til å opprette ad hoc komiteer til prosjektarbeid. Ordfører Kontrollutvalg Kommunestyret 45 medlemmer Administrasjons- utvalg Ad hoc komitéer Hovedutvalg for overordnet planlegging Hovedutvalg for skole og barnehage Hovedutvalg for helsevern og omsorg Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 11 medlemmer 11 medlemmer 11 medlemmer 11 medlemmer Ad hoc komitéer Ad hoc komitéer Ad hoc komitéer Ad hoc komitéer Næringskomité Plan- og samferdselskomité

113 Administrativ organisering Kommunen skal ha en tydelig organisasjonsstruktur med få ledernivåer som gir lett tilgang til det kommunale tjenestetilbud og en effektiv ressursutnyttelse. Beslutninger skal tas så nær brukeren som mulig. Et godt arbeidsmiljø som stimulerer menneskelig vekst og utvikling skal bidra til kvalitet i tjenestetilbudet. Organisasjonen skal ha omstillingsevne til å møte brukerbehov og samfunnsmessig utvikling. Innbyggerne skal oppleve en kommune som legger til rette for trygghet, likeverd, åpenhet, tillit og dialog. Det er viktig med en godt ledet og effektivt organisert kommune der organisasjonsstrukturen evalueres fortløpende med sikte på videreutvikling og effektivisering av en brukerrettet tjenesteproduksjon. 113 Administrativt er kommunen organisert etter en tre-nivå-modell. Kommunestyret delegerer myndighet til rådmannen med rett til å videredelegere. Rådmannen delegerer myndighet videre til kommunaldirektørene og ledere for stabs- og støtteenhetene. Kommunaldirektørene delegerer myndighet videre til de enhetsledere som rapporterer til vedkommende. Kommunaldirektørene er fagdirektører med følgende ansvarsområder: Skole, barnehage: Alle enheter under HSB Helse og sosial: Alle enheter under HHS Plan, kultur og teknisk: Alle enheter under HTIK, samt Plan og næring og Areal og landbruk fra HOP. Kommunestyret har gitt enhetene stor grad av selvstendighet i daglig drift innenfor politisk fastsatte rammer i budsjett, virksomhetsplan og krav til måloppnåelse.

114 Organisasjonskart for administrasjonen i Ullensaker kommune Rådmann 114 Rådmannens stab Kommunaldirektør Skole og barnehage Kommunaldirektør Plan, kultur og teknisk Kommunaldirektør Helse og sosial Stab og støttenheter SB stab PPT Utbygging HS stab Personal og org.utvikling Bolig med Kommunale barnehager Algarheim skole Borgen skole Gystadmarka skole Voksenopplæring* Bakke skole Døli skole Jessheim skole og ressurssenter Plan og Næring Areal og landbruk Kommunale eiendommer bistand Forebyggende barn og unge Helsevern PRO Jessheim V Økonomi estab* Kommunikasjon og service Hovin skole Mogreina skole Kultur PRO Jessheim Ø Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Vann, avløp, renovasjon og veg PRO Kløfta Rehabilitering Utredning Forebygging Nordby ungdomsskole Vesong ungdomsskole NAV Gystadmarka ungdomsskole Tildelingsenheten *Voksenopplæring og estab er interkommunale enheter i ØRU-samarbeidet

115 Interkommunalt samarbeid Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for kommunene på Øvre Romerike: Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. Disse utgjør en naturlig region for interkommunalt samarbeid knyttet til utvikling og drift av tjenester. De er også de nærmeste nabokommunene til hovedflyplassen på Gardermoen. Regionen har i dag ca innbyggere, og har sterk befolkningsvekst. Det foretas en løpende vurdering av samarbeidsområder. Det er pr i dag aktivt selskapsbasert samarbeid med andre ØRU-kommuner innen blant annet avfall, vannforsyning, brann og redning, byggetilsyn, voksenopplæring, legevakt, revisjon, arbeidsgiverkontroll, felles strategi- og bestillerfunksjon IKT og felles IKT-drift, m.v. Innenfor de fleste tjeneste- og stab/støtteområder er det et aktivt faglig ØRU-samarbeid. 115 Det er per i dag aktivt samarbeid med andre kommuner og fylkeskommuner på følgende områder: Aksjeselskap OrbitArena AS Øvre Romerike Industriservice AS (ØRI) Interkommunale selskaper (IKS) Øvre Romerike Brann og Redning IKS (ØRB) Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) Digitale Gardermoen IKS (DGI) Romerike Revisjonsdistrikt IKS (tidligere Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS) Romerike Kontrollutvalgssekretariat IKS (ROKUS IKS) Romerike Krisesenter IKS Interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27) Ullensaker og Nannestad interkommunale vannverk (UNIVANN) Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike Øvre Romerike utvikling (ØRU, herunder også Øvre Romerike interkommunale innkjøpssamarbeid (ØRIK)) Tunstyret Interkommunalt samarbeid Vertskommune-modellen (vertskommune i parentes) Voksenopplæring (Ullensaker) Legevakt (Ullensaker) Landbrukskontor (Ullensaker) Barnevernsvakt (Lørenskog) Byggetilsyn (Ullensaker) estab (Ullensaker)

