Fagskoleutdanning i massasjeterapi

Transkript

1 Fagskoleutdanning i massasjeterapi Kompendie i fagemnet Klinisk massasjeterapi Copyright Institutt for helhetsmedisin

2 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 4 UNDERSØKELSESMETODIKK... 4 Undersøkelsesteknikkenes delmomenter... 4 GRUNNPRINSIPPER VED UNDERSØKELSE... 5 Anamnese... 5 Inspeksjon... 5 Tester av ryggrad... 5 Bevegelsestester - Aktive og passive... 6 Nevrologiske tester... 6 Behandling... 7 Oppfølging og evaluering... 7 UNDERSØKELSE OG BEHANDLING AV DE VANLIGSTE SKADER / TILSTANDER I MUSKEL- OG SKJELETTAPPARATET... 8 Typer muskelsmerte man bør unngå å behandle:... 8 Hode /nakke... 9 Hodepine generelt... 9 Spenningshodepine Migrene Andre typer hodepine Nakke generelt Muskulær nakkelidelse (Nakkemyalgi) Mekanisk nakkelidelse Kink i nakken Nakke/skulder/arm Cervikobrachialgi Prolaps - cervikal diskusprolaps Skulder generelt Frozen shoulder - Skulderkapsulitt Skulderbursitt - betennelse i skulderens slimposer Akutt skulderbursitt Kronisk skulderbursitt Subacromiale impingement Albuesmerter generelt Musearm Karpaltunellsyndrom Ryggsmerter Ryggsmerter generelt Torakalrygg (brystryggen) Lumbalrygg (korsrygg) / IS-ledd Lumbago lave ryggsmerter Isjias - Lumbale nerverotsmerter Falsk isjias / Piriformissyndrom Spondylose Copyright Institutt for helhetsmedisin

3 Hofte Hofte generelt Bursitt Trokanterbursitt /gluteus medius bursitt Artrose Myalgi/ muskelsmerte Strekkskade/Partiel ruptur Kne Knesmerter generelt Bursitt (prepatellarbursitt) Artrose Patellofemoralt smertesyndrom Valgus- /varusstilling Legg/fot Restless legs Valgus- /varusstilling Overpronasjon og supinasjon/underpronasjon Hallux Valgus Plantarfascitt APPENDIX Appendix : Dermatomer Dermatomer dorsalt Dermatomer frontalt Dermatomer underekstremiteter Copyright Institutt for helhetsmedisin

4 Introduksjon Dette kompendiet er sammen med læreboken Undersökningsmetodik - Idrott/friskvård fra Medicinskt Kursforum, undervisningsmateriellet i fagemnet "klinisk massasjeterapi". Det går gjennom de vanligste lidelser/sykdommer i muskel- og skjelettapparatet som du som massasjeterapeut vil få kontakt med. Kompendiet er utviklet av naprapatene Kari Koss Slåtlandet og Steinar Ruud. Kompendiet er pensum i fagemnet og skal brukes sammen med læreboken Undersökningsmetodik - Idrott/friskvård. Rev. November 2016 Undersøkelsesmetodikk For deg som massasjeterapeut er det svært viktig og raskt kunne avdekke når eventuelle kontraindikasjoner eller andre forsiktighetsregler gjelder. Er du usikker på om det har skjedd en større skade eller det er ting du ikke føler deg sikker på, må du alltid henvise pasienten til annet relevant helsepersonale f.eks. lege, naprapat, kiropraktor eller fysioterapeut. Undersøkelsesteknikkenes delmomenter Ryggrad Anamnese Inspeksjon Aktive bevegelsestester Passive bevegelsestester Spesialtester Palpasjon TP Ekstremiteter Aktive bevegelsestester Passive bevegelsestester Spesialtester Palpasjon TP Behandling Oppfølging og evaluering Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 4

5 Grunnprinsipper ved undersøkelse Anamnese Før man starter med undersøkelse og tester på pasienten, tar man en anamnese. Her spør man personen ut om bakgrunnen til problemet for å få en så god forståelse som mulig av hva som har hendt. Her vil man kanskje allerede mistenke årsak, samt få informasjon til å kunne foreslå forebyggende tiltak for pasienten. Hva har skjedd? Hvordan skjedde det akutt eller kommet gradvis? Når skjedde det? Hvor har du vondt (vis / pek på området)? Hva provoserer fram smerten / og hva lindrer det? Har du smerter ved hvile og/ eller om natten? Er dette første gang du har slike smerter? Beskriv smerten (strålende/stikkende/nummenhet) Idrettsbakgrunn? Arbeidssituasjon? Annen type behandling (har du nå eller tidligere gått til behandling?) Andre viktige forhold - helseerklæring Inspeksjon Gir en generell oppfatning av hvordan klienten står, går og beveger seg. Kan gi nyttig informasjon til hvordan muskler og ledd samarbeider. Terapeuten observerer skulderhøyde (sammenligne sidene), kyfose, lordose, evt. skoliose, avstand mellom arm/ midje, plassering/ rotasjon av armer, høyde på hoftekam, SIAS/ SIPS, høydeforskjell på rumpeballens nedre kant, knærnes stilling, fotstilling (pronasjon, supinasjon), høyde på ankelkuler. Viktig å inspisere pasienten både forfra, bakfra og fra siden samt både stående, liggende og i bevegelse. Mens pasienten står stille kan man også teste store aktive bevegelser. Tester av ryggrad Disse tester er beregnet til å oppdage eventuelle alvorlige skader som man skal være forsiktige med å behandle Nakken undersøkes før skulder og arm Korsrygg testes før undersøkelse av bekken og ben Ved mistanke om alvorlig skade må klienten henvises videre. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 5

6 Bevegelsestester - Aktive og passive Klinisk massasjeterapi Aktive bevegelsestester: Pasienten utfører bevegelsene selv. Passive bevegelsestester: Terapeuten utfører bevegelsene mens pasienten forholder seg passiv. Ved å sammenligne resultatene fra aktive og passive tester, kan det avgjøre om problemet sitter i ledd og/ eller muskel. Det kan også ofte avgjøres om problemet kommer av svak eller stram muskel. Er bevegelsen mindre enn den skal være ved aktiv test, men normal ved passiv test, kan det indikere nedsatt styrke i de musklene som utfører bevegelsen Er bevegelsen like kort i aktiv som passiv test, kan det indikere for stram muskel Er det smerter ved den aktive test, men ikke ved den passive test, kan det indikere skade i muskelen som utfører bevegelsen Er det smerter både ved aktiv og passiv test, kan det indikere problemer i ledd og/ eller muskel som hindrer bevegelsen Dette er ingen klar fasit, men kan brukes som et hjelpeverktøy på veien. Motstandstest av en muskel: Pasienten kontraherer muskelen i forkortet posisjon, og holder imot mens terapeuten forsøker å forlenge den. Smerte her kan tyde på betennelse eller annen skade i den aktuelle muskelen. Nevrologiske tester Grovkraft Reflekser Sensibilitet C5: Nedsatt styrke i abduksjon i skulderleddet. Nedsatt sensibilitet i overarmens utside. Nedsatt refleks i brachioradialis-senen. C6: Nedsatt styrke i håndledds-ekstensjon. Nedsatt sensibilitet i tommel. Nedsatt refleks i biceps-senen. C7: Nedsatt styrke i håndledds-fleksjon. Nedsatt sensibilitet i langfinger. Nedsatt refleks i triceps-senen. L2: Nedsatt styrke i hoftefleksjon. Nedsatt sensibilitet i lyske og fremside lår. L3: Nedsatt styrke i kneekstensjon. Nedsatt sensibilitet innside lår og kne. L4: Nedsatt styrke i dorsalflesjon av ankel (hælgang). Nedsatt sensibilitet på innsiden av leggen. Nedsatt refleks i patella-senen. L5: Nedsatt styrke i stortå-ekstensjon. Nedsatt sensibilitet på utsiden av leggen. S1: Nedsatt styrke i plantarfleksjon av ankel (tågang). Nedsatt sensibilitet på utsiden av foten. Nedsatt refleks i achilles-senen. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 6

7 Dermatomer frontalt Dermatomer dorsalt Se også appendix Palpasjon Palpasjon er først og fremst vårt viktigste verktøy for å bekrefte at vi er på riktig struktur og at vi vet hvor vi befinner oss i kroppens terreng. Palpering er viktig for å kartlegge evt. betennelsestilstander, skader i muskel, sene og/ eller leddbånd Palpering vil ofte bekrefte de funn som er gjort ved de øvrige undersøkelsene Palpasjon handler også om identifisering av aktive triggerpunkt Behandling Etter å ha fått en ide om en diagnose er det tid for en prøvebehandling. Basert på resultat fra testene og klientens reaksjon på behandlingen, kan troen på riktig diagnose styrkes. Behandlingen vil bestå i en blanding av massasje, triggerpunktsbehandling og tøyninger. Oppfølging og evaluering Etter avsluttet behandlingsserie, bør man følge opp klienten med en kontroll etter 1 6 måneder. I løpet av den tiden er det viktig at klienten har fått gode treningsråd og råd om egentøyning. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 7

8 Undersøkelse og behandling av de vanligste skader / tilstander i muskel- og skjelettapparatet Under dette kapittelet er de vanligste tilstander/sykdommer dere som massasjeterapeuter vil komme ut for nærmere beskrevet. Tilstandene er beskrevet under hovedtemaene; Hode/nakke Nakke/skulder/arm Ryggsmerter o Torakalrygg o Lumbalrygg Hofte Kne Legg/fot Til hvert hovedtema står det henvisninger til hvor i læreboken du finner undersøkelsesprosedyrer i form av anamnese, inspeksjon og aktuelle tester. De testene som er aktuelle for dere vil bli gjennomgått nøye av faglærer. Tilstandene/sykdommene er beskrevet med litt generell informasjon, samt med årsak og symptomer. Det er så forslag til hvordan man kan stille en diagnose, og til slutt behandlingsforslag i form av massasje, triggerpunktbehandling og tøyninger der hvor dette vil være aktuelt. Til slutt er det enkle råd om hva klienten selv kan gjøre av tøyningsøvelser og trening. Treningsveiledningen vil bli nøye gjennomgått av faglærer. Det er også viktig å være klar over at når det gjelder flere av tilstandene/ sykdommene som nevnes kan vi som massasjeterapeuter ikke fjerne selve årsaken, men vi kan redusere sekundære muskelspenninger og gi smertelindring. Det er som tidligere nevnt viktig at dere som massasjeterapeuter raskt kan avdekke om eventuelle kontraindikasjoner eller andre forsiktighetsregler foreligger. Er dere usikre på om det har skjedd en større skade skal dere alltid henvise klienten til annet relevant helsepersonell før dere eventuelt kan behandle. Typer muskelsmerte man bør unngå å behandle: Akutte leddsykdommer kan gi muskelsmerte og opptrer ofte med en raskt innsettende hevelse uten noen åpenbar grunn, og kraftig smerte. Disse skal alltid henvises til sykehus for annen vurdering. All muskelsmerte i sammenheng med bakterielle infeksjoner som kikhoste, øvre luftveisinfeksjoner og lungebetennelser. Det gjelder også alle virusinfeksjoner som for eksempel influensa der muskelsmerter og stølhet kan komme som symptomer før selve forkjølelsen inntrer. Ved traume mot ryggraden der det stråler mot arm, ben eller hode. Disse skal alltid først utredes for skade i eller nære ryggraden. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 8

