For å lese dette MS Word-dokumentet fra fil, må følgende fonter være installert:

Transkript

1 1

2 INFORMASJON For å lese dette MS Word-dokumentet fra fil, må følgende fonter være installert: HPStartskrift HPStavskrift HPSkraastav HPSafari Ved å klikke på lenkene kan man laste ned fontene, og plassere disse i skrifter-mappa i kontrollpanelet. Da vil fontene kunne brukes i alle programmer uansett operativsystem. Fontene kan også lastes ned fra min hjemmeside: Oppgaven er også levert i pdf-format. Da er installasjon av fontene ikke nødvendig. Tromsø, 24.mars 2009 Han P tter Skog 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING SKRIFTFORMING I DAGENS SKOLE PROBLEMSTILLINGER HYPOTESE HVA SIER LÆREPLANEN FOR GRUNNSKOLEN OM SKRIVEOPPLÆRINGEN?: GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET KOMPETANSEMÅL ETTER TRINN KOMPETANSEMÅL ETTER TRINN BEHOVET FOR FUNKSJONELL HÅNDSKRIFT ULIKE MÅTER Å SKRIVE PÅ Eksempler på historieskaping med ulike verktøy: PROSJEKTET HÅNDSKRIFT PÅ SMÅTRINNET - MÅL LITTERATUR OM HÅNDSKRIFTSOPPLÆRING BEHOVET FOR FONTER PÅ LETING ETTER FONTER Leiearmer TASTEKOMBINASJONEN FOR Å SKRIVE TEGNENE: HPStavskrift OPPLÆRINGSMODELL FOR UTVIKLING AV ELEVENS HÅNDSKRIFT VALG AV SKRIFTTYPE LØKKESKRIFT: STAVSKRIFT: SAMMENLIGNING: PROGRESJONSPLAN FOR UTVIKLING AV ELEVENS HÅNDSKRIFT: TRINN 1 høst TRINN 1 vår Tilpasset font - HPStartskrift Bruk av linjer TRINN 2 Høst Tilpasset font HPStartskrift TRINN 2 Vår Bruk av linjer Tilpasset font - HPStavskrift TRINN

4 Hellende skrift Hellende font - HPSkraastav TRINN Tilpasset font - HPSafari PROGRESJON I HÅNDSKRIFTSUNDERVISNINGEN - TABELL PUNKT 3 I OPPLÆRINGSMODELLEN - NY TEKNOLOGI SMARTBOARD (interaktiv tavle) I KLASSEROMMET Praktiske øvelser på SmartBoard Fra Word-dokument til SmartBoard BRUK AV TABLET-PC LAGRING AV ELEVENS DIGITALE HÅNDSKRIFTSØVELSER Elevportalen HÅNDSKRIFT DIREKTE I ONENOTE PUNKT 4 I OPPLÆRINGSMODELLEN - MATERIELL BOKSTAVPLAKATER I WORD BOKSTAVARK SETT SAMMEN BOKSTAVER TIL ORD BOKSTAVHUSET Fiks tegn Sikkerhetsinnstillinger i MS Word Eksempel på bruk av Fiks tegn PUNKT 5 I OPPLÆRINGSMODELLEN - HJEMMESIDE FORRETNINGSIDE KONKLUSJON Benyttet programvare Bibliografi

5 1 INNLEDNING Siden august 2001 har jeg arbeidet som kontaktlærer på småtrinnet på Workinnmarka skole i Tromsø kommune. Det betyr at jeg har hatt undervisningsansvar i alle fag i mine elevgrupper. I hele perioden har jeg også vært skolens IKT-veileder og derfor vært sentral i utviklingen av tekniske løsninger og pedagogisk bruk av IKT ved skolen. Det har vært interessant å se at fokus på IKT i skolen har endret seg fra å tro at det å ha mange datamaskiner har vært det viktigste, til å forstå at det er det pedagogiske innholdet og hvordan man organiserer databruken som er det mest sentrale. Min hovedinteresse er for tiden lese- og skriveopplæringen på småtrinnet. Denne vinteren, , er jeg kontaktlærer på trinn 2. I tillegg bruker jeg mye tid til å integrere og tilrettelegge for bruk av IKT i undervisningen - spesielt på eget trinn, men også ellers på skolen så langt det tidsmessig er mulig. Fordi jeg er veldig opptatt av samarbeid mellom hjem og skole, og tror at elevens hjem kan være en ressurs i læringsprosessen, arbeider jeg mye med å bygge opp systemer for å la de foresatte til en hver tid ha innsyn i sitt barns digitale arbeid. Som samarbeidsverktøy bruker vi en læringsportal (MS Learning Gateway og MS OneNote). Det er ikke uvanlig at elevens digitale arbeid bare blir liggende på skoleserveren, helt utilgjengelig for hjemmet, slik at de foresatte bare får se det arbeidet som gjøres i bøker. Dette gir ikke et totalt bilde hvis man også tar i betraktning at mange elever arbeider mye mer kreativt på data. Dette prosjektet retter seg mot noe av det mest analoge i skolen, nemlig elevens håndskrift. Går det an å se håndskriftsundervisningen i nytt lys gjennom å ta i bruk moderne teknologi? Kan IKT gi norske barn penere og mer funksjonell håndskrift? Her ligger fokus i mitt prosjekt. Tromsø, 24.mars 2009 Han P tter Skog 5

6 2 SKRIFTFORMING I DAGENS SKOLE Som nevnt har jeg arbeidet flere å på småtrinnet, og står dermed helt sentralt i skriveopplæringen. Jeg har også egne barn på samme alder som øver på å få til en sammenhengende og leselig skrift. Det er slående hvor tilfeldig og planløst dette arbeidet er organisert, og hvor mye forarbeid det er for læreren å tilrettelegge noen få øvelser. Det virker som om det er en sammenheng mellom arbeidsmengden og antall oppgaver elevene får. Det lages ikke nok øvingsoppgaver. Elevene får ikke nok trening. 2.1 PROBLEMSTILLINGER - Hvordan skal bokstavene som vi lærer bort se ut? - Er det forlagene som skal bestemme hvilken skrift som skal benyttes? - Når skal eleven lære store bokstaver eller små bokstaver? - Når er det naturlig å ta i bruk sammenhengende skrift. Dette er problemstillinger jeg drøfter i mitt prosjekt. 2.2 HYPOTESE Jeg tror dessuten at det går an å gi den enkelte elev større læringsutbytte og progresjon ved å ta i bruk ny teknologi i dette arbeidet. Det kan bli enklere for læreren å utvikle eget, tilpasset materiell. Eleven kan også øke sine ferdigheter ved å ta i bruk digitale hjelpemidler også i håndskrift. 3 HVA SIER LÆREPLANEN FOR GRUNNSKOLEN OM SKRIVEOPPLÆRINGEN?: Jeg har sakset følgende fra Kunnskapsløftet. Det som angår håndskrift er uthevet. Etter trinn 4 sies det ingen ting om håndskrift. 3.1 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. 6

