BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: /1 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: Bergen sentrum - Sandviken. Forslag til gjennomgående sykkeltrasé. Forprosjekt. Saken gjelder: Det er utarbeidet et forslag til forprosjekt for trasé for hovedsykkelrute gjennom sentrum og indre del av Sandviken; -fra Christies gate og frem til Åsanevegen/E39. Forprosjektet skal være grunnlag for høring og videre arbeid med detaljplaner. Formålet er å legge til rette for at det kan anlegges en trafikksikker og attraktiv sykkeltrasé sør nord gjennom sentrum. Det tas sikte på å etablere en mest mulig enhetlig og sammenhengende trasé med færrest mulig konfliktpunkter mellom syklende og andre trafikantgrupper. Det er lagt vekt på at tiltaket skal kunne etableres raskt, uten vesentlige omlegginger av trafikksystemet. På de deler av strekningen som kan komme i konflikt med en eventuell fremtidig bybanetrase foreslås det at det anlegges midlertidige løsninger med enkel standard. Dette gjelder for sentrumsgatene og del av Sjøgaten. Forprosjektet er utarbeidet i et samarbeid mellom Bergen kommune, Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune, i regi av Bergensprogrammet Anbefalt forslag fra fagetaten: Saken sendes på høring ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Rolf Knudsen prosjektleder Vedlegg: 1. Forprosjekt, sykkeltraséer gjennom Bergen sentrum. Trasé for hovedsykkelrute mellom Bergen sentrum og Sandviken. Datert Notat: Overordnet vurdering av øvre og nedre trasé. Trasé for hovedsykkelrute mellom Bergen sentrum og Sandviken. Datert Tegningshefte. Sykkeltraséer gjennom Bergen sentrum Trasé for hovedsykkelrute mellom Bergen sentrum og Sandviken. Datert

2 Innhold: Sammendrag 3 Utredninger / planer som berører planområdet 4 Planbeskrivelse 6 Beskrivelse av tiltaket 8 Problemstillinger i Sjøgaten og Sandviksveien 15 Videre arbeid 20 Fremdrift 20 Informasjon 20 Side 2 av 20

3 Innledning Bergen bystyre vedtok i 2010 en sykkelstrategi for kommunen. Om Bergen sentrum sier sykkelstrategien følgende: «En forutsetning for å nå målsettingen om en sykkelandel på 10 % for alle reiser, er at Bergen sentrum kan tilby et gjennomgående og klart definert hovedrutenett med høy kvalitet.» «I indre by, Bergenhus og Årstad må hovedrutenettet for sykkel dimensjoneres for kraftig vekst. På sterkt trafikkerte strekninger bør det være mulig å velge mellom ruter med stor fart og mer skjermete, trygge alternativ. Syklende og fotgjengere må separeres.» I «Sykkelstrategiplan for Bergen » er det satt følgende krav til hovedtraséene for sykkel: - Hovedtraséene skal tilrettelegges for effektiv transportsykling i 30 km/t. - Den syklende skal oppleve kontinuitet og god tilgjengelighet i hovedrutenettet. - Gående og syklende skal skilles, enten på sykkelveg med fortau eller med sykkelfelt i kjørebanen. - Hovedrutene skal være attraktive og trafikksikre. Kravene er derfor vektlagt i arbeidet med traséutredning i denne rapporten. I følge overordnede planer skal sykkel, kollektiv og gange prioriteres. I enkelte gater vil det imidlertid være nødvendig å foreta prioriteringer eller finne kompromissløsninger mellom ulike trafikantgrupper. Den anbefalte sykkeltraséen skal føres gjennom et komplekst område i sentrum, med variert utforming og bruk. Det er mange ulike interesser i området representert ved forskjellige offentlige etater og private interesser, og det foreligger flere reguleringsplaner på strekningen. Det er krevende å planlegge sykkelanlegg i bygatene. Areal som er i bruk til andre formål må omdisponeres til fordel for syklistene. Det må tas hensyn til fotgjengere, kollektivtrafikk, biltrafikk, parkering og varelevering. I trange bygater er det ofte ikke plass til eget areal for alle disse formålene. Dette er viktige funksjoner som bidrar til at byen fungerer, men dersom alle formål legges inn i samme gate kan resultatet bli at det fungerer dårlig. Enkelte steder er det ikke nok plass til å prioritere verken kollektivtrafikken eller fotgjengerne på grunn av sykkelveiens plassbehov. Det er fire hovedsykkelruter som går inn mot sentrum; Åsaneruten fra nord, Landåsruten fra sørøst, Fanaruten fra sør og Laksevågsruten/Fyllingsdalsruten fra vest. Disse rutene mangler sammenkobling. Det er etablert sykkelvei fra sør inn til Rasmus Meyers Allé, og i Sandviken er det sykkelfelt inn mot sentrum til Skuteviken. For Landåsruten er det noe usikkerhet knyttet til gjennomføringen av trasé inn til sentrum, da det ikke er nok bredde i snittet forbi Sølvvarefabrikken (Kaigaten) til å kunne bygge en sykkelløsning her. Landåsruten knyttes derfor per dags dato mot Fanaruten via Agnes Mowinckels gate. Sentrum mangler et sammenhengende sykkeltilbud mellom sør og nord. Side 3 av 20

