Bakgrunn for oppdraget Byrådet vedtok oppstart av områdereguleringsplan for Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden den

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Saksnr.: /35 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: GUSE Til: Tilbydere Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: Notat vedlegg til konkurransegrunnlag med forhandling Bakgrunn for oppdraget Byrådet vedtok oppstart av områdereguleringsplan for Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden den Forslag til planprogram er utarbeidet av Bergen kommune ved Etat for plan og geodata. Planen skal utarbeides som områdereguleringsplan etter plan- og bygningslovens Planen skal avklare arealbruk og vern. Planområdet ligger i Sandviken i Bergenhus bydel. Planen har betegnelsen Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden og omfatter i tillegg Tangen og et sjøareal utenfor. Området har en sentral plassering i Sandviken. Det er interessante kulturminner som sjøboder og grender innenfor den foreslåtte plangrensen. Kystkultursenteret på Tangen har et levende miljø med flere lag og organisasjoner som tar utgangspunkt i og aktivt ivaretar, norsk kystkultur. Neumann as har etablert omfattende næringsvirksomhet på Kristiansholm og Bergen Arkitektskole etablert i en tidligere kornsilo, er viktige aktører i området. Hovedintensjonen med planarbeidet er å forsterke et lokalt sentrum i Sandviken med utgangspunkt i Sandvikstorget, samt avklare arealbruken av Kristiansholm. Samtidig skal det tilrettelegges bedre for allmennheten til sjøen. Rosegrenden foreslås avsatt som hensynssone etter plan- og bygningslovens 11-8c med tilhørende bestemmelser etter pbl nr. 6. Torg, allmenninger og grøntområder skal forsterkes. Med bakgrunn i dette har Bergen kommune ønske om og behov for å videreutvikle området. Dette vil omfatte utredninger om ønsket arealutnyttelse, samt å tilføre området kvaliteter som bidrar til positiv stedsidentitet. Det skal utarbeides to alternativer som fremkommer nærmere i planprogrammet.

2 Avgrensning av planområdet Planen avgrenses slik vist på kart datert Mål for utviklingen av området Områdereguleringsplanen er av slikt omfang at det krever planprogram og konsekvensutredning iht. plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2. Intensjonen med planarbeidet kan oppsummeres slik: Adkomst for allmennheten til sjøen Vern og forvalting av kulturminner Endret arealbruk Tilrettelegging for miljøprioritert gjennomkjøring Transformasjon av næringsarealer Fortetting Side 2 av 6

3 Aktuelle utredningstema Hovedtemaer i arbeidet forventes å være: 1. I samarbeid med Bergen kommune skal konsulenten utvikle idéer for mulig hovedgrep i området. Dette forutsettes gjort i en idéprosess som fokuserer på et skissemessig hovedgrep. 2. Samle eksisterende registreringer og utredninger som utgjør grunnlagsmateriale for planleggingen. 3. Visualisering ved skisser, 3D perspektiver, snitt m.v av de muligheter som skal utredes underveis i prosessen. 4. Utarbeidelse av konsekvensutredning. 5. Plankonsulent utarbeider ROS-analyse. 6. Plankonsulent utarbeider VA-rammeplan. 7. Plankonsulent utarbeider Støy-analyse med utgangspunkt i tenkt planlagt bebyggelse. 8. Utarbeide plankart på SOSI nivå 4, i samsvar med gjeldende standarder og veiledere. 9. Utarbeide plankart og bestemmelser klare for utsendelse til høring. 10. Delta i løpende møter med kommunen og i arbeidsgruppe for planarbeidet. Skrive referat fra møter i arbeidsgruppen. 11. Delta i offentlige informasjonsmøter. Plankonsulent skal bidra til fremskaffelse av grunnlag for utarbeidelse av planen. Plankonsulent skal ha kunnskap om utarbeidelse av plan med bystruktur og veisystem (bredder, kryssløsninger, veiteknikk). Bergen kommune utarbeider selv planbeskrivelsen. Løsninger for parkering og varelevering for alle delfelt/bygninger i planområdet skal fremkomme i planforslaget. For eventuell boligbygging, skal det tas stilling til plassering og bokvaliteter. Støy- og luftforurensning i hht. gjeldende veiledere og retningslinjer skal danne grunnlag for støyberegning. Forslag til tiltak for brannsikkerhet av verneverdig bebyggelse. Det vises til Sikringsprosjektet - virkemidler og verktøy for sikring av kulturminner. Vurdering av grønnstruktur og landskap, kvaliteter og bruk skal inngå i planarbeidet. ROS-analyse skal bl.a inneholde vurdering av grunnforhold, forurenset grunn, vannstand og flom. For å ta stilling til aktuelle problemstillinger innen planområdet kreves det særlig kulturminnekompetanse. Rammebetingelser for planen Bebyggelse Bebyggelsen består av Sandvikstorget, Kristiansholm, Tangen og Rosegrenden. Disse områdene har ulik karakter. Sandvikstorget skal revitaliseres. Vei- og trafikkproblematikk må sees i sammenheng. Det må tas hensyn til eventuell bybane gjennom Sandviken. For Kristiansholm skal det avklares arealbruk og formål. I dag er det næringsvirksomhet på Kristiansholm. Fremtidige arealformål skal belyses i to ulike alternativer. Sjøarealene utenfor skal være en del av vurderingen. Tangen med sjørelatert kulturaktivitet skal vurderes nærmere, dette inkluderer plassering av eventuell molo og badeplass. Rosegrenden skal sikres som kulturmiljø. Arealbruk Side 3 av 6