7 3.2 KOMPETANSEMÅL ETTER TRINN 2. Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk BRUKE BOKSTAVER OG EKSPERIMENTERE MED ORD, I EGEN HÅNDSKRIFT OG PÅ TASTATUR bruke datamaskinen til tekstskaping finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing 3.3 KOMPETANSEMÅL ETTER TRINN 4. Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg SKRIVE MED SAMMENHENGENDE OG FUNKSJONELL HÅNDSKRIFT skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Eleven skal lære og skrive bokstavene samt skape ord og tekster. Etter trinn 4 skal de ha en funksjonell og sammenhengende håndskrift. Læreplanen definerer klare, konkrete mål, men forteller ingen ting om veien dit. Grunnskolen mangler en plan som forteller noe helt konkret om fagets innhold. Hvordan oppfyller vi læreplanens mål? 7

8 4 BEHOVET FOR FUNKSJONELL HÅNDSKRIFT Læreplanen for grunnskolen slår fast at eleven SKAL ha en funksjonell og sammenhengende håndskrift. Skolen er dermed pålagt å foreta en slik undervisning. Likevel kan man jo stille spørsmålet om man i dagens samfunn virkelig trenger en håndskrift. Barn har i dag tilgang på PC, mobiltelefoner, håndholdte PDA-er osv. Hva er vitsen med å skrive for hånd? Det er jo bare å sende en melding. Jeg skal ikke drøfte dette inngående, bare forsiktig reise følgende problemstilling: Hvis dagens teknologi hadde vært tilgjengelig da skriftforming ble innført i norsk skole hadde det da vært en selvfølge at barn skulle lære håndskrift fra første skoledag? Jeg lar spørsmålet henge ubesvart i luften og konstaterer følgende: Jeg mener at det fortsatt er så mange elementer i dagens samfunn som krever en funksjonell håndskrift, at det er relevant for skolen å foreta slik opplæring. Håndskriften er jo også knyttet til identitet og vi skal ikke undervurdere betydningen av dette. Derfor mener jeg at det er viktig å foreta håndskriftsopplæring i grunnskolen. 4.1 ULIKE MÅTER Å SKRIVE PÅ. Når det er sagt, ser jeg jo som lærer på trinn 2, at det å skrive for hånd er anstrengende for en 7-åring. Det stilles krav til styrke, bevegelighet og god kontroll av muskler i arm og hånd. Noen skriver lett og ledig, mens andre sliter med å sette noen få bokstaver ned på et ark. Jeg mener at det å skrive for hånd på dette aldersnivået, hemmer elevens evne til å skape en fortelling. Den fysiske utfordringen hemmer barnets kreativitet. Derfor synes det viktig å skille mellom teknisk skrivetrening og kreativ historieskaping. Jeg forventer ikke at mine elever skal skape fantastiske, håndskrevne fortellinger på dette stadiet. Man må skille mellom håndskriftsøvelser og historieskaping. Hvis vi skal skape fortellinger, får mine elever velge verktøy i samarbeid med meg. Den motorisk sterke kan få skrive for hånd, mens en annen må få skrive på data for ikke å bruke for mye energi på skriveteknikken. En tredje elev får skape sin fortelling for eksempel ved å lage en tegneserie på data, mens nok en elev kanskje kan få fortelle sin historie gjennom å gjøre et lydopptak på datamaskinen. 8

9 4.1.1 Eksempler på historieskaping med ulike verktøy: Tegneserie laget med tegneserieprogram. (gutt 8 år) Eleven har ikke kompetanse til å fortelle sin historie skriftlig. Fortelling skrevet i MS OneNote. (gutt 8 år) Eleven formulerer seg godt skriftlig ved hjelp av data, men hadde ikke kommet til samme resultat ved bruk av håndskrift. Fortelling skrevet for hånd. (jente 8 år) Eleven er ikke nevneverdig hemmet av å skrive fortellingen for hånd. 9

10 Det er viktig å definere skrivingens mål. Er oppgaven en øvelse i håndskrift, eller er det historieskaping? Dette prosjektet tar ikke for seg innholdet som eleven selv er i stand til å skape. Heretter vektlegges bare det rent skrivetekniske. 5 PROSJEKTET HÅNDSKRIFT PÅ SMÅTRINNET - MÅL Målene i læreplanen for grunnskolen for elevens håndskrift er klart formulert. De er ikke mange, og har ikke endret seg nevneverdig gjennom årene. Likevel ser vi at et mange elever går ut av grunnskolen med en lite funksjonell håndskrift. Prosj ktet hov dmål r å utvikle t v rktøy som kan hev kvaliteten på hånd$kriften til lev ne i grunn$kolen, slik at fle$t mulig kan nå lær planen mål om å utvikle n sammenhengende, funk$jonell hånd$krift. Dette mener jeg er mulig gjennom å bygge opp et system av relevant undervisningsmateriell for bokstavinnlæring og håndskriftsopplæring. Materiellet skal gjøres tilgjengelig for flest mulig og det skal være fleksibelt og oppmuntre til å gjøre lokale tilpasninger. Jeg vil i produktutviklingen gjøre bruk av mine erfaringer som lærer på småtrinnet, min faglige bakgrunn, og min tekniske kompetanse til å utvikle et system som kan legge forholdene til rette for individuell måloppnåelse. Jeg tror bruk av ny teknologi kan åpne betydelige muligheter. 10