4 Forprosjektet utreder sykkelløsninger på strekningen fra Rasmus Meyers Allé til Sandviksveien ved E39. Det er gjort en overordnet analyse av hovedtraséer gjennom Sandviken, som inneholder en vurdering/beskrivelse av problemstillinger og mulige løsninger samt en sammenligning av en trase på nedre nivå (Sjøgaten) med en trase på øvre nivå (Nye Sandviksvei osv.). Konsekvensvurderingene viser at øvre trase ikke er egnet som hovedrute for sykkel og at denne derfor må ligge på nedre nivå. Anbefalt trase går i dagens gatetverrsnitt fra Kaigaten i sør til Åsaneveien i nord. Traseen starter i Christies gate, ved krysset med Kaigaten, og følger fylkesveg 585 helt ut til Sandviksveien ved E39. Sykkelanlegget ligger parallelt med kjørevegen på hele strekningen, og krysser fylkesvegen tre ganger. Eksisterende trafikk/fortausareal tas i bruk og det blir ingen vesentlige endringer av trafikksystemet. I et byområde med så mange ulike funksjoner og høye krav til estetisk utforming, må sykkelveien tilpasse seg omgivelsene og ikke etableres ved hjelp av fysiske barrierer, gjerder eller lignende. Sykkeltraséen er forsøkt lagt slik at konflikten mellom buss og sykkel blir minimale. Sykkelveien føres bak holdeplassene, slik at det ikke oppstår konflikt mellom buss og sykkel. I utgangspunktet forutsettes det kvalitetskrav i henhold til sykkelstrategien og teknisk standard basert på sykkelhåndboken. Samtidig er løsningene vurdert ut ifra tilgjengelig plass, mulighetsrom og konsekvenser ved omdisponering av eksisterende arealbruk. Forprosjektet avklarer premissene for kjøremønster, kryssløsninger, fordeling av gatetverrsnitt til ulike trafikanter: Nye linjeføringer i gatene Sykkelvei, fotgjengere, bussholdeplasser, parkering, varelevering, biltrafikk Utredninger / planer som berører planområdet Bybanen "Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg" ble behandlet av bystyret i møtet sak Vedtaket legger til grunn alternativ 1Aa i sak 137/14, dagløsning via Kaigaten- Småstrandgaten-Bryggen-Sandbrogaten. For Sandviken opprettholdes trasealternativ 1Ba, dagløsning i Sjøgaten, inntil nødvendige tilleggsutredninger er gjennomført og bystyret får ny sak om samlet trasévalg. Kommunedelplan sentrum Gatene innenfor planområdet er betegnet gangarealer med byromsbruk. Den aktuelle sykkeltraséen er lagt i gater som er betegnet samlegate og viktig busstrasé Vågen, kaiene og Bryggen I gjeldende reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen (2006) er det definert en buffersone som skal sikre opplevelsesrammen for verdensarvstedet Bryggen, i henhold til krav fra UNESCO. Buffersonen ligger samtidig innenfor Norges største fredede byområde "Middelalderbyen Bergen" der bygrunnen, sjøbunnen og en rekke bygg og anlegg er fredet. Planen gir rammer og forsøker å gi forutsigbarhet for behandling av tiltak innenfor fredet bygrunn. Riksantikvaren har utarbeidet kart med sonedeling mht. kulturlagstykkelse som tillater graving til definerte dybder uten særskilt søknad. Side 4 av 20