9 Hode /nakke Hodepine generelt Primær hodepine oppstår uten påviselig underliggende sykdom, mens sekundær hodepine har en påviselig underliggende sykdom. Hodepine er svært vanlig og 8 av 10 personer har hatt hodepine i løpet av det siste år. Inndeling skjelner mellom kronisk (vart lenger enn 3 måneder), subakutt og akutt hodepine. Den vanligste formen for hodepine er spenningshodepine (tensjonshodepine), men også migrene er svært utbredt. Under 1% av akutte hodepine-episoder i allmennpraksis skyldes annen sykdom. Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler Der traume sannsynligvis er årsaken til hodepine. Personer som opplever en plutselig innsettende, intens og ukjent hodepine skal undersøkes grundig hos lege for å utelukke livstruende tilstander. Tester hode/nakke Aktuelle tester under undersøkelsen av hode/nakke kan være: Aktive og passive bevegelsestester Aktive bevegelser nakke: fleksjon, ekstensjon, lateralfleksjon, rotasjon. Observér smerte samt nedsatt bevegelighet. Kompresjonstest: Sammentrykning av cervial columna for å teste plassforholdet i nerverotskanalen. Positiv test vil gi/øke smerteutstrålingen til armen. Traksjonstest; Strekk i lengderetning av cervical columna for å skape bedre plassforhold i nerverotskanalen. Positiv test vil redusere / fjerne smerteutstråling til armen. For spesifikk undersøkelsesmetodikk for hode og nakke henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård Mediscinskt kursforum s Akutt hodepine Hodepine kan også opptre akutt og da kan det være en alvorlig årsak som ligger bak: Hjernehinnebetennelse (meningitt) Hjerneblødning (subaraknoidalblødning, evt andre hjerneblødninger eller intrakranielle blødninger) Meningitt og subaraknoidalblødninger gir sterk hodepine og nakkestivhet, og trenger umiddelbar behandling hos lege. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 9

10 Spenningshodepine Denne hodepinen utgjør 75 % av alle tilfeller av hodepine som man søker hjelp for, og 3 av 4 som lider av dette er kvinner. 10% av de som lider av spenningshodepine har også migrene. Hodepinen kalles kronisk når den er tilstede mer enn 15 dager pr. måned over minst de tre siste måneder. Årsak/symptomer: Hodepinen har trolig årsak i muskelspenninger i nakken og på utsiden av kraniet, noe som fører til smerter og ømme muskler og muskelfester i nakke og bakhode. Hodepinen oppstår ofte i forbindelse med stress eventuelt i kombinasjon med feilaktig holdning/arbeidsstilling. De vanligste årsakene til spenningshodepine kommer fra triggerpunkter i m. trapezius, nakkerosetten og m. sternocleidomastoideus. Triggerpunkter i andre muskler kan også gi hodepine. Hodepinen øker ofte i styrke utover dagen, og enkelte opplever også kvalme og svimmelhet. Smertene blir sjelden verre ved fysisk aktivitet. Stille diagnose - undersøkelse Anamnese utføres, følgende spørsmål stilles; Når, hvor og hvordan? Varighet og intensitet? Nakkestivhet/nakkesmerte? Inspeksjon og tester: Aktiv og passiv rotasjon, fleksjon, ekstensjon og lateralfleksjon av cervikalrygg til høyre og venstre. Notér evt. nedsatt bevegelighet og-/ eller smerte. Behandling: Massasje av brystrygg og nakke, eventuelt også m. sternocleidomastoideus og kjevemuskler. Triggerpunkter som kan være aktuelle: M. trapezius pars descendens M. suboccipitalis M. sternocleidomastoideus M. masseter M. temporalis M. semispinalis capitis (M. rhomboideii) (M. levator scapulae) Tøyninger av muskler som nevnt ovenfor særlig ved hypomobilitet. Behandlingsintervall: Et par behandlinger i uka de første to ukene. Mange blir bra etter to seks behandlinger. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 10

11 Tøyningsøvelser - egentrening Egentøyninger av ovennevnte muskler. Trening styrke de aktuelle muskler og deres antagonister. Forebygging Ergonomisk sittestilling på jobb. Unngå statisk belastning så mye som mulig. Trene øvre del av rygg, husk variasjon i treningen. Ergonomisk riktig sittestilling på kontorarbeidsplass Nedenfor finner du råd for beste sittestilling: Albueleddet skal være i 90 grader Ca 2/3 av underarmen skal hvile på skrivebordet Tastaturet skal stå tilsvarende langt inn på bordet Øverste del av skjermen skal være i høyde med øynene når du skriver touch Skuldrene skal være senket Inn med haken! - hodets tyngdepunkt har en tendens til å være for langt fram. Ca 2/3 av låret skal være i kontakt med stolen Låret skal helle litt nedover Sitt godt inn på stolen, med støtte i korsryggen. Tyngden skal være jevnt fordelt over sete, lår og på føttene. Gjør deg godt kjent med stolens innstillingsmuligheter. Ofte må skrivebordets høyde justeres, men gjør det etter at stolen er stilt inn i riktig høyde. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 11

12 Migrene Migrenen kommer i hovedsak som anfall og kan vare fra 3-72 timer. Det er to hovedtyper; med og uten aura (forvarsel som regel i form av synsforstyrrelse). Hodepinen er ofte intens og bankende og gjerne lokalisert til en hodehalvdel, hvilken side som rammes kan variere fra anfall til anfall. Mange har anfall som er ledsaget av kvalme, oppkast, lyd - og lysskyhet. Anfallene varierer veldig i lengde (timer til døgn) og hyppighet (sporadiske til flere ganger pr uke). I en dårlig periode kan pasienten ha oftere anfall enn i gode perioder. Etter et anfall kan enkelte føle seg utslitt og ha muskelverk. Migreneplagene oppstår oftest i puberteten, sjelden etter fylte 35. Ca. 16% kvinner og 8% menn i Norge er rammet av migrene. Årsak: Årsakene er ikke kjent i detalj. Mens man tidligere har ment at migrene skyldes sammentrekninger med påfølgende utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, er man i dag usikker på om dette er korrekt. Det kan også tyde på at det er en sykdom i hjernen, og sannsynligvis er det en kombinasjon av disse faktorer. Arv spiller trolig en rolle for hvem som utvikler migrene, og flere faktorer kan bidra til å utløse anfall - såkalte triggere; mat og drikke (alkohol og særlig rødvin), søvnmangel, stress og menstruasjon. Spenningshode kan også trigge migrene, og her kan muskelterapeutisk behandling være effektivt. Symptomer Hodepineanfall som varer mellom 4 og 72 timer, med eller uten aura. Sterke smerter hvor smerten kan skifte side fra gang til gang eller i løpet av et anfall. Kvalme, lys- og/eller lydskyhet. Smertene forhindrer dagligdagse gjøremål. Fysisk aktivitet kan ofte gjøre smerten verre. Mellom anfallene er pasienten smertefri. Stille diagnose - undersøkelse Anamnese utføres, følgende spørsmål stilles; Når, hvor og hvordan? Varighet og intensitet Diagnosen stilles ut fra anamnesen, og de klassiske symptomene er nok for å stille diagnosen og det er ingen spesielle tester man tar. Behandling: Vanlige smertestillende medikamenter (f eks paracetamol) Anfallskuperende migrenemidler Profylaktisk behandling Redusere utløsende faktorer: søvnmangel, stress, alkohol Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 12

13 Som massasjeterapeut kan vi bare behandle de tilfellene som utløses av spenningshodepine. Da behandler vi som nevnt på side 10. Aktive triggerpunkter i m. sternocleidomastoideus kan gi migrenelignende hodepine. Prognose: Migrene starter vanligvis i ungdommen for så ofte å gå gradvis over med alderen. Kvinner kan merke forbedring under graviditet, men forverring i overgangsalderen. Tøyningsøvelser - egentrening Klassisk cervikal behandling. Kan i tillegg anbefale pasienten å gå til soneterapi og/ eller akupunktur. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 13

14 Andre typer hodepine Ved traume (hjernerystelse) Sekundær hodepine (forårsaket av annen type sykdom, f. eks. høyt blodtrykk, svulst, bihulebetennelse etc.) Ved medikamentbruk Cluster hodepine/hortons hodepine Væskemangel Kombinasjon av flere typer hodepine Kan også gi hodepine: Anstrengelser i øyemuskulaturen Forhøyet intrakranielt trykk Irritasjon av hjernehinnene, f. eks. pga meningitt er en sjelden, men alvorlig årsak. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 14

15 Nakke generelt Nakkesmerter forekommer hos 30-50% av den voksne befolkningen i løpet av et år. Hyppigst hos kvinner. Spesielt de kroniske tilfellene øker med alderen. Residiverende smerteperioder er alminnelige helt fra 20-års alder. Smerter i nakkeregionen kan deles i ukompliserte smerter, whiplashskade og smerter med radikulopati (nevrologisk påvirkning av perifere nerver). De alminneligste årsaker er muskulære spenningstilstander og mekaniske lidelser. Viktig å avklare: Kommer smertene fra nakken? Foreligger det neurologiske symptomer og tegn? Foreligger det en mekanisk nakkelidelse? 1. M. occipitalis M. temporalis 3. M. trapezius 4. M. sternocleidomastoideus 5. M. infraspinatus M. deltoideus 7. M. teres major 8. M. latissimus dorsi Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 15