11 6 LITTERATUR OM HÅNDSKRIFTSOPPLÆRING Det finnes en del litteratur om skriftforming eller håndskrift, som jeg foretrekker å kalle det. Jeg har støttet meg mye til Greta Hekneby som er høgskolelektor i norsk. Hun har skrevet bøker om lese- og skriveopplæring og skriftforming i grunnskolen. Det er ingen grunn til å gjenta innholdet i slik litteratur. Derfor utelater jeg flere emner som er helt relevant for håndskriftopplæringen, og som er utmerket beskrevet tidligere. Følgende sier jeg lite og ingen ting om: Skriftforberedende aktiviteter, elevens arbeidsplass og materiell, blyantgrep, sittestilling, venstrehåndsbrukere, papirkvalitet osv. Alt dette er helt sentrale temaer som har stor betydning. Disse emnene er fortsatt like viktige for utviklingen av elevens håndskrift, men siden jeg har lite nytt å tilføre, går jeg ikke nærmere inn på dette. Jeg anbefaler heller interesserte småtrinnslærere å lese annen litteratur om emnet. Gamle teorier holder fortsatt. Min oppgave er å se om moderne teknologi kan gi viktige bidrag. 7 BEHOVET FOR FONTER Som teknologisk interessert, var det selvsagt at jeg måtte skaffe fonter til PC. Da ville det bli mye mindre arbeidskrevende å lage materiell til undervisningen. Klipp og lim, kopiering er så tidkrevende at det utarbeides alt for lite materiell. Det må være enkelt å lage skrivemaler, slik at eleven hele tiden har et tilbud om å øve på håndskrift. Det er for lite mengdetrening i dagens skole. Elevene skriver for lite når lærerens forarbeid skal utføres med egen skrift, kopieres, klippes ut og limes inn i skrivebøkene til 20 stykker. Et annet aspekt er: Hvis man ønsker å utvikle elevens håndskrift, så må eleven eksponeres for tekster som inneholder den type skrift som man ønsker at eleven skal lære seg. Ville det ikke være en ide å la eleven lese tekster med denne typen skrift for å bli kjent med det grafiske uttrykket? Årsaken til at elevene leser få håndskrevne tekster, er ganske enkelt at læreren ikke har mulighet til å produsere håndskrevne tekster uten selv å skrive disse for hånd. Med riktige fonter installert, vil det være mulig å skrive håndskrevne tekster på PC. I tillegg vil det være enkelt å kopiere ferdige tekster, for så å endre fontene til håndskrift. 11

12 Planetboka er et eksempel på et faktahefte vi nettopp lagde til elevene på trinn 2 da vi arbeidet med solsystemet vårt. Her får elevene lov å lese et håndskrevet faktahefte. 7.1 PÅ LETING ETTER FONTER. Jeg begynte mitt søk etter fonter. Jeg begynte i nærmiljøet, i Officepakken, på egen datamaskin. Det finnes en del håndskriftfonter der, men ingen var egentlig egnet til formålet. Ingen hang skikkelig sammen. Jeg begynte å søke på nett, og var overbevist om at det måtte finnes noe, men det var ikke mulig for meg å finne noe som passet. Konklusjonen ble å lage fontene selv. Jeg begynte å søke etter font-editorer, altå programmer som gjør det mulig å lage fonter selv. Valget falt på FontLab Etter en god del grafisk arbeid, fikk jeg etter hvert fram en versjon som kunne tas i bruk. Gjennom dette arbeidet forstod jeg hvorfor ingen hadde gjort dette før. Jeg møtte en problemstilling som jeg ikke hadde tenkt på vedrørende sammenhengende skrift. 12

13 7.1.1 Leiearmer Det finnes nemlig noe som heter leiearmer. Disse strekker seg fra en bokstav bakover mot neste bokstav. Leiearmene binder bokstavene sammen. Problemet var at noen bokstaver som a og d, har lave leiearmer. Andre som b og v, har høye leiearmer. Leiearmens plassering bestemmer altså det grafiske uttrykket for bokstaven som følger etter. Dette skulle vise seg å få konsekvenser for utformingen av fontsettet. Dette var en nøtt, og jeg ønsket ingen kompromisser. Fontene skulle være perfekte. De berørte bokstavene var e og s. Det var behov for to utgaver av e, e og, og fire utgaver av s, s $ og &. Hvor skulle disse tegnene plasseres på tastaturet? Jeg valgte å legge tegnene på taster som aldri ville komme i bruk i håndskriftopplæringen. Det ble $ og & som måtte vike. 7.2 TASTEKOMBINASJONEN FOR Å SKRIVE TEGNENE: Tast Tegn E = e S = s AltGr + E = AltGr + 3 = AltGr + 4 = $ Shift + 6 = & 13

14 7.2.1 HPStavskrift Jeg var nå veldig tilfreds med eget arbeid, jeg hadde utviklet et verktøy som jeg ville dele med andre. Det finnes et nettsted som vi har arbeidet en mye med i Tromsø kommune: Ideen med nettstedet er å dele gode undervisningsopplegg med andre lærere. Jeg la informasjon om første versjon av stavskriftfontene, Workinnmarka stavskrift, ut på nettstedet. Det viste seg snart at interessen for temaet var så stor at min presentasjon av Stavskrift på PC etter hvert ble liggende som nr 1 på hvis man søker på stavskrift. Dermed utviklet hele prosjektet seg til en forretningside. Interessen var så stor, tilbakelagt arbeid var så omfattende, dessuten er jo det grafiske arbeidet bak fontene å betrakte som mitt åndsverk. J g hadde utviklet n funk$jonell font som gjorde det nkelt å produ$er tek$ter og materiell til hånd$krift$tr ning på småtrinnet. Fonten fikk tter hv rt navnet HPStavskrift Etter hvert lagde jeg flere fonter som jeg omtaler senere. 14