5 Planens formål er å sikre vernebehovet i og rundt Bryggen og andre kulturmiljø innenfor plangrensen. I planen stilles det krav til uttalelse fra antikvarisk fagmydighet før tiltak byggesaksbehandles. Det stilles også krav til dokumentasjon av tiltakets visuelle virkning. Dette vil være en del av prosjektet i detaljeringsfasen Reguleringsplan for Vågsbunnen Planen grenser til prosjektets langs Småstrandgaten og Torget. Planen blir berørt ved at kjøremønsteret i området må legges om som følge av det foreslåtte tiltaket (se beskrivelse av Småstrandgaten) Skoltegrunnskaien Bontelabo Forprosjektet berører arealene regulert til adkomst- og parkeringssone langs fylkesvegen. Disse er foreslått videreført som trafikkareal i forprosjektet. Her pågår det også et arbeid med ny reguleringsplan, se punkt under pågående planarbeid Skuteviken Området langs fylkesvegen er regulert til kjøreveg/parkering og gang- og sykkelveg/fortau. Arealene er foreslått fortsatt benyttet til trafikkareal KDP Bergen Indre Havn Arealene på Festningskaien er regulert til gangarealer med byromsbruk. Forprosjektet vil til en viss grad kreve en utvidelse av tverrsnittet langs fylkesvegen, inn på dette arealet KDP Sandviken Fjellsiden nord Prosjektet overlapper arealer regulert til veg gangareal. Det er også regulert flere nye grønnkorridorer på tvers av fylkesvegen. KDP for Fjellsiden nord Hovedvegen skal reguleres med hovedformål å avvikle trafikken gjennom et miljøprioritert område, MPG, ved Skutevikstorget. Utformingen skal gi boligområdet lettere adgang på tvers av hovedvegen, Detaljene skal understreke områdets historie, og være historiefortellende for trafikantene. Gjennomgående gang og sykkelveg skal innpasset i planen Slaktehustomten Prosjektet overlapper areal regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg. Trafikkarealene videreføres som dette. Plasseringen av busslommen er foreslått endret Sandviksboder 5 24 Arealene mot vegen er regulert til gangveg/fortau. I prosjektet er det foreslått en justering av dagens holdeplass og parkeringsforhold som vil sikre bruken av disse arealene til fortau Sandviksbodene 78C-80 Planen gjaldt opprinnelig utbygging av Lerøys hovedkontor og en utbedring av vegsystemet. Lerøy har i ettertid solgt eiendommen til utbyggere som nå planlegger boliger på tomten. I planen er det stilt rekkefølgekrav om utbedring av krysset rv. 585/Sandviksveien (ved Gjensidige). Det arbeides med detaljplaner for krysset, og foreliggende plan for sykkeltrase blir implementert i dette arbeidet. I tillegg vurderes det tiltak for å prioritere kollektivtrafikken i krysset. Side 5 av 20

6 Bontelabo 2 Planarbeidet består i å endre formål for Bontelabo fra industri til blandet formål. I tillegg omfatter arbeidet en avklaring av løsning for arealene rundt bebyggelsen. Adkomstforholdene til området er foreslått endret i prosjektet. Forslaget ivaretar behov for varelevering til området og foreliggende forslag til sykkeltrase Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden Pågående planarbeid for områderegulering av Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden. Planen skal legge til rette for boligbygging, offentlig tilgang til sjøen og utbedring av trafikkforholdene. Planbeskrivelse Trase og utforming Hovedruten for sykkel er foreslått i dagens gatetverrsnitt fra Kaigaten i sør til Åsaneveien i nord. Prosjektet starter i Christies gate, ved krysset med Kaigaten, og følger Småstrandgaten, Torgallmenningen, Torget, Bryggen, Festningskaien, Bontelabo, Sjøgaten, Sandviksveien til E39 Åsaneveien. Fig: anbefalt sykkeltrase sentrum Sandviken På strekningen gjennom sentrum til Skuteviken er det ikke eget tilbud for syklister. Mellom Skuteviken og Sandviken, er det i dag sykkelfelt. Tre ulike prinsippløsninger for utforming av sykkelanlegget er vurdert: sykkelfelt, sykkelsti og sykkelvei med fortau. Det anbefales å anlegge sykkelvei med fortau på hele strekningen. Denne løsningen har færrest konflikter med kollektivtrafikk, holdeplasser og øvrig trafikk. Ved valg av løsning er det lagt vekt på at sykkeltilbudet skal være sammenhengende og helst uten systemskifter. Fig: prinsippsnitt, sykkelvei med fortau Side 6 av 20