16 Muskulær nakkelidelse (Nakkemyalgi) Muskulær nakkelidelse er en tilstand med kroniske smerter i nakken uten andre årsaker enn spent og smertefull muskulatur. Det er en veldig vanlig plage og utgjør 50% av nakkelidelsene i allmennpraksis. Tilstanden er ufarlig, men svært plagsom. Årsak: Smertene kommer fra muskulatur i nakken. Nakkemyalgi er ofte relatert til arbeidsbelastning som manuelt arbeid over skulderhøyde eller ensidig og statisk arbeid, stress, psykososial belastning eller synsproblemer. Når nakkemusklene strammes, fører dette til et kraftigere drag på muskelfestene. Enkelte nakkemuskler festes i nakkevirvlene og i bakre del av skallen. Stramme nakkemuskler kan også føre til hodesmerter og smerter i selve virvelsøylen. Symptomer Symptomene kjennetegnes ved diffuse, brennende oftest bilaterale smerter i nakke og skulderbue. Ofte ledsaget av diffus bilateral hodepine. Kan i noen tilfeller også føre til diffus utstråling i arm (se cervicobrachialgi s22). Symptomene er oftest svært typiske med stivhet og anspenthet i nakken. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved å snakke med pasienten, og å undersøke muskler og muskelfester i nakken ved palpasjon. Videre utfører vi aktive og passive bevegelsestester i nakken. Ved cervicobrakialgi utfører vi også kompresjons- og traksjonstest, samt nevrologiske tester. Behandling: Massasje av brystrygg og nakke, eventuelt også scom. Massasjebehandling av brystmuskulatur. Triggerpunkter som kan være aktuelle: M. trapezius par desc og par transv M. levator scapulae M. rhomboideii M. scalenii M. semispinalis capitis/cervicis Mm. pectoralis major/minor Tøyninger av muskler som nevnt ovenfor særlig ved nedsatt bevegelighet. Behandlingsintervall: Et par behandlinger i uka de første to ukene. Mange blir bra etter to seks behandlinger. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 16

17 Prognose: Ved ren fysisk overbelastning vil ro gi en god prognose. Ved mye statisk belastning vil aktivitet/ trening gi en god prognose, samt oftere pauser fra den statiske stillingen. Ved psykososiale årsaker blir tilstanden oftere kronisk. Forklaring, innsikt og forebygging er viktig. Tøyningsøvelser - egentrening En bevisstgjøring av korrekt holdning, ergonomisk rådgivning. Styrke først og fremst postorale muskler. Vurdere tøying av m. trapezius, m. sternocleidomastoideus, m. levator scapulae, og m. pectoralis major. Tøyning av muskler med nedsatt bevegelighet. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 17

18 Mekanisk nakkelidelse Tilstanden er ganske alminnelig. Mange tilfeller av nakkesmerter har sitt opphav i ledd. 1. Bakre ryggtagg (processus spinosus) 2. Øverste nakkevirvel (atlas) 3. Arteria vertebralis 7 4. C1 nerverot 5. Mellomvirvelskive 6. Virvelkropp 7. Fasettledd Årsak - Skader i mellomvirvelskiven - Patologi i fasettleddene (artrose, degenerative forandringer) - Cervikal spondylose (nedbrytende bindevevsforandringer i leddbånd, leddflater, leddkapsler og mellomvirvelsskiver) som hemmer bevegelsen - Sammenvoksninger Disponerende faktorer: Aktiviteter med brå nakkebevegelser, langvarig statisk belastning m.m. Symptomer Kjennetegnes ved diffuse, brennende og oftest bilaterale smerter i nakke og skulderbue. Ofte ledsaget av diffus bilateral hodepine. Det er vanlig å finne en asymmetrisk smerteangivelse og nedsatt og aktiv bevegelighet. Kan i noen tilfeller føre til diffus utstråling i arm (cervicobrachialgi). Ofte sekundære muskelsmerter og ømhet. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved å snakke med pasienten, og å undersøke bevegeligheten. Det er ofte nedsatt passiv og aktiv bevegelighet i en eller flere nakkebevegelser. Ingen nevrologiske funn. Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjon og kompresjonstest. Behandling Massasje, tøyninger og behandling av triggerpunkter som ved muskulær nakkelidelse (side 16) Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 18

19 Prognose Mange helbredes spontant. Evt. henvise til naprapat, kiropraktor eller manuell terapeut. Tøyningsøvelser - egentrening Økt generell aktivitet innenfor smertegrensen. Tøye muskler som begrenser bevegeligheten. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 19

20 Kink i nakken Medisinsk kalles tilstanden akutt torticollis. Akutt oppståtte cervikoscapulære smerter med skjev stilling av halsen/nakken. Tilstanden forekommer hyppig og er vanligst hos personer mellom 15 og 30 år. Kan oppstå sekundært til brå bevegelser og traumer. Årsak: En typisk anamnese forteller at pasienten våkner om morgenen med stiv og smertefull nakke etter å ha ligget med hodet i en skjev stilling om natten. I noen tilfeller kan tilstanden også oppstå ved brå bevegelser i forbindelse med fysisk aktivitet. Symptomer Smerter og sterk nedsatt bevegelighet ved rotasjon og lateralfleksjon av cervikalrygg. Ingen nerverotsymptomer eller nevrologiske utfall. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ut fra samtale og undersøkelse av pasienten. Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjons- og kompresjonstest. Behandling: Viktig med aktiv bevegelse av nakken innenfor smertegrensen. Eventuelt analgetica (Ibux og paracet). Massasje og behandling av triggerpunkter som ved muskulær nakkelidelse (side 16) Prognose: Kink i nakken er en tilstand med svært god prognose. De fleste vil være bedre allerede etter 2-3 dager, og så godt som alle er symptomfri i løpet av 7-10 dager. Tøyningsøvelser - egentrening Viktig med aktiv bevegelse av nakken innenfor smertegrensen. Eventuelt analgetica (Ibux og paracet). Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 20

21 Nakke/skulder/arm Aktuelle tester under undersøkelsen av nakke/skulder/arm kan være: Aktive og passive bevegelsestester Kompresjonstest: Sammentrykning av cervial columna for å teste plassforholdet i nerverotskanalen. Positiv test vil gi/øke smerteutstrålingen til armen. Traksjonstest; Strekk i lengderetning av cervical columna for å skape bedre plassforhold i nerverotskanalen. Positiv test vil redusere / fjerne smerteutstråling til armen. Roos test: Klienten holder hendene over hodet (som ved pectoralistøyning) og åpner og lukker hendene raskt i 60 sekunder. Positiv test: klienten får nummenhet i hendene. Dette kan indikere Thoracic Outlet Syndrome. TOS test: Klienten holder armen over hodet (som ved pectoralistøyning), og roterer hodet bort fra armen, samtidig som man palperer a.radialis i håndleddet. Dersom pulsen blir svakere er testen positiv, og dette kan indikere Thoracic Outlet Syndrome. Tinels tegn: Man banker lett på håndleddets palmarside. Positiv test: klienten får stikning og stråling ut i fingrene. Dette kan indikere karpaltunnelsyndrom. Phalenstest: Klienten legger dorsalsiden av hendene mot hverandre, og dermed framtvinger en palmarfleksjon i håndleddene. Hold posisjonen i 60 sekunder. Positiv test: klienten får nummenhet/stikninger i en eller flere fingre. Dette kan indikere karpaltunnelsyndrom. Painful arc: Smerte ved aktiv abduksjon 60 til 120 grader For spesifikk undersøkelsesmetodikk for skulder og arm henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård Mediscinskt kursforum s Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 21

22 Cervikobrachialgi Nakkesmerter med utstråling til arm. Årsaker: Prolaps som rammer en nerverot Spinal stenose Spondylose Disponerende faktorer: Brå bevegelser og tunge løft idrett hvor man blir utsatt for vold/belastning av nakke Symptomer og tegn: (avhengig av hvilken nerverot som er affisert) Nakkesmerter som stråler ut i arm Parestesier som prikking og stikking i arm Visse bevegelser utløser smerter Ofte hvilesmerter Vanskelig å finne komfortable sitte- og liggestillinger Hvordan stille diagnose Diagnosen vil stilles ut fra samtale og undersøkelse av pasienten. Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjons- og kompresjonstest. Behandling: Avlastning av nakke Trening og aktivitet forsiktig styrking av nakkemuskler Traksjon som smertelindring Ved rask utvikling av symptomene og sterk smerte, vurderes operasjon Den primære årsaken kan vi som massasjeterapeuter ikke behandle, men vi kan behandle sekundære muskelspenninger. Prognose: God, men det kan ta tid. Tøyningsøvelser - egentrening Bevegelses- og styrketrening av nakkemuskulatur, samt tøyning av de samme musklene. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 22

23 Prolaps - cervikal diskusprolaps En utposning av nucleus pulposus gjennom annulus fibrosus. Cervikal radikulopati er en neurologisk tilstand karakterisert ved dysfunksjon av en cervikal nerverot. Tilstanden viser seg oftest med smerte i nakken og i en arm, men en kombinasjon av sensoriske og motoriske utfall eller refleksendringer i forsyningsområdet til den affiserte nerveroten. Spasmer, pareser og sensibilitetsforstyrrelser kan også forekomme. Processus spinosus Facettleddsflate Prolapset Prolapset trykker trykker på nerveroten på nerveroten Materiale fra nucleus pulposus kommer ut gjennom defekten i bruskskiven Nucleus pulposus Processus transversus Spinalnerve Annulus fibrosus Årsak: Disponerende faktorer: Brå bevegelser og tunge løft Statisk belastning over tid Gjentatte og ensformige belastninger over tid Symptomer Akutt start: Intense smerter nederst i nakken som vil stråle ut i en arm. Noen vil også ha nevrologiske utfall (nedsatt følelse og redusert kraft i armen). Hvilke områder som får nedsatt følese avhenger av hvilken nerverot som er påvirket. Snikende start: Perioder med stivhet og smerter i nakken. Vedkommende vil også kunne føle utstrålende smerter, som regel til en arm, samt nedsatt kraft og følesans. Smerten kan i tillegg sitte mellom skulderbladene og i brystregionen. Hvordan stilles diagnosen? Personen vil få plutselige eller mer gradvis innsettende nakkesmerter. Radikulære smerter konstant eller avhengig av hodestilling. Parestesier og /eller motoriske utfall i arm tilsvarende den affiserte nerverot. Ved å holde den affiserte armen over hodet eller ved å bøye hodet ned og bort fra den symptomatiske side kan smertelindring oppnås. Rotasjon av hodet eller å bøye hodet ned mot den symptomatiske side øker smerten. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 23