15 8 OPPLÆRINGSMODELL FOR UTVIKLING AV ELEVENS HÅNDSKRIFT Min modell inneholder fem sentrale punkter som kan bidra til å forenkle undervisningen og øke kvaliteten på arbeidet med elevens håndskrift. 1. En plan for opplæring av håndskrift i Grunnskolen (trinn 1-4). Planen gir råd om hvilke bokstavtyper man ønsker å lære bort, og om når disse skal tas i bruk. Planen må betraktes som et forslag, fordi progresjonen hos hver enkelt elev bestemmes av barnets motoriske utvikling. Hvert barn har sin egen progresjon. Mitt system gjør det betydlig enklere å foreta tilpasset opplæring. 2. Nødvendige fontsett til datamaskin, slik at det er mulig for enhver lærer å produsere eller tilpasse undervisningsmateriell med et entydig grafisk uttrykk til bruk i egen klasse, trinn eller skole. Læreren kan legge bort saks og lim. 3. Den foreslår bruk av ny teknologi i klasserommet for å øke læringsutbyttet for elevene. Bruk av SmartBoard (interaktiv tavle) i håndskriftsopplæringen står helt sentralt. Bruk av IKT gir også nye muligheter for lagring av elevens digitale arbeid, slik at progresjonen kan dokumenteres. 4. Modellen inneholder skrivemaler, linjesystemer og annet undervisningsmateriell som er tilpasset fontene og bidrar til å øke eksponeringen av håndskrevet materiale. 5. En hjemmeside med muligheter for nedlastning av fonter, maler og annet praktisk undervisningsmateriell tilpasset småtrinnet. Her finnes nyttig materiell til klasserommet, fra navnelapper til bokstavplakater for veggmontering. Materiellet kan lastes ned og tas i bruk når eleven er klar for det, slik at tilpasset opplæring blir enkelt. 15

16 9 VALG AV SKRIFTTYPE Det er særlig to ulike håndskriftstyper som brukes i skriveopplæringen i grunnskolen i dag. 9.1 LØKKESKRIFT: 9.2 STAVSKRIFT: Måten bokstavene bindes sammen på avgjør om det er løkkeskrift eller stavskrift. Min skole, Workinnmarka skole, i Tromsø kommune, hadde i utgangspunktet valgt stavskrift som skrift-type. Andre skrift-typer var derfor ikke gjenstand for vurdering da mitt arbeid med håndskriftsopplæring startet. Under har jeg sammenlignet stavskrift, bokstavenes grunnformer og fonten Arial, som er en vanlig trykt bokstav. 9.3 SAMMENLIGNING: Grunnformen: Arial: Stavskrift: abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Etter min vurdering er stavskrift den skrifttypen som ligner mest på bokstavenes grunnformer og fonten Arial. Dette gir stor gjenkjenningseffekt, noe som er viktig i en innlæringsfase. Så får heller eleven etter hvert gjøre endringer når tiden er inne for å utvikle personlig uttrykk i håndskriften. 16

17 10 PROGRESJONSPLAN FOR UTVIKLING AV ELEVENS HÅNDSKRIFT: PUNKT 1 OG 2 I OPPLÆRINGSMODELLEN Jeg skisserer en progresjon for håndskriftsopplæringen som jeg mener kan fungere. Det er viktig å presisere at barns forutsetninger er ulike, spennvidden er enorm, og alle kan ikke følge samme progresjon. Med mitt system er det enkelt å gjøre tilpasninger ut i fra elevenes kompetanse. Det er enkelt å operere med flere nivåer, noe som er nødvendig og også lovpålagt. Det er lett å gjennomføre tilpasset opplæring TRINN 1 høst. Jeg mener at eleven både skal eksponeres for de store bokstavene (versalene) og de små bokstavene (minusklene) fra første dag. Opplæringen skal konsentrere seg om versalene, men minusklene skal hele tiden være tilgjengelig. Barna kjenner gjerne til de store bokstavene fra barnehagen. Bokstavene er lett å skrive, og formen er entydig. Med det mener jeg at en stor H er en H uansett hvilken vei man holder den. En liten d kan plutselig bli en b hvis man speilvender den. Jeg har imidlertid tro på at begge bokstavtypene skal være presentert på for eksempel bokstavplakater i klasserommet osv., slik at det grafiske uttrykket blir kjent, uten at det legges så mye arbeid i det. I begynnelsen skriver vi bare de store bokstavene, men etter hvert vil flere og flere også ta i bruk de små automatisk. Det er også fordelaktig å kjenne de små bokstavene så tidlig som mulig fordi litteraturutvalget med store bokstaver er relativt lite TRINN 1 vår. Vi fortsetter med bokstavinnlæring og skaper ord av de store bokstavene. Man vil oppleve at flere og flere elever vil lære og ta i bruk de små. Det er viktig at de vet hvordan de skal se ut, slik at det blir riktig fra første stund Tilpasset font - HPStartskrift HPStartskrift: Denne fonten bruker jeg helt fra starten i skriveopplæringen. Den inneholder DE STORE BOKSTAVENE (versalene), de små bokstavene (minusklene) og tallene. ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ, abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå,

18 Det grafiske uttrykket er slik jeg mener at elevene på trinn 1 skal møte skriftspråket. En grei rekkefølge på bokstavinnlæring kan være: Ii Ss Ee Ll Oo Mm Aa Ff Rr Åå Nn Tt Vv Gg Uu Jj Øø Dd Hh Yy Bb Ææ Pp Kk Da er det mulig å skape ord helt fra starten Bruk av linjer Det er vanskelig for en fersk skriver å forholde seg til for mange ting samtidig. Eleven kjenner ikke grunnformen, og det å skulle plassere denne ned på en linje eller i et linjesystem vil virke forstyrrende. Jeg tror det er fornuftig å innføre en grunnlinje når eleven er trygg på grunnformene. Da er barnet klar for å plassere tegnene ned på en grunnlinje, slik at det blir bedre orden. Illustrasjonen viser grunnformer på en linje. Under innlæringen derimot, mener jeg det er fornuftig at læreren plasserer den nye bokstaven inn i et linjesystem som viser hvor overledd, mellomledd og underledd skal plasseres, slik at barnet allerede fra starten av blir presentert for hvordan det skal bli. Illustrasjonen viser HPStartskrift plassert inn i et linjesystem. 18

19 10.3 TRINN 2 Høst Jeg underviser på trinn 2 akkurat nå. På slutten av dette skoleåret ser jeg vel en del ting som kunne vært gjort annerledes. Mine elever lærte bare de store bokstavene på trinn 1. Så innførte vi sammenhengende skrift på høsten av trinn 2, samtidig med innlæringen av de små bokstavene. Dette var ikke heldig for de minst modne. Det ble for mye å holde rede på. Det hadde vært fordelaktig hvis de hadde kjent grunnformene til de små bokstavene på forhånd. Vi kunne skrevet og lekt med ord ved hjelp av små, usammenhengende bokstaver på høsten i andre trinn Tilpasset font HPStartskrift Vi fortsetter med HPStartskrift TRINN 2 Vår Etter jul er tiden inne for å binde bokstavene sammen. De fleste elevene er sikre på grunnformene, og skjønner fort hvordan de skal lage leiearmer til neste bokstav. I løpet av siste del av andre klasse har mange elever en brukbar sammenhengende skrift Bruk av linjer Når eleven er trygg på grunnformen innføres ark med en grunnlinje. Dette gir bedre orden, og elevene kan sammenligne bokstavenes ulikheter lettere med hverandre (overledd, mellomledd, underledd) Etter hvert kan man ta i bruk linjesystemer med tre linjer (bokstavhuset). Motorisk sett er eleven nå i stand til å plassere bokstavdelene i riktig etasje. La elevene arbeide en periode med HPStarstkrift i bokstavhuset før HPStavskrift introduseres. Illustrasjonen viser HPStavskrift i et linjesystem. 19