7 Figur: Snitt for sykkelveg med fortau, adskilt fra kjørebanen med refuge. En sykkelveg anlegges med to kjørefelt på én side av kjørebanen. Sykkelvegen er adskilt fra kjørebanen med en rabatt. Denne kan reduseres til kantstein på korte strekninger eller i enkeltpunkt der det er særlig knapphet på areal og det ikke er behov for plassering av skilt, signalstolper eller lignende. På strekningen Sandvikstorget-Åsanevegen har bussen fremkommelighetsproblemer. Det er ikke plass til både bussfelt og tilrettelegging for sykkel i gatetverrsnittet på hele strekningen uten at fortauene fjernes. Det foreligger enda ikke et anbefalt alternativ, men det arbeides med ulike løsninger. Det har ikke vært mulig å finne en tilfredstillende traséløsning over Festplassen eller langs Christies gate mellom dagens sykkeltrase Rasmus Meyers allé og Christies gate ved Gulatings plass. På denne strekningen må syklistene ferdes på fotgjengernes premisser. I sentrum og deler av Sjøgaten følger sykkeltraséen strekningen «bybanetraseen» og vil derfor antageligvis ha begrenset levetid. Det foreslås derfor at tiltaket i hovedsak opparbeides med enkel standard: støpt kantstein og asfalt i sykkelveien. På den øvrige strekningen: Festningskaien, Bontelabo, Skutevikstorget, Sjøgaten og Sandviksveien kan det stedvis vurderes permanent opparbeidelse med god standard. Dette avklares nærmere i prosjekteringsfasen Side 7 av 20

8 Beskrivelse av tiltaket. Løsning i Christies gate Christies gate ble anlagt i 1857 og strekker seg fra Rådstuplassen til Muséplassen. Gaten ligger mellom miljøene Rådhuskvartalet og 1916-området. Christies gate er enveiskjørt, og ÅDT (årsdøgntrafikk) er kjt/døgn. Christies gate ved Festplassen er den tyngst belastede kollektivstrekningen i sentrum med over 200 bussavganger i timen. Olav Kyrres gate og Festplassen er samlet sett det største busstoppet i Bergen med ca påstigende passasjerer. Sykkelveien starter i Christies gate vis-a-vis Rådhusgaten. Det forutsettes at syklister som kommer via Rasmus Meyers allé/festplassen i hovedsak krysser Kaigaten i gangfeltet, sammen med fotgjengerne. Sykkelvegen følger gaten og krysser parallelt med fotgjengerfeltet over Allehelgens gate. Fig: Christies gate. Sykkelvei vist med rødt Langs gamle brannstasjonen er det er i dag en strekning som i den senere tid har fungert som reguleringsplass for buss. På motsatt side av gaten er det to parkeringsplasser for forflytningshemmede og en plass for varelevering, og disse må flyttes eller fjernes. Oppstillingsarealet for buss langs gamle brannstasjonen reduseres fra dagens ca. 60 meter til ca. 50 meter. Parkeringsplassene for forflytningshemmede foreslås flyttet til Rådstuplassen, men det forutsettes at eksisterende taxiholdeplass opprettholdes helt eller delvis. Tiltaket får konsekvenser for høyresvingefeltet mot Allehelgens gate, som må bli ca. 6 meter kortere enn i dag. Dette vurderes som lite problematisk for trafikkavviklingen. Det er en stor fotgjengerstrøm over Christies gate ved Rådstuplass, og fotgjengerne får en noe lengre kryssningsavstand. Side 8 av 20