24 På grunn av smertene vil bevegeligheten i nakken oftest være nedsatt. Særlig ekstensjon og rotasjon vil nesten alltid provosere smerte. Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjons- og kompresjonstest. Behandling: Den primære årsaken kan vi som massasjeterapeuter ikke behandle, men vi kan behandle sekundære muskelspenninger med massasje, triggerpunktsbehandling og tøyning. Traksjon for smertelindring. Ibux og paracet kan lindre smerten. Evt. operasjon. Prognose: God, men kan ta tid (måneder til år). Tøyningsøvelser - egentrening Styrketrening som ikke belaster eller gir kompresjon av nakken. Slyngetrening, bevegelsestrening. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 24

25 Skulder generelt Med skuldersmerter menes smerter som utgår fra strukturer i og omkring selve skulderleddet (glenohumeralleddet) eller acromioclavicularleddet (AC-leddet). Slimpose Rotatorkuffen er betegnelsen på de fire muskler (m. subscapularis, m. supraspinatus, m. infraspinatus, m. teres minor) som møtes under akromion rett over leddhodet og fester proksimalt på humerus. Disse roterer, abduserer og stabiliserer skulderleddet. Betegnelsen rotatorkuff-tendinitt eller tendinose i rotatorkuffen er samlebetegnelse på tendinitt og kronisk tendinitt i en av disse fire sener. Smertene betegnes som kroniske når de har vart i mer enn 2-6 måneder. Smertene skyldes i de langt fleste tilfeller en inflammatorisk prosess basert på Overbelastning eller feilbelastning over tid Sekundære forandringer etter skade Degenerative forandringer Skuldersmerter er ganske vanlig, og er etter ryggsmerter den mest alminnelige muskelsykdom som folk oppsøker lege for. Innen idrett er skulderskader den dominerende skade i idretter som svømming, tennis, styrketrenere og idretter med kast. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 25

26 Frozen shoulder - Skulderkapsulitt Skulderkapsulitt er en betennelse i leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen vil klistre seg sammen med leddhodet, noe som vil resultere i smerter og betydelig nedsatt bevegelighet i skulderen (kapsulært mønster). Tilstanden kan vare i 1-3 år og er en invalidiserende tilstand. Tilstanden er vanligst hos personer mellom 40 og 70 år og forekomsten i befolkningen er litt over 2%. Årsak: Oftest er årsaken ukjent, dvs. uten skader eller spesielle påkjenninger (primær kapsulitt), men tilstanden kan også inntre etter et traume, for eksempel fall på skulderen (sekundær kapsulitt). Plagene kan også oppstå grunnet langvarig inaktivitet i skulderen, eller del av en revmatisk lidelse. Personer over 60 år som immobiliserer skulderleddet etter for eksempel brudd i overarm eller albuen kan ha høy risiko for å utvikle kapsulitt. Symptomer Utvikler seg sakte og snikende med økende smerter og stivhet Smerter i hvile Vondt å ligge på skulderen Smerter lokalisert i skulderen og utsiden av overarm, i enkelte tilfeller også stråling til underarm Sterk nedsatt bevegelighet i skulderen problemer å løfte armen over skulderhøyde Utoverrotasjon og abduksjon er mest nedsatt Hvordan stilles diagnosen? Typiske funn er redusert bevegelighet i alle retninger. Utoverrotasjon og abduksjon er mest nedsatt. Aktive og passive bevegelighetstester. Behandling: Hensikten med behandlingen er økt bevegelighet/hindre ytterligere tilstivning og smertelindring. Massasje og triggerpunktsbehandling av mykdeler rundt skulderleddet. Holde armen i bevegelse i det smertefrie området Bevegelse etter traume kan forebygge en kapsulitt Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 26

27 Kortisoninnsprøytninger i skulderen, betennelsesdempende tabletter (NSAIDs), evt. i kombinasjon med reseptfrie smertestillende tabletter. Kirurgi Prognose: Ofte spontan helbredelse etter 1 2 år. Tøyningsøvelser - egentrening Holde armen i bevegelse innen smertegrensen. Man bør informere pasienten om følgende: Årsaken til smertene og tilstandens forløp Holde armen i bevegelse innenfor smertegrensen Informasjon om at nesten alle blir bra, men at det kan ta litt tid. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 27

28 Skulderbursitt - betennelse i skulderens slimposer En bursa er en slimpose som ofte ligger nær et ledd for å beskytte strukturer som skal gli over bein (muskler og sener). Betennelse i slike slimposer kalles bursitt. Årsaker: Arbeid med armene over skulderhøyde Irritasjon pga. trange forhold under acromion Bakteriell infeksjon Ved en inflammasjon økes innholdet av slim slik at bursaen blir utspilt og gir smerter. Særlig ved en infeksjon vil den være rød, varm, hoven og smertefull. Vanlige eksempler: Subakromialbursitt (i skulderen), olecranonbursitt (på albuen), trochanterbursitt (over trochanter major), prepatellær bursitt (ved kneet). Akutt skulderbursitt I skulderen finnes flere slimposer som ligger mellom senene. Ved betennelse i en slik slimpose vil det utvikle seg smerter lokalisert til skulderen og fremsiden av armen. Smertene er sterke også når armen er i hvile. Akutt skulderbursitt omfatter hele bursaen, både de dype og de overfladiske deler Bursa subdeltoideus har en dyp del lokalisert under akromion, og en overfladisk del av varierende størrelse lokalisert under m. deltoideus. Skulderbursitt er ikke en uvanlig tilstand. Årsak: Tilstanden opptrer oftest ved arbeid over skulderhøyde, men kan også i enkelte tilfeller skyldes en bakterieinfeksjon. Symptomer Utvikling over noen dager med sterk smerte i C5-dermatomet og kraftig nedsatt funksjon i skulderen, særlig nedsatt elevasjon av armen med sterke smerter (impingement: bursaen klemmes under akromion) Aktiv abduksjon nedsatt til grader, passiv abduksjon med noe mindre reduksjon Smerter ved hvile Smerter ved kompresjon av skulder Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 28

29 Hvordan stilles diagnosen? Samtale med pasienten hvor beskrivelse av smertene gir gode holdepunkter for diagnosen. Pasienten vil fortelle om sterke smerter lateralt i overarmen og i store deler av C5-dermatomet. Sterk nedsatt funksjon av skulderen og betydelige smerter om natten og ved hvile. Problemer med å kle på seg, og generelt ved bevegelser over skulderhøyde. Ved palpasjon finner man sterk ømhet i den subdeltoidale del av bursaen. Aktuelle tester Painful arc Aktiv / passiv elevasjon Passiv abduksjon Passiv utover- og innover rotasjon Kompresjon av skulder Behandling: I akutt fase: Hensikten med behandlingen er smertelindring og å dempe betennelsen. Unngå å provosere smerten Injeksjon av steroider og lokalanestetika NSAIDS Subakutt fase (etter ca to uker): Massasje og triggerpunktbehandling av omkringliggende mykdeler. Tøyning av m. pectoralis major og m. deltoideus samt eventuelt andre muskler med begrenset bevegelighet. Styrking av rotatorkuff-muskulatur Traksjon av skulderledd Prognose Akutt bursitt blir ofte mye bedre etter ca. to uker. Tilheles oftest spontant etter 6 uker. Kan bli kronisk dersom man ikke avlaster fra forårsakende årsak. Tøyningsøvelser - egentrening Styrke rotatorkuff Tøye m. pectoralis major og m. deltoideus Egentraksjon Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 29

30 Kronisk skulderbursitt En vedvarende betennelse i slimposer i skulderen. Smerter lokalisert på siden av skulderen og enkelte ganger med strålinger nedover framsiden av armen. Smertene merkes som regel kun i aktivitet og har ofte vært langvarige. Arbeid og belastning kan føre til oppblomstring av betennelsen, og da kan smertene også forekomme ved hvile. Kronisk skulderbursitt er ikke uvanlig. Utvikler seg sakte og varer ofte i årevis. Sjelden hos eldre. Årsak: Oftest ukjent årsak. Tilstanden kan oppstå etter overbelastning og traume (slag, støt). Risikofaktorer for å utvikle kronisk skulderbursitt er arbeid over skulderhøyde, og bruk av pressluftbor. Symptomer Smerter ved aktivitet lateralt i skulderen, og av og til utover i C5- dermatomet Positiv painful arc. Passiv bevegelighet er ikke nødvendigvis nedsatt. Motstandstester kan også være negative Ofte mange usikre funn Hvordan stilles diagnosen? Pasientens beskrivelse av symptomer og hva som kan ha forårsaket plagene er viktig når diagnosen skal stilles. Samme tester som ved akutt skulderbursitt. Behandling: Hensikten med behandlingen er smertelindring og dempe betennelsen. Armen kan brukes fritt innenfor smertegrensen Unngå løfting av armen over skulderhøyde Prøve å unngå å sove med armen over hodet Steroidinjeksjon med lokalanestetika Langvarig treningsterapi Dyp massasje og triggerpunktbehandling av rotatorkuff. Tøyning av m. pectoralis major og m. deltoideus samt eventuelt andre muskler med begrenset bevegelighet. Styrking av rotatorkuff-muskulatur, Traksjon av skulderledd. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 30

31 Prognose Lidelsen utvikler seg som regel sakte, og kan vare i årevis. Tøyningsøvelser - egentrening Styrke rotator-cuff Tøye m. pectoralis major og m. deltoideus Egentraksjon Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 31

32 Subacromiale impingement Impingement/innklemningssyndrom av slimpose og/eller supraspinatussenen under acromion. Ved innklemning av bursa: bursa subacromiale bursa subdeltoidea Se skulderbursitt, se s Symptomer: Smerter ved abduksjon av skulderledd. Ofte vondt å ligge på den affekterte siden. Hvordan stilles diagnosen? Ved supraspinatustendinitt vil ofte abduksjon ved motstand være smertefullt, mens passiv abduksjon er mindre smertefullt. Positiv painful arc. Behandling og tøyningsøvelser/ egentrening: Som ved kronisk skulder-bursitt, (side 30/31). Prognose: Varierer veldig, alt fra noen uker til år. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 32