20 Tilpasset font - HPStavskrift Vi innfører stavskriftfont med leiearmer. HPStavskrift: D nne fonten ta i bruk når lev n r klar for å øv på å binde bokstav ne sammen. ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ, abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå, TRINN 3 De aller fleste elevene er nå i stand til å skrive sammenhengende, selv om jeg ikke vil kalle håndskriften funksjonell. Svært mange bruker fortsatt mye energi på å få dette til. Nå må det bare øves. Vi fortsetter å bruke HPStavskrift Hellende skrift Etter hvert vil man oppdage at flere og flere elever vil la bokstavene helle en tanke mot høyre (kursiv). Dette ser ut til å være en naturlig utvikling. Årsaken til dette er nok at denne skrivemåten er mer rasjonell. Figuren definerer ulike strøk. Motstrøk får vi når blyanten skyves med spissen mot skyveretningen. Medstrøk oppstår når blyanten trekkes med spissen hengende etter. Motstrøkene er den minst gunstige bevegelsen, og det er naturlig å prøve å unngå motstrøk. Derfor er det naturlig at en høyrehendt person lar skriften helle mot høyre, mens en venstrehendt ofte har venstrehellende skrift. Da reduseres antallet motstrøk, og skrivingen går lettere. Forskning viser at øyet har lettere for å følge skrivebevegelsen når grunnformen benyttes, altså loddrett orientert skrift. Derfor tror jeg det er riktig i innlæringsfasen å bruke loddrett skrift. Det ser ut som om hellingen kommer av seg selv når eleven begynner å rasjonalisere skrivingen. Jeg har laget en font med helling, men lar det være opp til den enkelte lærer om de vil bruke den. 20

21 Hellende font - HPSkraastav HPSkraa$tav: D nne fonten skrå$tiller bok$tav ne n tanke, ikke like my som kursiv. Fonten r my lik HPStavskrift. ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ, abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå, TRINN 4 Nå begynner de aller fleste elevene å få en funksjonell, sammenhengende skrift. Å skrive er nå blitt helt naturlig. Da er det naturlig å åpne for å utvikle elevens personlige håndskrift. Elevene begynner nå å eksperimentere med sitt eget skriftuttrykk. Det er viktig å gi barna veiledning og korreksjon i denne fasen, slik at håndskriften fortsetter å være funksjonell Tilpasset font - HPSafari En font som kan brukes i denne fasen har jeg kalt: HPSafari: Denne fonten er laget for å tilfr ds$tille brukerne av Gyldendals le$e-/$kriv v rk, Safari. Denne fonten er i det vesentlige lik HPSkraastav, men v rsalene er annerledes. ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ, abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå, Denne fonten laget jeg fordi svært mange bruker Gyldendals lese- og/skriveverk, Safari. Personlig fikk jeg en overraskelse da min egen sønn kom hjem i 2. klasse med ny stavskriftsbok med denne skrifttypen, etter å ha lært grunnformene på trinn 1. Skriften er høyrehellende og versalene er helt annerledes enn de som presenteres i begynneropplæringen på trinn 1. Jeg har ikke vært i stand til å finne en eneste pedagogisk grunn til å ta i bruk denne skrifttypen så tidlig som på trinn 2. Overraskelsen var stor da jeg fant ut at skrifttypen også var i bruk på egen skole. Dette er et eksempel på forlagenes innvirkning. Hvis fonten skal benyttes, må det etter min mening bli etter trinn 3. Den kan gi ideer når elevene ønsker å utvikle sin personlige skrift. 21

22 10.7 PROGRESJON I HÅNDSKRIFTSUNDERVISNINGEN - TABELL Trinn Semester Høst Vår Høst Vår STORE små små små Utvikle personlig Vi skriver (versaler) (minuskler) (versaler) (versaler) skrift HPSkraastav Skrifttype HPStartskrift HPStavskrift HPStavskrift HPSafari Kommentar til tabellen: På trinn 1 skriver elevene i regelen store bokstaver, men det lille bokstaven skal hele tiden være med; på bokstavark, presentasjon av ny bokstav, ark på pulten osv. Som nevnt varierer progresjonen mellom elevene, slik at flere elever kommer til å skrive små bokstaver i løpet av trinn 1 og mange kommer nok til å binde sammen bokstavene før vi kommer til våren i trinn 2. Her er vi ved kjernen i mitt prosjekt verktøyet som gjør det enkelt å lage materiell tilpasset hver enkelt elev. 22

23 11 PUNKT 3 I OPPLÆRINGSMODELLEN - NY TEKNOLOGI SMARTBOARD (interaktiv tavle) I KLASSEROMMET Tavle er et uvurderlig godt verktøy i håndskriftopplæringen. Tradisjonelt har kritt-tavla stått helt sentralt i undervisningen. Læreren skriver bokstavene på tavla, samtidig som han muntlig beskriver hva som skjer. Det viser seg at elevene i stor grad følger med når tavla brukes aktivt. Det er spennende å se at streken som læreren tegner blir til noe. Det visuelle inntrykket sammen med muntlig instruksjon har til sammen stor betydning for barnets persepsjon. Læringseffekten blir størst når det visuelle kombineres med det auditive. I tillegg er det lett å korrigere feil på tavla, sammenlignet med for eksempel flip-over etc. Det er lett å vaske bort, noe som gjør tavla særdeles økonomisk i bruk. Det finnes noen ulemper; tavla blir våt, kritt er for mange ubehagelig, det som viskes ut blir borte permanent. Elevens og lærerens arbeid kan ikke lagres. Det er er også vanskelig å få til en forskrift i linjesystemer som eleven kan spore etter. Man holder ikke tavlekrittet på samme måte som en blyant. Jeg har hatt gleden av å bruke SmartBoard i min elevgruppe i snart to år, altså helt fra elevene begynte på skolen. Dette er et fantastisk verktøy. Alle ulempene med tradisjonell tavle er borte, i tillegg får man ubegrenset tilgang på nye pedagogiske muligheter i alle fag. Eneste ulempe må være at av og til vil ikke teknologien samarbeide. I min elevgruppe er ferdighetsspriket mellom elevene stort. Det finnes elever som faktisk har en funksjonell, sammenhengende håndskrift allerede. Jeg har også elever som egentlig ikke er klar for finmotorisk skriving, og som fortsatt har best av å øve inn skrivebevegelsene i store former. For disse elevene er den digitale tavla et uvurderlig hjelpemiddel. Her kan de øve så mye de vil, mens de andre elevene gjør sine øvelser på papir med blyant. Tavla er blitt en naturlig innretning i klasserommet, og det er blitt helt uproblematisk for gruppen at noen elever bruker tavla mye, og andre lite. På tavla skriver elevene med en penn på størrelse med en sprit-tusj, slik at jeg hele tiden kan observere og korrigere blyantgrepet. 23