9 Løsning i Småstrandgaten Småstrandgaten strekker seg fra Christies gate / Allehelgensgate til Torgallmenningen / Strandgaten. Gaten ligger mellom miljøene Vågsallmenningen og 1916-området. Dagens trafikkløsning i Småstrandgaten består i et kollektivfelt i retning sør. Mot nord er det venstresvingefelt inn i Olav Kyrres gate og to felt for blandet trafikk. Ådt i gaten er ca kjt/døgn. Småstrandgaten er en del av kollektivknutepunktet i sentrum. Holdeplassen i Småstrandgaten har 2700 påstigende passasjerer. Det er mye fotgjengere i området, og fortauene er relativt brede. Det er flere fotgjengerfelt med store fotgjengerstrømmer. Sykkelvegen er lagt på nordsiden av gaten. Arealet til sykkelveg hentes fra dagens fortau. Dette gir reduserte fortausbredder på begge sider av gaten. Fotgjengerne får en noe lengre kryssningsavstand i gangfeltene. Redusert fortausbredde kan gi trengsel, spesielt på ventearealer i tilknytning til gangfelt. Det er ikke mulig å redusere antall kjørefelt i gaten uten at dette får dramatiske konsekvenser for busstrafikkens fremkommelighet. Sykkelvegen krysser nordre del av Olav Kyrres gate. For å redusere konfliktnivået i krysset er det her foreslått å enveiskjøre nordre del av Olav Kyrres gate med utkjøring til Småstrandgaten. Utkjøringen må lysreguleres på grunn av konflikt mellom utkjørende trafikk og sykkelveien. Dagens adkomst til Vågsallmenningen er fra Småstrandgaten/Olav Kyrre gate. Denne adkomsten må da flyttes til Nedre Korskirkeallmenningen via Kong Oscars gate. Fig: foreslått løsning i Småstrandgaten Vågsallmenningen Det har vært vurdert å legge sykkeltraséen gjennom Vågsallmenningen. Dette anbefales ikke. Det vil være svært uheldig og vil være i strid mot kriteriene for en hovedsykkelrute å benytte arealet på åpne plasser til sykkeltrasé. Allmenningen er forbeholdt fotgjengere og adkomstrafikk/varelevering, og er mye brukt til ulike tilstelninger og arrangementer. Skal hovedruten for sykkel legges her må gaten bygges om, og dette ansees som verken ønskelig eller særlig realistisk å få til. Vågsallmenningen er relativt nylig opparbeidet med svært høy standard. Side 9 av 20

10 Løsning på Torgallmenningen På Torgallmenningen er det to felt for blandet trafikk fra sør som svinger inn Strandkaien og to felt som går rett frem over Torget. Fra nord er det et kollektivfelt som også tillater kjøring til eiendommene. Ett av kjørefeltene som leder trafikk til Strandkaien må fjernes for å få plass til sykkelanlegget. Dette vil ikke ha vesentlige konsekvenser for trafikkavvikling og kødannelser i forhold til dagens situasjon. Ett venstresvingefelt vil ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dagens trafikkmengder. Dermed blir det to kjørefelt i nordgående retning mot Torget og ett kjørefelt til Strandkaien. Sykkelveien legges langs "børsbygningen", og føres bak dagens holdeplassareal. Fortausbredden blir omtrent den samme som i dag. For å få plass må dagens trær fjernes, eller flyttes om det er mulig. På motsatt side av gaten blir fortausarealet noe redusert for at det skal være mulig å opprettholde holdeplass/lomme for varelevering. Bredden på fotgjengerarealet er relativt smalt, dette kan føre til at sykkelarealet blir benyttet av fotgjengere. Det er svært høy fotgjengeraktivitet på begge sider av gaten, og mange kryssende fotgjengere. Fig: foreslått løsning på Torgallmenningen Side 10 av 20