33 Albuesmerter generelt Smerter i området rundt albuen, oftest pga skader eller overbelastninger. Smertene forekommer hyppigst på utsiden av albuen lateral epikondylitt eller tennisalbue. For å stille riktig diagnose er det viktig å lokalisere hvor smertene sitter. I enkelte tilfeller kan albuesmertene også skyldes utstrålende smerter fra lidelser i skulder, nakke, håndledd eller hjerte. Relativt god prognose 50-70% helbredelse. Best ved akutte tilstander med klar utløsende årsak, og rask terapi. Tilstanden har lett for å bli kronisk ved uklar årsak og sen behandlingsstart.(jfr Idrettsskadeboka). Olecranon bursitt Vanligste årsaker Tennisalbue - lateral epikondylitt (Den vanligste årsaken til albuesmerter) Golfalbue medial epikondylitt Betennelse i slimposen på baksiden av albuen - olecranon bursitt (studentalbue) Musearm - En betegnelse på alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i skulder/arm. Aktuelle spørsmål 1. Humerus (overarmsbenet) 2. Radius (spolebenet) 3. Ulna 4. Medial epicondyl 5. Lateral epicondyl 1 - Har pasienten skadet seg og hvordan skjedde skaden? - Har armen/albuen vært utsatt for overbelastning? - Har pasienten andre forklaringer? - Be pasienten om å lokalisere smerten. Er det på forsiden, utsiden, baksiden, innsiden? - Hva fremprovoserer smerter? Og hva lindrer dem? - Stråler smertene ut? - Er det smerter under aktivitet? Eller i hvile? - Er armen svakere enn vanlig? - Har pasienten nakke og/eller skuldersmerter? - Driver pasienten idrett? I tilfelle hvilken? - Utsettes pasienten for belastninger i arbeid, evt. ensidig bevegelse? - Eventuelle revmatiske sykdommer? Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 33

34 Musearm Begrepet musearm eller musesyke inngår i repetitive strain injury, som inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatt overbelastning av muskler, leddbånd, sener og nerver. Begrepet omfatter mange ulike tilstander i skulder, arm, håndledd og hånd, slik at både symptomer og diagnoser vil variere etter hvilke anatomiske strukturer som er overbelastet. Felles er at plagene skyldes som regel langvarig arbeid ved tastatur eller datamus. Tilstanden forekommer hyppig. Ifølge en svensk studie av pc-brukere, opplever 36% kvinner og 16% menn smerter i nakke, skuldre eller arm minst en dag i uken. Plagene medfører ofte nedsatt effektivitet og økt sykefravær. Årsak: Langvarige og gjentatte anstrengelser med monotont arbeid ved pc ofte i kombinasjon med stress. Bruk av datamus som medfører en lengre periode hvor håndleddet holdes i en stilling som avviker fra normal stilling. Hvordan stilles diagnosen? Pasienten kan fortelle om smerter i overekstremitet og nakke som følge av langvarig/monotont arbeid ved pc. Symptomene kan variere avhengig av hvilke strukturer som er affisert. Smerter i underarm, håndledd, håndflater og skuldre Smerten øker ved langvarig arbeid på pc Ved arbeid ved tastatur: ømhet lokalisert bilateralt tilsvarende trapeziusmuskulatur, nakke og overarm Ved arbeid med datamus: oftest ensidige klager fra underarm, håndledd og albue Differensialdiagnoser Karpaltunnelsyndrom (Phalenstest, Tinels tegn) Lateral epikondylitt (Motstandstest) Medial epikondylitt (Motstandstest) Nakkemyalgi (Palpasjon nakke/skuldre) Tester Motstandstest underarmsekstensorer, palpasjon av underarmsekstensorer, samt muskler i nakke og skulder. Nevrologiske tester for å uteslutte nerverotsaffeksjon. Behandling: Formålet med behandling er å forebygge belastningsplager og gjenvinne normal arbeidsfunksjon. Behandling omfatter Avlastning Ergonomi Massasjeterapi NSAID evt kortisoninjeksjoner Olecranon bursitt Kirurgi Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 34

35 Massasje av aktuelle områder. Triggerpunktbehandling av rotatorkuff og underarmsekstensorer Prognose: Varierer veldig, men gjennomsnittlig 3 til 6 behandlinger. Tøyningsøvelser - egentrening Tøyning av muskler i skulder, over- og underarm. Styrke muskulatur interscapulært, rotatorkuff og underarmsmuskler. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 35

36 Karpaltunellsyndrom Tunnelsyndromer er symptomer som oppstår når nerver til underarm, hånd, ankel eller fot utsettes for et stort trykk der de passerer gjennom trange kanaler. Karpaltunnelsyndromet er det vanligste. Gjennom karpaltunnelen går det sener, blodårer og nerver. Det kan av ulike årsaker bli trangt i karpaltunnelen (canalis carpi) og syndromet oppstår når det blir trykk på nervus medianus i håndrotsgangen under ligamentum carpi palmare (håndrotsbåndet). Det kan da oppstå ulike symptomer i nervens forsyningsområde, hånd og fingre. Tilstanden forekommer hos 3-4 % hos den voksne befolkningen, oftest hos kvinner. Økende forekomst med økende alder samt hos gravide. Årsak: Vanligste årsak til at det blir trangt i tunnelen er betennelsesreaksjoner med påfølgende væskedannelse og hevelse. Det kan også oppstå ved brudd, senebetennelser eller leddgikt. Symptomer Smerter, prikking og dovning (parestesi) i n. medianus s forsyningsområde, særlig i langfinger og pekefinger Kan gi atrofi av thenarmuskulaturen, særlig m. abduktor pollicis brevis Symptomene økes ofte om natten eller når armen holdes i ro Kan få nedsatt kraft for eksempel ved vridning av kluter Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles på bakgrunn av pasientens anamnese og ut fra kliniske tester. Tester: Phalenstest, Tinels tegn. Dersom disse er negative, utføres også Roos test og Allens test for å avdekke evt. Thoracic Outlet Syndrome. Behandling Avlastning skinne (ortose) anbefales. En lokal kortisoninjeksjon Kirurgi snitting av håndrotsbåndet Man prøvebehandler nakke, skulder og underarm. Triggerpunkter kan være aktuelle i: M. infraspinatus, m. supraspinatus, m. subscapularis, mm. pectoralis major og minor, underarmsfleksorer. Tøyninger : Pectoralis major og minor, underarmsfleksorer. Traksjon av nakken dersom man mistenker at symptomene kommer fra nakken. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 36

37 Prognose: Kan være forbigående (for eksempel under svangerskap, eller ved bruk av visse medisiner), og blir da bra av seg selv. Tøyningsøvelser - egentrening Tøyning av underarmsfleksorer. Dersom man mistenker at symptomene stammer fra andre steder massasje, triggerpunktsbehandling og tøyning av M. infraspinatus, m. supraspinatus, m. subscapularis, mm. pectoralis major og minor. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 37

38 Ryggsmerter Ryggsmerter generelt Ryggsmerter er en av de vanligste årsaker ved besøk hos legen. Ryggplager forekommer hyppigst mellom 35 og 55 år og er likt fordelt mellom kvinner og menn. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for sosial- og sykeutbetalinger og står for ca 15% av langtidssykemeldinger. Ryggsmerter deles inn i akutte og kroniske Akutte ryggsmerter varighet under 6 uker Kroniske ryggsmerter varighet over 12 uker En grovinndeling av årsaker til akutte ryggsmerter; Uspesifiserte korsryggsmerter (80 90%) Nerverotaffeksjon (5 10%) Andre og mulig alvorligere årsaker, ikke-mekaniske (under 1%) De aller fleste som får akutte ryggsmerter blir spontant bedre i løpet av noen uker. Differensialdiagnoser Akutt lumbago Kronisk lumbago Isjias lumbal rotaffeksjon Kompresjonsbrudd Morbus Bechterews Spondylolistese Scheuermanns sykdom Skoliose Spondylose Spinalstenose Kreft Nyrebekkenbetennelse Viktig å avklare: Har vedkommende vært plaget med ryggen tidligere? Forløp og behandling Akutt anfall Hvordan oppsto plagene? Hvordan har tilstanden utviklet seg? Smerter Konstante? Smerter ved hvile? Hva lindrer smertene og hva forverrer dem? Arbeidsevne? Utstrålende smerter? Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 38

39 Tester ryggsmerter Aktuelle tester under undersøkelsen av ryggen kan være: Inspeksjon Aktive og passive bevegelsestester Aktive bevegelser rygg: fleksjon, ekstensjon, lateralfleksjon, rotasjon. Observér smerte samt nedsatt bevegelighet. SLR/Lasegue test: Pasienten ligger i ryggleie med samlede ben. Terapeuten hever det affekterte benet med ekstendert kne til det oppstår smerter/stråling og angir bevegelsesutslaget i grader. Testen skal kunne gi en gjenkjennende strålesmerte i det affekterte benet. Sammenlikne med motsatt side. Benlengdeforskjell: Klienten ligger på magen på benken. Terapeuten sørger for at klienten ligger helt rett og observerer evt. benlengdeforskjell ved å sammenlikne malleolus medialis på begge sider. Palpasjon For spesifikk undersøkelsesmetodikk for torso og rygg henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård Mediscinskt kursforum s Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler Som øvrige kontraindikasjoner for massasje. Obs ved akutte ryggsmerter ikke la pasienten ligge passiv på benken for lenge. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 39

40 Torakalrygg (brystryggen) Smerter i Torax kan ha mange årsaker. De vanligste årsaker er muskelspenninger, triggerpunkter og nedsatt bevegelighet. Spenninger i Torax og/eller låsninger i ryggraden kan noen ganger gi pustebevær, og smerter i brystryggen mistolkes ofte som brystsmerter med hjerte- og lungesykdommer som årsak. Det kan også gi smerter mot brystbenet og framsiden av brystet, samt stivhet og nedsatt bevegelighet. NB! Ribbensbrudd? Årsak: Spenninger og nedsatt bevegelighet. Dårlig holdning, feil arbeidsstilling, svak muskulatur. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles på bakgrunn av pasientens anamnese, palpasjon og aktive og passive bevegelsestester. Behandling: Massasje, triggerpunktbehandling og tøyninger i torakalrygg. Prognose: God prognose. De fleste merker bedring/blir helt bra etter 1 5 behandlinger. Tøyningsøvelser - egentrening Tøyning av mm. pectoralis major og minor, fremre del av m. deltoideus. Styrke posturale muskler generelt. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 40