24 Praktiske øvelser på SmartBoard Jeg skal redegjøre for hvordan jeg bruker SmartBoard på ulike nivåer i min håndskriftsundervisning. Eksempel: Innføring av bokstaven h i HPStavskrift. Læreren har skrevet h på tavla flere ganger samtidig som han har beskrevet skrivemåten: Vi begynner oppe, går rett nedover, opp igjen i samme streken, bue not høyre, nedover, bøy oppover mot høyre for å lage leiearm. Etterpå får alle elevene etter tur prøve selv mens vi beskriver bevegelsene sammen. Eksempel: Bokstaven h plasseres på en grunnlinje. 24

25 Med de riktige fontene installert, er det veldig fort gjort å lage forskriftsmaler og håndskriftsøvelser tilpasset elevens nivå. Det er i tillegg motiverende for elevene å bruke den digitale tavla. Det er særdeles viktig at tavla er lett å bevege opp og ned, slik at den fort kan tilpasses til elevens høyde Fra Word-dokument til SmartBoard. Det er veldig enkelt å konvertere maler som lages i Word til Smart Notebook. Jeg skal beskrive fremgangsmåten, fordi den er veldig sentral i dette arbeidet. 1. Først lages en skrivemal i HPStavskriftmal, finnes på min nettside. 2. Velg Skriv ut. Skriverprogrammet åpner. Her velges SMART Notebook Print Capture. Klikk OK og utskriften åpner seg i tavleprogramvaren, klar til å skrive over. 25

26 Bildet på tavla blir slik: 11.2 BRUK AV TABLET-PC Tablet-PC er laptop-maskiner med vendbar skjerm. Skjermen kan legges ned slik at det går an å skrive direkte på skjermen med en spesialpenn. Den virker som en liten digital tavle. Felles for slike maskiner er at skjermene er veldig glatte, slik at det er vanskelig å tegne en stødig strek. Spissen sklir. Penn på skjerm gir ingen papirfølelse, og da blir det vanskelig for elevene å skrive for hånd. Ellers ser jeg åpenbare fordeler med å kunne skrive på denne måten, så hvis det begynner å komme skjermer som ikke er så glatte, kan dette bli et veldig nyttig verktøy. 26

27 11.2 LAGRING AV ELEVENS DIGITALE HÅNDSKRIFTSØVELSER Det er ikke vanskelig å arkivere håndskriftsøvelsene til de elevene som foretar disse med blyant og papir. Etter hvert måtte jeg finne et system for arkivering av arbeidet til elevene som bruker SmartBoard. Det er jo ønskelig å kunne dokumentere deres progresjon også. I Office 2007 ligger i tillegg til Word osv. et program som heter OneN ote. Dette er vel egentlig tenkt som et ledelse/samarbeidsverktøy til administrativ bruk. For meg har elevenes bruk av OneNote tilført en ny dimensjon i forhold til dokumentasjon, arkivering, samarbeid skole/hjem, tekstskaping osv. I min klasse lagrer vi alt elevarbeid her, men i dette prosjektet omtaler jeg bare håndskriftsarbeidet. Kort fortalt fungerer systemet slik. Mine elever er samlet i en Notatbok. Hver elev har sin arkfane. Under sin arkfane lagres den elevens dokumenter. Eleven lagrer alle side digitale filer under sin arkfane i OneNote. Man kan trekke alle typer filer inn i dokumentet, slik at hele elevens digitale portefølje ligger på samme sted. 27

28 Elevportalen Elevens OneNote-fil ligger i elevens personlige mappe i elevportalen (LMS), slik at den også kan nås i elevens hjem. Pålogging skjer med personlig brukernavn og passord, slik at det ikke gis tilgang til andre elevers filer. På denne måten gis de foresatte direkte innsyn også i barnets digitale skolearbeid. Nå kan et digitalt arbeid pågynnes på skolen og fullføres hjemme. I mitt klasserom er altså SmartBoard, elev-pcer, lærerens PC og elevens hjemme-pc knyttet sammen ved hjelp av skolens nettverk og internett. OneNote binder dette sammen live, slik at det i realiteten er mulig for en foresatt å følge eleven på direkten mens han arbeider. 28

29 11.3 HÅNDSKRIFT DIREKTE I ONENOTE En nyttig funksjon i OneNote, er at det går an å skrive på interaktiv tavle rett inn i OneNote. På sammen måte som det går an å sende Word-dokumenter til SmartBoard-notebook ved hjelp av printer-driveren (beskrevet i ), så går det an å velge Send til OneNote. Da sendes utskriften rett til OneNote. Eksempelet under viser at eleven fått en skrivemal under sin arkfane som er tilpasset hans kompetanse. Barnet kan gå til den digitale tavla, finne sitt dokument og skrive over forskriften. Arbeidet lagres automatisk. 29

30 En annen elev med større skrivekompetanse kan få følgende oppgave: Her skal eleven selv åpne Word-fila som ligger i OneNote, skrive den ut på klasseromsskriveren, og gjøre oppgaven for hånd. Figuren under viser oppgaven som er tilpasset denne elevens skriveferdigheter. 30