11 Løsning på Torget Over Torget er det to felt for blandet trafikk retning nord. Mot sør er det et kjørefelt, med utvidelse til to felt mot krysset Torgallmenningen/Strandkaien. Området rundt Fisketorget er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikk. Det er holdeplasser for kollektivtrafikk og vareleveringsplass langs fasaderekken. Torget er den nest største holdeplassen i sentrum med ca påstigende passasjerer. Ådt er kjt/døgn. Sykkeltraséen krysser Torget like etter krysset Torgallmenningen/Strandkaien og går langs sjøsiden helt ut til Sandbrogaten. Sykkelvegen er lagt utenfor dagens kjørebane på hele strekningen. Dette innebærer en reduksjon av dagens fortausbredde. I praksis vil torgarealet på Fisketorget bli redusert siden fortauet må opprettholdes. Fig: foreslått løsning på Torget Side 11 av 20

12 Løsning på Bryggen Bryggen har to kjørefelt og ådt er kjt/døgn. Sykkelveien vil passere Rundetårn og Skur 11 på kloss hold. Løsningen kommer i konflikt med Dramshusens bryggeskur, som av den grunn må få en ny plassering. Det vil legge beslag på areal som sightseeingtoget Bergensekspressen i dag bruker som holdeplass i sentrum. En mulig erstatning for dette må vurderes i detaljeringsfasen. Fig: foreslått løsning på Bryggen ved skur 11 Langs skur 11 er det bare plass til sykkelveien på arealet mot kjørebanen. Fotgjengerne må dermed bruke arealet på sjøsiden av skuret. Langs Bryggen reduseres gangarealet til ca. 4,5 meter på det smaleste. En mulig variant for å sikre bredere areal til de gående langs kaien, kan være å flytte kjørevegen mot bebyggelsen tilsvarende sykkelvegens bredde. Dette anbefales ikke, siden tiltaket har en midlertidig karakter. Fig: Sykkelløsning Bryggen Side 12 av 20

13 Løsning ved Slottsgaten og Bradbenken Krysset med Sandbrogaten er i dag fullkanalisert med venstre- og høyresvingefelt. I høyresvingefeltet er det tillatt for kollektivtrafikk å kjøre rett frem. Høyresvingende trafikk er i konflikt med fotgjengere i gangfeltet over Sandbrogaten. I retning sentrum, vis a vis krysset, er det en bussholdeplass. Her er begrenset med plass, og det kombinerte plattform- og fortausarealet er smalt. Ved å føre sykkelvegen på sjøsiden forbi krysset, unngår en konflikt med trafikken som svinger inn i Sandbrogaten. Flytting av holdeplassen vil også sikre et bredere fortausareal både mot sjøen og langs fasaden på Skur 8. Sykkeltraséen krysser fylkesvegen like etter Sandbrogaten, parallelt med fotgjengerfeltet. Dagens bussholdeplass har begrenset plass og flyttes fra Slottsgaten til Bradbenken. Fortauet langs fasaden til Skur 8 blir ca. 1,8 meter på det smaleste. Det blir mindre endringer i kjørebanen ved at svingefeltene blir noe kortere. Fig: Slottsgaten/Sandbrogaten/Bradbenken Side 13 av 20

14 Løsning på Festningskaien og Bontelabo Fylkesveg 585 nordover fra Bryggen følger en smal korridor mellom havnearealer og næringseiendommer på sjøsiden, og Bergenhus festning og Sverresborg på landsiden. Bergenhus festning ble formelt fredet av vedtak i Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Vegen har ikke et tilfredsstillende tilbud for gående og syklende. På deler av strekningen er det kollektivfelt i retning mot sentrum Området har i cruisesesongen svært mye turister. Dette medfører periodevis stor gang- og busstrafikk på og ved kaiområdene. Dagens veg har to normale kjørefelt. Mot sentrum er det i tillegg kollektivfelt på store deler av strekningen. I retning fra sentrum er det avkjøringsfelt/venstresvingfelt for kryss Skoltegrunnskaien. ÅDT er kjt/døgn, med 15 % tunge kjøretøy. Det er flere bussruter på strekningen. Anbefalt løsning på strekningen er sykkelveg med fortau på festningssiden. Løsningen har få konfliktpunkt og tydelig skille mellom ulike trafikkgrupper. Syklende vil ferdes langs Festningen og Sverresborg, mens hovedruten for gående vil bli på sjøsiden hvor det er mer åpent og attraktivt å oppholde seg. Det bør etableres fortau på kaisiden som en del av dette prosjektet. Det blir ikke plass til kollektivfelt. Busser må derfor kjøre sammen med øvrig biltrafikk. Bussene har ikke vesentlige fremkommelighetsproblemer på strekningen. Fig: Løsning ved Bontelabo Side 14 av 20