41 Lumbalrygg (korsrygg) / IS-ledd Lumbago lave ryggsmerter Lumbago er samlebegrepet på ryggsmerter i lumbalryggen hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene. Ingen utstråling i ben. Tilstanden kan deles i en akutt form (hekseskudd/kink) som oftest varer kortere enn 6 uker og en kronisk form når varigheten er mer enn 12 uker. Tilstanden er veldig vanlig, ca % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Årsak Den viktigste årsaken er trolig overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen. Kan også komme fra skivene mellom ryggvirvlene eller leddforbindelsene mellom ryggvirvlene sideledd eller fasettledd. Psykiske faktorer kan også spille en rolle ved kroniske ryggplager. Akutt lumbago Utløsende årsaker: rask vridning av kroppen, tunge løft osv. Smertene kan ha flere ulike årsaker: forhold i ryggens ledd, mellomvirvelskiver og muskulatur. Ofte vanskelig å påvise noen objektiv årsak Kronisk lumbago Ofte muskulært betinget, kan utløses av degenerasjonsforandringer i leddene Symptomer akutt lumbago Sterke smerter Vanskeligheter med å bevege ryggen: lett foroverbøyd stilling med en hånd på ryggen M. erector spinae er spent Kan se skoliose i lumbaldelen Symptomer kronisk lumbago Smerter lumbalt og sakralt Forverres etter at pasienten har sittet eller stått foroverbøyd Det kan komme anfall med akutt forverring Stivhet i lumbalrygg Stram og øm muskulatur Røntgenundersøkelser kan vise spondylose (påleiringer på kanten av virvellegemene), lav mellom-virvelskive og sklerose (fortetning av beinvevet i virvellegemene). Viktig å utelukke alvorlige årsaker til smertene (fraktur, kreft eller betennelse) Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 41

42 Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved anamnese og ryggtester. Det er viktig å se på ryggen ved bevegelse. Må også utelukke andre plager. Det er viktig å utelukke eventuell prolaps med liggende og sittende Laseguetest og nevrologiske tester. Tester: Nevrologiske tester Laseguetest Aktive bevegelser Fleksjonstest Palpasjon Behandling: Massasje og triggerpunktsbehandling av korsrygg og sete. Triggerpunkter av musklene i samme område m. eector spinae (nedre del), m. quadratus lumborum, m. gluteus max/med/min og m. piriformis. Tøyning av m iliopsoas og m. gluteus max/med/min Sengeleie bør unngås da det svekker muskulaturen og forsinker tilhelingen Gjenoppta normal aktivitet så tidlig som mulig selv om det fortsatt gjør vondt for å unngå at den stivner Moderat trening når de akutte plagene er over Smertestillende og muskelrelakserende medikamenter Varmebehandling Kirurgi Ved evt. benlengdeforskjell eller feilstilling i føtter, kan innleggssåler være aktuelt. Prognose: Akutt lumbago går oftest over av seg selv % av pasientene blir bra innen 2 uker. Prognosen er best for de som kommer raskt i gang med aktivitet, selv med smerter. Rundt 2% av befolkningen har kroniske plager. Ved kronisk lumbago er det viktig å sjekke holdning/arbeidsstilling/sittestilling/aktivitet (hverdagsmønster generelt)/benlengdeforskjell. Tøyningsøvelser - egentrening Tøyninger av m. iliopsoas og glutealmuskulatur. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 42

43 Isjias - Lumbale nerverotsmerter Lumbale nerverotsmerter skyldes påvirkning av nerverøttene i columna lumbalis. Dette kan skyldes dårlig plass som følge av degenerative forandringer, lumbalt skiveprolaps eller i sjeldne tilfeller svulst eller betennelse. Isjias er den mest kjente betegnelsen og er en form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. 95% av de med isjiassmerter (ekte isjias) har dette utløst fra et lumbalt skiveprolaps. Nerven kan også påvirkes gjennom trykk fra muskler (m. piriformis). Triggerpunkter i gluteusmuskulaturen kan også gi strålesmerter ned i benet. Bruskskive (diskus) Corpus vertebra Prolapsen trykker på nerveroten Nerve fra ryggmargen (del av isjiasnerven) Smertene føles fra ryggen og nedover foten tilsvarende isjiasnervens forløp. Årsak Prolaps opptrer ofte akutt i forbindelse med tungt arbeid. Det blir degenerative forandringer i bruskskiven særlig 4. og 5. lumbalskive. Anulus fibrosus degenererer og brister pga akutte belastninger eller aldersforandringer. Når denne brister vil nucleus pulposus (den bløte kjernen) sive ut og bli til en utposning på utsiden av skiven. Denne utposningen kalles en prolaps. Dette vil medføre komprimering og irritasjon av nerverøttene. Smertene skyldes trolig en kombinasjon av mekanisk trykk og en inflammatorisk reaksjon. Disponerende faktorer er degenerative forandringer, røyking, tungt ensidig arbeid, feilaktig trening. Forekommer i alle aldersgrupper, men oftest mellom 30 og 50 år. Utgjør 1 5% av pasienter med akutte ryggsmerter. Symptomer Smerter lumbalt som stråler ut i beinet ved trykk mot nerver som følger isjiasnerven ut i benet. Lumbago er ofte det første symptomet, mens isjiasens art er avhengig av hvilken nerverot prolapset trykker på Prikkende eller sovende fornemmelse i samme område som de utstrålende smertene (pga trykk mot sensoriske nervefibre) Nedsatt bevegelighet Smertebetinget avvergingsskoliose og stiv muskulatur Positiv lasegues test (smerten fremkalles ved fleksjon i hoften) Store midtstilt prolaps kan presse på hele cauda equina, det vil gi lammelse av analsfinkter (kontakt lege snarest!) og blærefunksjon i tillegg til andre nevrologiske utfall Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 43

44 Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles gjennom anamnese og undersøkelse av klienten. Man vil ofte finne uttalt stivhet i nederste del av ryggen. Løfting av pasientens ben strakt oppover når han/hun ligger på ryggen (Laseguetest), vil medføre sterke smerter pga at isjiasnerven dras inn mot ryggen, og vil være et typisk og avgjørende funn. Vedkommende kan også ha nedsatt sensibilite (se dermatomkart side 6), svekket kraft eller svekkede reflekser (nevrologiske tester) kan påvises svarende til den nerven som er skadet. Behandling: I starten er det viktig med hvile og man avventer situasjonen og ser hvordan det utvikler seg. Det anbefales noe aktivitet og at man unngår sittende stilling. Smertestillende og muskelrelakserende er ofte nødvendig de første dagene. Når den akutte betennelsen gir seg og symptomene avtar er det viktig med fysisk aktivitet, men å unngå belastninger som forverrer smertene. Etter noen uker kan også prolapsen minke og symptomene som skyldes trykket vil forsvinne. Selve prolapsen kan vi som massasjeterapeuter ikke fjerne, men vi kan redusere sekundære muskelspenninger og gi smertelindring. Massasje og triggerpunktbehandling av lumbalrygg og sete (se under lumbago s. 43), samt behandling av lår og legg av det påvirkede benet. Flesteparten vil bedres etter en periode med rolig aktivitet, men det kan gå uker og måneder før plagene er helt borte. Ved hurtig forverring av pareser, eller problemer med vannlating eller avføring: kirurgi som øyeblikkelig hjelp Ved langvarige smerter skal også operasjon vurderes. Under operasjonen fjernes prolapsen, og restene av nucleus pulposus suges ut. Prognose: Flesteparten av de som får isjias har vært plaget med ryggen tidligere, og mange vil også oppleve fortsatt smerter etter at perioden med isjias er over. Langt de fleste som var i arbeid da de fikk isjiasen kommer tilbake til arbeid, men pasienter med spesielt tungt arbeid kan ved gjentatte tilbakevendende smerteepisoder være nødt til omskolering. Selve prolapsen vil tørke ut over tid, men tilhelingen er meget individuell. Tøyningsøvelser - egentrening Tøyning av m. iiliopsoas og glutealmuskulatur Stabiliserende øvelser for mage og rygg. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 44

45 Falsk isjias / Piriformissyndrom M. piriformis har sitt utspring fra sacrum (korsbenet) og fester på utsiden av lårbenet. Når muskelen strammes, roteres hofteleddet utover. Piriformissyndromet er en tilstand hvor smertene kjennes i bakre del av bekkenet baken. Det er også utstrålende smerte som sprer seg nedover baksiden av låret mot kneet. Tilstanden skyldes et trykk på isjiasnerven. Syndromet oppstår der hvor isjiasnerven passerer ut av bekkenet på siden av eller gjennom m. piriformis. Tilstanden oppstår ofte hos godt trente personer med stram, kraftig muskulatur, men forekommer også hos ikke-idrettsutøvere. Tilstanden forekommer hyppigere hos kvinner. Årsak: Det er ikke enighet om årsaken til piriformissyndromet. Tilstanden kan være sekundær til en betennelse etter skade, eller krampe i muskulaturen dette gjør nervepassasjen trang. Trykk mot nerven medfører nummenhet og smerter tilsvarende nervens forsyningsområde spesielt ved kraftig bruk av m. piriformis, ved gange og ved å sitte på huk. Det kan være vanskelig å skille mellom piriformissyndrom og ekte isjias fordi det i begge tilfeller er isjiasnerven som irriteres. Isjias: oppstår gjerne etter langvarige ryggsmerter som etter hvert flytter seg nedover i det ene benet. Isijasnerven klemmes i det den passerer ut av ryggsøylen gjerne av en skadet mellomvirvelskive. Piriformissyndrom: Nerven klemmes i seteområdet, under m. piriformis og smerten starter i setet og ikke med ryggsmerter. Hos flesteparten av befolkningen passerer isjiasnerven like i underkant av m. piriformis, men hos en del personer passerer nerven gjennom muskelen, og dette øker risikoen for å utvikle syndromet. Skaden kan komme av overbelastning ved gjentatt aktivitet, eller traume. Symptomer Lokalisering av smertene kan være upresise, de kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken og nedre del av legg. Verkende smerter i seteregionen Kan også være utstråling ned på baksiden av låret og helt ned i legg Smertene forverres ved kraftig bruk av m. piriformis Langvarig sitting for eksempel bilkjøring medfører økende smerter. Hvordan stilles diagnosen? Diagnose stilles ved anamnese og undersøkelse av klienten. Undersøkelsers viser ømhet i setepartiet. Kraften i m. piriformis kan være svekket. Fleksibilitetstest av m. piriformis Utelukke andre mulige forklaringer. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 45