31 12 PUNKT 4 I OPPLÆRINGSMODELLEN - MATERIELL Jeg har utarbeidet en del materiell som er klart til bruk i klasserommet, men jeg er i første rekke ute for å skape ideer. Jeg ønsker at materiellet som brukes i grunnskolen skal ha lokal tilpasning. Det skaper helhet. Ved å ta i bruk mine fonter og maler, er det særdeles enkelt for en lærer å utarbeide materiell som passer i eget klasserom. Jeg tror på større total læringseffekt når elevene har nærmere tilknytning til innholdet. Det er også lett å lage tekster og oppgaver i alle fag med håndskrift, slik at elevene kan eksponeres for håndskrift i mye større grad enn tidliger mulig. Litteratur med trykte bokstaver er det jo ellers ingen mangel på. Eksempler på materiell: 12.1 BOKSTAVPLAKATER I WORD. Skrives ut og henges på vegg. Beregnet for trinn

32 12.2 BOKSTAVARK. Eksempel på bokstavark til å lime på elevens pult: 12.3 SETT SAMMEN BOKSTAVER TIL ORD. Trinn 1. Word-dokument med bokstaver og bilder. Øvelse i ord-syntese. Dokumentet skal brukes på elev-pc. Bildene kan være Clip-arts eller andre bilder. Bokstavene er bildefiler av HPStartskrift. Bildene ligger som flytende elementer, slik at de kan flyttes. Etterpå kan dokumentet skrives ut, slik at eleven kan skrive ordet i det ledige feltet. 32

33 12.4 BOKSTAVHUSET Word-mal med linjesystem (bokstavhuset). Fra trinn 2. Denne malen bruker jeg til håndskriftoppgaver på trinn 2. Linjesystemet ligger som vannmerke bak den aktive teksten. Dermed er det ingen sjanse for at den skal forskyve seg. Når en side er fylt, lages en ny side ved hjelp av linjeskift (return) Ferdig tekst markeres og skriftfargen endres til lys grå, slik at eleven kan spore over forskriften. Ved hjelp av en slik mal, er det enkelt å tilpasse forskriftens innhold i forhold til elevens kompetanse. Illustrasjonen viser arbeidsark, slik at eleven både kan spore over forskriften og også skrive selvstendig. (HPStavskriftmal_m_linjer) (Jeg har ikke klart å få til denne malen i OpenOffice. Nøyaktigheten er ikke god nok, slik at vannmerket (linjene) legger seg på forskjellig plass hele tiden. Dermed treffer ikke forskriften linjene). Jeg har laget en annen løsning for OpenOffice. 33

34 Fiks tegn Et utfordring med HPStavskrift er å venne seg til å skrive riktig e eller s. Kommandoene er beskrevet tidligere. Etter hvert går det greit, men problemet er større når man ønsker å kopiere tekst fra andre dokumenter eller nettsteder for så å formatere teksten til HPStavskrift. Da blir nemlig leiearmene ofte feil, og det er en hel jobb å endre disse. Derfor ønsket jeg å lage et program som kunne foreta de nødvendige tegnskiftene automatisk. I Officedokumenter går det an å legge inn såkalte makroer. Det er programmer som tilfører dokumentene ulike funksjoner. FIKS TEGN er en makro som ligger i noen av Word-malene mine. Ved å kjøre dette programmet skiftes det automatisk til riktige leiearmer på tegnene i dokumentet Sikkerhetsinnstillinger i MS Word For å få makroen til å virke, må man gi tillatelse til Word å bruke dokumenter med makroer. Man går inn i Alternativer for Word, finner Klareringssenteret og Aktiverer alle makroer i Makroinnstillinger. Jeg har også arbeidet med et program som skal foreta disse tegnskiftene automatisk mens man skriver, men det ser ut for at dette tar for stor prosessorkraft, slik at Word arbeider så tungt at det oppstår en forsinkelse. Tegnene kommer en stund etter at tasten er trykket. Dette fungerer ikke i praktisk arbeid. 34

35 Eksempel på bruk av Fiks tegn Fordelen med å bruke en makrokode som kjøres etterpå, er at man kan kopiere en annen tekst og lime den inn i Word, for så å renske opp i tegnene etterpå. Dette gjør det lett å tilpasse eksternt materiale til mine fonter. Eksempel: hentet fra: Ekorn. Ekornet tilhører gnagerfamilien. Hvor: Ekornet finnes over det meste av landet, men trives best i barskogen (se naturtyper). Utseende: Ekornet har rødlig pels, en lang bustete hale og store gnagetenner. Om vinteren er ekorn-pelsen tettere og har en gråaktig farge. Den store halen blir brukt til å styre med når den hopper fra tre til tre. Teksten markeres, kopieres og limes inn i dokumentmalen som inneholder makroen, men mange leiearmer blir da feil (markert med rødt). Ekornet tilhører gnagerfamilien. Hvor: Ekornet finnes over det meste av landet, men trives best i barskogen (se naturtyper). Utseende: Ekornet har rødlig pels, en lang bustete hale og store gnagetenner. Om vinteren er ekorn-pelsen tettere og har en gråaktig farge. Den store halen blir brukt til å styre med når den hopper fra tre til tre. 35

36 Så kjøres Fiks Tegn : Klikk på Visning, Klikk på Makroer og Kjør Fiks Tegn. Da får vi dette resultatet: Ekornet tilhør r gnag rfamilien. Hvor: Ekornet finne ov r det me$te av landet, men triv b $t i barskog n (se naturtyper). Ut$eende: Ekornet har rødlig pel, n lang bu$tete hale og stor gnag tenner. Om vinter n r korn-pel$en tetter og har n gråaktig farg. D n stor halen blir brukt til å styr med når den hopper fra tr til tr. Det er dermed forbundet med minimalt arbeid å tilpasse en hvilken som helst tekst til HPStavskrift og HPSkraa$tav. 36

37 13 PUNKT 5 I OPPLÆRINGSMODELLEN - HJEMMESIDE Alt materiell som jeg har utviklet, ligger på min hjemmeside. Dette kan tas i bruk direkte i ethvert klasserom. Mitt ønske, som sagt, er at dette videreutvikles lokalt, slik at det får lokal tilpasning. Jeg ønsker ikke en uniformering av norske klasserom. Jeg håper mine utkast kan gi inspirasjon og gi ideer til utvikling av eget materiell. Jeg har laget materiellet for bruk sammen med MS Office 2003/2007, men det meste fungerer også i OpenOffice. I tillegg ligger undervisningsopplegg, foredrag, egenproduserte programmer i alle fag enten for SmartBoard, Powerpoint, Word eller i pdf-format. Alt kan lastes ned, brukes eller tilpasses. Det eneste beskyttede elementet i min materiell er fontene, mitt åndsverk. Dette er såkalte TrueType-fonter. Dette er en standard som fungerer på alle plattformer, Mac, PC og Linux. Utskrifter blir identisk med skjermbildet. 37