15 Problemstillinger i Sjøgaten og Sandviksveien Sjøgaten går langs sjøen fra Skutevikstorget til Sandviksveien. Gjennomsnittlig trafikkmengde varierer mellom 8800 og 9400 kjøretøy i døgnet. Nord for kryss til Sandviksveien, er trafikkmengden kjøretøy i døgnet. Sjøgaten Sandviksveien har i dag sykkelfelt som fungerer som en gjennomgående sykkelrute frem til Skuteviken Sjøgatens hovedfunksjon er å være en hovedgate som gir tilgjengelighet langs sjølinjen og boliger i Sandviken og til havneområdet ved Skolten/Bontelabo. Sjøgaten er og en viktig adkomst til sentrum fra nordre bydeler. Langs sjøsiden i Sjøgaten er det mye parkering i tilknytning til bedrifter og virksomheter. Mange av bedriftene er avhengig av parkeringsplasser for å kunne fungere, både for kundeparkering og varelevering. Parkeringen er til dels i konflikt med andre trafikale behov. Parkering og uoversiktlige avkjørsler fører til et uryddig trafikkbilde som kan få konsekvenser for trafikksikkerheten. Det er behov for å rydde opp i parkeringssituasjonen, og å forbedre forholdene for fotgjengere og å etablere akseptable forhold for ventende busspassasjerer. I Sandviksveien mellom Gjensidige og GlassKnag er det for trangt for bussprioritering, biltrafikk, sykkel og fotgjengere i dagens gatetverrsnitt. Her arbeides det p.t. med flere alternative løsninger. I dag oppleves det hyppige konflikter mellom syklister i sykkelfeltet og buss som trafikkerer holdeplassene på strekningen. For å redusere konfliktnivået foreslås sykkelvegen ført bak holdeplassene der dette er mulig. Med dagens sykkelfelt er konflikten mellom buss og syklist et problem i begge kjøreretninger. Løsningen med sykkelveg, som ligger på ene siden av vegen, gjør at konfliktpunktene på sjøsiden fjernes langs hele traséen. Fra Skuteviken går sykkeltraséen i tunnel under Rothaugen. Traséen ligger på østsiden av vegen ut til Sandvikstorget. Her krysser syklistene fylkesvegen parallelt med fotgjengerne og fortsetter på sjøsiden, vest for vegen, helt til Glass Knag. For å unngå å krysse de mange avkjørslene langs sjøen mellom Skuteviken og Sandvikstorget, ligger sykkeltraséen på østsiden av vegen på denne strekningen. Ved dagens sykkelfelt oppleves traséen på sjøsiden som konfliktfylt. Mange av avkjørslene har også svært begrenset sikt mot sykkelfeltet. Side 15 av 20

16 Løsning på Skutevikstorget På Skutevikstorget er det bussholdeplasser i begge retninger, med parkering i bakkant. Det mangler adskillelse mellom areal til kollektivtrafikk, fotgjengere og parkering. Arealet oppleves som utflytende og vanskelig å lese. Adkomst til parkeringen på begge sider, skjer direkte fra fylkesvegen. Det er ingen definert avkjørsel til sidearealene. Kollektivreisende henvises til parkeringsarealet for av- og påstigning. Bussen bruker også det samme arealet som holdeplass, og har ingen kant å stoppe inntil. Fig: forslag til løsning i Skuteviken I foreslått løsning, er det definerte arealer til de ulike trafikkgruppene. Det opparbeides busslommer med plattform på begge sider, samt avkjørsler til parkeringsarealene. Sykkelvegen føres bak bussholdeplassen langs Skutevikstorget. Tiltaket vil resultere i et redusert antall parkeringsplasser: ca. 16 parkeringsplasser, hvorav 6 av disse er på Skutevikstorget og ca. 10 på sjøsiden. Side 16 av 20