46 Behandling: Massasje, triggerpunktbehandling og tøyning av lumbalrygg, glutealmuskulatur (først og fremst m. piriformis), samt behandling av lår og legg av det påvirkede benet. Se også under lumbago. Ved evt. benlengdeforskjell eller feilstilling i føtter, kan innleggssåler være aktuelt. Betennelsesdempende midler Prognose Prognosen er vanligvis god hvis diagnosen stilles tidlig og riktig behandling blir igangsatt. Fordi det dreier seg om en lidelse i bløtvevet (muskulaturen), har tilstanden en tendens til å bli kronisk hvis den oppdages og behandles sent. Tøyningsøvelser - egentrening Avlastning Endre/justere treningsopplegg Styrke m. gluteus medius Tøyning av glutealmuskulatur og m. iliopsoas. Stabiliserende øvelser for mage og rygg. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 46

47 Spondylose Spondylose er degenerative forandringer (slitasje) i ryggraden. Dette kan føre til at det dannes forkalkninger mellom ryggvirvlene og medføre redusert bevegelighet. Forandringen skjer i de vertebrale mellomvirvelskiver til forskjell fra artrose som er i de synoviale facettledd. Tilstanden finnes hos de aller fleste over 40 år, men kun noen få har symptomer. Som massasjeterapeut kan man ikke behandle bort spondylose, men legge vekt på smertelindrende behandling. Årsak: Spondylose kommer sekundært til aldersbetingede slitasjeforandringer i de vertebrale mellomvirvelskivene. (Mellomvirvelskivedegenerasjon). Symptomer Ryggsmerter av verkende karakter, lokalisert langs ryggsøylen Innskrenket bevegelighet Cervikal spondylose gir symptomer i form av smerter i nakken med utstråling til skuldre og øvre del av armer Lumbal spondylose gir smerter som forverres av langvarige stå- og sittestillinger, tunge løft. Gir smerter i korsrygg og evt. utstrålingssmerter mot ben. Hvordan stilles diagnosen? Diagnose kan stilles ved anamnese og palpasjon, bevegelsestester. Røntgen/ MR av ryggraden. Behandling Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle bort lidelsen, kun gi smertelindring. Massasje av det påvirkede området. Lumbal spondylose: Se under lumbago (s. 43) Cervikal spondylose: Se under nakkemyalgi (s.16) Målet med behandlingen er å lindre smertene og opprettholde et normalt bevegelsesmønster. Trening anbefales i gode perioder. Prognose: Da spondylose er aldersforandringer i ryggraden, vil de aldri kunne bli helt bra, men ofte kan symptomene lindres ved muskulær behandling. Pasienten bør informeres om viktigheten ved trening i gode perioder for å opprettholde normal bevegelighet. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 47

48 Hofte Hofte generelt Hofte-, bekken og lyskesmerter kan oppstå fra en rekke ulike tilstander i hoften og fra lesjoner andre steder med utstråling til hoften. Smertetilstander fra hoften kan også gi strålesmerter til andre områder. Viktig å avklare: Er smerten lokalisert foran, lateralt eller bak i hoften? Er tilstanden oppstått plutselig eller gradvis? Hvilke stillinger, bevegelser og aktiviteter forverrer smerten? Er det strålesmerter? Differentialdiagnoser Hoftesmerter fortil, gradvis eller spontan debut: Hofteartrose (den vanligste årsaken til hoftesmerter) Fraktur (hyppigst hos eldre med osteoporose) Inflammatorisk artritt Skade i acetabular-skålens kant (labrum) Tumor Tester hofte Aktuelle tester under undersøkelsen av hofte kan være: Inspeksjon Aktive og passive bevegelsestester Benlengdeforskjell (se side 39) For spesifikk undersøkelsesmetodikk for hofte henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård Mediscinskt kursforum s Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 48

49 Hoftesmerter foran, belastnings- eller idrettsrelaterte skader Tp i m. iliopsoas, m.tensor fascia latae, m. rectus femoris Iliopsoas bursit (ikke så vanlig) Strekkskade eller tendinose i hoftens fleksormuskulatur (overbelastning eller idrettsskade) Adduktor seneskader (den vanligste årsak til lyskesmerter) Symfysebetennelse Laterale hoftesmerter: Trp i m. gluteus medius/m. piriformis Trochanter bursitt (relativt vanlig hos eldre personer, flest kvinner) Trochanter tendinitt eller tractus iliotibiale syndrom ("snapping hip" vanlig hos idrettsutøvere Hoftesmerter bak Triggerpunkt i setemuskler. Kan komme fra ryggen Dysfunksjon i IS-leddene Piriformissyndromet Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 49

50 Bursitt Trokanterbursitt /gluteus medius bursitt Trokanterbursitt er en betennelse i bursa ved eller ovenfor trochanter major på lateralsiden av lårbenet. Rett ovenfor/bakenfor trokanter fester gluteusmuskulaturen, her kan det også oppstå betennelse i en eller flere bursaer. Det kan være vanskelig å skille trokanterbursitt og gluteus medius-bursitt fra hverandre; Trokanterbursitt Smerte og ømhet direkte på m. trochanter major med utstråling til lateralsiden av låret. Gluteusbursitt Smerte og ømhet lateralt i hoften i m. gluteus, like bak eller ovenfor m. trochanter major. Bursitt på utsiden av hofteleddet er ganske vanlig. Opptrer oftest hos middelaldrende kvinner men idrettsutøvere kan også få disse plagene. Det er vanskelig å skille bursitt fra tendinitt i dette området, men i de fleste tilfeller dreier det seg om en bursitt. Årsak: Disse betennelsene oppstår som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Disponerende faktorer: Mye gåing og ståing Feilbelastning pga en annen lidelse som f eks hofteleddsartrose Benlengdeforskjell Langdistanseløp Feilstilling i føtter Symptomer Smerter på utsiden av hoften som ofte stråler nedover låret. Forverres ved gange, sjelden til stede ved sitting Smertene forverres ved belastning av setemuskulaturen, bl.a. gå i trapper, oppoverbakke, reise seg/sette seg på stol etc. Palpasjonsømhet over bursaen Smertene forsvinner ved injeksjon av lokalanestesi Smertefullt å ligge på den siden Hvordan stilles diagnosen? Diagnose stiles på bakgrunn av samtale med pasienten, samt palpasjon. Behandling Nedkjøling eller NSAIDs kan gi midlertidig smertelindring Steroidinjeksjon Evt kirurgisk behandling Fjerne/redusere disponerende faktorer Muskulær behandling av setemuskulatur for å redusere belastningen på bursaen. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 50

51 Prognose Varierende prognose: noen blir fort bra, mens andre må slite med en kronisk bursitt. Tøyningsøvelser egentrening Tøye setet, unngå provoserende belastning. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 51

52 Artrose Artrose er slitasjeforandringer i hofteleddet. Det er vanligvis forårsaket av høy alder og i Norge settes det inn ca hofteproteser. Årsak: Artrose er en tilstand som bryter ned og ødelegger leddet. Først ødelegges leddbrusken, men etter hvert vil den glatte flaten mellom hofteskål og lårbenets kule bli ujevn. Det bli oppstår gnisninger i leddet og dette gir smerter. Etter hvert oppstår forkalkninger og bevegeligheten blir dårlig. Det skilles mellom primær (aldersbetinget) og sekundær hofteartrose. Disponerende faktorer for sekundær artrose: Overvekt Medfødte misdannelser i hoften Betennelse i hofteleddet, for eksempel leddgikt Morbus Bekhterew Div. andre sjeldnere sykdommer I tillegg kan yrker som innebærer langvarig ståing og løfting på tunge gjenstander disponere for artrose. Idrettsutøvere i vektbærende idretter er utsatt og særlig løpere på elitenivå. Symptomer Smerter i lysken og foran og på siden av låret, smertene stråler ofte nedover mot kneet. Ofte er smertene mest intense når man starter å gå og blir mindre intense etter litt gåing for så å bli verre over tid. Etter hvert blir det smerter også i hvile og om natten. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved samtaler med pasienten. Røntgen av hoften vil vise karakteristiske forandringer og bekrefte diagnosen. Nedsatt bevegelighet i hofteledd, smerter ved belastning. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 52

53 Behandling: Er pasienten overvektig bør vedkommende anbefales å gå ned i vekt. Det kan hjelpe å ligge på siden med en pute mellom bena. Noe fysisk aktivitet som sykling og svømming vil vær nyttig for mange. Innsetting av hofteprotese er den beste behandlingen for personer med plagsom artrose i hoften. Innsprøytning av kunstig leddvæske, Durulane eller Crespine. Skanlab-behandling. Gir en dyp varme, og ofte smertelindring. Selve artrosen kan vi som massasjeterapeuter ikke fjerne, men vi kan redusere sekundære muskelspenninger og gi smertelindring. Prognose: Prognosen etter en proteseoperasjon er vanligvis meget god. Uten denne vil det skje en gradvis forverring av tilstanden, men mange kan allikevel klare seg bra med medisiner. Tøyningsøvelser egentrening Styrketrening, tøyning for å hindre tilstivning. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 53

54 Myalgi/ muskelsmerte Generelt Dette kan oppstå i de aller fleste muskler. Oppstår gjerne etter statisk eller ensformig belastning. Hvordan stilles diagnosen? Ut ifra pasientens anamnese. Det affekterte området er ofte palpasjonsømt, og redusert styrke. Uteslutte andre diagnoser. Behandling: Massasje, triggerpunktsbehandling, tøyninger, varmebehandling, unngå provoserende faktorer. Egentrening. Prognose: God ved behandling. Strekkskade/Partiel ruptur Generelt Oftest hos idrettsutøvere. Hvordan stilles diagnosen? Ut ifra pasientens anamnese. Skaden oppstår gjerne ved en eksplosiv bevegelse, en plutselig smerte i den aktuelle muskelen. Behandling: RICE- prnsippet Avlaste i akuttfasen Bevegelighetstrening Gradvis økt belastning, styrketrening Massasje vil redusere risiko for arrvev Prognose: God ved behandling. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 54