38 13.1 FORRETNINGSIDE Arbeidet med fonter og undervisningsmateriell har avdekket et stort behov i grunnskolen. Det er helt tydelig at det finnes mange lærere og skoler som enten sliter med å jobbe rasjonelt med håndskriftsopplæring, eller rett og slett ikke har noe bevisst forhold til dette. Min tidlige presentasjon av Stavskrift på PC på har gjort at jeg er blitt kontaktet av mange interesserte lærere som er på jakt etter stavskrift-fonter akkurat som jeg var. Det ble klart for meg at jeg ikke bare kunne gi bort mitt åndsverk gratis. Prosjektet ble gradvis til en forretningside. Jeg ønsket jo å dele ideer og opplegg med andre, men det har gått veldig mye tid til å utvikle fontsettene mine. Derfor ønsket jeg å ha noe igjen for dette arbeidet. Derfor har jeg delt materiellet jeg har laget i to. 1. For utdeling: Ideer og undervisningsopplegg som jeg har utviklet og brukt på egne elever, ligger til fri nedlastning på min hjemmeside. Dette er opplegg jeg har laget i Office-pakken eller til SmartBoard. Dette er materiell som hvem som helst kunne ha laget i standardprogramvare. 2. For salg: Fonter og egenutviklete programmer og maler ligger bak passord. For å få tilgang til dette området må brukeren ha lisensavtale meg. Jeg har etablert et foretak for å forvalte dette salget. Foretaket heter: SkogsIKTservice. (Org.nr: ) Informasjon finnes på: I løpet av de siste månedene av 2008 og frem til i dag, er systemet tatt i bruk på skoler i: Tromsø kommune, Skedsmo kommune, Hammerfest kommune, Longyearbyen, Bodø kommune, Sarpsborg kommune, Lier kommune, Aurdal kommune, Kristiansand kommune, Oslo kommune, Sandnes kommune og Vågan kommune. Skolene fungerer som Beta-brukere for meg, og gir meg stadig positive innspill om ønsker om tilpasning etc. 38

39 14. KONKLUSJON Det som er helt klart, er at mine elever har langt større IKT-kompetanse enn elevene i de andre klassene. Det observerer jeg når vi ukentlig har stasjonsarbeid på tvers av trinnet. Da står jeg sentralt i gjennomføringen av stasjoner der det brukes IKT. Slik prøver vi å spre IKTkompetanse ut over hele trinnet. Daglig bruk av SmartBoard og elevmaskiner (to elever pr maskin), har hatt klar innvirkning på min elevgruppe. Når det gjelder elevenes ferdigheter i håndskrift så er situasjonen følgende: Vi har brukt mine fonter og maler i to av tre klasser på trinn 2 på Workinnmarka skole dette skoleåret (2008/2009). I begge klassene har vi brukt de samme planlagte skriveoppgaver og håndskriftslekser ukentlig gjennom hele året. I tillegg har jeg i egen klasse gitt spontane oppgaver, slik at jeg i større grad har differensiert arbeidsmengde og vanskelighetsgrad. Elevene har også skrevet mye mer for hånd på SmartBoard, enn elevene i de andre klassene har skrevet på kritt-tavle. Lærerproduserte tekster med HPStavskrift har vært gitt ut og brukt i sammen mengde på hele trinnet. Jeg har ikke hatt anledning til å innhente elevarbeider fra de andre klassene for å sammenligne med mine elevers arbeid, slik at jeg ennå ikke har grunnlag for å ha noen objektiv oppfatning av om progresjonen har vært ulik i de tre gruppene. Dette hadde vært interessant å evaluere, men vi har holdt på med dette prosjektet i for kort tid til at jeg tror forskjellene er målbare. Dessuten er det litt vanskelig å bruke ulike undervisningsformer i klasser på samme trinn, da man jobber tett i team og ønsker å ha samme innhold i undervisningen. Min subjektive oppfatning er at, jeg synes min elevgruppe skriver jevnt over meget bra, til tross for at de bare er trinn 2. Mange har allerede utviklet en god håndskrift, og flere er begynt å eksperimentere med egen skrift når de skriver fritt. Det hadde vært interessant å hente inn håndskriftprøver fra trinnene over, som ikke har brukt dette opplegget, for så å sammenligne våre elever med disse når de er like gamle. Dette får være et fremtidig prosjekt. Mine kolleger er tilfreds med opplegget. Jeg synes også at jeg har hatt god respons fra hele landet på stavskriftfonten, og flere skoler har allerede tatt den i bruk. De tilbakemeldingene jeg har fått har vært meget gode. Tilfredsheten består først og fremst i at det er blitt så enkelt å lage tilpasset materiell. Det er lett å produsere nok øvingsmateriale i forskjellige vanskelighetsgrader. Dette har også gitt respons hos Norges Dysleksiforbund, fordi de har valgt stavskrift som den naturlige håndskriften. Forbundet ser muligheter for tilpasning av materiell også for voksne brukere. Dette krever et helt annet innhold. 39

40 Det er tydelig at mange lærere har savnet denne muligheten, og jeg har tro på at jeg sitter på et produkt som kan være med på å influere på håndskriftskvaliteten til mange barn faktisk over hele landet, og kanskje utover landets grenser. Tromsø, 18.mars 2009 Han P tter Skog Benyttet programvare Følgende programmer har vært brukt i prosjektet: - FontLab Adobe Photoshop CS4 - Adobe Illustrator CS4 - SmartBoard Notebook - MS Office o Word o OneNote o PowerPoint o Excel - Microsoft Visual Studio Camtasia - Skolevevens hjemmesidegenerator - Pinnacle Studio OpenOffice Bibliografi Hekneby, G. (2005). Elevens håndskrift. Universitetsforlaget. Hekneby, G. (2001). Skrive-lese-skrive. Universitetsforlaget. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring (K-06). (2006). Utdanningsdirektoratet. 40