17 Løsning i Sjøgaten For å unngå å krysse de mange avkjørslene langs sjøen mellom Skuteviken og Sandvikstorget, ligger sykkeltraséen på østsiden av vegen på denne strekningen. Ved dagens sykkelfelt oppleves traséen på sjøsiden som konfliktfylt. Mange av avkjørslene har også svært begrenset sikt mot sykkelfeltet. Ved bussholdeplassen i Sjøgaten, retning sentrum, er det i dag utfordringer knyttet til udefinert areal mellom parkering, holdeplass og fortau. De kollektivreisende venter på samme areal som benyttes til parkering. Fig: Sjøgaten Løsning på Sandvikstorget I foreslått løsning er sykkelvegen ført bak plattformen, i tillegg til eget fortau utenfor plattformarealet. Dette krever en utvidelse mot parkeringsarealet på Sandvikstorget. Utvidelsen vil ikke redusere antall parkeringsplasser. Fig: foreslått løsning på Sandvikstorget Side 17 av 20

18 Løsning krysset fv. 585/Sandviksveien Krysset er et ulykkespunkt på strekningen. Det er i flere sammenhenger vurdert tiltak her for å bedre situasjonen for trafikantene. Det pågår nå planarbeid i forbindelse med boligutbygging i Sandviksveien som også innebærer endringer i kryssområdet. I forprosjektet er sykkelvegen ført bak i sekundærvegen. Dette senker hastigheten på syklistene inn mot krysset, samtidig som det sikrer nok plass for en bil til å vente på klar bane i primærvegen, uten å blokkere sykkelvegen. Fig: Krysset ved Gjensidige Side 18 av 20

19 Løsning i Sandviksveien langs Reperbanen Sykkelvegen er foreslått ført langs Reperbanen og deretter bak gangbroen og ned i den kommunale vegen. På denne måten unngås konflikten med kollektivreisende fra holdeplassen under gangbroen. Sykkelvegen vil kreve at den kommunale delen av Sandviksveien snevres inn til ett felt over en strekning på ca. 80 meter. Fig: Sandviksveien nord for Reperbanen I et tidligere forprosjekt er det gjort utredninger knyttet til aktuelle tiltak for å bedre sikre Reperbanen mot påkjenninger langs fylkesvegen. Det er sett på flere alternative løsninger som verner fasaden mot kjørebanen. Muligheten for å innarbeide tiltak fra denne rapporten blir vurdert i det videre planarbeidet. Det pågår nå en utredning der muligheten for å etablere kollektivfelt på strekningen vurderes. En slik løsning kan innebære at fortauene må fjernes og at fotgjengerne må ledes vest for Reperbanen dersom sykkeltraséen Side 19 av 20

20 Videre arbeid Vedtaksmyndighet og planstatus En vil generelt søke å gjennomføre prosjektene i sentrum så enkelt som mulig, dvs. uten formell reguleringsbehandling etter Plan- og bygningsloven, men dette må avklares etter hvert for hvert enkelt prosjekt. Det er anledning til å gjennomføre tiltak innenfor eksisterende veggrunn uten noen spesifikke krav til formell behandling, forutsatt at tiltak/ arealbruk ikke strider mot reguleringsplan eller det ikke er sterke innvendinger mot de foreslåtte tiltakene. Dette skal avklares i den videre prosessen som innbefatter høring og utleggelse av planforslaget. Planforslaget må ha tilslutning fra vegmyndighetene, men med de samarbeidsprosessene som er etablert og som tenkes fulgt videre, anses dette å være uproblematisk. Planforslaget berører fylkes- og i mindre grad kommunale veger, hvor hhv. Hordaland fylkeskommune ved Statens vegvesen og Bergen kommune ved Trafikketaten er vegmyndighet i henhold til vegloven. Framdrift Planforslaget omfatter en lang vegstrekning som skal sendes på høring til berørte parter: Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, politiet, handelsstanden, antikvariske myndigheter og kabel-/ ledningsetater, naboer etc. Det forventes at saken kan endelig behandles ved årsskiftet Tiltaket må så detaljprosjekteres, og byggestart kan tidligst skje høsten Det forutsettes da at det ikke kommer tunge innvendinger mot planforslaget som utløser behov for formell reguleringsplan. Informasjon Det vil bli laget en egen informasjonsbrosjyre om tiltaket, som skal sendes ut til naboer og berørte parter. Side 20 av 20