55 Kne Knesmerter generelt Kne er store ledd som utsettes for store belastninger og smerter i kneleddet kan ha mange årsaker. Kneleddet består av ben og brusk samt leddhinner, menisker, leddbånd og bursaer, og rundt kneet er det sener og muskler. Forekomsten er økende og er vanlig blant idrettsutøvere og barn/ungdom. Knesmerter kan som nevnt ha flere ulike årsaker som f.eks.; overbelastninger slitasjeforandringer giktsykdommer skader Vanlige årsaker til generelle knesmerter Slitasjegikt Patellofemoral artrose (slitasje i kneskjell) Betennelse i brusk og ben (osteokondritt) Fremre og bakre korsbåndsskade Skade av ytre eller indre sideleddbånd Meniskskader Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneet Patellartendinitt Patellafemoralt smertesyndrom (PFSS) Knebursitt Schlatters sykdom Jumpers knee Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak kneet Meniskskader Senebetennelse i pesanserinussenene Langdistansekne/ Runners knee Senebetennelse i popliteussenen Utposning i knehasen Isjias og hoftesykdommer Tester kne Aktuelle tester under undersøkelsen av hode/nakke kan være: Lachmanns test Pivot shift test Mc Murry s test Apleys kompresjonstest Valgus- og varus provokasjon Patella test For spesifikk undersøkelsesmetodikk for kne henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård Mediscinskt kursforum s Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 55

56 Bursitt (prepatellarbursitt) Denne betennelsen oppstår vanligvis ikke pga bakterier, men er en reaksjon på lokale skader eller overbelastning. Betennelsen fører til økt mengde væske i bursaen slik at den hovner opp og forårsaker smerte. Årsaker Bursitten oppstår etter akutte skader eller overbelastning. Personer som jobber mye i knestående stilling, som enkelte typer håndverkere og rengjøringspersonale er spesielt utsatt. (Derav betegnelsen vaskekonekne). Symptomer: De vanligste symptomer er smerter og nedsatt bevegelighet i leddet. Ofte er det hevelse og rødme i huden, det kan også være varme. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved å snakke med pasienten, samt ved palpasjon, MR og ultralyd. Behandling: Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle lidelsen, men kan gi råd til pasienten. Det er viktig at pasienten selv gjør en innsats for å endre belastningsfaren. En bursitt i kneet er ofte tilbakevennende og det er viktig med endringer for å unngå nye tilfeller. Avlasting Betennelsesdempende medikamenter Kortisoninjeksjon Prognose: Prognosen er god og de fleste blir bra etter noen dagers behandling. Da mange har yrker som gjør det vanskelig å unngå belastende stillinger, vil tilstanden ofte komme tilbake Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 56

57 Artrose Kneleddet består av lårbenets og leggbenets leddflater. Artrose (slitasjegikt) i kneleddet er slitasjeforandringer i leddbrusk eller ben i kneleddet. Årsak: Artrose er en tilstand som bryter ned og ødelegger leddet, spesielt leddbrusken. Det oppstår gnisninger og leddflatene blir etter hvert ujevne noe som medfører smerter og stivhet i kneleddet, og det oppstår forkalkninger. Risikofaktorer: Økt alder Overvekt Tidligere kneskader (menisk, korsbånd, bruskskade) Sykdom, for eksempel leddgikt Svært kalvbeint/hjulbeint Symptomer De viktigste symptomene ved kneleddsartrose er leddsmerter, nedsatt bevegelighet og muskelstyrke som etter hvert gir nedsatt funksjon og evne til å utføre dagliglivets aktiviteter. Smertene forverres ved aktivitet. Stivhet i kneleddet hvis man har sittet lenge, eller gått eller stått lenge. Har tilstanden vart lenge kan det også utvikles smerter ved hvile. Tilstanden er mest vanlig over 55 år, og dobbelt så mange kvinner som menn lider av denne tilstanden. Diagnose Anamnese. Pasienten vil fortelle om smerte og stivhet i kneleddet. Leddet kan også være hovent. Røntgen viser typiske slitasjeforandringer og vil bekrefte diagnosen. Behandling Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle lidelsen, men kan gi råd til pasienten. Vektreduksjon er det viktigste enkelttiltaket når dette er relevant Kirurgi Innsprøyting av kunstig leddvæske, Durulane, eller Crespine virker i 6-8 mnd. Skanlab gir dyp varme, ofte smertelindring Det er også viktig med mosjon og pasienten bør drive med aktiviteter som ikke belaster kneet for mye (sykling og svømming eller lav-intensitets aerobic) Prognose Pasienten blir gradvis verre dersom man ikke får kneprotese. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 57

58 Patellofemoralt smertesyndrom Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand som karakteriseres ved smerter i kneet rundt patella. Smertene oppstår ved belastning og ved å sitte lenge stille. Årsak: Av ukjent årsak Forårsaket av traume, fall mot kneet Økt Q-vinkel lateralisering av patella Symptomer: Hovedsymptomene er smerter i kneet, lokalisert rundt patella. Smerten kan være verkende, men enkelte ganger akutt med sterke smerter. Smerten kan forverres ved å løpe eller gå nedoverbakke eller ned trapper. Stivhet i kneet etter å ha sittet for lenge i samme stilling (f eks å sitte på huk). Kan etter hvert ramme begge knær. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ut fra anamnesen. Behandling: Trening av VMO (Vastus medialis obliquus) og gluteus medius. Prognose: Relativt god prognose Tøyningsøvelser - egentrening Trening som ved behandling Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 58

59 Valgus- /varusstilling Kalvbeint/hjulbeint. En tilstand som er medfødt eller som følge av feilstilling i fot/ankel og/eller svak m. gluteus medius. Fører ofte til belastningsskader i knær og hofter. Hvordan stilles diagnosen? Inspeksjon: Stående / gående Trendelenburgstest Behandling: Innleggssåler Styrke m. gluteus medius Operasjon Valgusstilling Tøyningsøvelser - egentrening Styrketrening av m. gluteus medius. Varusstilling Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 59

60 Legg/fot Restless legs Urolige ben. En ubehagelig tilstand med mauring og kribling i bena (tykkleggen). Plagene blir bedre ved aktivitet, og personer med denne tilstanden får behov for å bevege leggene. Plagene er mest uttalt ca. en halv time etter de har lagt seg, men kan også forekomme på dagtid. Vanligst hos eldre personer og vanligere hos kvinner. Årsak: Ukjent årsak ved primær form. Ved sekundær form: Nyresykdom Vitamin-mineral mangel Graviditet Revmatiske sykdommer Medisinbruk, alkohol, røyk, koffein Symptomer Trang til å bevege bena Mauring og kribling i bena Lindres ved bevegelse Verst om kvelden/natten Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved anamnese. Ingen undersøkelser kan bekrefte eller avkrefte diagnosen. Behandling Massasje av legg og lårmusklatur Vitamin og mineraltilskudd. Unngå kaffe, røyk og alkohol Aktivitet, trening Medikamentell behandling Akupunktur kan hjelpe Prognose: Tilstanden varer ofte livet ut, men tiltakene overgir ofte god lindring. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 60

61 Valgus- /varusstilling Kalvbeint/hjulbeint. En tilstand som er medfødt eller som følge av feilstilling i fot/ankel og/eller svak m. gluteus medius. Fører ofte til belastningsskader i knær og hofter. Hvordan stilles diagnosen? Inspeksjon: Stående / gående Behandling: Innleggssåler Styrke m. gluteus medius Operasjon Valgusstilling Tøyningsøvelser - egentrening Styrketrening av m. gluteus medius. Varusstilling Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 61

62 Overpronasjon og supinasjon/underpronasjon Personer med overpronasjon (ca. 50%) sliter sko på innsiden. De er ofte plattfot. Personer med underpronasjon (ca. 10%) sliter sko på utsiden. Årsak Feilstillingene er medfødt eller de har oppstått over tid. Hvordan stilles diagnosen? Inspeksjon av ankelledd stående og gående. Sjekk skosålene hvor slitasjen er størst innside eller utside. Behandling: Innleggssåler Prognose: God Tøyningsøvelser egentrening Styrke muskulatur som løfter fotbuen (krølle håndkle under foten). Styrke gluteus medius ved valgusstilling Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 62

63 Hallux Valgus Deviasjon av stortåen lateralt. Hyppigst hos eldre kvinner. Bildet til høyre viser før og etter operasjon av hallux valgus. Årsak Årsaken er ukjent, men trangt skotøy med høy hæl kan bidra til utvikling av hallux valgus. Tverrplattfot og hulfot kan disponere for tilstanden. Hvordan stilles diagnosen Valgusstilling av stortåen. Rød, øm kul på innsiden av stortåens grunnledd. Behandling Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle lidelsen, men kan gi råd til pasienten. Brede sko / innleggssåle Kirurgi Prognose Riktig skotøy lindrer ofte plagene tilstrekkelig til at man kan leve godt med tilstanden uten behov for kirurgi. Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 63

64 Plantarfascitt Plantarfaschian er en seneplate på undersiden av foten. Den har utspring fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. Plantarfascitt er en inflammasjon, eventuelt med forkalkning der hvor plantarfascian fester på hælbenet. Plantarfascitt er den vanligste smertetilstanden under hælen. Vanligst fra 40 år og oppover. Årsak: Årsaken er i de fleste tilfeller en overbelastning av plantarfascians feste i hælbenet. Dette kan skje ved mye gåing og løping på hardt underlag, samt i idretter som innebærer mye hopping. Personer med avvikende fotstillinger som plattfot og hulfot kan være spesielt disponert, også overvekt kan disponere. Symptomer Økende smerter fortil under hælen ved belastning. Etter hvert kan smertene også være tilstede ved hvile. Smertene kan stråle fremover i foten og kan omfatte mesteparten av fotens underside. Verst de første skrittene om morgenen og etter stor belastning Noen går på tå for å unngå belastning Palpasjonsømhet ved palpasjon av festet for plantarfascian til hælbenet Hvordan stilles diagnosen? Samtale med pasienten hvor beskrivelse av smertene gir gode holdepunkter for diagnosen. Behandling: Massasje - tverre friksjoner Avlastning Hælinnlegg som reduserer draget i fascian Kortisoninjeksjon Kirurgi Trykkbølgebehandling Prognose: God ved behandling. Kan gå over av seg selv, men det kan ta 1-2 år Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 64

65 Appendix Appendix A : Dermatomer Dermatomer dorsalt Dermatomer frontalt Dermatomer underekstremiteter Underekstremiteter dorsalt Underekstremiteter frontalt Underekstremiteter lateralt Underekstremiteter medialt Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 65

66 Appendix : Dermatomer Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 66