4 Hele planområdet er i kommuneplanen definert som eksisterende byggeområde. Deler av området er i kommuneplanen definert som senterområde (S8 - Sjøfronten). Arealkategorien sentrumsformål omfatter samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og alle former for bebyggelse og anlegg med unntak av industri, lager, fritidsbebyggelse og råstoffutvinning. Innenfor Sjøfonten (S-8) gjelder %-BRA=200% og tillatt bebyggelse inntil 16 meter. Angitt maksimal arealutnyttelse gjelder ved områdeplanlegging og samlet planlegging for flere eiendommer. Kommunedelplan for Sandviken og Fjellsiden nord vedtatt 22. mai 2002 gjelder. Planen legger til rette for Sandviken og Fjellsiden nord som boligområde og næringsområde med grønne rekreasjonsarealer, kulturminner, service og trafikkløsninger. Det skal sikres en bymessig struktur, gode byrom mellom bygninger og aktive fasader. Sandvikstorget skal forsterkes som offentlig byrom. Byrom, vei, kollektivtrafikk, gang- og sykkelveinett må sees i sammenheng. Kommunedelplan for Bergen Indre havn ble behandlet i Bystyret den sak I planen er Kristiansholm avsatt til "byutviklingsområde med blandingsformål" samt "gangareal med byromsbruk". Fordelingen mellom de ulike arealbruksformål skal fastsettes gjennom reguleringsplan. Allmennhetens behov for rekreasjonsarealer og gode byrom skal vektlegges. I Kommunedelplan for Bergen Indre havn er båndlegging av Kristiansholm til cruisehavn opphevet slik vist i Kommunedelplan for Fjellsiden nord. foto: Tangen mai 2012 Blå/grønne strukturer Sandviken har flere tverrforbindelser fra sjøen til fjellet. Tverrforbindelsene består av trapper og gangveier som gir raskere adkomst. Disse strukturene er det viktig å beholde og styrke. Søndre Allmenning samt grøntområdet ved Sandviksveien 41 skal styrkes. Sandviksveien 41 inneholder kontorer og forsamlingslokaler. Aktivitetene i bygget er viktige for bydelen. Grøntområdet i tilknytning til bygget benyttes av beboere i området. Grøntområdet ligger i en naturlig akse fra sjøen mot fjellsiden via Søndre Allmenning. Side 4 av 6

5 Transportsystem Transportsystemet gjennom Sandviken skal ikke utredes fullstendig. Forbedrete forhold for gang- og sykkel er viktig del av planarbeidet. Bergen kommune gjennomførte i 2005 i samarbeid med Statens vegvesen en utredning av mulige løsninger for framtidig veinett i Sandviken. Transportsystemet gjennom Sandviken er preget av stor trafikkbelastning på nordre innfartsåre frem mot Fløyfjellstunnelen, likeledes på sidearmen fra Helleveien mot Sandviksveien og videre mot sentrum. Kapasiteten på sideveinettet er i stor grad fylt opp. Deler av lokalveinettet går dessuten gjennom sårbare områder med verneverdig bebyggelse og boliger, og ytterligere trafikkøkning er ikke ønskelig. Det er vurdert langsiktige muligheter for nye løsninger som kan bedre dagens nivå. Sjøgaten Kurvaturen på veien definerer ulike romsekvenser og gir i så måte også en spesiell opplevelse. Den slynger seg langs strandflaten og gjennom bebyggelsen og begrenses av høye murer på innsiden, eller bebyggelse som ligger tett mot veien. Veianlegget Sjøgaten gjennom Sandviken er en stor fysisk barriere. Det opprinnelige særpreget i området er spesielt knyttet opp mot de historiske bodene langs sjøfronten, samt grendene på oversiden av Sjøgaten. Bygningene gir området særpreg og identitet. Sjøgaten bryter sammenhengen mellom de historiske strukturene. Støy og støv fra biltrafikken påvirker et langt større område enn det arealet veien opptar. Trafikksituasjonen er kompleks grunnet stor trafikk og mange uoversiktlige avkjørsler og veien oppleves som utrygg og uoversiktlig. Det er tilrettelagt for merkede sykkelfelt langs hovedveien. Det er flere steder trange forhold. Det er et mål med planen å bedre tilrettelegge for gående og syklende. Kollektiv/bybane Planarbeidet for bybane i nord omfatter vurdering av traséer for bybane fra dagens endepunkt i Bergen sentrum til Åsane senter. Planprogram reguleringsplan for bybane er vedtatt lagt ut på høring den 28. juni Dette innbefatter trasé forbi eller gjennom Sandviken og NHH og videre mot Eidsvåg og Åsane senter. Lengde på ny bybane vil være avhengig av valgt trasé. Dersom trasévalg går i veitrasé gjennom Sandviken vil det ha stor innvirkning på planens innhold. Parkering Parkeringspolitikken i Bergen har fått økt fokus og vil i de nærmeste årene bli tillagt større vekt ved bestemmelser i reguleringsplaner og endret arealbruk. Det vil i større grad bli lagt opp til innfartsparkering langs kollektivaksene mot sentrum. Man regner med at det gradvis vil skje en overgang til mer miljøvennlige transportformer. Bybane fra Bergen sentrum til Åsane er et viktig tiltak i den retning. Det er et mål i planarbeidet å tilrettelegge for gående og syklende med tilknytning til kollektivholdeplasser. Organisering og møtevirksomhet Prosjektets arbeidsgruppe vil i hovedsak bestå av personer fra Bergen kommune, Etat for plan og geodata. Arbeidsgruppen tar sikte på å knytte til seg ressurspersoner i Hordaland Fylkeskommune ved kulturavdelingen, Byantikvaren, Statens vegvesen Hordaland samt VAetaten. Side 5 av 6

6 ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder/plansjef Gudrun E Stefansdottir prosjektleder Side 6 av 6