116 116 Vedlegg 2 Økonomiske utsikter som påvirker skatteinntektene til Ullensaker kommune Norge er fortsatt i en særstilling økonomisk. Vi har fortsatt vekst, men rådmannen ser med bekymring på utviklingen i skatteinntekten. Fallet i oljeprisen den siste tiden har ført forventninger om lavere aktivitet i oljebransjen, noe som vil påvirke norsk økonomi. Som følge av dette er det forventet noe høyere arbeidsledighet neste år. Ullensaker kommune er en konjunkturutsatt kommune, og svakere økonomisk utvikling i Norge vil kunne være med på å prege kommunens økonomiske utvikling og skatteinntekter i Tallmaterialet i analysen er i hovedsak hentet fra SSB eller kommunens skatteregnskap. SSBs beregninger eller egne beregninger (eventuelt i kombinasjon) er lagt til grunn for analysene. Analysene er delt i to; makroforhold og lokale forhold som kan påvirke kommunens økonomi. Makroforhold som vil påvirke skatteinntektene. Under dette kapittelet vil vi se på utvikling og forventninger når det gjelder lønnsøkninger og utlånsrente for rammelån. Lønnsøkning Kilde SSB Økonomiske analyser 4/2014 Grafen over viser gjennomsnittlig lønnsøkning for arbeidstakere i Norge. Fra 2014 er det lagt inn de forventningene som SSB har til lønnsøkninger fremover. Økning i lønn antas å lede til tilsvarende økning i skatteinntekter. Vi ser av grafen over at lønnsøkningene på 2000 tallet svingte mellom 3,5 % og 6 % pr år. De senere årene har lønnsøkningen ligget i underkant av 4 % mens det for de nærmeste årene er anslått at lønnsøkningene vil ligge rundt 3,5 %. Forventningen til vekst i skatteinntektene fremover vil derfor bli lavere enn det de har vært tidligere år. SSB forventer også at arbeidsledigheten vil stige noe fremover. Dette vil også være med på å trekke ned forventet vekst i skatteinntektene de nærmeste årene.

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune.

Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune. Budsjettforslag Ullensaker FrP, Ullensaker Høyre, Ullensaker Venstre og Ullensaker KrF Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune. Årsbudsjett 2015

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune. Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune. Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 2 1 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Vedtatt i Kommunestyret 02.12.2013 KST sak 89/13. Ullensaker kommune

Vedtatt i Kommunestyret 02.12.2013 KST sak 89/13. Ullensaker kommune Vedtatt i Kommunestyret 02.12.2013 KST sak 89/13 Ullensaker kommune 2 Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering... 10 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag... 10 1.2 Rådmannens generelle vurdering...

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Ullensaker kommune Budsjett 2013 / Økonomiplan

Ullensaker kommune Budsjett 2013 / Økonomiplan Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering... 4 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag... 4 1.2 Rådmannens generelle vurdering... 6 2 Overordnede mål og rammer... 8 2.1 Kommuneplanen 2008-2020:

Detaljer

K2 Hurdal Ullensaker

K2 Hurdal Ullensaker K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Hensikt med utvidet formannskapsmøte Avklare politiske satsningsområder/prioriteringer som grunnlag for rådmannens forslag til foreløpige økonomiske

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF

Forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF Forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag fra de samarbeidende partiene i Ullensaker. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 145 17/9285-5 Dato: 08.11.2017 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2018-2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument 2018-2021 rådmannens

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/955-4 ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR 2010-2013 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Økonomiutvalget legger

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Utvidet formannskap 23.09.2015 23.09.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Vedtak KST 07.09.2015 Framskrevet og konsekvensjustert budsjett Investeringsnivået

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Innhold 1 Rådmannens

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag 24.10.2011 24.10.2011 informasjon fra Haugesund kommune 1 Politisk behandling Rådmannens budsjett presenteres for formannskapet 25 og 26 oktober Formannskapet

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 20590/17 Ark.: 145 Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Økonomiplan 2018-2021 og årsbudsjett 2018 Lovhjemmel: 1. Kommuneloven a. 44 og 45 pålegger

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/ Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. tertial 2014.

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. tertial 2014. Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/3486-1 Dato: 09.06.2014 ØKONOMIRAPPORTERING 1. TERTIAL 2014 Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapportering 1. tertial 2014 Saken inneholder rådmannens

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett Formannskapet 12.12.2017 Rapportering 2017 Rapport for oktober lagt ut på nettsiden den 1.12. Ingen store avvik siden 2.tertialrapport. Korrigert befolkningsutvikling

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

Møteprotokoll. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 145 17/9285-9 Dato: 28.11.2017 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2018-2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til styringsdokument 2018-2021

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer